Fustasjeopphengsforkobling

Lær deg grunnleggende ting først; Bruk av variabler, datatyper, IF-setninger, løkker, tabeller. Før du går over på funksjoner og objekter/metoder. Jeg ville ikke brukt chatGPT. Selv om det kan være fristende er den ikke alltid pålitelig, og det er viktigere å lære seg å forstå hva koden gjør. At du har kontrollen istedenfor at du gjør noe lettvint som du ikke har helt kontroll over, og som senere kan gi deg hodebry. Pros med programmering: - Gir deg god hjernetrim i å tenke logisk og systematisk - Kan gi arbeidsmuligheter med god lønn (om man blir flink, men anbefaler utdanning før man søker evt jobb) - Er morsomt (men såklart avgjørende at du liker slikt arbeid) - Ofte godt miljø sosialt etter min erfaring (men må nok forvente noe nerde-fakter) Cons: - Man kan tro man er fryktelig flink fordi man får noe til å fungere, men det betyr ikke at det var god kode av den grunn - Stillesittende arbeid som kan gi helseplager over tid. Ikke bare pga liten fysisk bevegelse, men programmerere er også et av yrkene med høyest andel utbrente (sliten i hodet) - Ofte høyt arbeidstempo med mange baller i luften på en gang, og store forventninger til at du er eksperten som kan fikse alt. Dette avhenger såklart av arbeidsgiver, men ofte slik utifra min erfaring - IT er stadig i utvikling. Noe du må henge med på for å være attraktiv som arbeidstaker. Dette gjelder flere yrker, men i IT-verden er utviklingen raskere enn de fleste andre yrker. De siste punktene kan gjøre denne typen arbeid ekstra utfordrende mtp fremtidig familieliv/barn. For mange er det en slags livsstil som man liker så godt at man også bruker mye av fritiden på det.

Bruk heller tid/penger/krefter på hvordan du skal fri. Tipper de aller fleste damer setter mye mer pris på det enn på antallet kg gull i selve ringen. Ihvertfall om damen er noe å forlove seg med.

Nå er jeg troende, og tror forsåvidt at Gud kan gi folk tegn, men er i utgangspunktet skeptisk til slikt. Det er mange historier rundt slikt som ikke har stor troverdighet, men det finnes også noen som har det. Det første en bør gjøre er å utelukke naturlige eller medisinske forklaringer. Siden du sier du lå å sov, og våknet slik, ville den første tanken som slo meg være at jeg må ha ligget på hånda, og at det var et avtrykk i huden fra underlaget eller en ting jeg lå på. Eller var dette merket mer som en tatovering eller blekk (altså noe ikke-kroppslig)? Det kunne jo være at du lå på et stempel f.eks? Eller at noen drev gjøn med deg, og tusjet merket på hånden din? Men du sier det forsvant etter 20 minutter. Jeg antar du ikke tok tiden med stoppeklokke. Så det kan ha vært alt fra 10-30-ish minutter også? Uansett ville et stempel eller et tusj-merke ikke forsvinne etter 20 minutter (med mindre du vasket deg i 20 minutter da?). Så gitt informasjonen du har opplyst er min tanke et hudavtrykk etter noe du har ligget på (såfremt det var av kroppslig karakter). Men du forutsetter i spørsmålet ditt at dette var et "tegn fra Gud". Det innebærer at Gud eksisterer. Hvis ikke kan det ikke være et "tegn fra Gud". Sånn sett spiller det ingen rolle om du tror på Gud eller ikke i en slik forstand. Ettersom det som eksisterer ikke avhenger av om mennesker tror det eller ikke. Det sagt, så spør du hvorfor Gud gav deg dette merke selv om du valgte å forlate troen. Det kan jo være for å gi deg et trosstyrkende tegn, som også kan føre deg tilbake til troen på et senere tidspunkt. Jeg har ingen tro på at Gud tvinger seg på folk. På en slik måte at man må tro på ham på samme måte som man tror på eksistensen av sin egen nesetipp. Da blir det ikke et betydelig fritt valg å tro på Gud. Som Pascal sa (parafrasert); Gud har gjort det tilstrekkelig klart for dem med et åpent sinn og et åpent hjerte, men tilstrekkelig svakt for å ikke tvinge dem som er mer lukkede. Du forlot uansett troen, og det står du jo helt fritt til. Jeg lurer litt på hvordan du selv forklarer det da? Du sier du vet ikke, men det må jo være noe som ligger i bakhodet å minner deg på det? Du sier jo også at du grubler over dette ofte, så jeg ville heller undersøkt sannhetsverdien nærmere rundt Guds eksistens på et filosofisk plan. Med mindre du bare ikke vil tro på Gud da. De finnes de også. "I don't believe in God...and I hate him"-typene.

