Fustasjeopphengsforkobling

Thon Hotels konserndirektør Morten Thorvaldsen forteller at de ønsker å være nøytrale. – Vi har ikke heist regnbueflagg på flaggstengene våre fordi vi ønsker å være nøytrale, og at inkludering og mangfold skal favne alle. Thon Hotels opphever forbudet mot å heise pride-flagget I en pressemelding onsdag skriver Thon Hotels at de har undervurdert signaleffekten og kraften av å ikke heise pride-flagget: – Derfor endrer vi beslutningen, sier konserndirektør.

Marit Johanne Bruset som er spesialist i klinisk psykologi har vært på åpent folkemøte Ålesund bibliotek og skriver: REFERAT FRÅ MØTET DAG TO (24.mai) på Moa bibliotek om temaet; "Kjønn, identitet og barn". Innleiande kommentar; Dette møtet på DAG TO var lagd opp med presentasjon av berre det eine perspektivet (skeiv teori og transperspektivet). Vi (Aud Farstad og eg) hadde protestert på opplegget for denne dagen. (Vi gjorde det før arrangementet vart sett igang den 23.mai.) Det vart til og med foreslått å invitere professor i evolusjonsbiologi Glenn-Peter Sætre som motdebattant til lege K. Rashidi. Til skilnad frå Rashidi som hevdar det fins fleire enn to kjønn, så er Sætre tydeleg på fakta om kun to kjønn; mann og kvinne. (Sætre har liksom Rashidi markert seg i den offentlege debatten om kjønn.) Forslaget vart ikkje imøtekome, og biblioteksjefen ga heller inga forklaring på avslaget. Vi fann det uforståeleg fordi det i møter med oss, og i den skriftlege informasjonen om arr. gitt i forkant, var det understreka kor viktig det var å ivareta balansen med presentasjon av fleire synspunkt. MI forundring vart ikkje mindre ved frammøte DAG TO, då biblioteksjef Hasani - rett før møtet starta - opplyste at det berre var høve til å stille spørsmål til debattinnlegget frå K. Rashidi. Også denne gongen utan nokon grunngjeving! Debattinnlegget frå org.Fri burde så absolutt vere open for spørsmål og kommentar. Fri er ein organisasjon som mottar millionbeløp i statsstøtte og som er ein viktig premissleverandør i den pågåande debatten om kjønn. Det kan her nemnast at Regine Giskegjerde Urtegård (på min anmoding) har gitt tilgang til debattinnlegget ved å poste dette i kommentarfeltet under referatet mitt frå DAG 1. At det ikkje var opent for spørsmål/kommentarar til det siste innslaget som var ein samtale mellom transpersonen Liam og Hasani, har eg full forståing for. Dette innslaget var av ein heilt annan karakter; eit personleg vitnesbyrd. Som forøvrig gjorde eit sterkt inntrykk på tilhøyrarane; meg sjøl inkludert. Eg gjer merksam på at også i dette referatet gir eg uttrykk for korleis eg, oppfatta det som vart presentert på DAG TO. Dvs. at eg uttalar meg som tilhøyrar og at det er mine synspunkt som her blir presenterte. Andre som var tilstades er velkomne til å vere usamde og å kommentere det som dei oppfatta vart formidla denne DAG TO. Debattinnlegget frå Rashidi; Utgangspunktet for hans presentasjon, var fastlegerolla og pasientar med kjønnsdysfori som han møter i kraft av å vere i denne rolla. Ifl. han er den typiske pasienten i gruppa ein person som har streva med kjønnsinkongruens frå tidleg barndom av. Rashidi sin bodskap var kor viktig det er å møte denne pasienten med openheit, dvs. utan forutinntatte og fordomsfulle haldningingar som han meinte at fleire i denne pasientgruppa opplever å bli møtt med. Rashidi presenterte sitt syn ved å vise teksten frå eit debattinnlegg med overskrifta "Menn, kvinner...........og alle midt imellom". Rashidi ga forøvrig uttrykk for at som med all annan medisinsk behandling, må ein rekne med at nokre angrar også i denne pasientgruppa. Min kommentar; Rashidi tar feil når han hevdar at den typiske pasienten med kjønnsdysfori er ein person som har streva med spørsmålet frå tidleg barndom (sokalla "late onset" kjønnsinkongruens). Den typiske pasienten idag er, tverimot, tenåringsjenter som plutselig, etter å ha bruka ekstra mykje tid på sosiale medier, presenterar seg for omverda som "transgender". Og det utan tidlegare å ha vist noko teikn til slike tankar eller symptom på kjønnsdysfori (fenomenet er difor gitt eige namn; "rapid onset" kjønnsinkongruens). Det er antatt at fenomenet er sterkt påverka av sosiale faktorar og at det er ein betydeleg smitteeffekt som her gjer seg gjeldande. Det blir frå dei som støttar Skeiv Teori, hevda at auken av unge som no kjem ut som "transgender" har sin forklaring i større openheit og toleranse i samfunnet om kjønn. Viss det var tilfellet, ville vi ha sett ein tilsvarande auke i alle aldersgrupper, og ikkje som ein stor overvekt av tenåringsjenter. Eg oppfatta at Rashidi sjøl ikkje stilte med ei open haldning i møtet med denne pasientgruppa. Tverimot tilkjennega han eit bestemt syn på kjønn ("....alt midt imellom") som vart presentert som det motsette av forutinntatt og fordomsfullt. Han synes å sjå heilt bortifrå at det pr.idag ikkje fins nokon som helst bevis for fleire enn to biologiske kjønn; mann og kvinne. Det som Rashidi kom med vedr. unge pasientar med kjønnsinkongruens som angrar på medisinsk behandling, opplevde eg som direkte sjokkerande. Han samanlikna medisinsk behandling av hjertepasientar med behandling med irreversible alvorlege konsekvensar på friske kroppar og hos unge personar i pubertetsutvikling! Det er her fristande å minne om lege-eden "Do no harm".

Ikke sett, men hvis de skulle hatt sabeltann-show så burde de fått andre artister enn de der ja. Deres konsept er åpenbart såkalt normkritikk og det å normalisere det skeive. Det er ikke vanskelig å skjønne det utifra hva de selv gjør og skriver: Haus of Friele is a Bergen-based drag haus known for their bold and creative performances celebrating diversity and self-expression. With fierce performances and elaborate costumes, they inspire self-confidence and challenge societal norms. Ting henger ofte sammen: Det er helt åpenbart utifra hva O3K og Crooked Cracker poster her. Møkka må først og fremst ut av universitetet hvor det kommer fra, og i mellomtiden er det beste å ikke gi det for mye oppmerksomhet. Da stiller jeg heller ikke opp på noe som helst som lukter av slikt. Ikke Pride, og ivhertfall ikke barne-pride.

