Fustasjeopphengsforkobling

Litt på samme måte som du tenker at det finnes ulike typer menn, så finnes også ulike typer kvinner. Tror nok at kvinner flest ikke er av den typen som er veldig opptatt av egen karriere - hvis de ikke blir fortalt at de bør/skal være det da. Det er også helt fint med "sterke kvinner", så lenge man er rettferdig etc, men jeg tror ikke det hjelper stort å klage hvis noen forsøker å hjelpe til med å løfte bagasjen. Det er nok bortimot 99 % sikkert misforstått hvis du oppfatter det som typ; du klarer ikke dette du lille venn, så se her. Det er bare fordi man vil være høflig og til hjelp, noe som ligger menn ganske naturlig ovenfor kvinner.

Dette er også min erfaring. Jeg ser til og med en del unge jenter som skulle ønske dette fungerte, men kulturen ser ut til å stå i veien.

Skjønte lite av dette. Dvs, det er jo mye greit du skriver inni der, men at det har betydning for likeverdet forstår jeg ikke. At mennesker er forskjellige betyr jo ikke at mennesker har ulik verdi. Isåfall burde det jobbes mye mer med det.

Nå er vi ganske langt unna det å bare treffe noen på by'n og ha tilfeldig sex, men det jeg skriver der er bygget på felles økonomi (ihvertfall fra man har barn sammen). Jeg syns jeg så du skrev at det var en dårlig idê et sted her, og jeg skjønner problemet - men det jeg skriver bygger altså på det tradisjonelle synet med ekteskapsløfter; i gode og onde dager til døden skiller dere. Som ikke betyr at skilsmisse aldri kan finne sted. Det vet jeg at det kan (og bør). Samtidig er dette et todelt sverd. På den ene siden finnes det alltid en risiko for at det skjærer seg. På den andre siden er det en del som ser ut til å gå fra hverandre litt for enkelt idag, og ikke ta partneren sin seriøst nok, og uten å forsøke å reparere forholdet, men det kommer jo an på hva det er. Det er kanskje mulig å opprette en konto (i tilfelle brudd), men man sier jo egentlig til partneren sin da at; deg stoler jeg egentlig ikke på, og det er også et problem. Da ville jeg blitt usikker på om jeg burde vært med denne personen i det hele tatt - fordi et forhold må bygges på tillit (som også er knyttet til kjærlighet). Det er ikke annet å bygge det på, og dersom det gjøres (slik at man føler seg trygg) så burde det bety (så lenge man er oppegående nok selv) at man har funnet en real nok person som, tross skilsmisse, også klarer å gjøre opp noenlunde rettferdig. Jeg synes det da holder å ha en kontrakt som sier at alt skal deles 50/50. For et annet problem er jo at dersom man har en slik konto, som du nevner, men bare har ên inntekt - så blir det nok litt vanskelig å legge av store beløp på en slik konto. Jobber begge er det nok enklere - hvis man da ikke også har dyrere bolig og utgifter ellers på grunn av det. Ellers finnes vel også ordninger som tilbyr økonomisk hjelp om man likevel skulle havne ille ut, men kommer kanskje an på kommunen man bor i. Det er isåfall ufattelig trist. Det skulle bety at så godt som all tillit mellom nesten samtlige kvinner og menn er blitt ødelagt. Det tror jeg ikke stemmer. Av egen erfaring stemmer det ihvertfall ikke. Så jeg mistenker at det er andre årsaker inne i bildet her. Altså at det egentlig ikke er økonomisk risiko som er det store momentet, men heller (som du nevner) at man prioriterer egen karriere og selvutvikling. Jeg tror det er slik, og da får man det jo som man prioriterer.