Ja, gassing er ikke på moten. Det er vel viktig for de rettroende å ikke assosiere seg helt bort fra egen ideologisk renhet, og helt over til deres totalitære søskens ideologiske renhet på den andre siden av identitetsmarkøren. Selv om begge er besatt av symboler (som nevnt), propaganda, renhetstenkning etc, så er det riktignok med noe ulik metodikk i nedsablingen av meningsmotstandere og "fiender av staten". Mao var mer opptatt av psykologisk krigføring, ydmykelse, systematisk diskriminering, re-education/kinesiske Gulag's og slikt, men var heller ikke fremmed for forfølgelse, bruk av vold, tortur og drap. Effectively, within a few years, the education and medical infrastructure of China was completely destroyed... one's classification could affect employment opportunities and career prospects and even marriage opportunities. - Ref Struggle sessions or denunciation rallies were violent public spectacles in Maoist China where people accused of being "class enemies" were publicly humiliated, accused, beaten and tortured by people with whom they were close.[1][2] Usually conducted at the workplace, classrooms and auditoriums, "students were pitted against their teachers, friends and spouses were pressured to betray one another, [and] children were manipulated into exposing their parents".[2] Staging, scripts and agitators were prearranged by the Maoists to incite crowd support.[1] The aim was to instill a crusading spirit among the crowd to promote the Maoist thought reform. These rallies were most popular in the mass campaigns immediately before and after the establishment of the People's Republic of China and during the Cultural Revolution.[3][4] - Ref Dette skrev HL senteret om Mao's folkemord for kort tid siden (men nå er artikkelen borte vekk!?!). Vel, den finnes i internett-arkivet hentet 09.12.2022: Det samlede antall mennesker som ble drept av politiske årsaker i løpet av disse årene, gjør det kommunistiske Kina til et av historiens mest morderiske regimer. I løpet av sin tid som leder var Mao ansvarlig for grusomme politiske eksperimenter som kostet mellom 11 og 73 millioner mennesker livet. Med Stalins død og et mer liberalt styre og kritikk av Stalins personkult i Sovjetunionen i 1956, fryktet Mao en lignende utvikling i Kina. Han satte i gang kampanjen mot «høyre-revisjonismen» året etter. Hundretusenvis av intellektuelle, samt rike bønder og deres familier ble sendt til arbeidsleire for å ha kritisert partiet eller dets politikk. Man antar at mellom 20 og 43 millioner mennesker døde i sultkatastrofen mellom 1959 og 1961. Barn ble hjernevasket under Mao's Kina. Målet var å separere den nye generasjon fra tradisjoner og meninger tilhørende eldre generasjoner. Å ødelegge de såkalte "4 gamle" - gammel kultur, gamle vaner, gamle skikker, og gamle måter å tenke på. Intoleransen ledet til vold. Barna dro hjem og kom til slutt til punktet hvor de angav og slo sine foreldre og lærere som ble ansett som reaksjonære istedenfor å være for den kinesiske kulturrevolusjonen. Iløpet av de ca 10 årene kulturrevolusjonen foregikk opererer HL-senteret med et anslag på ca 7 millioner drepte: Det ble opprettet Røde brigader i fabrikker og landsbyer, hvor de mest fanatiske studentene og arbeiderne var medlemmer. De angrep alle Mao mente var fiender av det kinesiske folket, og det var stort sett mennesker med utdanning eller eldre funksjonærer i kommunistpartiet. Professorer, lærere og funksjonærer ble offentlig ydmyket, slått og ofte drept. Kampanjen mot de intellektuelle og kulturen utviklet seg til å bli en maktkamp innenfor partiet. I 1967 brøt det ut kamper mellom forskjellige Røde brigader, og i 1968 måtte hæren gripe inn for å få kontroll siden den kinesiske økonomien og statsadministrasjonen nærmest hadde brutt sammen. Vi antar at rundt 7 millioner mennesker ble drept under Kulturrevolusjonen. Denne blodige perioden i Kinas historie tok slutt med Maos død i 1976. Jordan Peterson har gjort flere intervju med kinesere som opplevde det kommunistiske Kina. Idag har Kina's kommunistparti sitt "fantastiske" sosiale kredittsystem som har likhetstrekk med ESG-scores bedrifter skal kjempe om. Vesten hadde/får(?) vaksinepass. Folk får sparken (en av de første(?) ofrene var James Damore). Man blir bortvist fra konkurranser og oppdrag avsluttes. Anklages for oppkonstruert vås (en av de første(?) som ble angrepet for "wrong-think" og ytringsfrihet hate-speech var vel Lindsay Shepherd). Brendan Eich (ex-Mozilla CEO) så seg nødt til å si opp jobben fordi han ikke støttet likekjønnede ekteskap. Forfølgelser i rettsapparatet; Jack Phillips vant vel i høyesterett, men dritten sluttet ikke av den grunn. Paivi Rasanen vant også i retten, men det ankes høyere opp. Matthew Grech (en ex-homofil fra Malta) står potensielt ovenfor fengsel for å dele sin egen personlige historie, mens andre "bare" avlyses for å gjøre det samme. Jordan Peterson står ovenfor re-education. Kathleen Stock, JK Rowling, listen fortsetter og fortsetter. Her i Norge har vi Christina Ellingsen og Tonje Gjevjon som stod ovenfor politietterforskning og potensiell straff for sine ytringer. Øyvind Eikrem, Anne Kalvig osv osv. Hvis du hører hva "Islam-eksperten" sier i denne debatten så gjenkjenner du kanskje noen trekk fra ny-tolkning innen postmodernisme, hermeneutikk, kritisk teori-land, queer theology og visse "strategier" i andre sammenhenger. Denne, hvor David Wood er sammen med en ex-muslim som kritiserer Islam er også øyeåpnende (og også ganske underholdende morsom iblant). Du har kanskje lurt på hvordan i all verden muslimer og skeive finner sammen? Se til interseksjonalitet, hvor selv om man står i konflikt finner felles grunn gjennom gruppe-identitet(er). Eksempelvis queer/seksualitet. Begard Reza (generalseksretær i Salam Norge - organisasjonen for skeive muslimer); Jeg levde selv sju år av mitt liv som transperson, nå identifiserer jeg meg som ikke-binær, sier hun.

Er det et argument eller er det bare en identitets-grupperingsstrategi som skal plassere noen i den slemme kategorien (lignende Mao's inndelinger i 2 kategorier) ? Hvorfor skal alle barna få utdelt pride-symbol (tidlig krøkes..?) Kan de få trans-symbol neste år? Hva med et feministisk symbol? Logoen til et politisk parti? Alliansen? Black lives matter? Antifa? Blitz? Sian? Hammer og sigd? Eller hva med davidsstjerne? Islamsk halvmåne og stjerne? Kors? Det er interessant hvordan Priderne er så opptatt av symbolet sitt, og få prakket det på alt og alle (det var noen i forrige århundre som også var veldig opptatt av slikt).

Det lå (som nevnt) lenke til et innlegg ang vaksinepass - som lenker videre til en haug av hva som er problemet rundt det. Det er bare å lese i vei der. Det gjelder egentlig også de øvrige spørsmålene du stiller. Du fikk svar. Faktisk 3 eksempler (og mer om du følger lenker til tråder som går på aktuell sak), men det blir kanskje for mye forlangt at du leser hva som skrives. Håper dette ble kort nok da, men til opplysning så krever det ofte litt å sette seg godt inn i ting og tilegne seg kunnskap og visdom. Isåfall ville jeg ønske regler mot meg selv. Jeg har liten interesse av å følge opp fantasier fra folk som uansett ikke gidder å sette seg inn i hva de selv spør om, så jeg får heller bare ønske deg det beste og si ha det bra.

Det taktikkeriet der, som utvanner og tildekker den dypere problematikken ved å ende opp i uendelige diskusjoner gidder jeg ikke (igjen) i denne tråden. Det var gitt et konkret eksempel relatert til vaksinepass (du finner mer om dette i en av lenkene her), men det er et hav av andre. Jeg har skrevet om flere så det er bare å finne frem om du vil, og kommentere videre der. Men ikke lat som om "nå skjønner jeg ikke hva du snakker om...". Hva Jordan Peterson, Einar Øverenget og et hav andre har pekt på, og hva de prater om som et dypere problem. Som du (med fler) i sak etter sak (såvidt jeg har sett) stadig cruiser rundt med som woke yppersteprester. Ingen grenser, alt er lov, kjærlighet, mangfold og inkludering for alle, MEN... det gjelder bare hvis man støtter "saken". Hvis noen begår blasfemi mot det og sier noe som går imot målet (som stadig forflytter seg i uante retninger og bort fra objektiv sannhet og virkelighet). Eller bare stiller spørsmål ved ting. Eller ikke vil mer enn å fortelle om egne opplevelser - så vet dere også hvorfor. Det skyldes folk med fæle hensikter, og disse må stanses på en eller annen måte because it's devestating to my case. Så da fikk du et konkret eksempel til. Kan også klippe fra en annen tråd ang. Musk og krigen i Ukraina: Med så mye uærlighet, hykleri, stråmenn, inhabilitet, subjektivitet, postmoderne språk-sjonglering, omdefinering av ord, logiske feilslutninger, pseudovitenskap, inndeling av folk etter gruppeidentitet, hersketeknikker, rules for thee but not for me, kvasi-krenkorama, guilt-by-association, catch-22: damned if you do, and damned if you don't, motte-and-baily, gaslighting, personangrep (konspirasjonsteori-stempling er i vinden for tiden), kansellering/sensur, orwellsk nytale o.l. som bedrives ellers idag - svekkes stadig tilliten min til kunnskapen og informasjonen som formidles. Jeg har etterhvert litt vanskelig for å tro at de som enda etterlyser eksempler på slikt ("jeg har ikke fått noe av dette med meg jeg altså..") er ærlige. Uten å hinte til deg (jeg vet ikke hvem du er), men til opplysning.

