Fustasjeopphengsforkobling

Ny "forskning": Sinna? Glem jogging, boksing og den slags svetterier! Ro bare ned, trekk pusten, mediter, tell til ti, eller hva med et lite "serenity now"? Seinfeld (muligens beste humor-serie som er laget) havnet naturligvis også i woke-kikkerten. Her parerer Jerry himself fin-fint: La også merke til at en annen Seinfeld-snutt fra tidligere i tråden ikke lenger er tilgjengelig, så da klasker vi inn en ny av den også i samme slengen!

Usikker på om denne passerer som "politsk ukorrekt humor", men for noen gjør den kanskje det.. God påske!

Jeg er fullt klar over at en slik "temperaturmåling" ikke er statistisk representativ. Om poenget ditt er at Nettavisen er ytterliggående eller noe sånn, og i hovedsak består av ytterliggående lesere, så stemmer nok ikke det. Muligens med mindre man selv er ytterliggående og oppfatter alle andre enn seg selv som ytterliggående. Så vet jeg om mange (helt vanlige folk) som mener dette er en issue, men ingen (inkludert meg) som hverken arrangerer eller går i demonstrasjonstog. Altså stort sett folk som egentlig ikke er spesielt opptatt av politikk og som det heller ikke faller naturlig å drive å demonstrere. Så konklusjonen din er nok på villspor. Hva i all verden skal det bety? At det er et problem at det offentlige flagger med Norske flagg på 17. mai? Det er bare det at ingen har problematisert det enda? 17. mai? Nei, ikke meg bekjent. Jeg har deltatt i mange 17. mai-feiringer, men har ihvertfall brukt minst en 17. mai på å bare sove - uten at noen så mye som hevet et øyenbryn. Pride? I en del kommuner (de fleste?) tror jeg du har helt rett, mens andre (som Oslo) har jeg forstått det slik at man ikke kan få fritak. Mulig det bare gjaldt undervisning i skeiv teori. Men isåfall vet dere det foreldre. Dere trenger ikke sende poden på Pride-arrangement på skolen. Man kunne jo også kreve alternativt opplegg som ved julegudstjenester hvis det var obligatorisk. Og så er det bare å kjøre på med andre arrangementer også (som nevnt) - hvor det da heller ikke kan være plikt til å delta. Den dårligste løsningen spør du meg. Det kan jo bli mange rare feiringer fremover, men det er ihvertfall likhet for loven. Alernativet hadde jo vært å gjøre det som det alltid har vært gjort før. At på skolen gjør vi noe hvor alle deltar, mens den slags arrangementer bedrives i privat regi hvor man møter opp om man vil. Problemet er ikke at "noen" heiser sine egne flagg, men det offentlige på alles vegne, på skoler, i barnehager, med et kontroversielt flagg som er knyttet til flere kontroversielle politiske saker. Og om man ikke ønsker å flagge på egne flaggstenger så får man så øra flagrer inntil flagget for denne såkalte "mangfoldsinkluderingen og kjærlighetens fanebærer" er blitt heist. Ånei. Du vil kvitte deg med nasjonens grunnvoll, er det hva du sier? Det er noe herk? Uten husets grunnmur faller huset i sammen, men pytt pytt. For det første er det mange homofile som tar sterk avstand fra Pride (ref tidligere henvisning). For det andre så er grunnvollen for homofile nøyaktig den samme som for alle andre; Norges grunnlov. De har ikke sin egen grunnlov. Det er grunner til hvorfor noe er grunnvoller og annet ikke er det, men jeg noterer at det ikke ser ut til at du forstår deg på slikt. Begge er politiske markeringer, men kan også dreie seg om patriotisme. Det er jo gjerne stor begeistring og patriotisme knyttet til så grunnleggende ting som å kunne leve i frihet med en rettsstat, maktfordelingsprinsipp og slikt knask. Ikke akkurat spesielt kontroversielle greier. Om noen feirer noe kun av ren patriotisme betyr derimot lite. 17. mai er ikke en fest for festens egen skyld, selv om kanskje Per på 7 år ikke forstår så mye mer enn at det er moro med flagg, farger, spillopper, pølser og softis. Nei, det gjør heller ikke driften bak pride. Der er det mer enfold og ekskludering enn mangfold og inkludering. Men SIAN kunne selvsagt også bare pakket inn budskapet sitt i fyndord som FRIHET. Ikke verre enn som så. Vipps, nå skal flagget til topps! Nasjonalisme hva gjelder 17. mai er positiv nasjonalisme, men det er du kanskje uenig i? Bort med 17. mai hva? Nei, kjønn har ikke noe med normer å gjøre, bortsett fra i hodet på identitetspolitiet. Men av nysgjerrighet... Nøyaktig hvilken norm er det som definerer en kvinne (og mann)? Og hvem bestemmer det? Du? Det spiller ingen rolle. Det finner man ut av på fødeavdelingen, og dersom jordmor eller lege mot all sannsynlighet skulle forveksle en penis med en forvokst klitoris, eller om det skulle være utydelig, så sendes man bare videre til nærmere undersøkelse. I de aller fleste tilfeller er ikke dette noe vanskelig. Om det i svært sjeldne tilfeller skulle være et problem knyttet hvilket kjønn en person er så kan kjønnet verifiseres gjennom pass, personnummer eller andre offentlige dokumenter. Så hele dette opplegget er et stort konstruert "problem" for å pushe kjønnsidentitet (som ikke er det samme som kjønn). En person må gjerne føle, tenke og tro hva man vil om seg selv, gjerne også få kjønnsidentitet beskrevet i offentlige dokumenter, men det er det objektive kjønnet som er av betydning i samfunnet forøvrig. Nei, det betyr selvsagt ikke at noen vil endre noens kjønnsceller. Det betyr vel stort sett noe ala; la gutten få være i fred og få utfolde seg slik gutter ofte gjør - dersom noen f.eks. forsøker å presse ham til leke med dukker, gå i rosa, ha langt hår, eller hva det skulle være som han ikke interesserer seg for. Er det farlig at de fleste småjenter liker rosa og prinsessekjole, mens de fleste gutter ikke gjør det? Hvorfor svarte du ikke på hva du ville gjøre med dette? Hvis gutten har "lopper i blodet", men ikke får lov til å utfolde seg, så sier noen at han må få lov til å være gutt ja. Med det