Jeg mener det var overhysteri før også ja, bare i motsatt retning. Jeg har hatt Elvis som forbilde fra jeg var temmelig liten, og har lært massevis av gode verdier av ham. Ja, han hadde noen "skavanker". Han var absolutt ikke perfekt, og pillemisbruket er nok skyld i mye tipper jeg, men han var og forblir mitt største musikk-idol gjennom alle tider.

Det stemmer, og de finner jeg derfor skjeldnere og skjeldnere, og fordi de ikke kan leve av musikken på samme måte får de også mindre sjanser til å lage og eksponere den. Færre velger nok å forsøke innenfor musikk også ettersom de som faktisk kan noe og har ekte talent (men mangler resten av "pakken") rett og slett ikke slipper til og blir satset på. Ekte artister er det jo ikke like lett å manipulere og forme som man vil (som jeg skrev). Dette er han også innom når han nevner bransjen i videoen som var vedlagt.

Det kan det sikkert, men det er ikke poenget. Poenget er bare at man generelt kan se om hjernen er en kvinne eller mann (via størrelse). Ellers null. Det er ingen som er opptatt av "skallemålinger".

Jeg tror du misforstod. Jeg har null problem med John Cleese i ballettskjørt, tights og tøysete grimas. Det er bare morsom underholdning. House of friele Not!, og er altfor overseksualisert for barn. Hadde sagt akkurat det samme om det var kvinner som drev på den måten foran barn. Jeg tar ikke barna mine med på go-go-bar heller. Har sagt det flere ganger når de står å vrikker og flekker pupper og ræv på scenen også. Møkka-bransjen har ødelagt hele musikken. Det er ikke lenger musikken som står i høysetet, men presentasjon, utseende, dans, vrikking, sex-appeal og annet "look-at-me" møl. Sammen med det mølet endret musikken seg gradvis fra å være veldig bra fra 50-tallet og frem til rundt 2000. Så kom disco, pop, techno, rap, R&B etc og ødela gradvis litt etter litt. Det ble bare mer og mer kunstig og repterende hjernedødt møl. Færre og færre ekte artister som er dyktige musikere og komponister. Det begynte vel med å erstatte trommiser med trommemaskiner. Nå korrigerer de til og med vha auto-tune. Kunstige greier som skal erstatte det som er ekte. Ekte artister er det jo ikke like lett å manipulere og forme som man vil. Akkurat som Simon Cowell (med fler) sa til Kurt Nilsen. Freddy Mercury gav klar beskjed til plateselskapet om at låten skulle være akkurat sånn, ellers fikk det bare være. We are in a golden age of music. There will be a time when technology becomes so advanced that we'll rely on it to make music rather than raw talent...and music will lose its soul. - Freddy Mercury Elvis var likedan. Han skulle ha absolutt full kontroll på alt. Null kompromis. Denne er bra: Kall meg snøflak, gammeldags, whatever. Det driter jeg i.

Her er det snakk om filosofi og vitenskap. Kunst og litteratur bryr meg ikke. Hele kroppen er selvsagt biologi, men det er ikke i hjernen (det vil i dette tilfellet si tankene antar jeg?) kjønnet befinner seg. Det er så godt som ingen forskjell på kvinner og menns hjerner, selv om man som regel kan skille en kvinne og mann vha hjernen. Da er det størrelsen man skiller det på (ref Glenn Peter Sætre). Alt det andre har du fått svar på ørti ganger før, så jeg vet at det ikke er noen vits å forsøke på nytt. Aktivister er det umulig å snakke med har man lært av erfaring.