Jeg tror det er som med så mye rundt kontroversielle anliggender for tiden. Det er en liten minoritet som er veldig pågående for å få igjennom endringer, mens det store flertallet er uenige eller usikre fordi de ser en del problemer, og er også klar over at de kanskje ikke har full oversikt over problemstillingene. Sammen med at man kanskje kjenner på at man ikke har kommunikasjonsevnene nok til å formidle problemstillingene. Det ser ut til å være stort sett de samme personene som går igjen her inne (og på sosiale medier) som har mye tid til å fyre opp rundt saker og hva man skal mene om dem, og mener man ikke det samme så er man dum/sprø/ond/whatever. Mistenker at de beveger seg i flokk og skaffer seg posisjoner som skal gi et inntrykk av at de er så oppegående og opplyste, gode og mange, mens de egentlig er en liten og mer selvopptatt minoritet som flyr rundt å sprer og trykker like på hverandres poster (med en etterdiltende hale av nyttige/redde "idioter" som egentlig ikke forstår, men er opptatt av å se fine ut for andre). Som Jonathain Haidt påpeker: The Decline of Wisdom Even if social media could be cured of its outrage-enhancing effects, it would still raise problems for the stability of democracy. One such problem is the degree to which the ideas and conflicts of the present moment dominate and displace older ideas and the lessons of the past. As children grow up in America, rivers of information flow continually into their eyes and ears—a mix of ideas, narratives, songs, images, and more. Suppose we could capture and quantify three streams in particular: information that is new (created within the past month), middle-aged (created 10 to 50 years ago, by the generations that include the child’s parents and grandparents), and old (created more than 100 years ago). Whatever the balance of these categories was in the 18th century, the balance in the 20th century surely shifted toward the new as radios and television sets became common in American homes. And that shift almost certainly became still more pronounced, and quickly so, in the 21st century. When the majority of Americans began using social media regularly, around 2012, they hyper-connected themselves to one another in a way that massively increased their consumption of new information—entertainment such as cat videos and celebrity gossip, yes, but also daily or hourly political outrages and hot takes on current events—while reducing the share of older information. What might the effect of that shift be? In 1790, the Anglo-Irish philosopher and statesman Edmund Burke wrote, “We are afraid to put men to live and trade each on his own private stock of reason; because we suspect that this stock in each man is small, and that the individuals would do better to avail themselves of the general bank and capital of nations and of ages.” Thanks to social media, we are embarking on a global experiment that will test whether Burke’s fear is valid. Social media pushes people of all ages toward a focus on the scandal, joke, or conflict of the day, but the effect may be particularly profound for younger generations, who have had less opportunity to acquire older ideas and information before plugging themselves into the social-media stream. Our cultural ancestors were probably no wiser than us, on average, but the ideas we inherit from them have undergone a filtration process. We mostly learn of ideas that a succession of generations thought were worth passing on. That doesn’t mean these ideas are always right, but it does mean that they are more likely to be valuable, in the long run, than most content generated within the past month. Even though they have unprecedented access to all that has ever been written and digitized, members of Gen Z (those born after 1995 or so) may find themselves less familiar with the accumulated wisdom of humanity than any recent generation, and therefore more prone to embrace ideas that bring social prestige within their immediate network yet are ultimately misguided. For example, a few right-wing social-media platforms have enabled the most reviled ideology of the 20th century to draw in young men hungry for a sense of meaning and belonging and willing to give Nazism a second chance. Left-leaning young adults, in contrast, seem to be embracing socialism and even, in some cases, communism with an enthusiasm that at times seems detached from the history of the 20th century. And polling suggests that young people across the political spectrum are losing faith in democracy. Jeg tror Haidt hadde rett om unge en god stund, men det kan se ut som det er i ferd med å snu/har snudd. Så har du også konsekvensene som kan følge med. Hvor man ser hvor lett det kan være å bli utsøtt eller miste levebrødet. Så mange sitter avventende og heier stilltiende på de som tør å heve stemmen på en fornuftig måte. Selvsagt finner man da også en del broilere med for stort ego som spytter ut ting i motsatt retning (Andrew Tate-ish). Det utnyttes selvsagt til det fulleste; se på dem, her ser du hvordan de er.. Er du også en sånn? Kanskje man tør å antyde et lite nikk hvis noen sier noe veldig presist, nyansert og velformulert, men dette er veien som leder til det totalitære helvete - hvor majoriteten ser problemene, men bare fortsetter å sitte stille i båten (som påpekt av Jordan Peterson, Einar Øverenget med fler). Vi vet at de lyver, de vet at de lyver, de vet at vi vet at de lyver, vi vet at de vet at vi vet at de lyver, allikevel fortsetter de å lyve. Så si fra, eller i det minste støtt opp om dem som sier ifra! Du trenger ikke være enig i saken eller løsningsforslaget, men det dypere anliggende kan du likevel støtte opp om. Du kan ha tatt covid-vaksine eller ei, men uansett være uenig i vaksinepass. Du kan være enig eller uenig med Russel Brand i ting og tang, men uansett støtte hans ytringsfrihet. Du kan være enig eller uenig med Richard Dawkins om Gud, men likevel enig om andre ting, og uansett støtte hans ytringsfrihet osv osv.

Russel Brand kan da stille seg i køen bak personer sanksjonert/sensurert av Youtube med fler. Er ikke spesielt fan, men han tar opp interessante ting iblant. Han har kanskje begått seksuelle overgrep/voldtekt for mange år siden? For det første skal man anses uskyldig inntil det motsatte er bevist. For det andre - hvor alvorlig var det? Overfallsvoldtekt? Tvang? Dopet han ned noen? Ble noen med ham i senga hvor det har vært en misforståelse mellom 2 personer i ruspåvirket tilstand? Begge var pågående, sovnet, og hun våknet igjen 30 min senere med ham inni seg? Ville ikke damen først, men ble med likevel etterhvert uten å gi tegn til å ikke ville? Sa hun nei, men på en måte som lyste ja? Falske anklager? Det er jo i vinden det også for tiden.

Who let the dogs out? https://nypost.com/2023/09/19/hundreds-of-people-who-identify-as-dogs-gather-in-city-center-call-animal-control/ Her demonstreres noen prakt-eksemplariske bjeff: Et lite knippe fra pride hentet fra tidligere i tråden:

God rock'n roller det 7/10. Slenger på en 10/10 til Focus over her fra meg også.

Det har jeg ingen forutsetning for å si noe om. Jeg har ikke fulgt særlig med og forholder meg knapt til krigen i det hele tatt, så hva grunnlaget er kan jeg ikke si. Kan uansett ikke gjøre noe med krigen. Jeg ønsker bare at man gjør hva man kan for å hjelpe sivile og jobber for å nedskalere (ikke oppskalere) konflikten. Som egentlig er utgangspunktet for denne diskusjonen; aktiv kontra passiv handling. Tviler sterkt på at vi får vite alt (mangel på informasjon). Eller at man alltid har så godt grunnlag for å kunne konkludere (usikkerhet rundt informasjon). Som denne diskusjonen rundt Musk's handling er et godt eksempel på. At "sannhet (og forsåvidt også empati) er krigers første offer" er velkjent. Med det menes ikke bare innledningsvis (hvem som forårsaket at krigen brøt ut). Med så mye uærlighet, hykleri, stråmenn, inhabilitet, subjektivitet, postmoderne språk-sjonglering, omdefinering av ord, logiske feilslutninger, pseudovitenskap, inndeling av folk etter gruppeidentitet, hersketeknikker, rules for thee but not for me, kvasi-krenkorama, guilt-by-association, catch-22: damned if you do, and damned if you don't, motte-and-baily, gaslighting, personangrep (konspirasjonsteori-stempling er i vinden for tiden), kansellering/sensur, orwellsk nytale o.l. som bedrives ellers idag - svekkes stadig tilliten min til kunnskapen og informasjonen som formidles. Jeg har etterhvert litt vanskelig for å tro at de som enda etterlyser eksempler på slikt ("jeg har ikke fått noe av dette med meg jeg altså..") er ærlige. Uten å hinte til deg (jeg vet ikke hvem du er), men til opplysning.