menes ikke annet enn at han kanskje bør få lov til å gå på karate, fotball, turn, klatre i trærne og lignende om det er hva han vil. Men æsj så fælt hva? Det har altså ingenting med definisjon av kjønn å gjøre. Det er bare en uttrykksform. Ja, du har surret deg bort. Igjen. Hvis du vil misforstå folk med vilje så mulig det, men da er det ikke de som har problemet. Hehe.. Nei akkurat. Hoho.. Sier du det.. Godt du bestemmer dette da. Jeg driter i om noen er maskuline eller feminine. De kan være akkurat så maskuline eller feminine de vil. Jasså? Så dette er fasiten? Isåfall må du nesten begynne med å definere hva en kvinne er, og hva som skiller kvinner fra menn. Hva vil det si å handle som et menneske? Og hva er det menn gjør? Handler ikke de som mennesker? Hvorfor hoppet du over dette når jeg svarte deg? Det er som om jeg skulle sagt at SIAN er for frihet. Derfor skal barnehager og you-name-it flagge og feire med symbolene deres. Klager du så er svaret at akkurat dette kun dreier seg om frihet, og du er vel ikke imot frihet? Selv om alle vet at SIAN står for mye mer enn som så - så kan du bare se bort fra det og støtte opp om hva det handler om; frihet sier jeg jo! Og hvis noen da i "mangfoldet og inkluderingens navn" kommer med paroler som: Det finnes bare 2 kjønn (mann og kvinne) Det er umulig å skifte kjønn En familie er mann, kvinne, og deres felles barn (Edit: Denne har forøvrig Dr Phil også nå kastet seg over. Her i samtale med Jordan Peterson) Hvis det kun handler om "mangfold og inkludering" i denne settingen så regner jeg med disse inkluderes og feires på lik linje med alle andre?

Kilden og personene er problemet. Lurer på hvor jeg har hørt det før.. Har du ikke skjønt det enda? Er det politikk ifbm helt frivillige markeringer (eller andre happenings/demonstrasjoner) som er problemet? Eller er det at offentlige institusjoner som barnehager skal stille seg bak (uten fritaksmulighet)? Hvem har påstått det? Er poenget ditt at du trenger ikke like det, men feire det skal du? Feires den i barnehagen? Kan barna avstå fra feiringen eller må alle være med? Først. Er argumentet at da kan vi ikke feire 17. mai heller? Eller at fordi 17. mai feires så skal også pride feires? Snakker du om deg selv og likesinnede nå? For jeg kjenner ikke noen som synes 17. mai er flaut og nasjonalistisk. Må være rimelig spesiell for å mene noe sånn, men du skjønner fortsatt ikke forskjellen mellom en nasjons grunnvoller og spesfikke politiske saker ser det ut til. Sist sjonglerte du deg rundt problemet og hevdet at det kun dreide seg om "inkludering og mangfold". Nå bekrefter du at det ikke bare dreier seg om det, men konkrete politiske saker (som du finner rimelig). Det er som om jeg skulle sagt at SIAN er for frihet. Derfor skal barnehager og you-name-it flagge og feire med symbolene deres. Klager du så er svaret at akkurat dette kun dreier seg om frihet, og du er vel ikke imot frihet? Selv om alle vet at SIAN står for mye mer enn som så - så kan du bare se bort fra det og støtte opp om hva det handler om; frihet sier jeg jo! Definitivt kontroversielt. Noen ekstremt kontroversielle. Bytt ut med SIAN, Alliansen, kvinnedag, mannsdag, whatever, og så kan du jo svare på dine egne påstander: Konservative Venstreradikale stemmer må gjerne hytte neven i sky over disse skumle endringer bort fra det gamle sharia, men at du har noen få som er motstandere gjør det ikke til noe "kontroversielt". Forøvrig er venstre/høyre-inndelingen temmelig skivebom da det er nok av motstemmer over hele det politiske spekteret, og er det noen som er få så er det vel en organisasjon som FRI (med noen få tusen medlemmer). Hvem har sagt at kjønn kun er kjønnsorganer? Kjønnsorganer er primære kjønnskarakteristikker, mens det er kjønnsceller som definerer forskjellen mellom de 2 kjønnene. Så har du også sekundære kjønnskarakteristikker som skjegg, bryster, mørk stemme osv. Ref: https://www.minerva.no/biologi-fra-papirutgaven-identitet/kjonn-og-identitet-biologi-og-ideologi/396356 Kjønn er biologi. Kjønnsidentitet og forventninger noe annet. Førstnevnte handler om objektive faktum. Sistnevnte er subjektivt. Det ser ikke ut til at du skjønner forskjellen. Fakta dreier seg om objektiv virkelighet. Ikke subjektive følelser, idêer, eller forventninger. Folk kan både føle, tenke og forvente som de vil, men ingen av delene endrer objektiv virkelighet. Virkeligheten er som den er uavhengig av hvordan noen føler, tenker eller forventer av den. Det er stikk motsatt av hva du sier. En mann kan bruke sminke, gå i kjole og bake rosa krumkaker, men han blir ikke kvinne av den grunn. Ifølge identitetsryttere derimot så er det slike stereotypier som skal trumfe objektive fakta. Det er altså de som har "samfunnsmessige forventinger til adferd". Her beskriver du det påpekte. Identitet er subjektivt og kjønn er heller ikke noen "praktisk definisjon". Kvinner blir ikke menn av å kle på seg rød og sort rutete skjorte, vernesko, lue og tusle ut i skogen for å hugge trær, men kvinner kan hugge trær selv om de fleste kvinner ikke er tømmerhoggere. Igjen. Kjønn defineres ikke av normer. At flere småjenter enn gutter liker rosa og prinsessekjole, hva skal du gjøre med det? Det betyr ikke at ei jente som liker å gå i blå dress er en mann. Igjen. Kjønn defineres ikke etter normer. Og sånn har problematikken alltid vært håndtert hele min levetid. Hvorfor identietspolitiet skal endre på dette er utenfor fatteevne. Hvorfor bry seg om slikt og legge seg på deres nivå? Det er bare å overse, men maskulinitet og femininitet er ikke det samme som kjønn. Derimot er menn ofte mer maskuline enn kvinner, men noen menn er feminine og noen kvinner er maskuline. Det er slik akseptanse som er mangfold. Ikke å omfavne benektelse av objektiv vitenskap og virkelighet.