Så bra. Joda, det finnes transaksjoner innenfor et kjærlighetsforhold, men hvis alt bare er transaksjoner uten kjærlighet så er det som du sier; jeg gir deg noe, du gir meg noe. Det har jeg problemer med. Altså misforstå meg rett, det er viktig å både gi og ta/få, fordele arbeidsoppgaver, gjøremål etc, men mennesker er ikke objekter/ting. Man kan kjøpe og selge ting. Bruke dem som redskaper, pyntegjenstander eller til å vanne plenen, men mennesker kan man ikke kjøpe og selge, eller bruke slik. Hverken som objekter i et salg, eller bare som en avtale/gjensidig tjeneste-transaksjon. Det strider mot de fleste (alle?) menneskers natur å bli brukt som ting slik. Fordi vi er, og har behov for å bli elsket, og ha gode relasjoner til andre. Hvis forholdet kun består av å utveksle tjenester og fordele oppgaver, så vil jeg si at det er et ganske dødt forhold. Vil man leve slik så kan man jo det, men det vil ikke jeg. Skjønner, men slik er ikke tanken bak et tradisjonelt forhold (med mindre det er et korrupt tradisjonelt forhold vil jeg si). Ihvertfall ikke et tradisjonelt forhold slik jeg ønsker å leve i. Jeg ønsker et forhold bygget på gjensidig kjærlighet, hvor 2 blir ett i sammen, og hvor man riktignok sier at; du er min, men også tilsvarende at; jeg er din. Slik at man faktisk bryr seg om hverandre, ønsker å ivareta hverandre, hjelpe hverandre, støtte hverandre, og også fordele arbeidsoppgaver seg imellom. Du skal altså ikke ta til takke med å "gjøre deg tilgjengelig for mannen slik at han kan leve slik han vil". Det er mer et samarbeid hvor man legger frem hva man liker, hvordan man ønsker å gjøre ting, og har omsorg og empati for hverandre. Da kan man enes i sammen om hvordan man kan få de hverdagslige oppgavene utført, fordelt seg i mellom. Vil begge jobbe så kan de det. Vil en være hjemme så kan de det. Det er ikke sånn at alt må fordeles fullstendig likt. Typ; jeg tok oppvasken igår, så idag er det din tur. Man kan jo gjøre det hvis man blir enig om det, men det kan også være slik at siden du har tatt på deg det å ta oppvasken - så tar jeg på meg å støvsuge for eksempel, og slik enes man om å få hele kabalen til å gå opp. Personlig tror jeg det fungerer best at en tar seg av hjemmeoppgaver, og en tar seg av inntekter (spesielt mens barna er små), men det er opp til hver enkelt å avgjøre. Og er en syk en dag så må man selvsagt trø ekstra til, men man skal være trygg på at man får omsorgen man trenger dersom man blir syk. Dette går på tillit, og kan selvsagt utnyttes, så man skal ikke være naiv og la seg utnytte. Da blir man jo igjen som et objekt som er til bruk for den andre (som du sier), og det motstrider hele idêen om gjensidig kjærlighet. Men på akkurat samme måte som at man tar seg av sine barn når de er syke. Grunnet kjærligheten man har til dem - så tar man også vare på sin bedre halvdel dersom de blir syk. Underkuelse skal man aldri finne seg i.

Jeg ser jeg har begitt meg ut på flere nokså dype diskusjoner samtidig (flere tråder). Det var ikke hensikten, og er mer enn jeg klarer å håndtere, så eventuelle svar kan nok ta tid - men jeg setter pris på innspill (inkl uenigheter). Jeg skal prøve å være kort, og tror vi kan enes om ihvertfall noe helt grunnleggende. Jeg er enig i det du lister opp, men det er også konsensus om at disiplene virkelig trodde at Jesus hadde gjenoppstått (til tross for at de slet med å tro på det i starten - av naturlige årsaker såklart, men også grunnet jødisk tro på den tiden). Merk at jeg ikke sier at det er konsensus blant historikere om at Jesus gjenoppstod, men viktige hendelser ved (eller rundt) Jesu oppstandelse (som de nevnte disiplene). Det er naturligvis ulike måter man forklarer dette på, men da forlater vi historievitenskap, og det blir naturlig å trekke inn emner som psykologi, teologi, sannsynlighetsteori, filosofi og diverse annet (som personlig overbevisning). Hypotesen er såklart heller ikke at Jesus naturlig gjenoppstod fra de døde, men at Gud reiste Jesus fra de døde. Da blir også spørsmålet om Guds eksistens aktuelt. Gud må jo eksistere i første omgang hvis Gud skulle kunne gjøre noe sånt, og en ateist som naturlig nok ikke tror at Gud eksisterer vil da ha en helt annen inngangsvinkel når sannsynligheten for Jesu oppstandelse vurderes enn hva en teist som tror at Gud eksisterer har, men Guds eksistens er ikke et vitenskapelig spørsmål. Det kommer an på hvordan man vurderer filosofiske argumenter for/imot Guds eksistens (med mer), og der ha vi alle (akademiker eller ei) heldigvis trosfrihet. Det er det fine med liberale ateister og teister. Man kan være enig om å være uenig uten å kansellere, gi hverandre munnkurv, bøter eller i verste fall dødsstraff. Merk også at konteksten her handlet om Koranen vs Bibelen, og slik jeg oppfattet det Hugin skrev så var premisset å vurdere det utifra hva kristne og muslimer er enige om (at Gud eksisterer). Det utgangspunktet tok jeg også selv i innlegget han svarte på, og derifra kan man vurdere hva som er mest troverdig. Det skjønner jeg som sagt ettersom du er ateist, men jeg antar du klarer å se en forskjell i hva som er mest historisk troverdig når teksten stammer fra 1 persons opplevelse i en grotte, kontra mange personer? En annen ting jeg lurer på er om du synes det er en moralsk forskjell mellom Jesus og Muhammed? Jesu selvforståelse er også en interessant nok debatt, men jeg finner godt grunnlag for treenigheten i Bibelen, samt andre gode grunner til å mene at Gud er en treenig relasjon. Det er såklart også et trosspørsmål, men kristne er enige om dette (uten at det betyr at man ikke finner noen som mener noe annet - som man jo finner uansett hvor man snur seg). Is religion's origin human or divine? Is it of heaven or of men? Jeg skjønner ditt ståsted som sagt, men igjen får vi bare være enige om å være uenige. Jeg synes denne er både god og underholdende.