Problemet med analogien din til mobbing i skolegården er som så mye annet som blir spredd idag. Problemet er, i din analogi, at man mangler (eller er usikker på) informasjon. I tilfellet "mobbing i skolegården" har du allerede fastslått premisset; Det er sant at det faktisk foregår mobbing - som man bare velger å overse. I tilfellet krig er, som kjent, sannheten det første offer. Mange velger derfor å stille seg utenfor det å ta noen posisjon. Det er ikke det samme som å selv bevitne (og vite) at mobbingen foregår - som man bare velger å overse. I tillegg kan man selvsagt også være uenig i hvordan man skal reagere, hvor kraftig etc. En meme som går igjen idag er noe lignende: Begge personene kan ikke ha rett samtidig. Fordi tallet er enten 6 eller 9, og kan ikke være begge deler samtidig. En av dem må altså ta feil. Vi vet bare ikke hvilken fordi vi ikke har fått informasjon om hvilken person som er rettvendt og hvilken som ser tallet opp-ned (snudd på hodet).

Fint du har lagt den død. Det hadde jeg også, men så den igjen da jeg postet her, og ville bare gi beskjed om hvorfor jeg ikke besvarte for lenge siden, men tenkte du skulle få et avsluttende svar. Så må du bare åpne ny tråd, og besvare videre der om du har behov for det. Da kan denne tråden fortsette i tiltenkt hensikt uten slike avsporinger. Win-Win

Jeg kunne forresten fortsatt med å besvare @knutinh og @WiiBoy's sammenligninger ovenfor av alt fra å bli klappet på magen, til det å rappe sjokoladen utav noen's hender, men det er (som nevnt) nok av tråder her inne fra før til slikt. Ønsker dette skal være en humor-tråd uten å koke bort i diskusjon, men for å forsøke et siste svar (som jeg ikke kommer til å besvare videre).. Hvis man ikke skjønner at ting kan ha forskjellig betydning avhengig av tid, sted, bakgrunn, kontekst, stemning/tone-leie, alvorlighetsgrad, krenkelses-mani etc, men heller er opptatt av å ro rundt i en slags altomfattende subjektivisme - hvor alt bare er opp til ethvert subjekts godkjenning (eller indignasjon) for om noe er riktig eller galt, så kan jeg neppe være til hjelp uansett. Selvsagt har et individ selvbestemmelse, men hvis vi skal leve i et noenlunde ok samfunn av ulike individer så må vi også tolerere at folk har litt ulike synspunkt og tilnærminger til ting, uten at krenkelses- eller hatprat-flagget heises for hver minste ting man ikke liker. Vi bør klare å skille mellom spøk og alvor. Skille mellom om vi er på galla-middag eller det lokale gatekjøkkenet. Om vi er kledd ok eller kommer i speedo/bikini på restauranten - kontra beach-baren. Om vi er i egen eller naboens hage når vi fyrer opp grillen med egne (hellige) bøker/flagg. Om vi er på badestranden på høylys dag - kontra strippeklubben nattestid. Om noen roper "jævla kuk" til noen som nettopp var utro - kontra til en tilfeldig passasjer på bussen. Om man ble tatt på ryggen eller magen - kontra rompa eller skrittet. Om man ble tatt på rompa med vilje. Om en venn bare køddet, eller om en fremmed snudde seg rundt i en trang kø og bare tilfeldigvis skumplet hånda borti rompa. Om noen klappet deg på hodet og sa "godt jobbet!" på pub-quiz-aften - kontra om en kollega vet du sliter med komplekser for hårtapet, men likevel stadig hånende ler når han klapper deg på den skallede issen. Om en Mullah ikke vil bli berørt av en kvinne fordi "kvinner hører til hjemme, og hvis de skulle lure seg ut av huset, så må det være med en sekk tredd over kroppen, så han ikke lar seg friste" - kontra om man kan vise gjensidig respekt, forståelse og toleranse (som når en muslimsk kvinne tar hånden til brystet istedenfor å håndhilse) etc. Jeg mener.. man må selvsagt kunne spise svinekjøtt, også vedsiden av en muslim, men skal man servere julemiddag, så bør man sørge for at det ikke bare er ribbe tilgjengelig hvis man skal ha muslimer på besøk. Evt be dem ta med egen mat hvis det blir veldig mye ekstra arbeid, f.eks. om man har folk som har både mat-intoleranser og av diverse overbevisninger ikke kan spise det man serverer. Man kan ikke stå å lage individuelle retter til hvert enkelt individ heller. I hårsårhetens ånd passer vel disse nå:

Håper like mange ser den nye dokumentaren fra SVT i 3 deler (Transkriget): Del 1: Aldrig tidigare har så många sökt sig till transvården som nu och barn får fortfarande pubertetsstoppande hormoner utskrivna på landets transkliniker - trots att experter slagit fast att behandlingen saknar vetenskapligt stöd. Hur kan vård och vetenskap hamna så långt ifrån varandra? Del 2: Vad är det som gör att allt fler och allt yngre personer söker sig till transvården? Träffa patienterna som varit i vården och ångrat sig. Och hör läkare och forskare om vilka orsaker som kan ligga bakom ökningen. Del 3: Många menar att en förändring av könstillhörighetslagen skulle leda till ett minskat lidande för transpersoner. Kritikerna menar å sin sida att det kan leda fler personer in i en transvård som ger livslånga konsekvenser. Vem har rätt och vem har fel? Her har de også fått inn godeste Helen Joyce.