Dette burde være åpenbart etterhvert. Motte-and-bailey-bullshittet benyttes som en trojansk hest. Det "dodges" fort unna når ting dras frem i lyset, og så peker man isteden kun på det som så godt som alle mener. Det er uredelig spill hvor jeg deler oppfatninger som dette: Jeg er homofil og jeg gir blanke i hva du måtte kalle meg, unntatt skeiv. Jeg og mange med meg definerer oss ikke som «skeive». At «Fri» og «Pride» står for mangfold og inkludering stemmer kun dersom du er enig med dem. Vi er mange LHB som overhodet ikke er enige i ideologien de forfekter. Jeg brekker meg når jeg ser regnbueflagget – når mange LHB er møkk lei all propaganda – så burde kanskje både «folk flest» – og ikke minst politikerne ta ett hint. - https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/det-er-ikke-hatefullt-a-onske-fritak-fra-pride/o/5-95-1138148 At folk kan føle seg akkurat som man vil, kle seg som man vil, elske den man vil og lignende har jeg alltid ment. Staten skal ikke legge seg opp i private relasjoner og hvem man elsker, men jeg er drittlei bullshit-anklager om fobier og whatnot. Bevegelsen(e) kjemper bl.a. for prostitusjon, surrogati, at kjønn primært skal være noe subjektivt (selv-identifisering/kjønnsidentitet), at man kan bytte kjønn, at det finnes flere enn to kjønn, skeiv teori og ideologi i skolen, polygami, eggdonasjon, seksuell normløshet, eller som det også kalles; normkritikk hvor alt skal være like normalt (anything goes altså, og nå vil også noen snakke om dyresex), sex også for barn i barnehagen og også helt ned til spedbarnsalder, at såkalt "konverteringsterapi" fra heterofil til homofil er flott (da finner man seg selv), mens motsatt vei skal være straffbart (dette inkluderer trans/kjønnsidentitet), fjerning av det tradisjonelle synet på familien bestående av mann, kvinne og deres felles barn (bort med biologiske slektsbånd altså). Kontroversielle ting for å si det mildt. Flere basert på ideologi og pseudovitenskap, og hvor også objektiv virkelighet og sannhet erstattes av relativisme og postmodernisme. Som er hovedårsaken til at så mange universiteter har rotet seg bort og råtner på rot. Såkalt "skeiv teori" (eller queer theory) befinner seg under dette paradigme. Som er en kritisk teori (en type konfliktteori). Dette må bort, sammen med kritisk pedagogikk, og erstattes med kritisk tenkning. Råte, selv om det pakkes inn i glanspapir, glitter og glamour forblir likevel råte. Miriam Grossman som er psykiater og nylig har skrevet Lost in Trans Nation: A Child Psychiatrist's Guide Out of the Madness sier her (fra ca 29:35): Grossman: I explain in the book how through the decades our established medical organizations were captured by gender ideology, by activists. And it wasn't all of a sudden that, you know, people always ask me; "how did this happen in the past few years out of the blue? I mean.. I never heard of any of this stuff..". No no! It's going on a long time.. It was in the universities, gender studies, sex education like I said earlier, the American Adademy of Pediatrics, the American Psyciatric Association. All these places over the past few decades allowed a crusade of activism to take over certain committees that may have been charged with the responsibility coming up with policy-statements and guidelines for doctors. Peter Boghossian: It's the long march through the institutions.. Grossman: Correct. I think Christopher Rufo has put it so well. There has been a march through the institutions, but you see the parents don't know that. Boghossian: See, that's exactly the problem.. in many ways the parents are epistemic victims in a different way than that the children are epistemic victims.. and also I would even add that many practicing professionals are also victims because they rely upon the peer-reviewed literature to guide them because they believe that it's based upon the best available evidence that people try to falsify as opposed to forward narratives, and the problem is that you have some incredibly well-intentioned people operating on the basis of what they think is evidence, but it's actually a corrupt body of literature, and then that in turn causally corrupt these institutions etc... Grossman: Okay, I would put it more simply. I would say like when you take your kid to your pediatrician. That pediatrician is very busy. She or he doesn't have the time to sit down and start reading journals and peer-review and all the rest of it. What that pediatrician does is she trusts the American Academy of Pediatricians. Look, I'm a child psychiatrist. If I get a patient with OCD and I want to see what are the recommendations of my organization, the American Academy of Adolescent and Child Psychiatry, when it comes to OCD. Like what are the most recent recommendations, I don't have time.. I can't sit down and read a pile of journals. So I go to the website of the American Academy of Adolescent and Child Psychiatry. The pediatrician goes to what the AAP, the American Academy of Pediatricians, and they will just look at the guidelines, and they'll figure.. oh well.. this must have been, you know there must have been a consensus, this was reviewed, this was debated, this has got to be right. I mean I trust my.. when you go to medical school you do a internship in a residency. By osmosis it's inculcated in us that we trust our medical organizations, and it used to be that way, we used to be able to trust them. But no longer. We cannot trust them anymore. Tilbake til temaet som jeg skrev om. (Og btw.. Dersom du heller vil diskutere noe annet enn det jeg skrev om (som var om regnbueflagg og pride, og altså hverken om norske flagg eller 17 mai), så får du ikke mer svar fra meg. Jeg tar det isteden som bevis på din uærlighet). Synes du Pride skal markeres i barnehager? En anonym avstemning i Nettavisen nylig gav en uoffisiell indikator på hva flertallet mener. 91 % svarte nei og 9 % ja da 4298 personer var talt opp (avstemmingen er nå lagt bak innlogging).