Av en eller annen grunn kommer det gjennomstreket tekst nederst her. Jeg vet ikke hvorfor og det hjelper ikke å redigere det, så det får bare stå. Jeg hadde isteden foretrukket at du kommenterte på det jeg sa var problematisk, selvmotsigende og spørsmålene til slutt. Istedenfor ble det vel mye gjentakelse av det du allerede har sagt. Hvordan betviler ikke postmodernister observasjoner som antall grader celsius på et bestemt sted til et bestemt tidspunkt? Selvsagt, hvis man eksempelvis bare avviser logikk så kan hva som helst være sant (inkludert selvmotsigelser). Ting kan da være sant og usant samtidig. Fullstendig meningsløst altså, og det er jo forsåvidt en kritikk jeg viste til at postmodernismen i seg selv er selvmotsigende. En slik filosofi kan ikke bestå. Jeg har hørt mange ganger at "dette er den parodierte versjonen". Vel, du må gjerne beskrive den riktige versjonen som forklarer dette da. Når du sier at postmodernister ikke avviser naturen hva angår en "objektiv naturlig virkelighet" så tar du feil ifølge de kilder jeg har sett. Den som forklarer det enklest er Britannica og det står klart og tydelig i lenkene og sitatene du fikk. Vi kan også lese at: Postmodernists deny that there are aspects of reality that are objective; that there are statements about reality that are objectively true or false; that it is possible to have knowledge of such statements (objective knowledge); that it is possible for human beings to know some things with certainty; and that there are objective, or absolute, moral values. Reality, knowledge, and value are constructed by discourses; hence they can vary with them. This means that the discourse of modern science, when considered apart from the evidential standards internal to it, has no greater purchase on the truth than do alternative perspectives, including (for example) astrology and witchcraft. Postmodernists sometimes characterize the evidential standards of science, including the use of reason and logic, as “Enlightenment rationality.” Dette vet også Kristian Gundersen (fra nevnte kronikk): Det kan være vanskelig å forstå hva postmoderne tenkning egentlig innebærer, blant annet fordi språklig uklarhet er en del av tenkningen selv. Postmoderne vitenskap representerer et brudd med opplysningstidens forestilling om at verden lar seg erkjenne gjennom menneskelig fornuft og vitenskapelig metode. Den benekter at det finnes noen objektiv sannhet, og hevder at språket skaper virkelighet, snarere enn å beskrive den. Et eksempel er utsagn som «transkvinner er kvinner». Jeg tror veldig mange er enig i at det definitivt er en relasjon mellom matematikk og den fysiske virkeligheten. At matematikk er et "vertkøy" som kan beskrive hvordan den fysiske virkeligheten er. Man kan dermed bruke matematikk til å forutse slikt som Higgs-bosonet. Det betyr derimot ikke at man sier at Higgs-bosonet da finnes i virkeligheten. Bare at det matematisk teoretisk sett ser ut til å gjøre det. For å bekrefte teorien gjennomførte man derfor eksperimenter for å avkrefte/bekrefte om teorien samstemmer med eksperimentell undersøkelse av den fysiske virkeligheten. Som man altså gjorde ved CERN hvor man etter mange år oppdaget at partikkelen matcher de forventede egenskapene til det teoretiske Higgs-bosonet. Teoremer er eksempler på hvordan matematikk kan benyttes (vha logikk) at noe er (eller kan være) bevist, men har man ikke sanne premisser får man ikke sanne konklusjoner. Hvis man mater inn fantasi-data som premisser eller aksiomer så gjør forsåvidt ikke matematikken i seg selv noen feil, men konklusjonen blir likevel ikke sann av den grunn. Premissene må være sanne. Det er fullt mulig å konstruere fantasi-verdener hvor ting rent matematisk og logisk henger sammen, men det betyr ikke at en fantasi-verden derfor korresponderer med virkeligheten. På den måten kan man si at språk kan fortelle oss noe om virkeligheten (via matematikk og logikk), men dette er ikke poesi eller fantasi. Det er proposisjonell kunnskap. Men det er ingen problem å lage proposisjoner som er ren fantasi. Som altså er usanne (eller uten korrespondanse i virkeligheten). Påstander, premisser eller aksiomer må altså være sanne (eller ha korrespondanse i virkeligheten). Dette kan også tenkes på som idêer; en påstand eller idê kan diskuteres om er sann eller falsk, men hvordan finner du ut av det? Derimot betyr ikke noe av dette at det ikke finnes noen virkelighet der ute som eksisterer uavhengig av menneskers idêer om den. Den viktige kritikken mot positivisme er at den har noen mangler. Scientismen avvises som mangelfull. Altså at den eneste måten å oppnå kunnskap på er gjennom sanseerfaring og empirisk observasjon, men det betyr ikke at sanseerfaring og empirisk observasjon er tilbakevist. Ingen har tilbakevist at det finnes noen virkelighet der ute som eksisterer uavhengig av mennesker. Empirisk vitenskap lever fremdeles i beste velgående (og godt er det), og gir langt bedre svar på spørsmål enn postmodernisme og idêer noengang kommer til å gjøre. Når det gjelder sosiale fenomener eller etikk så har derimot empirisk vitenskap mindre å bidra med, men dette er fenomener som besittes av personer. Rettferdighet, sjenerøsitet, godvilje o.l. er dyder som holdes av personlige vesener (ikke ting). Dermed forteller kanskje ikke empirisk vitenskap oss så veldig mye om hvor mye penger som bør bevilges i bistandsmidler for eksempel. Naturvitenskap dreier seg jo om harde fakta, ikke normer, men man må likevel forholde seg til virkeligheten når man skal gjøre moralske beslutninger. Noe gamle Sovjet f.eks. fikk erfare via Trofim Lysenko. Den kunnskapsmessige sikkerhetsgraden (som naturvitenskap leverer) innehar langt høyere sikkerhet enn eksempelvis sosiologi. Derfor kan man ikke omrokkere på nevnte plansje (fields arranged by purity). Hvis sosiologi eller kjønnsforskning skal ha høyere autoritet enn naturvitenskap er vi på ville veier. Ref eksempelvis nevnte «transkvinner er kvinner». At naturvitenskap benytter språk for å beskrive funn, og at språk kan sies å ikke være fullstendig presist er greit nok, men hvordan skulle vi ellers bedrive kunnskapsbasert formidling? Alt kan ikke bare baseres på mer presise formler. Det ville vært fryktelig krøkkete og egentlig umulig å håndtere i praksis. Slik kritikk kan dessuten innvendes mot alle og enhver. Spesielt postmodernister