Byrådsleder Raymond Johansen mener venstresida støter bort unge menn ved å være for «woke». Nå vil han ta grep for å nå gutta – før høyresida tar dem. Kjetil Rolness har (som ofte) en god kommentar: Hvor troverdig er Raymond Johansens "oppgjør med woke"? Hadde byrådslederen sagt dette for fem år siden, hadde han vist at han var våken (woke!). Og voksen. En politiker som ønsket å forsvare Arbeiderpartiets klassiske verdier, i en tid der store deler av venstresiden dyrker en splittende, avsporende og ytringsknugende tullepolitikk. Når han sier dette NÅ, i en valgkampinnspurt, etter elendige meningsmålinger og et kriseartet skolevalg med fokus på woke, så er det ikke bare for lite, for sent. Det er et uttrykk for desperasjon. Merk: Det er ingen selvkritikk i intervjuet i KK. Ingen lærdom av egen feil. Og ingenting hva han selv akter å gjøre annerledes. Her er faktisk fint lite om faktisk politikk i det hele tatt. Raymond snakker om hvordan venstresiden blir OPPFATTET, og hva folk OPPLEVER at venstresiden står for. Han «mener det er fornuftig å gjøre noe med grunnen til at inntrykket har festa seg». Som om Ap burde blir bedre på å styre inntrykk, enn på å styre kommunen eller landet. Jeg skal fortelle om en av grunnene til at inntrykket har festet seg. For bare noen dager siden sto Raymond Johansen på Dagsrevyen og hyttet med nevene, i kjent stil: «Nå må Listhaug slutte! Dette er våre unger…» osv. Slik han har gjort utallige ganger før. Hver gang den økende og stadig mer brutale kriminaliteten blant unge med innvandrerbakgrunn blir et tema, så gjentar byrådslederen sine to mantraer: «Oslo en trygg by» og «Dette er våre unger. «Det er ikke oss og dem», osv. Slik snakker man om man er mer opptatt av ord enn av virkelighet. Og mer opptatt av å unngå å krenke «utsatte» grupper enn å bekjempe et samfunnsproblem. Det er woke, det. Rundt seg, som byråder, har Raymond en rekke minoritetspolitikere som tar fokus på innvandreres kriminalitet som en personlig fornærmelse. Og videre: Hvem har de siste årene hatt en stigende stjerne i Arbeiderpartiet via Oslo-politikken? Kamzy. Den mest woke politikeren i Ap. Hvem fikk etter hvert så lite gehør innad i Oslo Ap, at han måtte skifte parti? Jan Bøhler, den minst woke politikeren i partiet. Og den største velgermagneten Ap har hatt i Oslo i moderne tid. Dette har skjedd på Johansens vakt, med hans velsignelse. Mye annet kunne nevnes: I Oslo har Ap overlatt skolepolitikken til et SV som er opptatt av fjerne all resultatulikhet, selv om det krever innføring av inntaksregler i vgs som verken er forståelige eller rettferdige. Det er woke, det. Og innen miljø og samferdsel, har Ap overlat styringen til et MDG med stadig større fokus på symbolpolitikk, som å fjerne rundkjøringer, for å få en ny seier over bilistene, et folk med gal identitet. Det er ganske woke det også. Raymond er mer på hjemmebane når han snakker om gutta. Han skrev en fin kronikk i Aftenposten for halvannet år siden, der han trakk fram menns problemer, og snakket pent om maskulinitet. Der skrev han også dette: «Da Arbeiderpartiet fikk byrådsmakten i Oslo i 2015, var likestilling et viktig tema i vår første byrådsplattform. Vi tok for gitt at det var en overvekt av mannlige sjefer i kommunen og tenkte det var viktig å få flere kvinner inn i maktposisjoner. Realiteten kræsjet med forventningene våre. For det viste seg jo at det allerede var en betydelig overvekt av kvinnelige sjefer i kommunen.» Det Raymond sier er altså: Vi oppfattet likestilling som kvinnekamp. Og gadd ikke engang sjekke hvilket kjønn som var rammet av skjevheten. Selv om slike realiteter er blitt påpekt av Mannsforum og mange andre i år etter år. Sørget da Raymond, Ap og byrådet for å endre kurs i kommunens likestillingspolitikk? Nei. Alt er som før. Kommunen har til og med en tilskuddsordning for «Tiltak for likestilling og kvinnefrigjøring». Bare aksjoner ledet av og for kvinner kan søke. Raymond må skjønne at politikere blir vurdert ut fra hva de gjør og oppnår, ikke over hva slags verbale snuoperasjoner de foretar - i dødens posisjon, noen få dager før et valg. Utspillet hans har like stor troverdighet som om Sylvi Listhaug, etter at MDG hadde fosset fram på meningsmålene, skulle sette klima på dagsorden. Til Johansens forsvar snuser han ihvertfall på viktige aspekter, men når han eksemplifiserer med utsagn som "..Hvis vi ikke greier å gi svarene, er det fritt fram for ekstremt enkle løsninger og ytterliggående krefter... Han trekker fram appellen til kvinnefiendtlige influensere som Andrew Tate og Jordan Peterson" - da viser at han ikke har satt seg så veldig dypt inn i det. Det er rimelig stor forskjell mellom Tate og Peterson (selv om også Tate har en del gode poeng så kommer han ofte med en del kvinnefiendtlige broiler-utsagn).