"Inkludering og mangfold". Det har blitt besvart så mange ganger at jeg ikke ser noen poeng i gjentakelse. Sikkert fint å trekke seg tilbake til noen ekvivokerende sminkeord når Motte-and-baily-forsvarstalen trengs.

Jeg vet ikke om dette skulle være noe svar til det jeg skrev? Jeg ser ikke relevansen, hva er isåfall den? Er du uenig i at uttalelsen er en selvmotsigelse? (pride er både politisk og ikke politisk). Norges flagg og 17 mai versus regnbueflagget og pride representerer vel sånn ca noe så forskjellig som nasjonen, dens grunnlov og uavhengighet versus noen helt spesifikke politiske kampsaker. Litt som at 17. mai og kvinnedagen (eller mannsdagen eller you-name-it) også er veldig forskjellige ting. Feiringen er også veldig forskjellig selv om man har flagg, spiser is og sikkert puster inn luft både her og der.

Ikke mye jeg ser på dagens TV, men kongen befaler er helt topp. Det tetter litt igjen hullet etter Brille. Er vel stort sett bare det, Kompani Lauritzen og Mesternes Mester av underholdnings-TV jeg ser det meste av. Det tapte seg litt med Bård Ylvisåker, selv om Bård er bra på sitt vis han, så er Atle rosinen i pølsa i rollen som programleder. Godt å se ham tilbake i god gammel form. Det begynte litt kjedelig med sesong 8, men sesong 9 nå leverer av det jeg har sett hittil. Kjempegode deltakere og Ingrid er som en sårt trengt solstråle.

Nok et eksempel som bekrefter det siterte Sitat Jon Reidar Øyan, leder av Homonettverket i Arbeiderpartiet: - Dette er et gufs fra fortida! Pride er ikke en politisk markering, det er en markering av grunnleggende menneskerettigheter. Retten til å være seg selv og elske den man vil, sier Øyan. Samtidig fra samme person: Øyan peker på at Oslo kommune har en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold som eksplisitt sier at Oslo kommune skal markere Pride. Eller med andre ord: Pride er både politisk og ikke politisk. Og berre så du veit da: Arbeiderpartiet er ikke i tvil: I Norge feirer vi Pride i barnehagen. Men altså: Det er ingen som presser noen til å feire noe i barnehagen. Enten må flaggene bort (som er det mest fornuftige). Eller så må loven være lik for alle, slik at det også flagges for alle andre ting på samme grunnlag. Hvis sistnevnte så må det innebære at man ikke trenger å ta del i markeringer man ikke ønsker. Tåler man ikke å se et regnbueflagg i en barnehage, så er det ikke flagget som er problemet, for å si det sånn. Eller tilsvarende: Tåler man ikke å se flagget til Black lives matter, Antifa, Blitz, SIAN, Alliansen, Hammer og sigd, Davidsstjernen, Islamsk halvmåne eller korset i en barnehage, så er det ikke flagget som er problemet, for å si det sånn. Forøvrig, noen som ser en sammenheng til andre saker? Kvinner som støtter Israel, fikk ikke gå i kvinnetoget i Oslo. Sitat: Gruppen skal ha hatt med bannere som blant annet omtaler vold mot kvinner utført under terroraksjonen utført av Hamas 7. oktober i fjor. Andre holdt opp bannere med teksten «#MeTooUnlessUrAJew».

Nei, viktig er det ikke. Derfor skjønner jeg heller ikke hvorfor du sier det? Jeg forsøkte jo tidligere her å korte ned og kun fokusere på akkurat det som skulle være temaet. Altså hvordan Gud kunne overbevist deg. Men det kan også ha en viss nytteverdi å påpeke tankefeil, triks og den slags tenker jeg. Det kan være en fallacy, men det kan også bare være at jjkoggan er enig med Einstein i sitatet. Han sa ikke at det var riktig fordi Einstein sa det heller. Jeg er klar over at ekspertise i et fagområde ikke betyr at man er ekspert i andre. Det har jeg påpekt flere ganger før. Det samme gjelder jo også innenfor et fagområde om man deler faget inn i ulike sub-felt. Jeg vet ikke om jeg skjønner poenget her? Har historisiteten til en grav noe med dette å gjøre? Historiefaget forholder seg jo ikke til Gud som forklaring eller at Jesus var gudommelig. På hverken den ene eller andre måten. Guds eksistens (eller ikke-eksistens) ligger utenfor historiefagets mulige forklaringshorisont. Man forholder seg kun til slike ting som at Jesus har levd som en historisk person, hvordan han døde, ble gravlagt og den slags, og det er ting som man kan undersøke historisk. Om man tror Gud eksisterer eller ikke har jo ingen innvirkning på slikt. Det er noe alle kan ettergå bevisene for helt uavhengig av egen tro. Eller mener du at alle gudstroende fagfolk er så uredelige at de bare hevder at graven var tom fordi da har de noe som kan støtte opp om deres eget livssyn? Du har jo i det minste hintet til noe lignende tidligere, men det samme kan du innvende mot Bart Ehrman og alle andre. Forøvrig, sier du her at du har lest denne undersøkelsen? Jeg regner med du da kan vise til den og demonstrere at det du sier medfører riktighet. Mens vi snakker om historie, så er det 1000-års-feiring av kristenretten i år. Denne ble nettopp sluppet i den forbindelse - om slikt skulle interessere deg eller andre: Ja, jeg ønsket jo å gå tilbake til utgangspunktet for hele denne samtalen, men vi får se hvor lenge jeg gidder å holde på denne gang. Jeg spør og graver i ting du sier nå mest fordi jeg mistenker uredeligheter. Merk at jeg ikke sier at det nødvendigvis er du som er uredelig akkurat her. Det kan like gjerne være informasjon du tar som god fisk fra andre personer. Det er ikke mange år siden det var ganske standard å møte på ateister på nettet