Hvilke følelser da? At man har det festlig, morsomt og ...? Hvilke ikke-egoistiske følelser er det snakk om? Hvis du driver med "rutine-sex" så er det jo temmelig dødt, så da bør man heller la vær (om man ikke ønsker slikt mer) eller gjøre noe for å piffe opp (om man ønsker det) tenker jeg. Jeg synes åpenbart ikke slikt er greit, men går ikke rundt å dømmer folk. Jeg har noen kompiser som driver på. De vet nøyaktig hva jeg tenker om det, men selvsagt er vi gode kompiser uansett. Null problem. Jeg trenger meg ikke inn i hva andre velger å gjøre med sine liv. Det er deres valg. Nettopp. Så naiv er jeg ikke. Ja, det er viktig, men ikke fail-safe. Det får man håpe, men det er jo advart om økning i kjønnssykdommer senere år, så hvem vet.. Jeg vet om flere som har fått det for å si det sånn. Jeg skrev presist og konkret. Ser ikke hva som er galt der når premisset er at det er frikoblet/uten kjærlighet. Høres heller ut som du vil forsvare egne handlinger. Hvis du "liker personen godt". Hva betyr det? Følelser? Hvis du dumper borti noen på by'n, hvor godt kjenner du personen da? Hvordan vet du hun er fantastisk? Fantistisk hvordan? Hun så bra ut? Hva vet du egentlig om henne? Hun kan bare være full og morsom der og da for alt du vet. Du er kanskje full du også (og dermed mister du dømmekraft, hemninger og får ølbriller). Her kommer jo akkurat det som handler om å stole på noen og naivitet inn. Det der med "trygg" sex er heller ikke alltid så trygt vet jeg. Det føles ikke hedonistisk. Vel, hvorfor gjorde du det da? Hvilke følelser er det du snakker om? Du har hatt sex, men står så ved en skillevei? Høres ikke mye gjennomtenkt ut. Alt var fantastisk, men du sier ingenting om hva det var. Som om følelsen av at dette ikke var så bra likevel bare er snakk om et valg... Det er jo ikke mer enn en avtale eller transaksjon? Dog uten betaling, så prostitusjon er det ikke. Jeg synes ikke det er så kjekt å si ting så direkte og personlig altså, men tenkte jeg kunne være det siden dere alt var igang. Håper du skjønner at jeg ikke er ute etter "å ta deg" eller noe sånn.

Angivelig skal det være det ja, men hvordan underbygger man troverdigheten for det? Personlig foretrekker jeg at noe ikke stammer fra hva 1 person påstår å ha fått åpenbart i en grotte nesten 600 år etter faktiske hendelser den kommer med påstander om. Men heller hva mange flere vitner om, ser og opplever samtidig, og som nedskrives langt nærmere de faktiske hendelsene i tid, og som kan samstemmes med hva andre skriver (som ikke var tilhengere selv). Det er historiske fakta (konsensus blant historikere) rundt viktige hendelser ved Jesu død og oppstandelse som gjør det langt mer troverdig bl.a. Det er langtifra det samme som å tro på hva en person fikk åpenbart i en grotte. Jesus fikk heller ikke noen åpenbaring. Jesus er en av personene i treenighetens Gud (Faderen, Sønnen, og Den Hellige Ånd). Gud inkarnert. Levende åpenbaring? Hva skal det bety? Både Koranen og Bibelen er tilgjengelig å lese. Hvis de selv sier å ikke være inspirert av Gud, hvorfor skal jeg ta deres beretninger som gospel for å leve et verdig liv? Forklar Tolkning gjøres også av katolikker og ortodokse. Jeg verdsetter slike, men er selv protestant. Det er et hav av ulike denominasjoner og tolkninger (også innenfor ulike denominasjoner). Jeg tilhører ingen btw, men leser alle (dog mest protestantisk). Ser uansett ikke hva dette skulle ha av betydning til poenget. Ok, men kildene finner jeg altså ikke troverdig. Ei heller i overensstemmelse med Gud som fullkomment/perfekt vesen. De oppdaterer de også Luther opponerte mot diverse lære, praksiser (bl.a. avlat), var for at folk skulle få lese bibelen selv, og laget i så måte en oversettelse av den. Han forflyttet dermed makt fra "de høye herrer" og ned til hver enkelt. En annen viktig brytning Luther gjorde var idêen rundt frelse, som før handlet om det å gjøre gode gjerninger. Luther brøt med det, og sa at mennesker ikke kan "jobbe seg inn i himmelen" ved å gjøre seg "god nok for Gud", men som fullt og helt handlet om gudommelig nåde. De er mer bibeltro ja, men alle er ikke like sterkt bokstavtro av den grunn. Det var nok mer før, selv om det er sterk bibeltroskap idag også. Det varierer også innad i pinsemenigheter, men de tolker "Guds ord" som noe som levendegjør ordene ved å bli fylt av den hellige ånd. Ja.. vanskelig å forklare, men noe i den duren om det forteller deg noe. Egil Svardahl (en jeg personlig liker godt) er vel Norges mest kjente pinsepastor. Kjent fra TV og Filadelfia-kirken i Oslo hvor Ketil Solvik-Olsen også gikk (vet ikke om han er der lengre). Så hvis slike representerer det å "tro fullt og helt på Bibelen som Guds ord" er det ikke akkurat store problemer i sikte sammenlignet med de som "tror fullt og helt på Koranen som Guds ord" i midtøsten, Afrika og Asia - hvis det var noe i den duren du siktet til.