hvor språk er en så sentral komponent. Så det er ikke noen innvending som kun gjelder naturvitenskap. Det samme gjelder språklige innvendinger av typ "ladet" eller "bias". Greit nok det, men ladet språk benytter vel alle i en eller annen grad, og bias er noe alle har. Det er jo en viktig årsak til den vitenskapelige metodes suksess. Å få rensket bort subjektiv ønsketenkning, bias o.l. Ting skal kunne reproduseres av uavhengige uten habilitetsproblematikk. Ettergås av uavhengige (peer review). Strenge retningslinjer for hva som godtas osv osv. Og for hver gang man oppnår samme resultat oppnås sikrere kunnskap. Dette kan ikke engang sammenlignes epistemologisk med å f.eks. bare ta hva subjekter mener, skriver eller sier for god fisk. Postmodernsime som filosofi er forresten hva vi snakker om her. Ikke bare som metode for tekstanalyse. Tekstanalyse er ikke spesielt interessant for å forstå grunnleggende sannheter om virkeligheten, men tekstproduksjon og poesi er hva personer som Pirelli Benestad benytter i "vitenskapelig produksjon": Professortittelen krever en betydelig vitenskapelig produksjon, og det har Benestad, forteller hen til VG: – En produksjon som tilsvarer minst tre doktorgrader. Benestad sier til VG at hen har publisert over 30 vitenskapelige artikler i tidsskrift i Norge og utlandet siden midten av 1980-tallet. Men er dette riktig? VG har undersøkt hva Benestad oppførte i sin CV da hen søkte om opprykk ved Universitet i Agder. Gjennomgangen viser at nesten en tredel av artiklene aldri ble publisert i vitenskapelige tidsskrifter, men i fag- og studentblader. Blant artiklene som faktisk ble publisert i anerkjente tidsskrifter, finnes flere essays, debattinnlegg og det Benestad beskriver som et episk dikt. De fikk beskjed av universitetet om at søker måtte være kvalifisert til doktorgrad for å få professoropprykk, men Benestad har ingen doktorgrad. I tillegg skulle søker ha en betydelig vitenskapelig produksjon, tilvarende ti til 15 vitenskapelige publikasjoner. VG har sett de 15 publikasjonene som Benestad leverte til vurdering. Kun én av disse er oppført som en vitenskapelig artikkel i forskningsdatabasen Web of Science. Likevel ble Benestads professorsøknad innvilget. Samt: Da Esben Esther Pirelli Benestad (74) skulle bli professor, ble den kjente sexologen oppfordret til selv å foreslå kandidater til komiteen som vurderte hens kvalifikasjoner. Hva tenker du om det? Er det riktig som Helsetilsynet gjorde? Å frata retten til å praktisere som lege, blant annet på grunn av «vesentlig mangel på faglig innsikt». Også verdt å nevne Kristian Gundersen's poeng i hans gode kronikk (den bør leses i sin helhet): Går vi riktig langt ned i hierarkiet, støter vi på virksomhet, som åpenbart er noe helt «annet». For eksempel synes mye kjønnsforskning å være drevet av litteraturvitere. Litteraturvitenskap er sikkert utmerket til å analysere tekst, men faget er ikke bestykket med metoder som kan danne grunnlaget for politikkutforming. Hvis målet er å forstå hvordan ulike former for kunnskap kan brukes, kan det hende vi ville vært bedre tjent med å bruke de engelske begrepene «science» og «humanities» snarere enn sekkebetegnelsen «vitenskap». Helga Hernes har sikkert rett i at kjønnsforskningen var instrumentell for utviklingen av likestilling i Norge, men om det var god ideologiproduksjon, betyr det ikke nødvendigvis at det var god forskning. Dessuten var kjønnsforskningen mer solid på hennes tid, og etter det jeg forstår, er hun kritisk til den såkalte postmoderne tenkningen som har preget feltet senere. Et ferskt eksempel er prosjektet NorWhite som må være noe av det ypperste som finnes i norsk forskning siden det nylig slapp gjennom nåløyet til Forskningsrådets pott for fri forskning der 95 prosent av søknadene får avslag. Med tittelen «Hvordan Norge gjorde verden hvitere», hevder forskerne at «[h]vithet er en av nåtidens viktigste samfunnsmessige og politiske bekymringer». Prosjektet kobler dette til norsk produksjon av pigmentet titandioksid som brukes i hvitmaling. De sier at «elv om Norge ikke er en konvensjonell kolonimakt, vil prosjektet vise [sic] hvordan landet har spilt en globalt ledende rolle i å etablere hvit som en overlegen [?] farge». Forskerne er ikke spørrende, de vet tydeligvis allerede svaret, men skal nå «vise» det. Denne tilnærmingen alene, setter prosjektet utenfor demarkasjonslinjen for hva jeg vil kalle vitenskap. Nøkkelen til tankespinnet er selvsagt den tvetydige bruken av ordet «hvit». Og resonnementet er omtrent på linje med å hevde at rød låvemaling med kobberpigment fører til kommunisme, eller kanskje rasisme mot det vi en gang kalte «rødhuder». Det er mulig man kunne bruke slike metaforer i en tynn diktsamling, men forskning er det ikke. Som ofte i debatter om postmoderne tenkning bruker hvithetsforskerne et «motte-and-bailey» forsvar når de kritiseres. Altså at de snakker om prosjektets mindre kontroversielle sider slik som industrihistorie og bruk av rasisme i markedsføring på 1920-tallet, uten å svare på kritikken av de mer underlige sidene. De mer konvensjonelle bidragene virker ikke særlig originale, og når fagfellene gir toppkarakter understreker de at de setter pris på at prosjektet «er sentralt opptatt av materiell fremkalling (evocation) av rase». For de som ikke måtte skjønne hva dette betyr, er det kanskje en trøst at det gjør ikke jeg heller. Når fagfellesystemet innen humanistisk forskning velger ut dette som noe av det ypperste av humanistisk forskning, er de på kollisjonskurs med de fleste andre vitenskapelige felter. Da bør humanistiske forskere nesten forklare seg overfor det øvrige vitenskapelige fellesskapet. Det er spesielt relevant fordi deler av postmoderne forskning ble grundig avslørt på 90-tallet gjennom de såkalte vitenskapskrigene, med fysikerne Bricmont og Sokals bok Intellektuelle bedragere som det mest kjente eksempelet. De to viste at bevisst vrøvl kunne bli akseptert som vitenskapelige artikler i renommerte fagtidsskrifter. På tross av dette virker det som postmoderne forskning har fått en renessanse uten at man har tatt et oppgjør med problemene. Kritisk realisme kjenner jeg ikke, men høres interessant ut. Kritikken mot positivsme hadde helt riktig relevans, men det betyr ikke at postmodernisme har så mye mer å bidra med. Tekstanalyse? Ok, men det bryr meg fint lite.