som hevdet at Jesus antakelig aldri har eksistert. Jeg ser ikke stort til de lengre. Alternativt kan det jo bare handle om at fagfolk er uenige, men da er det alltid fint å undersøke nærmere og høre saken fra flere sider (og ikke bare 1). Jeg starter ikke nye diskusjoner når du ikke vil svare ordentlig for deg. Igjen så er det ingen stråmenn der. Det er et retorisk spørsmål (hvor jeg forventer at man er enig om svaret) som pin-pointer problemet jeg ser. Det har ikke noe med ignoranse for "appeal to authority fallacy" å gjøre. Men det du gjør her er igjen en unnamanøver som hopper over å svare på poenget. Vil du ikke svare på om henvisning til faglig konsensus er "appeal to authority", mens henvisning til Bart Ehrman (som du gjør) ikke er "appeal to authority" heller? Og isåfall hvordan det har seg? Hæ? Gud må vel eksistere for å kunne ta kontakt? Hvordan i all verden er det irrelevant? Slikt har vi gjort før. Hvilke erter du hadde til middag er jeg derimot svært nysgjerrig på, så den må vi nesten ta. Hvis Gud er ond så snakker vi ikke om noen koherent og meningsfull definisjon av Gud som et maksimalt stort vesen. Så da (som jeg har sagt før) har vi helt forskjellig gudsforståelse. Kritiserer du en gud jeg ikke tror på så vær så god, men det treffer meg ikke noen plass. Stemmer. Det er hva teksten selv sier. Den "nye utgaven" er det isåfall du som står for. For i Bibelen står dette om det såkalte "tidenes største massemord": Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang. (1. mosebok, kapittel 6:5) Fordi du drev på med lignende ting der som du gjør her. Naturligvis, men hva er da poenget med å si at for at du skulle blitt overbevist så kunne Jesus vist seg for deg? Dette poenget strekker seg tilbake til første kommentar du fikk. Og før det igjen tilbake til Romeren sitt spørsmål til deg her hvor du sier: .. som lett kunne ha sørget for at mennesker hadde forhold til han, hvis han ønsker. Romeren spør deg da: Mulig du har sagt det før (?), men hvordan ser / så du for deg at det skulle skje eller være? Mulig det går enda lengre tilbake, men det var derfra jeg begynte å lese. Merk at du selv sier at det ikke bare handler om Guds eksistens og hans eventuelle demonstrasjon av sin eksistens, men at det handler om et forhold til Gud. Alt som går imot det du mener ser ut til å skyldes "kristne apologeters bias". Dette viste forøvrig Plantinga med logiske formler som alle kan ettergå. Spørsmål er spørsmål. Når du ikke vil si ting så graver jeg. Fordi det var DU som fikk spørsmålet, og DU som (etterhvert) sa hva som kunne overbevist deg, for deretter å finne på andre ting. Hvorfor driver du med dette? Dette er dine egne ordrette sitater som jeg bare kopierte. Kan du ikke svare på tydelige spørsmål? Hva i all verden er vitsen med å si at for å overbevise deg så KUNNE Gud eller Jesus åpenbare seg for deg, for deretter å komme med at om så SKULLE skje så hadde det ikke hatt noen betydning. Du har da ikke svart på spørsmålet om hva som kunne overbevist deg på noen måte som har verdi. Er det benyttelse av logikk som du kaller for å stråmanne deg? Du vil ikke si det fordi du synes det er frekt. Javel, men det har relevans ifølge Bibelen. Hva Romeren gjør er opp til ham. Han er en svært tålmodig sjel etter min mening. Flott, men jeg ser ikke noe usaklig i hva jeg sier til deg. At du er en uredelig person er min mening basert på hva du sier, men det betyr ikke at jeg har noe imot deg. Det er ikke ment som noe personangrep. Bare til informasjon om at det fort kan skje at jeg ikke gidder å svare deg mer. Så jeg forholder meg heller da til det som står i Matteus 7 for eksempel: kast ikke perler til svin. Jeg har kastet bort nok tid på slikt før, så da gjør jeg heller som det står i Lukas 9 og går videre. Det er hva det høres ut som for meg basert på hva du sier. Når du ikke vil svare på ting jeg spør om fordi det blir frekt eller hva det skulle være. Eller kommentere nærmere hva det er du selv mener når jeg sier hva det høres ut som, så tenker jeg mitt og forlater heller samtalen. Det du satte opp som hva Gud KUNNE gjort var svar på spørsmål om hva som skulle til for å overbevise deg. Når du deretter sier at du ikke mener at Gud SKULLE gjort det du sa han KUNNE gjort, så er svaret ditt på det første spørsmålet meningsløst. Og ikke glem at det også var dine ord at denne overbevisningen handler om et forhold til Gud (og ikke bare eksistens). Det helt sentrale poenget i kristen tro er jo Jesus frelseren. At Jesus gav sitt liv for vår skyld. Det som kalles "den lille bibel" sier det slik: For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Dette vet du også, men hvorfor du begynner å ro deg vekk vet bare du. Jeg skal ikke plage deg mer med dette nå. Jeg skjønner at det må ligge noe dypt og vondt her, men det er du som skriver på et offentlig forum, så da må du tåle å bli møtt på hva du skriver også. Stråmann. Stråmann. Stråmann. Stråmann. Dette er litt komisk. Når jeg sier noe som jeg mener, så sier jeg ikke hva du mener. Bibelen sier også andre ting om bønn. Gud er heller ikke som en cola-automat som leverer varene når man trykker på knappen. Slikt kalles herlighetsteologi (som vist til tidligere). Stråmann (ifølge deg da.. selv om det ikke er det). Nei, Gud har ikke dukket opp og fortalt meg noe. Jeg hadde ikke behov for slikt for å tro (som jeg