Sex frikoblet fra kjærlighet, følelser, eller i det minste et ønske om noe mer er ren egoisme. Hvor alt handler om å oppnå egen nytelse. Gjerne avtalt; you please me, and so I please you. Da er det en transaksjon. Vil man holde på slik så værsågod, men det er helt uaktuelt for min del. At folk ikke ønsker slikt forstår jeg veldig godt. Hadde blitt kvalm ved tanken, og ikke vet man hvor mange vedkommende har vært med før heller (og ergo hvor mye man utsetter seg for sykdommer, og forsåvidt muligens graviditet). Det betyr ikke at sex KUN handler om kjærlighet. Det handler også om nytelse, men UTEN blir det redusert til ren hedonisme og kroppsveskeutveksling. Vil man (som mottaker) gjøre seg til et objekt med diverse kroppsåpninger tilgjengelig for andres forlystelse så står man jo fritt til det. Eller som givende part; Bruke andre som objekter til sin egen forlystelse.

Tja.. Det kommer nok litt an på hva som menes, men det synes som det er det følgende. Dette er påstanden: Og det er vås å seia at ein gud må "dumme ned sine kunnskaper for å kommunisere med oss mennesker". Han må nok forenkla, men å gjera feil ville vera idioti for ein gud, i og med ein allvitande gud ville vita at før eller seinare ville feila bli oppdaga. Ikkje kom med tulleargument. Altså er påstandene: 1: Gud må fordumme sine egne kunnskaper (dette er et ontologisk spørsmål vedrørende Gud. Dvs Guds natur, nærmere bestemt Guds egenskap; allvitenhet) Og 2: Gud må forenkle for at vi skal kunne forstå (dette er et epistemologisk spørsmål vedrørende våre menneskelige forståelsesevner, og har ingenting med Guds natur å gjøre - annet enn det åpenbare. At det er forskjell på oss mennesker og Gud) Definisjonen på Gud må være: Gud er det største tenkelige vesen. Eller sagt på andre måter: Gud er det maksimalt største vesen. Eller det perfekte vesen. Eller det fullkomne vesen. Dette inkluderer f.eks. allvitenhet, allmektighet, en maksimalt god moral, ha skapt alt det skapte osv. Alle storhetsgivende kvaliteter (det som er bedre å ha enn ikke å ha) maksimaliseres altså til hva som er maksimalt mulig. Kun et slikt vesen vil med rette kunne kalles å være verdig tilbedelse, og et vesen som er verdig tilbedelse er bedre enn et som ikke er det. Hvis et vesen ikke er verdig tilbedelse, uansett hvor mektig det er, evig, eller allvitende, så er det ikke Gud hvis det ikke er verdig tilbedelse. Hvis man er uenig i dette så prater man ikke lenger om Gud. Ihvertfall ikke innenfor kristen eller islamsk teologi/filosofi. Derfor følger det også at Gud, som et fullkomment vesen, ikke kan gjøre feil. Hvis Gud kan gjøre feil så er Gud simpelthen ikke et fullkomment (eller perfekt) vesen. Et nærliggende spørsmål er om Gud kan forandre mening. For å kunne endre mening må det innebære en tidligere imperfeksjon (til og med Gud kan forbedre seg). Men kun et vesen som ikke er allvitende kan endre mening på bakgrunn av ny kunnskap, og dette innebærer en tidligere ignoranse eller imperfeksjon som man etterhvert har skaffet seg bedre viten om, og som man så kan bedømme og handle bedre utifra. Som igjen er inkonsistent med Gud som et fullkomment/perfekt vesen. Derimot er det temmelig åpenbart at vår forståelse (epistemologi) av hva Gud vil (og ikke vil) nødvendigvis må være ufullkommen. Hvis ikke ville vi være Guds likemenn, men vi vet at ingen mennesker er perfekte. Det som er et problem innen islam er omfavnelsen av at Koranen er fullkommen. Ikke bare inspirert, men Guds bokstavelige ord åpenbart muntlig til 1 person (Muhammed). En bokstavelig forståelse av Bibelen har enkelte kristne gupperinger også, men det er en minoritet, og de fleste av dem har ikke en så sterk bokstavtroskap som mange muslimer har til Koranen. Alle kristne vet også at Bibelen består av flere bøker som ikke er åpenbart til kun 1 person, men til flere ulike mennesker spredd utover store tidsrom. Det betyr flere ting. Blant annet at det er langt mer rom for tolkning av Bibelen enn Koranen, men det er langt ifra et ubegrenset tolkningsrom. Man kan ikke tolke bort forfatterne (slik enkelte jo gjør). Da tror man ikke lengre på Bibelen, men seg selv. Det må handle om å forsøke å forstå forfatterne best mulig, i lys av Gud som et fullkomment/perfekt vesen. Det sagt så er det bred enighet rundt de 3 religionene jødedom, islam og kristendom frem til Abraham. Det er stamfaren de har til felles som Israel hadde avtaler på gang med flere i midtøsten gjennom de såkalte Abraham Accords, men så er det jo veldig mye mer etter Abraham.