1. There is an objective natural reality, a reality whose existence and properties are logically independent of human beings—of their minds, their societies, their social practices, or their investigative techniques. Postmodernists dismiss this idea as a kind of naive realism. Such reality as there is, according to postmodernists, is a conceptual construct, an artifact of scientific practice and language. This point also applies to the investigation of past events by historians and to the description of social institutions, structures, or practices by social scientists. 2. The descriptive and explanatory statements of scientists and historians can, in principle, be objectively true or false. The postmodern denial of this viewpoint—which follows from the rejection of an objective natural reality—is sometimes expressed by saying that there is no such thing as Truth. https://www.britannica.com/topic/postmodernism-philosophy Det er bortimot bare i de mykere vitenskapene du finner postmodernister ja, ikke i de harde (som naturvitenskapen). Det er også litt debatt rundt om det er riktig å kalle myke vitenskaper for vitenskap. På engelsk skiller man gjerne humanities fra sciences. Når man snakker om konseptuelle konstruksjoner så er det egentlig idêer man prater om. Språket bruker de til å beskrive idêene med. Noe dypere enn det går ikke postmodernismen såvidt meg bekjent. Jeg tror ikke postmodernistene forsøker å spre seg videre inn i de harde vitenskapene. Istedenfor virker det som de forsøker å overstyre/få høyere autoritet enn det de harde vitenskapene har, skissert slik: De mer grunnleggende vitenskapene bør være styrende premissleverandør for fakta omkring den objektive virkeligheten. Ikke motsatt. Det er å snu ting på hodet. Forskningens rolle er ikke å tjene samfunnet, men sannheten: Det er en god ting at man prøver å begrunne politiske beslutninger i forskning. Men hva er forskningsbasert politikk og hva er politikkbasert forskning? ...Det er spesielt relevant fordi deler av postmoderne forskning ble grundig avslørt på 90-tallet gjennom de såkalte vitenskapskrigene, med fysikerne Bricmont og Sokals bok Intellektuelle bedragere som det mest kjente eksempelet. De to viste at bevisst vrøvl kunne bli akseptert som vitenskapelige artikler i renommerte fagtidsskrifter. Dette skriver Kristian Gundersen i sin kronikk. The Grievance studies avslørte tilsvarende. Etablerte "sannheter" bygger ikke på språk (hva enn du mener med det?). Språket anses bare som en måte å beskrive virkeligheten på: 6. Language refers to and represents a reality outside itself. According to postmodernists, language is not such a “mirror of nature,” Jeg puttet "sannheter" i hermetegn fordi vitenskapen benyttes som metode for å finne kunnskap om den fysiske virkeligheten så fritt som mulig fra bias. Vitenskap hevder ikke absolutt sannhet. Slikt finner man ikke i vitenskap. Det er mer "så nær kunnskap om den fysiske virkeligheten som vi kommer". Hva skulle alternativet være? Matematikk og logikk er derimot mer presise metoder som gir svar med 2 streker under, men om noe er matematisk riktig så betyr ikke det at det nødvendigvis eksisterer i virkeligheten. Ei heller betyr det at et deduktivt logisk argument nødvendigvis gir sanne svar, men dersom premissene er sanne må konklusjonen nødvendigvis også være sann. Postmodernister mener også at logikk ikke er noe mer enn idêer uten universell gyldighet: 4. Reason and logic are universally valid—i.e., their laws are the same for, or apply equally to, any thinker and any domain of knowledge. For postmodernists, reason and logic too are merely conceptual constructs and are therefore valid only within the established intellectual traditions in which they are used. Det er, som nevnt, vanskelig å forstå hvordan en postmodernist i det hele tatt tenker. De ser raskt bort ifra postmedernismen sin hvis de står med 2 flasker i hånden hvor det står "rottegift" på den ene og "medisin" på den andre. Da bør du virkelig tro at teksten refererer til noe som har objektiv betydning. I det hele tatt; hvis ingenting er objektivt sant. Hvordan vet man da at postmodernismen i seg selv er objektivt sann? Postmodernismen er i seg selv selvmotsigende ifølge bl.a. Thomas Nagel og Jurgen Habermas. SNL: Det er imidlertid problematisk å gi en definisjon eller generell karakteristikk av postmodernismen siden en slik reduksjon til allmenne karakteristika i seg selv er et brudd med den postmoderne tenkningen, og det er snakk om et uensartet fenomen. Ellers er det riktig at postmodernismen har spilt en viktig rolle i å avkle positivisme og logisk positivisme, men det betyr ikke at postmodernisme bringer noe bedre alternativ på banen enn hva empirisk vitenskap gjør for å forstå den fysiske virkeligheten. Ei heller betyr det at det ikke finnes noen virkelighet der ute som eksisterer uavhengig av mennesker. I tilfelle måtte det bety at før det fantes mennesker så fantes hverken dinosaurer, trær, stjerner, planeter, eller noe som helst. Du har dem som tror at det finnes abstrakte objekter (som matematikk). Da mener jeg ikke i noen overført betydning, men at de faktisk finnes der ute i virkeligheten (platonsk), men de aller fleste (meg bekjent) avviser ikke at den fysiske objektive virkeligheten finnes, og at den best observeres og utforskes vha empiriske metoder. Når postmodernister ikke betviler observasjoner som antall grader celsius på et bestemt sted til et bestemt tidspunkt. Hvordan gjør de det, og samtidig avviser en objektiv naturlig virkelighet? Bare overser de postmodernismen sin? Avviser de bare logikk? Eller bare forestiller de seg en idê som de kan beskrive med språket?