sa). Jeg tror alle mennesker har kontakt med Gud. "Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til" (Apostlenes gjerninger 17:27-28). Våre hus står på Guds grunn så å si, "for han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige." (Matteus 5:45). Jeg tror at ånden er i kontakt med Gud hele tiden på den måten at man kan kjenne det i sitt indre, i sin samvittighet, hvor han står ved døren å banker og vil inn. Noen kan ha sendt ham ut av huset, men han er likevel ikke langt borte. Han blir stående utenfor å banke og vil inn igjen, men da må vi åpne døren. Han bryter seg ikke inn. "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg." (Johannes åpenbaring 3:20) Edit: Jeg skrev det ovenfor igår og for 5 timer siden postet Jordan Peterson en video som er inne på det samme: ..And you might think.. Well.. You never get messages from God.. It's like; ..yeah - actually you do. It's your conscience. And that pesky little thing doesn't exactly do what you want it to do. It tends to outrade you on a fairly regular basis and remind you of your various ideacies and inadequacies. And you might think that that's you, but then you might ask; ..well.. why does it tell you things you don't want to hear then.. and why can't you control it? Så på denne måten har jeg også "hørt fra Gud", men det er ikke sånn at Jesus plutselig og mirakuløst dukket opp i stuen min og fortalte meg ting som beveget seg gjennom luften via lydbølger som traff trommehinnene mine slik at jeg kunne høre hva han sa med mine ører. Vi kan ha alle slags mulige unnskyldninger. Den gangen du var så urettferdig mot barna, var du så trett. Den litt grumsete forretningen, den du nesten hadde glemt, ble gjort når du var i en lei knipe. Og det du lovet å gjøre for gamle hvem-det-nå-var, og aldri har gjort, du ville aldri lovet det om du hadde visst hvor forferdelig knapp tiden ville bli. Og når det gjelder din oppførsel mot din kone (eller mann) eller søster (eller bror) - ja, jeg ville ikke forundre meg over den hvis jeg visste hvor irriterende de kunne være - og hvem i all verden er nå forresten jeg? Jeg er akkurat maken. Jeg lykkes ikke i å holde moral-lovene særlig godt, og i det øyeblikk noen forteller meg det, begynner jeg i tankene på en rekke unnskyldninger. Akkurat nå er det ikke et spørsmål om det er gode unnskyldninger. Saken er at de er enda et bevis på moral-lovene, enten vi liker det eller ikke. Hvis vi ikke har noen tro på anstendig atferd, hvorfor skulle vi så være så ivrige etter å komme med unnskyldninger for at vi ikke har oppført oss anstendig? Sannheten er at vi tror så sterkt på anstendighet - vi føler trykket av loven så sterkt - at vi ikke kan holde ut det faktum at vi bryter den, og følgelig prøver å skyve ansvaret fra oss. - C.S. Lewis Vi har veldig ulik forståelse av både Gud og Bibelen. Du er en oppegående og god fyr på mange måter, men nå sier jeg takk for meg. Alt godt videre på din ferd!

Hva er ironisk? Følger det av tekstmengde at det har noe med kvalitet å gjøre i det hele tatt? Det er helt greit. Jeg er såklart uenig, og relatert til det som handler om "konsensus blant historikere" så tok du feil, men jeg vet du benekter det. Går helt fint for meg. Jeg lytter til fagpersoner på begge sider. Du har vel enda ikke sagt direkte hva du gjør, men det synes ikke som du gjør tilsvarende ettersom jeg har vist deg til noe slikt stoff og senere spurt deg om du har fått det med deg, men du utelater å svare på det også, og kommer med uttalelser som at fagpersoner på "den andre siden" er fulle av bias og den slags. Mens det svever usagt i kortene at "min side ikke har noen bias". Slikt kan jeg ikke ta spesielt seriøst. Hva du finner "godt" er vanskelig å bli klok på. Til jjkoggan sier du at å vise til hva fagpersoner sier er "appeal to authority". På en måte riktig hvis det alene brukes som begrunnelse. Ting blir jo ikke sanne bare fordi en autoritet sa det, men ekspertise bør uansett ha betydning. Riktignok ser det ut til å spille mindre og mindre rolle hva gjelder folk som tar utdanning bare for å ha et papir å vise til - som man kanskje i tillegg har jukset seg til, og/eller blander politikk og forskning og whatnot. (Edit: der kom det nok en artikkel som bekrefter dette). Jeg vet ikke om vi deler denne skepsisen, men hva er godt nok for deg? Jeg viste til faglig konsensus, og deretter til en AI som bekreftet at det var faglig konsensus, men det hjalp åpenbart ikke. På websiden du har kommentert henviser jeg til at historisiteten til oppdagelsen av den tomme graven ble akseptert av 75 % av totalt 2000 skolerte publikasjoner (siden 1975) som historikeren Gary Habermas undersøkte i 2006. Så hvordan er det du skal bedømme noe historisk? Må du gjøre alle undersøkelser, utgravninger osv selv før du kan tro på det? Det kan det jo ikke være? For du viser jo selv til Bart Ehrman (som er fagperson). Er det bare Bart Ehrman som alltid har rett da, eller? Si meg, er henvisning til faglig konsensus "appeal to authority", mens henvisning til Bart Ehrman (som du gjør) er ikke "appeal to authority"? Hvordan får du isåfall det til? Det er jo det hvis man finner Bibelen troverdig. Å sammenligne Bibelen med internett er uansett så spesielt at man knapt vet hvor man skal begynne. Det ser ut til at vi er tilbake i akkurat det samme sporet her også da. Så hva kunne isåfall