Nå er dere igang igjen. Kanskje prøve å vær litt mer optimistisk og positiv, så finner man kanskje noen lettere?

Overarbeidede leger og sykepleiere som har mast om det samme i tja.. 20 år? Gamle og pleietrengende som sitter hjemme og ikke får den hjelpen de har krav og trenger grunnet for lite folk etc. Det der er en skam. Lange køer i psykiatri også, og der er det stor økning i senere tid (spes blant jenter), men du har også de som trenger psykolog fordi de fikk litt vondt i viljen igår. Enig i de andre tingene du nevner også. Ja, det blir jo en annen debatt, men dette er utrolig viktig å prioritere. Politi også, ref nylige debatter. Har ingenting imot private virksomheter. Jo flere som bidrar, jo bedre. Bryr meg ikke om det er offentlig eller privat så lenge det funker.

Sikkert noe som er forpliktet, men det er jo til stadighet diskusjoner om hvor mye som skal gis/kuttes i bistand, og det er ikke småbeløp tror jeg. Hvor mye som deles ut i kunst vet jeg heller ikke, men dette var bare 2 eksempler. Diverse midler til "forskning" ikke bare bør, men må for all del bort også. Eksempelvis NorWhite som nevnes av Kristian Gundersen her, men det er kanskje heller noe universitetene må rydde opp i selv (som eksempelvis Jonathan Haidt og Steven Pinker forsøker på), evt private universiteter som andre forsøker. Evt opprette helt nye (som Peter Boghossian og Jordan Peterson prater om). Vil man prioritere helse og utdanning så må man jo få dette til på en eller annen måte. Det går jo bare nedover og nedover (som tydeligvis med politi også). Ellers synes jeg vi har en grei balanse mellom offentlig og privat virksomhet, og tror det er bra med en blanding.

Nei, tror egentlig ikke det er store uenigheten her, men ser ikke hvorfor det må privatiseres for å få mer skattekroner når det er mulig å kutte i bistandsmidler, kunst, og helt sikkert også andre ting. Men så er også Norge såpass rikt at å gi mer til så viktige ting bør man ta seg råd til. Jeg har ingen problemer med skattenivået i Norge.

Enig

Støtter den. Helseyrker, lærere, barnehage o.l. fortjener å bli godt ivaretatt. Offentlig sektor ja, men du har også private helsevirksomheter og skoler. For det første har staten råd til å gi ordentlig betaling hvis den vil, men trengs det å kuttes for å få det til, så kan det kuttes andre steder. F.eks. utenlandske bistandsmidler hvor man mangler kontroll over hvor pengene egentlig havner. Samt ubrukelig kunst (ref sløseriombudsmannen). Jeg er for å hjelpe andre, men staten skal ta seg av egne borgere før den tar seg av andre. På samme måte som at familien først må forsørge seg selv før den forsørger alle andre. På samme måten som at man først må kunne stå på egne ben, før man kan hjelpe andre. Kunst er også fint å ha, men kan ikke prioriteres over helse, og det finnes også mye vas som aldri skulle fått ei krone. For det andre, og mer til ditt poeng, så ser jeg ingen grunn til at dette bare skal ses på som en utgiftspost. Det er en svært viktig post for å holde hjulene i samfunnet gående (også innenfor privat sektor og oljevirksomhet), slik at man får folk på bena igjen når uhell eller sykdom inntreffer. Samt at man skal være trygg på at bestemor (eller andre som står en nær) får god behandling på sykehjemmet, slik at man ikke trenger å bekymre seg for henne, og derfor også får den positive bi-effekten av å ha fullt fokus på jobben man utfører. Så her er det vinn-vinn-vinn på veldig mange måter, og derfor blir det helt feil å si at det er en utgiftspost. Såklart er det det, men den er veldig veldig verdt det. Kjønn i denne forbindelse handler generelt om at kvinner søker seg til denne typen yrker grunnet større interesse for å jobbe med mennesker, mens menn interesserer seg mer for ting. Kvinner gjør en fantastisk jobb som skal verdsettes.