Jeg stusset litt ved en artikkel Aftenposten publiserte her forleden; Da pedofile ble tatt inn i varmen. Grunnen er ikke innholdets svært problematiske karakter, men at det er 40-50 år siden. Man skal ikke anklage noen for handlinger begått av andre, for lenge siden. Det er typisk woke tankegang, hvor man eksempelvis skal bote for at en gammel oldefar var slave-eier, tilhenger av KKK eller Hitler's nazi-regime. I tillegg beklaget Foreningen FRI for at dette finnes i deres historie (noe jeg finner nokså merkelig all den tid dagens medlemmer ikke er ansvarlige for hva andre før dem har sagt/gjort). MEN... Jeg visste jo at slikt befant seg i denne typen miljøer på 70-ish-tallet, men trodde det var en sær greie hovedsakelig blant noen franske "intellektuelle". Så viste det seg at lignende greier også fantes i Norge på den tiden, men dette er åpenbart ikke enden på visa: Mange vet adskillig mer om Pedofil gruppe enn de vil ut med, ikke bare i homobevegelsen : FRI beklager riktignok, men dette er historie, og vår sti er ren. I tre måneder har jeg forsket i det samme materialet som Pål Vegard Hagesæther har hentet sin artikkel fra, og jeg har tilbrakt en uke ved Skeivt arkiv i Bergen. Historien rommer mer enn en enkeltstående hendelse fra 1982, med langt flere involverte enn to ledere på villspor. Har homobevegelsen bidratt til overgrep? spør Hagesæther i sin oppfølgingsartikkel. Kjell Erik Øie, en mektig Ap-mann, svarer et rungende nei. Det er også en påfallende taushet i de homofile miljøene. Hagesæther setter bjella på daværende leder i Forbundet (DnF-48) Geir Hagland. Mannen som ikke greide å slette sine spor, for ellers er alle bevis renset bort. Det er paradoksalt nok NAFP (Norsk arbeidsgruppe for pedofile) som selv har gjort denne avsløringen mulig. Stoffet har ligget ute siden 2007, og flere dokumenter ble lagt ut i 2010. Kim Friele døde i 2021, uten å noen gang å bli konfrontert av de som visste. Med homodronningen ute skal historien skrives om. Men hun var ikke alene, og det meste av det hun drev med i spørsmålet om barns seksuelle frigjøring og pedofiles ditto kamp, ble drevet frem i full åpenhet. Det var først da Aktuell rapport stilte spørsmål ved Forbundet og Kims dømmekraft, at motreaksjonene kom. Så smalt lokket igjen, og alle spor ble slettet. På hjemmesiden til Skeivt Arkiv skriver professor Tone Hellesund dette om Soperliga´n, som sprang ut av Forbundet på 1970-tallet: «Som en gimmick satte Soperligaen 12 år som nedre aldersgrense. Dette skapte stor oppstandelse.» Det virker som Hellesund tar for god fisk at dette kun var et morsomt påfunn. Det er ingen kritisk distanse. I Bergen fant jeg et blad med en festlig forside av en mann i kvinneklær, stilt ut for besøkende. Det var Soperliga´ns eget magasin, Supergutt. Displayet er ment for å vise mangfoldet i homobevegelsen. Jeg blar i sidene og finner det samme innholdet som jeg fant i Fritt Fram (FF), Forbundets magasin. Soperliga´n har sågar en artikkel med den talende tittelen: «Strategier for pedofil frigjøring». Dersom hensikten er å vise festlige normoverskridelser, hvorfor har ikke Hellesund og Skeivt Arkiv bidratt til avsløring av nettopp den delen av historien som alle nå ser ut til å skamme seg over og ta avstand fra? Mennene bak Soperliga´n tok med seg en ideologi som de selv hadde vært med å dyrke frem i Forbundet. En av stifterne var også redaktør av FF og leder – før Geir Hagland. Avdøde Claus Drecker var den som for første gang i Forbundets historie promoterte pedofili. Artikkelen står i FF i 1978, fire år før Pedofil Gruppe ble tuppet ut til kollektiv fordømmelse. Jeg har bladd meg gjennom alle tilgjengelige homomagasiner fra denne fireårsperioden. Jeg har ikke funnet ett eneste motinnlegg. Å anerkjenne barnets rett til et sexliv var parolen... Målet var å senke den seksuelle lavalderen, slik at barnet fikk sin rettmessige plass i frigjøringsprosjektet. Flipsiden? At homofile menn som likte gutter i puberteten (12 år+), skulle ha fri tilgang. Nylig ble det skrevet om: Outrage over WHO advice on sexuality for infants. Dette er åpenbart i bevegelse i denne typen miljø for tiden. Logikken er innlysende. Man skal innlæres allerede fra barnehage- og skole alder : Barn kan ha behov for å bli fortalt hvordan de kan onanere mer hensiktsmessig, og grensen for seksuell lek er om barnet deltar frivillig, forteller utdanningsnytt. La barna utforske sin seksualitet i barnehagen.. Hvis to barn på tre år har kledd seg nakne, holder rundt hverandre og forteller at de skal lage et søsken, vil det være en del av en sunn seksuell utvikling, skriver de bl.a. ..gjennom Rosa kompetanse tilbyr FRI, i henhold til seg selv, «faglig bistand og undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold til skole- og barnehagesektoren». FRI vil ikke vise innholdet fra barnehagekursene, ei heller fra skolekurset.. – Det er ikke bare meningsløst; det er også et giftig budskap, sier barnelege og forsker Pål Surén, om FRIs undervisningsopplegg.. Surén mener det er spesielt at man lar en aktivistorganisasjon ta ansvar for denne undervisningen uten kvalitetssikring fra akademiske institusjoner. Et slikt valg forutsetter, ifølge Surén, en antagelse om at FRI har et uproblematisk syn på seksualitet og kjønn. Aftenpostens første artikkel; da pedofile ble tatt inn i varmen, åpner slik: Han var en snill helsearbeider i 40-årene. De to brødrene på 8 og 11 år hadde truffet ham på stranden gjennom en lekekamerat. Snart ble Jørn Frode Holtet og lillebroren hyppige gjester i sommerhuset hans ved sjøen. Helsearbeideren hentet dem hjemme i Oslo i bilen sin, vanligvis i helgene. Foreldrene trodde brødrene var ute og lekte. I sommerhuset pleide de å grille og dra på båttur. Etterpå ble guttene med i kjelleren. Der fantes en badstu og en TV. Helsearbeideren viste dem pornofilmer mens han onanerte. Iblant dro minstemann på besøk alene. Helsearbeideren masturberte gutten og fikk gutten til å utføre seksuelle handlinger sammen med andre barn, mens han filmet. Materialet dukket senere opp i et pedofilt miljø i Belgia. Da dette skjedde, tidlig på 1980-tallet, tenkte ikke brødrene at de ble utsatt for grove overgrep. De fikk lommepenger av helsearbeideren, før han kjørte dem hjem igjen.. Guttene visste ingenting om det da, men de var ikke de eneste barna som ble tatt med til sommerhuset. Helsearbeideren var med i en forening med mange likesinnede. La det være klart: Et barn kan ikke gi et meningsfullt samtykke. Derfor kan man heller ikke sette grensen for "seksuell lek" ved om barnet deltar frivillig. Det er forsøkt lenge å bli kvitt seksuell lavalder og samtykke-lovgivning for mindreårige. Kultureliten i Frankrike kjempet for dette på 70-tallet. I kunstnermiljø ble det sett som nesten normalt. Nesten som om kunstnere hadde rett til slikt, rett til å sette seg selv over loven, sier Vanessa Springora. I årene etter 1968-opprøret tok flere franske intellektuelle, som Jean Paul Sartre og Simone de Beauvoir, til orde for å oppheve den seksuelle lavalder og avkriminalisere pedofili. De protesterte mot det «gammeldagse og besteborgerlige synet» om at barn ikke kan ha noen seksuell glede. Senere ble bl.a. Foucault en av de fremste eksponentene for utviklingen av skeiv teori. Jeg har vært del av LHBT-kulturen siden jeg var 17 år og har litt av hvert å fortelle om såkalt «skeiv» kultur, skriver Tonje Gjevjon: Jeg har sett voksne homofile menn ta kontakt med unge gutteprostituerte på steder der avtaler om kjøp og salg av seksuelle handlinger finner sted, og jeg har snakket med unge menn som opplever å være ganske så skadet av det de har vært utsatt for som gutteprostituerte i det skeive miljøet .Jeg har blant annet snakket med gutteprostituerte som «holdt til» på Østbanen og observert prostituerte unge menn/gutter på London Pub. Og jeg har sakket med badevakter som forteller at deres hovedanliggende var å passe på at voksne menn ikke forgrep seg på gutter på offentlige bad. Ingen ledere i Foreningen Fri eller LLH, som de het før, tok eller tar tak i denne kulturen. Hvorfor ikke? Kjøp av seksuelle handlinger fra unge gutteprostituerte, grooming og skeive organisasjoners kamp for økt tilgang til andres kropper (via prostitusjon, surrogati) har fått pågå uten at noen virker å bry seg nok til å sette det på dagsorden. Hvis ikke dette er mangel på omsorg og feilslått toleranse så vet ikke jeg. Hvor ellers ville en slik kultur blitt fredet? Hadde samme kultur blitt oppdaget i en kristen menighet ville alarmen gått og media og politikere vært på. Det jeg frykter er at mangelen på interesse for å undersøke og skrive om dette handler om at man da må rette søkelyset på skeiv kultur og at det ikke er like attraktivt som å peke på kvinner, lesbiske, kristne eller hele befolkningen og hevde det er vi som er problemet. Medias og skeive organisasjoners beskyttelse av en kultur preget av sosial kontroll og forherligelse av prostitusjon har bidratt til konservering av en kultur som i alle andre miljøer enn i det skeive blir løftet opp i lyset og kritisert. Om «skeive» og skeive organisasjoner hevder at deres moral, levesett, dagsorden, organisasjonskultur, kvinnesyn, «normbryting», menneskesyn og forhold til seksualitet og kropp er unntatt kritikk så tar de feil. Selvfølgelig skal vi kunne kritisere LHBTQI+ kultur og levesett. Noe annet ville vært diskriminerende. Her er det også verdt å nevne denne.

Det er ikke et svar til Anders Magnus' artikkel. Det er Anders Magnus som skriver et svar til det Knausgård sier i VG. Det jeg har uthevet er bare overordnet. Jeg ser ikke hva som skal unnskylde Knausgård her. Personlig bryr jeg meg heller ikke stort om hvem som skrev, men hva som ble skrevet.