overbevist deg om Bibelens troverdighet? Hvis henvisning til fagpersoner og faglig konsensus bare er "appeal to authority", samt at de som kommer frem til andre konklusjoner enn Bart Ehrman tydeligvis bare er fulle av bias, hva da? Du misforstår det jeg sier. Jeg sier (som i lenken du fikk) at for min del er det viktig å kunne etablere ting i kronologisk korrekt rekkefølge for at det blir troverdig. Med det mener jeg først at det er gode grunner for å tro at Gud eksisterer. Deretter er det gode grunner for å tro at Jesus ble gjenoppreist av nettopp Gud. Som er den viktigste grunnen til at jeg er kristen, men det betyr også at Gud bekrefter Jesus og hans virke på jorden. Med andre ord; den Jesus jeg tror på (den inkarnerte som vandret på jorden) - han var også jøde. Altså bekrefter Jesus de jødiske skriftene. Eller som jeg skrev til deg (som lenket til samme sted): Hypotesen er såklart heller ikke at Jesus naturlig gjenoppstod fra de døde, men at Gud reiste Jesus fra de døde. Da blir også spørsmålet om Guds eksistens aktuelt. Gud må jo eksistere i første omgang hvis Gud skulle kunne gjøre noe sånt. Dette besvarte du med at det blir for enkelt å utelukke vitenskap fra spørsmålet om Guds eksistens. Nei, vitenskap er ikke den mest pålitelige metoden vi har til å finne ut hva som er sant eller ikke (slik du hevdet). For det første hevder egentlig heller ikke vitenskapelig metode å finne noen sannhet. Vitenskap er derimot den beste metoden vi har til å søke sannheten om den objektive naturen eller materielle virkeligheten. Men du finner ikke Gud hverken i reagensrør, i stjernekikkerten, eller ved å reise ut i rommet for å lete der. Hvis du med vitenskap mener typ tekstkritikk - så kaller ikke jeg slikt vitenskap. Man benytter vitenskapelige tenkemåter, men det er en forskjell mellom det som på engelsk kalles science og humanities. Tekstkritiske studier er velegnet til å studere tekster, men Gud hverken er eller bor i teksten. Du finner altså ikke Gud der, men du kan finne tekst OM Gud der. Med andre ord dreier det seg heller om "hvordan forstå Gud" (som er epistemologi og ikke ontologi). Mens når vi snakker om eksistens (som var temaet) så snakker vi om ontologi. Videre sa du at om den vitenskapelige metode er egnet for å finne ut om en gud eksisterer eller ikke, kommer an på påstandene om denne guden. Dette er en no-brainer. Jeg har aldri snakket om guder bestående av stein, gull, eller naturfenomener som solen (som selvsagt vitenskap kan si noe om). Det vet du. At kristne har hatt mange påstander som har blitt motbevist er sånn ca like oppsiktsvekkende som at andre ting man har ment har blitt motbevist. At Guds eksistens er et trosspørsmål (som du sa helt til slutt) er jo bare hva jeg hevdet hele tiden. Eller i tråden vi diskuterte i for bare noen uker siden: Hvis Gud finnes, så er ikke det noe problem. Det første (og største?) mirakelet var at Gud skapte hele universet. Bono tenker slik om mirakler; "I have no problem with miracles. I'm living around them. I am one". HC Andersen slik; "The whole world is a series of miracles, but we're so used to them that we call them everyday things". Undersøker man derimot saken med en filosofisk forutinntatthet om at mirakler er umulige, så har man utelukket det før man engang har undersøkt saksforholdene. På akkurat samme måte som hvis man skulle forutsatt at mirakler er mulig. Og her "ligger hunden begravet". For eksistens er 100 % binært, akkurat som sannhet. Enten er noe sant, eller så er det usant. Enten eksisterer noe, eller så eksisterer det ikke. Enten er mirakler mulige, eller så er de det ikke. De fleste er enige i at sannhet eksisterer, men postmodernismen utfordrer (utrolig nok) selv det. Deretter blir spørsmålet om Guds eksistens relevant, men det kan ikke vites. Det er tro, både for ateisten og teisten, men det er heller ikke blind tro. Det dreier seg isteden om å stole på hva man har gode grunner for å mene er sant. Derfor er tankegangen heller sånn: 1: Eksisterer sannhet? Hvis ja.. 2: Eksisterer Gud? Hvis ja... 3: Er mirakler mulige? Hvis ja.. 4: Er Ny-testamentet historisk troverdig? En slags forkortet in-a-nutshell-variant av Mere christianity av CS Lewis. Anbefaler å lese den. Eller som jeg viste til og skrev til deg i 2020: Det jeg gjorde var å starte slik jeg har skissert her. Finnes det gode grunner for å mene at Gud eksisterer. Hvis ja, så er jeg interessert i å vite mer om en del andre ting. Kanskje finnes det også gode svar på vanskelige spørsmål. Det oppdaget ihvertfall jeg. Der fikk du forresten også svar på karikaturen enkelte ateister konstruerer om den "kosmiske tyrannen/diktatoren" som du (altså igjen) bringer på banen litt senere her. Jeg siterer deg: ..hvis Gud faktisk elsket alle mennesker og ikke bare dem som først ærer og priser ham, som en annen tyrannisk, selvgod hersker Som du egentlig også har fått svar på andre steder. Det henger ikke spesielt på greip å først kritisere Gud som en slags kosmisk diktator/tyrann, og for deretter kritisere Gud for å ikke gjøre nok med ondskap. Er Gud umoralsk fordi Gud ikke stanser ondskap? Eller er Gud umoralsk fordi Gud stanset ondskap i det gamle testamentet? Ville du foretrukket om Gud detaljstyrte mer, eller ikke? Eller er bare greia at Gud skulle vært mer enig med deg? På hvilket grunnlag du avviser Guds eksistens vet ikke jeg, men