Som også blir irrelevant til det jeg var interessert i. Som går på hvor faktuelle og grundig sjekket ting som presenteres som fakta er (som man jo skulle håpe faktisk.no er opptatt av).

Tviler ikke på at du klarer det. Det vet jeg jo fra andre tråder (hvor jeg kunne fortsatt å plukke fra hverandre ting du skrev, påpekt feilslutninger og/eller misoppfatninger etc), men du ville ikke vise at du forstod hva jeg skrev, var ikke opptatt av at kvinner og menn skulle ha det så bra i sammen, og kom med stadige stråmenn, personangrep og unnamanøvre. I tillegg drev jeg visst med utmattelsesteknikk, umyndiggjorde deg, og åpenbart ville du ha det siste ordet også. Så da fikk du det. Hvorfor det? Har du ikke fått med deg at falske anklager er i vinden? Jeg har fått bullshit og falske anklager slengt etter meg selv. Det er ganske ubehagelig når det kan få store konsekvenser, og er tilnærmet umulig å motbevise (hvordan bevise noe som ikke fant sted?) Å snakke om falske anklager? Du hører ofte hva du selv vil høre, og kommer opp med dine egne forklaringer på alt mulig. Jeg får bare ønske deg lykke til!

Leste denne saken fra VG: https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Xbkj9r/faktisk-no-dette-vet-vi-om-drivstoff-situasjonen-i-gaza Der er det et bilde som IDF la ut 24. oktober (som viser 12 tanker med drivstoff). VG skriver: Vår analyse viser at IDF sitt bilde er det samme satellittbildet som man finner i Google Earth og Google Maps, som er tatt i mai 2022. Under ser du de to bildene. Vi ser at detaljer som bygninger, strukturer, vann, veier, landskap og skygger er konsistente. VG konkluderer: Bildet IDF postet er altså ikke ferskt, men fra 2022. Med andre ord påstår VG at IDF lyver når de sier at bildet er ferskt. Dette er de 2 bildene man kan dra i en skillegardin for å sammenligne: Jeg ble nysgjerrig og sjekket litt. For meg ser det ut som at det er spor fra kjøretøy (beltevogn?) i sanden enkelte steder på disse 2 bildene (som er tilstede på den ene, men ikke det andre). I tillegg er blindveien til den private eiendommen nede mot høyre i bildet utvidet på IDF sitt bilde, så hvordan kan dette være samme bilde som fra Google Maps? Virker som elendig "faktisk.no"-arbeid...