Denne passer vel her.. Hitler-prisen til Knausgård Å bytte ut navnet på én massemorder med en annen, kan hjelpe på forståelsen av hva vi snakker om. Om forfatteren Karl Ove Knausgård tar imot Lenin-prisen, vil han for alltid bli forbundet med diktatur og massemord. Hvem ville tatt imot en Hitler-pris for god litteratur? Delt ut av en beundrer av den tyske massemorderen og av hans nazistiske prosjekt. En beundrer som la vekt på Hitlers litterære kapasitet med verket «Min Kamp». Eller kanskje en Mao-pris for fremragende skrivekunst? Massemorderen Mao var jo beundret av massene både for sin politiske og sin poetiske skrivekunst. Diktatoren skrev jo dikt! Sånn kan vi jo fortsette: En Mussolini-pris? En Stalin-pris? En Franco-pris? Forfatteren Karl Ove Knausgård ville nok ikke tatt imot en Hitler-pris. Heller ikke en Mussolini-pris eller Franco-pris. Stalin-pris? Kanskje ikke, men – han tilhørte jo venstresiden? Mao-pris? Mjaa, sannsynligvis. For var ikke han en kompleks figur som må forstås ut fra sin samtid? Lenin-pris? Ja. Selvsagt. Noen massemordere er jo bedre enn andre. Man kunne kanskje unnskyldt Knausgård dersom han var en fullstendig uvitende sjel, som bare trodde at Lenin var en kul fyr fra forrige århundre. Men han vet at den sovjetiske diktatoren var en massedrapsmann. Han vet at det var Lenin som la grunnlaget for fangeleirene. Likevel vil han la seg velsigne i massemorderens hav av blod. Leninprisen ble skapt av den avdøde svenske forfatteren Jan Myrdal, og deles nå ut av Lasse Diding. Han forklarer at i henhold til statuttene skal prisen gå til «en forfatter eller kunstner aktiv i Sverige som arbeider i en samfunnskritisk og opprørsk venstreorientert tradisjon». Svenske Jan Myrdal var i mange år en framtredende intellektuell i den svenske maoist-bevegelsen. Og beryktet for sin støtte til både Maos kommunistdiktatur i Kina og til slakteren Pol Pots maoistiske regime i Kambodsja. Samtidig som Pol Pots myrdet sin egen befolkning, dro Myrdal og andre maoister fra Skandinavia – også fra Norge – til det landet de kalte Demokratisk Kampuchea. Her reiste de gjennom et av forrige århundres verste folkemord samtidig som de omtalte Pol Pot og hans maoistiske forbrytergjeng i rosende ordelag. Anslagsvis tre millioner mennesker av en befolkning på åtte millioner ble slaktet ned i Kambodsjas dødsmarker. Jan Myrdal ga også sin fulle støtte til Kinas kommunistparti da de sendte inn tanks og soldater på den Himmelske freds plass i 1989. Tusenvis av kinesiske studenter og arbeidere som demonstrerte for demokrati ble meiet ned. Jan Myrdal var tilfreds med at kommunistpartiet slo ned protestene.

Må følge opp denne med noen utdrag fra professor Kristian Gundersen's ferske kronikk fra idag: Ut å stjele språket? Orwellsk nytale er høyst levende i Norge. 75 år etter boka 1984, og snart 40 år etter den fremtid Orwell tenkte seg. De autoritære makthaverne tok kontroll over selve språket i Orwells roman med såkalt newspeak (nytale). Forfatteren forklarer at «hele hensikten med nytale er å begrense hva det er mulig å tenke. Til slutt blir tankeforbrytelser umulige fordi det ikke er noen ord å uttrykke dem på». Nytalen begrenser antallet lovlige ord, introduserer uklarhet med hensikt, bruker forskjønnende omskrivninger, og den kan snu betydningen av ord til det motsatte, slik som når makthaverne bruker slagordet «Krig er fred». Jeg må innrømme at det gikk en engel gjennom rommet hos meg da Jens Stoltenberg, lederen for verdens mektigste militærallianse, uttalte at «våpen er veien til fred». Mer dagligdags er at det het «kvalitetsreformen» for høyere utdanning selv om det var en effektiviseringsreform. Det het nærpolitireform, men det førte til mindre nærpoliti. Eller som Orwell kanskje ville sagt: «Fjernhet er nærhet.» Et sentralt virkemiddel i nytalen var å introdusere nyord. I Norge hadde vi i 2020 en diskusjon om at «jomfruhinne» burde bli et «forbudt» ord og erstattes med nyordet «skjedekrans», som ikke var i bruk på norsk. Noen leger sa at jomfruhinnen «ikke fantes». Store Norske Leksikon ville drive aktiv språkutvikling og «utrydde» (sic) ordet. Hinnen finnes, selv om den nesten alltid har en åpning, men det er vanlig både å blø eller ikke blø ved første samleie. De tydeligste eksemplene på en tro på at språket former virkeligheten er fra LGBTQIA-ideologi. Man sier for eksempel at «transkvinner er kvinner». Det er også underlig at denne språklige insisteringen passer dårlig med at de samme ideologer snakker om et flytende kjønn, «alle kjønn», når det passer dem. Slikt kalles hos Orwell «dobbelttenkning» – evnen til å holde to helt motstridende tanker i hodet samtidig slik at man forledes til å tro at begge er sanne. Da kan ethvert politisk mål argumenteres for, eventuelt snus, og kritisk og logisk tenkning blir umulig. Kanskje lengst i å ville stjele språket går transbevegelsen. Christine Marie Jentoft mener vi bør tilpasse oss et eget språk basert på minst 53 nyord bestemt av bevegelsen. Skeiv ungdom skilter med et ytterligere tilfang. Dette kaller de «rosa kompetanse». Ordet «kompetanse» tilslører at det er snakk om kontroversielle synspunkter. (Merk at ord også har flyttet seg fra denne bevegelsen og inn på Bufdir's nettsider. Truls Olufsen-Mehus elaborerer ytterligere her). Ifølge kjønnsforsker Elisabeth Stubberud er språkforbrytelser alvorlige: «Når noen nekter å bruke rett pronomen, er det en form for voldsutøvelse.» Det kan være mange «rette» pronomen, ikke bare hun, han og hen, men også they, zie, xe og ey. Stubberud visker her språklig sett ut skillet mellom vold og ord. Dette passer med den systematiske nytolkningen av ordet «utrygg». I debatten rundt Linnébenken i botanisk hage ble det hevdet at den skapte en «utrygg atmosfære». Direktøren for hagen uttalte at «vi skal ta tilbake tryggheten i parken». Er benken snekret av råtne bord? Nytalen er ofte bevisst tilslørende for eksempel ved å gi ord dobbeltbetydning. Forskningsprosjektet NorWhite sier i prosjektbeskrivelsen at fordi vi har en stor eksport av det hvite pigmentet titandioksid, har «Norge gjort verden hvitere», og at dette er viktig fordi «[h]vithet er en av nåtidens viktigste samfunnsmessige og politiske bekymringer». Orwell forgriper overvåkingssamfunnet når diktatoren «Storebror» følger folks nytale elektronisk, men Richard Dawkins har pekt på at den moderne kulturkrigen er farlig fordi vi ikke lenger har et felles språk. Han sier: «Nei vi er ikke redde for Storebror eller Stasi, vi frykter hverandre.» En kommentar (til kronikken) verdt å ta med: Dette temaet er enormt viktig! Språket gir stor makt, det har enkelte av samtidens mer eller mindre totalitære bevegelser forstått. Gundersen kunne også tatt med enkelte beslektede temaer, som for eksempel «concept creep», der enkelte ord og uttrykk etter hvert forandrer betydning. Et typisk eksempel er ordet traume, som opprinnelig sikter til fysiske skader. Man kan jo også se hvordan historien om ordet neger (nei, jeg bruker det ikke negativt, og jeg støtter at man har sluttet å bruke ordet) nå er blitt rasistisk, selv om denne norske varianten historisk sett ikke var ment slik. Altså er historien endret i yngre menneskers oppfatning. Orwell skriver om hovedpersonen Winston i «1984», som stadig får «flashbacks» fra et gammelt dikt om katedralene i landet. Han spør folk han møter, og klarer etter hvert å sette diktet sammen. På samme måte ser vi dyrene i Animal Farm som undrer seg over at reglene forsvinner på låveveggen. Begge deler handler om menneskenes korte hukommelse, og hvor raskt vi lar oss manipulere til å glemme det vi har. Poenget mitt er: Vi skal være skeptiske og tilbakeholdne med å endre språket vårt, selv i den hellige toleransens navn. Det er i ytterste konsekvens farlig, fordi det endrer meningen og hindrer oss i å tenke og kommunisere logisk med omgivelsene våre.