Postmodernister har ulike tilnærminger. Noen er opptatt av roller, kultur og whatnot. Andre av språket. Uansett innebærer det avstandstagen fra rot i objektiv virkelighet. Jeg har forsøkt å besvare begge posisjonene. Det er nesten umulig å forstå hva en postmodernist egentlig mener. Det er liksom innebygget i hele filosofien at det skal være sånn.

Det er ikke det som er forvirrende. Dvs hvis du mener språket avgjør virkeligheten så er det en ting, men det tviler jeg på at du gjør? Det er at du hopper litt frem og tilbake mellom språk-debatt og barneoppdragelse som gjør det forvirrende. Noe er relevant for noe, annet for noe annet. Da har jeg enten ikke forklart det godt nok, eller så misforstår du. Men jeg vet ikke helt hvor jeg ikke har forklart dette godt nok? Strengt tatt er definisjonen av forelder følgende: 1 I FLERTALL foreldre FORELDET forfedre UTTRYKK våre første foreldre 2 TIDLIGERE BARE I FLERTALL, NÅ OGSÅ I ENTALL far og/eller mor (i forhold til sine barn) EKSEMPEL foreldre og foresatte Så du tar strengt tatt feil, men jeg ser ingen stor sak i å kalle sine steforeldre for foreldre. Ihvertfall ikke så lenge man skjønner at dette ikke er ens faktiske foreldre. Det er en fin ting. Det kan derimot få uheldige konsekvenser avhengig av situasjon. F.eks hvor en (biologisk) forelder faktisk ønsker samvær med sine barn og det ikke er noe i veien for at forelderen kan det, men blir nektet av den andre forelderen fordi vedkommende har skaffet "ny forelder som skal ta den faktiske forelderens plass". Og det har vi diskutert, men jeg ser ikke at du kommer med noen tilsvar på noe av det jeg svarer deg som er av særlig relevans. Annet enn typ "det blir snevert". Har jeg påstatt at du har benektet det? Jeg har forsøkt å forklare deg ting utifra hva du etterspør. Hvor er det jeg beviser ditt poeng? Det vil jeg gjerne at du viser helt konkret. Hvilken betydning virkeligheten og sannheten har? Eller rent praktisk? Barn har (som opprinnelig sagt) kun 2 faktiske foreldre. Det utelukker at andre er foreldre, men det betyr selvsagt ikke at man ikke kan kalle andre for foreldre. Jeg gav ovenfor et eksempel på hvor dette kan føre til konflikt (høyst relevant, selv om du kanskje ikke har vært borti det). Da tar du grundig feil, og det burde være åpenbart utifra hva du har fått av svar tidligere. Hvorfor du overser det vet ikke jeg. Jeg lurer på om du misoppfatter hva jeg skriver? Jeg skriver om hva som er den dypeste årsaken til at et individ finnes (rent faktuelt/sant/i virkeligheten), og deretter kommer dette med skikkethet (som du bragte inn) til å være en god forelder inn. Men den første og avgjørende betingelsen (som går tilbake til utgangspunktet for diskusjonen) er at det er et individ der (både gjeldende barnet og begge foreldrene). Jeg har ikke hevdet at det er noen "månebragd å skape et menneske", men at det krever 2 ulike kjønn (en manns og en kvinnes kjønnsceller) for å skape et nytt individ. Altså kan ikke 2 individer av samme kjønn lage noe barn sammen. For dem ville det i tilfelle vært "en månebragd" (hvis jeg forstår hva du mener med uttrykket). Det er ikke enkelt å skjønne hva det er som er det problematiske her? Ja, et menneske må være til før det kan oppdras. Det samme gjelder foreldrene. Da misforstår du. Jeg har aldri kalt det noen "bragd". Jeg har bare sagt at det er sannheten, og altså at 2 like kjønn ikke kan lage noe barn sammen. Det ville isåfall virkelig vært en bragd. Og igjen misoppfatter du hele poenget synes det som. Selv om det altså var du som bragte inn hele greia med skikkethet til å være forelder. Skikkethet må altså være på plass for å være en god forelder (som er mer et etisk og praktisk spørsmål), men det første som må være på plass er å kunne lage barnet i første omgang. Dette har jeg nå forsøkt å forklare deg i det lange og brede. Om både det ene (skikkethet) og det andre (biologiske). Det er hva jeg oppfattet utifra hva du skrev og jeg besvarte her. Jeg gav klart og tydelig svar på at jeg ikke setter biologi som eneste premiss for skikkethet. Jeg skrev til og med at biologi ikke avgjør skikkethet (som en selvfølge), men at det er utgangspunktet og betingelsen man starter utifra. Ellers forsøkte jeg å si noe relatert til disse tingene. Så hvorfor du påstår at jeg ikke "har gitt noe tydelig svar" forstår jeg ingenting av. Dette er jo hele årsaken til at jeg skrev mer utdypende til deg. Jeg skjønner virkelig ikke hva som er vanskelig her, og at du kan tro jeg er i noen "villfarelse" om at noen er skikket til å oppdra barn bare fordi de har "produsert dem". Nei. Jeg kaller opplysningsarbeid som ikke vil forholde seg til hva som er sant (og virkeligheten) for løgn, og har påklistret det visse ideologer som har visse ideologier. Jeg kaller selvsagt det som intuitivt synes å være barns foreldre for "foreldre", selv om jeg ikke vet. Det er i en sosial sammenheng, og ikke i opplysnings-øyemed. Hvis man snakker om plikt så er det en etisk dimensjon der ja. Man bør absolutt være opplyst hvis man skal bedrive opplysning. Dine forsøk på personangrep biter ikke på meg, og nå har jeg ikke tid til mer av dette.

Så du ser John Cleese med duskeskjørt og tights? Det er video lagt ved. De kunne sikkert ikke funnet noen andre "teatergrupper" enn de som driver med dragshows som har til hensikt å normalisere det for barna. Det er nok ingen sammenheng overhodet her. De kunne nok heller ikke pratet om mangfold i form av psykisk utviklingshemmede, autister eller et hav av andre sammenhenger. Det bør være åpenbart etterhvert at dette ikke er hva som menes med "mangfold". Det er et ord de bruker for å ekvivokere, og trykke i trynet på folk deres egentlige agenda (som også skal feires en hel måned selvsagt).

Jøss. Jeg tror ikke det er noen vits å fortsette å forsøke å opplyse deg.

Så da var det ikke lenger noen språk-debatt vi hadde? Vel, det er forvirrende greier. Oppdragelse er noe man gjør. Det er ikke noe konkret, men det er selvsagt sant at noe foregår i virkeligheten (hendelser), men den dypest sett hendelsen her er dannelsen av nytt individ. Dette kan ingen endre på. Det er også individer som aktualiserer eventuelle hendelser hva gjelder oppdragelse (de foregår ikke av seg selv), og da må de selvsagt eksistere først (som igjen bare betyr at du er tilbake til det dypeste; dannelsen av individet). Dette er den grunnleggende virkeligheten ingen kan endre på. Uansett hvor mange hendelser du måtte foreta deg i ettertid. Årsaken til at dette er forsøkt forklart deg er at du har etterspurt hvordan dette biologiske utgangspunktet henger sammen med hvor skikket man er som forelder. Noe du fikk svar på, men som du av en eller annen grun ikke forstod? Jeg har aldri sagt at du eller hvermansen benekter biologi. Det er språkideologer, skeive teoretikere, postmodernister etc som gjør dette, men du løper deres ærend (uvitende eller ei). Det er forresten ikke noen anklage, men et forsøk på opplysning til deg. Jeg har ingenting imot at hverken barn eller foreldre bruker ordet "foreldre" om steforeldre. Jeg synes tvertimot det er fint. Noe som burde være opplagt nå etterhvert (jeg har da sagt det gjentatte ganger), men jeg har forsøkt å forklare deg ting rundt hva som ligger til grunn for disse ekvivokerings-teknikkene etc når du er spørrende. Jeg har måttet forklare for barn av heterofile (som lurer og sliter fælt med disse tingene fordi de ikke forstår ting). Det er ikke alle som sliter med slikt. Noen gjør det og noen gjør det ikke før de kommer i voksen alder, men dette er det viktig at de lærer og forstår. Hvis du hadde fulgt litt dypere med så hadde du kanskje oppdaget dem også? Barn av homofile har jeg aldri snakket med, og omtrent heller aldri sett (så at det liksom er noe vanlig er bare tull). Det betyr ikke at jeg disser hverken homofile eller barna deres. Jeg er selv vokst opp i en "utradisjonell familie" og har mange venner som er det samme, så om jeg skulle ha fordommer og uvitenhet rundt det ville jo vært ganske utrolig. Du bør klare å debattere og forholde deg til det som faktisk sies, uten å smette inn dine egne antakelser og fordommer. Og angående opplysningsplikt. Det er en stråmann. Jeg har aldri sagt at noen har opplysningsplikt ovenfor andre. Derimot om man bedriver opplysningsarbeid så har man en plikt til at det man informerer om er sant og i tråd med virkeligheten. Å skape forvirring rundt virkeligheten er snarere det motsatte av opplysning.