Tror det er riktig at en del blir "klok av skade". Det er gjerne også berettiget i den aktuelle situasjonen, men dessverre klarer ikke alle å bearbeide det skikkelig, slik at man ender opp der du skriver: Riktig. En del blir så forbitret at de ikke klarer å komme seg ut av den boblen, og lar da isteden bitterheten farge sitt syn på andre personer tilhørende samme gruppe (typ; alle menn/kvinner/svarte/hvite er like ille). Som fører til kamp mellom ulike grupperinger. Diskriminering (dvs forskjellsbehandling) er berettiget hvis det er et gyldig grunnlag for forskjellsbehandlingen. Menn trenger f.eks. ikke innkalling til bryst- eller underlivskreftundersøkelse. Kvinner trenger ingen prostataundersøkelse. Det er f.eks. også greit å skille mellom herre/dame-garderober og dusjanlegg. Menn sliter oftere med å sette ord på følelser ja (gjelder ikke alle). Kvinner er mer opptatt av relasjoner og følelser (gjelder ikke alle), så det faller dem gjerne mer naturlig. Helt riktig er det å utøve fysisk vold mot noen som er mindre og svakere enn seg selv et stort problem som kan føre til stor skade. Det er mye bedre å bare gå vekk ifra situasjonen, men dette kan også utnyttes kynisk, slik at den svake kan finne på nesten hva som helst uten at det får særlig konsekvenser. Det er fryktelig vanskelig å bedømme i slike situasjoner, da man ikke vet bakgrunnen for akkurat den situasjonen, men vold må uansett være siste utvei som du sier. Neffi skrev også: Dette stemmer ikke, så man kan jo lure på hvor mye hun egentlig har sett (fra 0:35 i den andre videoen avbryter en kvinne mannen). I tillegg forklarer hun hvorfor menn reagerer: Dette stemmer nok en del ganger, men tipper det oftest har å gjøre med at vold nesten alltid er en uakseptabel reaksjon som det reageres instinktivt på. Bare at hvis det er motsatt vei (kvinne slår mann) så reageres det ikke tilsvarende, og det er dette som oppleves urettferdig. Merk at det også kommer "jeg har aldri sett en mann bli slått av en kvinne". Vel.. hvilket univers befinner man seg i da? Har du aldri vært på by'n en sen Lørdagskveld? Jeg har sett utallige ganger at en kvinne slår en mann eksempelvis fordi hun ble sur for ett eller annet (og følte seg berettiget til å kunne slå), men greia er (som du er inne på) at de slår så mye svakere at mannen knapt gidder å reagere. Mens en mann kan gjøre enorm skade hvis han vil eller mister besinnelsen. Det kan forsåvidt damer også (med et våpen f.eks.), men det tilhører sjeldenhetene. Også verdt å merke seg at det er en "doomed if you do, and doomed if you don't"-tankegang innbakt her. Hvis en mann reagerer på at en kvinne blir slått så er det tydeligvis først og fremst utav egoistiske motiver at mannen bryter inn (får høyere status, bedre rykte, mer drag på damer). Hvis en mann derimot bare hadde gått forbi i stillhet så hadde han fått høre at han ikke stod opp for vold mot kvinner. Så uansett hva du gjør så kommer du negativt ut. Det er ultra-feminisme i et nøtteskall. Hva ønsker egentlig slike kvinner at menn skal gjøre? Skal de holde oppe døren for deg? Trekke frem stolen? Betale regningen? Bryte inn hvis de blir slått? Voldtatt? Eller skal de bare la være?

Kunne ikke brydd meg mindre om hva folk har mellom bena (bortsett fra når det gjelder partnervalg - der er det helt avgjørende). Når det gikk andre veien (som ofte skyldtes helt andre ting enn kjønnet i seg selv, som flere allerede har påpekt her) så hadde feminisme noe viktig å bidra med. Ved valg hører jeg på hva folk sier. Ikke hvem de er. Resultatlikhet (på tvers av x antall irrelevante gruppemarkører) er en utopisk og veldig dårlig ide som aldri oppnår hverken resultatlikhet eller likestilling, men derimot stor kamp mellom de ulike grupperinger som settes opp mot hverandre. Folk opptatt av slikt (som at det man har mellom bena er viktigere enn kompetanse og hva man står for) er de med minst objektive vurderingsevner som jeg kan tenke meg. Men her er vi åpenbart svært uenige. Du velger basert på irrelevante gruppemarkører. Ok, deg om det. Ellers er det en haug av kvinner i viktige posisjoner i Norge, og som også er i flertall her og der. Mange gjør et kjempearbeid - uten at det synes å synke inn hos det gruppebevisste tankepolitiet. Det er ikke innholdet som teller der i gården, men innpakningen (ikke hva man sier, men hva man er utstyrt med mellom bena og annet identitetsknask). Som Espen Goffeng sa her forleden: Det viktige nå er å fortsette å overbevise unge jenter om at verden er imot dem. Og unge gutter om at de er undertrykkere. Verdensbilder skal opprettholdes, virkelighet be damned.

Ja, goes without saying! Ja, kompetanse og hva kandidater står for er uviktig. Det er hva man har mellom bena som teller.

Nissefar er mann Edit: Ser jeg var litt for rask på labben. Allerede påpekt Nissemor gjør en kjempejobb på kjøkkenet hjemme hun, og holder fyr i peisen, mens pakkene leveres