Det er selvsagt helt bort i natta, men dette er ideologien de er indoktrinert i. Langt på veg tilsvarende hvordan alle hvite mennesker må tenke, og hvordan alle svarte må oppleve ting. Alle hvite må innrømme at de har blitt sosialisert til å tro at alle svarte er mindreverdige på diverse måter, og jobbe for å motarbeide det (selv om det faktisk ikke er mulig). Spørsmålet er ikke om rasisme/transhat/homohat forekommer, men hvordan dette manifisterte seg i det gitte tilfellet. Så man antar (på forhånd) at det alltid er der. Det er tilsvarende logikken i; hvis heksa synker så var hun ikke en heks, og hvis hun flyter så brenner vi henne. Det er ingen utvei. Ingenting man kan gjøre i situasjonen. Du har 2 valg. Du kan enten være rasist, innrømme det, og motarbeide det. Eller du kan være rasist, men i selvisk fornektelse (beskytte eget privilegie). Catch-22'en: damned if you do, and damned if you don't. Taktikker som benyttes er å f.eks. nedlegge et narrativ, og slik kontrollere innrammingen rundt en issue. Slik at det ikke handler om å "beskytte barn fra upassende seksuell aktivitet/informasjon", men en "don't say gay"-greie. Som de så "påtvinger" alle andre til å bruke ved å gjøre det så allestedsnærværende at hvis noen refererer til Florida's lovforslag, så bortimot krever det å si "don't say gay"-saken, og dermed forsterke deres idê (som ikke finnes i lovforslaget, og ikke har noe med det å gjøre). Så de kontrollerer innrammingen og narrativet veldig effektivt. Ellers brukes ulike betydninger av ord (ekvivokering). Som f.eks. "mangfold" i betydningen; å bringe inn folk som tenker på samme måte om diverse tema. En kritisk teori vedr rase. Kritisk teori vedr sex. Kritisk teori vedr kjønn. Kritisk teori vedr kroppsfasong eller whatever. Kritisk betyr her kynisk (i den normale verden). Dvs at det ikke er kritisk som i tradisjonell kritisk tenkning (det å være skeptisk). Du hører f.eks; vi må beskytte vårt demokrati, men leser du f.eks. Lenin når han tok over Russland så forklarer han at det er ulike former for demokrati. Borgerskap/burgeoise-demokratiet som vi tror vi har i vestlige samfunn, men så har du proletariat-demokratiet (som Lenin var talsmann for). Som liksom er det sanne demokratiet. Mao, disse uttrykkene som har doble betydninger som de så effektivt bruker, og som de "opplyste" selv forstår hva betyr, mens folk utenfor "klubben" som ikke fikk Mastergraden til å forstå det - de står mystifisert igjen og tenker; jo, jeg liker jo mangfold, og vi bør jo være inkluderende, og slik ender man opp med å argumentere for deres posisjon. Alt som står i veien må enten overtas og kontrolleres, eller ødelegges. F.eks. ved å kritisere en skole (eller whatever) for å være rasistisk (eller whatever) til de enten har fått bragt inn ideologien, eller fått skolen nedlagt. Eller de forsøker å kontrollere hvordan du skal oppføre deg i din karriere, og kan de ikke det så er det sparken. De er ute etter å vinne (makt). Det spiller liten rolle om du bare gir deg (da vinner ideologien terreng). Hvis du reagerer på en for konfronterende måte (som Trump jo er ekspert på, og enda værre med noen av hans følgere), f.eks. mot en beskyldning du ikke kjenner deg igjen i, så kommer; se på dem, her ser du beviset; hatet flyter akkurat som vi sa. Slikt gjelder forøvrig også bibeltolkning og skeiv teologi (som bygger på skeiv teori/queer theory - som er en postmoderne kritisk teori).

Det kommer fra denne nye ideologien, hvor kjønn defineres subjektivt. Trans da oftest basert på kjønnssterotypier, som nevnt, men det foreligger ingen andre krav enn å melde fra om at man bytter kjønn. Fullstendig opp til individet altså. Det er derfor menn som Lia Thomas kan skifte kjønn uten noe om og men, og dermed konkurrere mot kvinner i svømming, samt bruke kvinnenes garderobe. Det er også derfor mannlige studenter ved NTNU kan skifte kjønn og skaffe seg kvinners ekstrapoeng. Queer/ikke-binær hever seg totalt over kjønn (både sekundære og primære kjønnskarakteristika). Som åpner for at det finnes like mange kjønn (og pronomen) som det finnes mennesker. Så ja, det kommer altså fra denne nye ideologien.

Nå må det bli slutt på dette forbanna tullet!

Tror ikke videoene sier noe om at pronomen omtaler gender? Gender er egentlig sekundære kjønnskarakteristika (noe som varierer innenfor kjønnene). Dvs ifølge denne nye ideologien så er du kvinne om du identifiserer deg med typiske kvinnelige trekk/karakteristika/interesser; stereotypier egentlig. Biologisk sett er de mer konsekvenser av kjønn (skjeggvekst, mørk stemme for menn etc, men med variasjon for hvert individ). At gutter (generelt) liker ting er også slik, men skyldes både biologi og miljøpåvirkning. Mens de primære kjønnskarakteristika er kjønnsorganer hvor kjønnsceller definerer kjønnene fullstendig binært for alle pattedyr. Hormoner som produseres av kjønnsorganene får betydning for sekundære karakteristika etterhvert, men det er altså kjønnscellene som klassifiserer kjønn på en mye bedre og presis måte enn gender (på tvers av arter), da det er fullstendig binært (ingen diskriminering). Noen ønsker altså å snu om på at sekundære karakteristika skal være primære og vice versa, men det gir liten mening, og skaper langt mer problemer enn det forsøker å løse. De som er pronomen-kjepphester ønsker ikke kun at dette skal gjelde pronomen. Det er problematisk nok. Eksempelvis; hvor mange ulike pronomen finnes, og hvordan skal man gå rundt å huske på slikt? Jeg sliter ofte med å bare huske navnet til personer. Men de som ønsker dette, de ønsker ikke KUN det. De ønsker at det er førende (skal være det primære). Altså at det også gjelder mann/kvinne, gutt/jente, mamma/pappa, søster/bror, tante/onkel, bestefar/bestemor osv osv. Biologien skal ha minst/ingen betydning, og selv om biologi ikke har betydning i mange tilfeller, så har den stor betydning i andre (garderober, sport, medisin/helse, voldtekssenter, fengsel etc), og avgjørende betydning når det kommer til sex, partner, reproduksjon, formering og evolusjon. Vet ikke om dette var oppklarende ifht hva du spurte om? Kanskje det blir tydeligere om du også ser denne?