Ja, la oss for all del ekvivokere litt rundt hva som er ren humor og tøys som har til hensikt å påpeke hvor tullete det er, kontra rene seksualiserte opptredener som har til hensikt å normalisere det. Ser du ikke forskjell på disse klovnene heller kanskje?

Jeg påpeker ekvivokeringen av ordbruken, og fremstillingen for barn i følgende utsagn: Dette er løgn så lenge "foreldre" henviser til virkeligheten (som er hva ordet løgn dreier seg om og som jeg skrev): Løgn. Barn har aldri hatt mer enn 2 foreldre (eggcelle/mor + sædcelle/far), og to av samme kjønn kan aldri få barn sammen. Det er fakta etter hvordan naturen fungerer. Man kan selvsagt ha steforeldre og lignende, men det er ikke det samme. Skal de lære dette så må de lære fakta, og ikke løgner. Så lenge dette beskrives på måten over så vil jeg si det er løgn når man ikke utdyper hva man mener med ordet "foreldre". Men det er selvsagt hele hensikten å la være å fortelle dette, men bare si som beskrevet over (kjent stil). Det er også kjent at man har gjort endringer i ordbøker og oppslagsverk. Tidligere generasjoner har selvsagt lært at biologiske foreldre er de som er faktiske foreldre, men at barn også kan ha steforeldre. Hvorfor brukte du selv betegnelsen adoptivforeldre? Hva skiller "foreldre" og "adoptivforeldre"? Hvorfor kan du ikke bruke ordentlig beskrivende uttrykk i lære-øyemed (som dette har til hensikt å gjøre? Ref RRhoads selv som er utgangspunktet. Jeg har da ikke noe sted sagt at foreldre som kaller seg foreldre ovenfor sine adoptivbarn lyver av den grunn? Det er ikke språket som definerer virkeligheten for de aller fleste, men språk-ideologer og konstruksjonister som tror det, de lyver. Helt i tråd med deres postmoderne tenkning. Det er også løgn at det er vanlig som påpekt her. Dette handler selvsagt om skeiv ideologi, hvor ting skal forskeives fra det som er normalt og at ingenting skal være unormalt etc. Dette mistenker jeg at du vet, men som du er ute etter å kverulere rundt. Men du må bare fortsette å løpe deres ærender alt du gidder.

Truls Olufsen Mehus: Redd Barna avlyste barne-pride uten at det var grunn til det, sier Politiet. Foreningen FRI tar nå over og arrangerer barne-pride med "teater-gruppen" Haus of Friele, som Redd Barna allerede hadde booket. "Teater-gruppe" er jo også noe å kalle dragshows..? Og hvorfor er barn blitt målgruppe for slike "teater-grupper", og hvorfor vil Redd Barna arrangere slike shows for barn? TV2: Politiet: Ingenting tilsa at arrangementet ikke kunne avholdes I en pressemelding skriver Vest politidistrikt at man torsdag ble gjort oppmerksom på at Redd Barna har valgt å avlyse sin planlagte pridefestival for barn som skulle holdes søndag. – Det var ingenting i våre risikoanalyser som tilsa at arrangementet ikke kunne avholdes. Politiet var forberedt på å sikre arrangementet og hadde planlagt nødvendige tiltak, forteller Lutro videre. – Senest onsdag denne uken ble det gjennomført en ny risikovurdering av arrangementet, uten at dette endret vår konklusjon om gjennomføring, skriver Lutro. BA: Torsdag morgen ble det kjent at Redd Barna hadde valgt å avlyse sin pridefestival for barn etter at de hadde mottatt trusler i forkant av arrangementet. På ettermiddagen ble det kjent at organisasjonen Fri har laget et alternativt arrangement. – Vi får med oss noen av de samme artistene som skulle være i Nygårdsparken, som teatergruppen Haus of Friele, sier Toppe. Haus of Friele:

Biologi avgjør ikke skikkethet såklart, men mor og far er foreldre til barnet likevel. Du kommer ikke utenom virkeligheten. Det er første betingelse. Uten denne forankringen i virkeligheten kommer vi inn i konstruksjons-territorium (som jo er så "in" for tiden). Skikkethet produserer ingen barn. Det er biologien som sørger for det. I dette tilfellet handler det vel om intensjon (jeg akter å være forelder) eller kontrakt/juss eller lignende, men man kan uansett ikke konstruere barn uten å forholde seg til virkeligheten. Intensjoner, kontrakter og juss kan endres på eller termineres. Virkeligheten kan ikke endres. Den er som den er uansett. Noe som skulle bety at biologi bør være styrende så lenge biologisk forelder er skikket. Man kan ikke ta barna fra folk uten veldig gode grunner for det, og tilsvarende fra barnets side kan man ikke ta fra barnet sine foreldre uten veldig gode grunner for det. Barnet har altså naturgitte rettigheter til å få vokse opp med, og motta kjærlighet og omsorg, fra sine faktiske foreldre, så langt dette er mulig. Det normale (fra naturens side) er at både foreldre og barnet selv har dype instinkter knyttet til dette (inkludert mange dyr som forsvarer sine barn med livet som innsats). Biologi sier noe grunnleggende om hvor vi kommer fra, hvem vi er, hvilke muligheter vi har etc. Dette betyr ikke at jeg disser steforeldre. På ingen som helst måte gjør jeg det. Ei heller disser jeg barnet som dette måtte gjelde. Jeg har dyp forståelse og medfølelse for barn som er adoptert, har mistet en forelder, har blitt fratatt forelder grunnet narkotika eller hva det måtte være. Det er også bra og fint at noen vil ta vare på et barn selv om det ikke er deres eget. Men dette er ikke regelen. Det er unntakstilfeller hvor biologisk forelder kan være død, far/mor har gått fra hverandre, barnet er i en situasjon hvor det ikke får (eller kan få) den omsorgen det trenger, eller lignende. Det er selvsagt ikke galt å fortelle barn at de har steforeldre. Ei heller forskjellen på det og faktiske foreldre. Det er hva man burde gjøre. Det er sannheten. Det er dog typiske kjennetegn innenfor denne leiren å bedrive språk-sjonglering og ekvivokering. Hva betyr egentlig Mor? Far? Mann? Kvinne? Famile? Kan vi ikke erstatte "mor" med "fødeforelder" etc etc? Det er på tide å sette ned foten og si det som sant er. En mor er <noe forankret i virkeligheten>.. En kvinne er <noe forankret i virkeligheten>.. En forelder er <noe forankret i virkeligheten>.. En steforelder er <noe som ikke er forankret i virkeligheten, men en stedfortreder for den virkeligheten som av en eller annen grunn ikke kunne være der for barnet>. Hvorfor fortsette å spille med på dette ekvivokerings-tullet? Tror du det vil ta slutt? At det er et stoppested/en destinasjon en eller annen plass? Konstruskjonsime har ingen begrensende prinsipper. Hvis kjønn er sosialt konstruert f.eks. så finnes det ingen steder du kan si at kjønn ikke er det, fordi det er bare en politisk beslutning du eventuelt gjør når du påpeker at biologi reflekterer rundt det. Slippery-slopen er der alltid når den er konstruert istedenfor forankret i virkeligheten. Du vil aldri bli en kvinne. Transisjonen vil aldri bli komplett. Det er umulig å skifte kjønn i virkeligheten. Wokerne kan ikke dra det for langt ifølge deres egne "mullaer".