Det har jeg. Ikke at jeg ble skremt, men.. Det hadde aldri vært feiret Halloween i området jeg bodde før det plutselig ble en greie. Vi hadde da en 3-åring i hus, og visste ikke engang at det var noe Halloween (så lite ble altså det feiret). Det var vel midt under barne-TV, like før 3-åringen skulle legge seg at det ringte på døren. Nysgjerrig som han var løp han for å lukke opp døren, spent på om det var bestefar som kom på besøk. Vi satt inne i stua. Der var det innsyn til gangen, men ikke til entrêen og utgangsdøren. Det som hendte var at han åpnet døren, og så ser vi ham krabbe febrilsk baklengs på alle fire i forskrekkelse. Jeg løp bort, løftet ham opp, og gikk for å åpne døren igjen (som han hadde lukket). Der stod det 3 varulver som skulle ha godteri. De var vel rundt 10 år gamle, med sin mor stående 8-10 meter bakenfor. Noe sånn som dette så de ut (3 stk i litt ulike varianter, mener de hadde pels også - ikke skjorte): Jeg sa til ham at det bare var noen som kledde seg ut, og fant noe godteri til dem, men gutten ble vettskremt og sluttet å løpe for å åpne døren et par uker etterpå. Jeg ble ganske irritert på det der etterpå. Man vet aldri hvem som lukker opp døren når man ringer på til fremmede, så å kle seg ut slik er dumskap deluxe. Det kan være små barn som ikke får sove etterpå, eller en gammel bestemor med dårlig hjerte. Allehelgens er greit nok det (hvor man kan gå på graven og minnes de døde). Halloween, slik det feires, er et latterlig konsept, hvor noen lar det gå sport i å se skumlest mulig ut. Noen lager til stor-arrangement (som om det ikke er nok av ting å drasse ungene rundt på fra før). God butikk for handelsstanden er det derimot. Hva med at unger kan finne på ting selv? Er de sluttet å gå på besøk til hverandre? Bortsett fra om det er arrangert av foreldrene? Siste jeg hørte var en skole som hadde opprettet lekegrupper på 4 barn, med egen Facebook-gruppe hvor foreldrene var medlemmer. Tanken er at disse 4 skal besøke hverandre ettermiddagstid. På FB var det en forelder som fikk skryt for å ha "satt standarden". Denne forelderen hadde stelt istand slik at alle 4 barna kunne bake sine egne pizzaer, og etterpå var det fremvisning av familiens slange (kjæledyr). Herlighet! Er det ikke bare å sende barna ut for å leke med de andre som er ute i gaten? Men.. det er jo ingen som er der lengre!?!? Slutt å sy slike puter under armene på ungene. La dem finne på ting selv. Slipp dem utenfor døren så de kan gå å ringe på til vennene i gata (slik vi gjorde da vi var små). Vi fikk ikke engang lov til å være innendørs hvis det ikke var for at det regnet ute, og da var det kun ett sted det var lovlig å oppholde seg; på lekerommet (og ikke i stuen). Ute fant vi på alt mulig som utviklet fantasi og kreativitet, og evnen til å omgå ulike typer og håndtere situasjoner som oppstod - uten å hanke inn nærmeste voksne autoritet for hver minste ting. Av og til ble noen spyttet på, slo seg, eller kalt for en bæsj. Noen ganger var det uenighet om hva vi skulle finne på, og noen ganger endte det med et lite basketak. Men en time senere fant vi ut at det var litt for kjedelig å ikke kunne leke sammen, så da ble vi venner igjen. Slik fant vi selv ut at det lønner seg å komme frem til enighet i sammen, uten å kalle hverandre for noe eller bruke fysisk makt. De som fortsatte med slikt - det var de som ble de virkelige tullingene.

Dilemma dette. Man kan selvsagt ikke nekte noen å tro på overnaturlige ting, men slik du forklarer situasjonen virker det som om dama di er oppslukt (nesten avhengig), og sluker det meste rått - så lenge det appellerer til visse følelser og annen overfladiskhet (ex on the beach, paradise hotel etc). Spenning, relasjoner, følelser, drama blir nesten som dop for hjernen til en del damer. Så blir man mer og mer påvirket etterhvert som man stadig fyller sinnet sitt med slikt - selv om man er normalt oppegående, grei og omgjengelig ellers. Jeg er selv kristen, og tror derfor på det åndelige, men jeg har sett noe av det som ligger på Netflix og youtube av typ "ghost hunters" og lignende. Der er det lite kritisk tenkning involvert (selv om det kan virke slik til tider). Det handler mer om å oppildne hverandre, skape hype, drama og blest rundt ting som forsåvidt KAN ha en rot i virkeligheten, men som man leker med, lager et show utav, og som man tjener penger på. Skal man finne rasjonell tenkning og seriøsitet innenfor slikt er nok den katolske kirke - i vestlig tenkning og tradisjon - et mye bedre sted å hente informasjon fra enn siste influencer eller "spøkelsesjakt" på youtube. Kirken benytter seg av vitenskapelige prinsipper og logikk, men selvsagt også religiøse skrifter. Den tar ikke ting ukritisk for god fisk, men har skepsis som utgangspunkt, og innhenter relevant og vitenskapelig/medisinsk ekspertise før den eventuelt vurderer om noe åndelig er involvert. Kirken har hundrevis av år med erfaring rundt slikt, og har ingen interesse av å lage spennings-TV, show og drama, eller tjene penger på det. Så.. et tips til deg kan være å ikke blankt avvise henne (da går folk ofte heller bare i forsvarsposisjon), men heller vise henne til den institusjonen som har jobbet seriøst med slikt oppigjennom historien. Kanskje den beste sjansen du har til at hun utvikler et rasjonelt, sunt og skeptisk perspektiv til slikt du nevner - istedenfor at hun synker stadig dypere inn i den boblen. Jeg har skrevet 2 poster om dette her inne tidligere hvor du kan finne mer informasjon. Denne og denne.