Ja, men man kommer ikke utenom biologi når det gjelder barn. Dvs det er et faktum og en betingelse for å kunne få barn.

Joda, men dette er ikke faktiske foreldre. Altså hva angår sannhet eller det som handler om virkeligheten. Som er hva ordet løgn dreier seg om (å si noe som (man vet) ikke er sant). Det handler mer om at noen absolutt ikke er egnet som foreldre (som eksempelet du nevner), og at andre da kan være stedfortredere (altså steforeldre). Men barnet du nevner har altså likevel en mor. Det er faktum man ikke kommer utenom selv om hun var ubrukelig, og godt er det da at andre kan ta seg av dem. Det blir vel samme svaret til deg.

Løgn. Barn har aldri hatt mer enn 2 foreldre (eggcelle/mor + sædcelle/far), og to av samme kjønn kan aldri få barn sammen. Det er fakta etter hvordan naturen fungerer. Man kan selvsagt ha steforeldre og lignende, men det er ikke det samme. Skal de lære dette så må de lære fakta, og ikke løgner.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/LlLrmQ/erna-vil-pride-bli-med-ut-i-gatene – Også i land vi tradisjonelt har delt flere verdier og kultur med, som Polen og i flere delstater i USA, ser vi dessverre at ytterliggående krefter vinner terreng, og gjør det vanskeligere for homofile å leve frie liv, sier Høyre-lederen. Ytterliggående krefter? Hvilke ytterliggående krefter er dette? At Polen ikke vil ha ekteskap for samkjønnede? At Florida ikke vil la barn indoktrineres av kjønnsideologi og pornografisk materiale i små-skolen? At man ikke ønsker drag-queen-story-hours for barn? At de ikke vil kvitte seg med seksuell lavalder og samtykke-lovgivning for mindreårige? Eller kanskje at de ikke vil følge WHO's vanvittige anbefalinger om at babyer og småtasser trenger opplæring i seksualitet og kjønnsidentitet? Og dette setter Høyre-ledelsen i sammenheng med terrorister som skyter og dreper på åpen gate ved London pub ifjor, samt land som innfører dødsstraff mot homofili? Har det klikket fullstendig? Hva eksakt er det dere refererer til Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide? Kina? Hva har Kina og Uganda's politikk med Polen og USA's å gjøre her? Er det ikke stor forskjell på drap og dødsstraff, kontra hva Polen og stater i USA gjør på området? – Fjorårets angrep på Pride har gjort at det har dukket opp mye tøffere debatter rundt omkring på nettsteder også i Norge, særlig mot transpersoner og kjønnsuttrykk. Hvor da? Jeg har ikke sett ett eneste sted at noen har begrunnet sine uttalelser mot kjønnsideologi med fjorårets angrep? Er det muslimer du prater om? Transpersoner selv? For jeg har bare sett folk som er drita lei av at dette som liksom skal være "kjærligheten selv" blir trykket i trynet på folk, inkludert barn, selv om de ikke ønsker det. Og folk som ikke tør å si meningen sin i frykt for reaksjoner. Slikt er jo kjent fra tidligere tider (som i Kina og Sovjet). Hva er det du prater om når du sier at angrepet er årsak til mye tøffere debatter i Norge Erna? Særlig mot transpersoner og kjønnsuttrykk? Sett opp et tog med det norske flagg som markør for støtte mot alle drap (inkludert ifjor), så er jeg sikker på at mange kunne tenke seg å gå i toget. Pride-flagget vet du veldig godt hvorfor mange ikke vil stille seg bak.

Når advokater bruker det så er det helt sikkert andre også som gjør det, inkludert journalister. Sannhet er et annet punkt den ikke er god på. Fra saken over: ChatGPT skal ha sitert en rekke juridiske saker, og skal samtidig ha angitt kildehenvisninger for å bekrefte opphavssted. Det burde han neppe gjort, ettersom det er en kjensgjerning at språkmodellene som dagens kunstige intelligens er bygget på, ikke nødvendigvis snakker sant. Faktisk er ikke modellene engang laget for å snakke «sant», de er i praksis laget for å fremstå mest mulig overbevisende. Dette var også det som skjedde, da Schwartz skal ha anvendt forslagene til ChatGPT, som i flere tilfeller viste seg å være ren fiksjon. Advokaten ba også ChatGPT om å undersøke hvorvidt sakene var ekte eller ei, og oppdaget at ChatGPT lyver: Han skal da ha fått dette til svar fra språkmodellen, da han etterspurte om en konkret sak var sannferdig: – Jeg beklager forvirringen tidligere. Ved å dobbeltsjekke fant jeg ut at saken ... faktisk eksisterer og kan finnes i juridiske forskningsdatabaser som Westlaw og LexisNexis. Jeg beklager eventuelle ulemper med forvirring mitt tidligere svar kan ha forårsaket. Han skal også ha etterspurt en faktasjekk av de øvrige sakene, og fått dette til svar: – De andre sakene jeg ga er ekte og kan finnes i anerkjente juridiske databaser som LexisNexis og Westlaw.

Jeg vet. Rart var et altfor mildt ord. Hele ideen om at babyer og barn fra 0-4 år trenger opplæring i seksualitet og pseudovitenskapen "kjønnsidentitet" (side 40) er langt langt laaangt unna å kun betegnes som rar.