det er jo (ifølge deg selv) uansett uten betydning. For dersom du forstod at Gud eksisterte så hadde du jo uansett avvist ham. Du har ikke vist noen logiske feil eller motsetninger. Tidligere mente man at det logiske ondes problem gjorde dette, men det er idag ansett som løst, først og fremst av Alvin Plantinga (ref nevnte artikkel). Nesten ingen driver med den logiske versjonen av det ondes problem lenger. Man snakker hovedsakelig om den probabilistiske versjonen: Current discussions of the problem focus on what is called “the probabilistic problem of evil” or “the evidential problem of evil.” Vitenskap har lite med dette å gjøre med mindre man snakker om premiss i filosofiske argumenter som kan benyttes for å si noe om sannhetsverdien til akkurat det premisset. Forøvrig påstod du sist at du ikke hevdet noe logisk (det ondes) problem, men det var akkurat det du gjorde, og nå sier du plutselig at det er logiske problemer du hevder. Det er du som motsier deg selv. Hva så? Du hevdet at jeg stråmannet deg. Det har jeg ikke gjort. Det er jo hva du får, men dette er jo helt meningsløse dialoger har jeg jo skjønt. Du vrenger mange spørsmål rettet mot meg, selv om dette ikke handler om meg, men om deg. Ånei, hva skal dette bety da? (dette er dine svar som du oppgav for hva som skulle til for at du ble overbevist): Men OK, Gud burde kunne simpelthen vise seg for meg, og samtidig plante i bevisstheten min en visshet om at dette virkelig er Gud, og ikke bare en illusjon. Han kunne også ha gitt meg ett eller annet tydelig signal, som "jeg hører deg og bryr meg om deg", alle gangene jeg har bedt til ham. Dette er to måter Gud kunne ha gjort noe, i stedet for å gjøre absolutt ingenting som jeg forstår. Det betyr at hvis Jesus hadde vist seg for meg på en slik måte at jeg forsto at det var han, så ville jeg trodd på det Som ikke følger av noe du har sagt Hva i all verden? Troller du? Hvordan var bønnen din? Nei, men jeg tipper at Gud ikke danser på kommando, og Gud står uansett ikke i noen plikt til å innfri bønner. Det du sier høres litt ut som om et barn skulle si til en forelder: "Gjør som jeg sier. Kjøp denne her til meg, ellers elsker du meg ikke." Jeg kan ikke snakke om andre enn deg, og hvordan du fremstår. Jeg spør og graver, ettersom du åpenbart ikke vil fortelle stort selv, men jeg ser jo at det er meningsløst selv når du svarer. Som du nå vrir og vrenger på igjen ved å si at du aldri hevdet at Jesus eller Gud "skulle" åpenbare seg for deg. Så hva er det du sier da? Du hopper frem og tilbake og finner på nye ting, alt ettersom. Det er hva å flytte målposter innebærer. Er det for vanskelig å si noe sånn som "nei, men dette ville overbevist meg"? Jeg siterte deg, og spurte videre. Er det farlig? Du nekter jo plent å si hva det er du snakker om, og når du først sier noe, så kommer du i ettertid plutselig med tillegg eller endringer. Men jada, det er nok bare mine fordommer. Hold deg fast i den du. Sist fant du på også dine egne forklaringer til hvorfor jeg ikke svarte deg mer, mens du samtidig kom med en stråmann. Selv om jeg forklarte deg at det handlet om uærlig spill (som bare understrekes ytterligere nå). Men men, tro noe annet enn det jeg sier du. Men ironien blir jo ganske hysterisk når du så går over til å klage over at det er jeg som ikke forholder meg til hva du sier, og har fordommer bare for å grave og stille deg spørsmål. Det kom jo som en bombe. Som du deretter fant på et tillegg til når du fikk oppfølgingsspørsmål, og som altså ikke hadde noen reell betydning uansett. Nei, det var tillegget du plutselig fant på. Det går visst ikke an å forholde seg til hva du sier. Det er bare å nevne i fleng.. Nei, jeg har sitert det flere ganger (også her). Men hvis du som svar på hva Gud kunne gjort som ville overbevist deg - svarer at Gud kunne vise seg for deg eller gi deg et eller annet tydelig signal - for deretter påstå at du aldri har hevdet at Jesus eller Gud skulle åpenbare seg for deg. Hva er da verdien i å si at Gud kunne vist seg overbevisende for deg? Da har jo svaret ditt på spørsmålet nøyaktig null verdi. Du kunne like gjerne ikke svart, men du forstår jo ikke hva ordet "ingenting" innebærer heller (påstår du selv). Eller har du funnet på noen tillegg å komme med der også nå? Eller kanskje at du aldri har påstått det? Hva er det du har sagt? "Vis deg for meg Gud"? Tenker du at da kommer sikkert Jesus å viser seg for deg? Som om det var snakk om en slags ånden i Aladdins lampe som du kunne mane frem ved å gnikke noen gnikk? Du er jo uansett (om noe så tåpelig skulle skjedd) uinteressert, så da er det jo motsatt. Det er du som ikke er interessert. Hvis Gud ikke var Gud med andre ord, men bare en slags tilfeldig tulling du kunne kommandert frem. Tyrann-opplegget har du fått svar på før. Jeg vet ikke helt, men det begynner å tegne seg et bilde over hvem som egentlig har selvopptatte storhetstanker her. Se svar ovenfor. Gud skulle bøyd nakken for deg såklart. Sier seg selv. Jeg begynner jo å skjønne litt hvorfor nå etterhvert. Gud står uansett ikke i noen plikt til å innfri noens bønner. Noen ganger innfris de, noen ganger ikke. Nabeel Qureshi forteller f.eks. om en slik opplevelse. Her er en kort snutt hvor Qureshi forteller hvordan det gikk til. Det er en del beretninger som tyder på at flere opplever lignende i midtøsten-området f.eks. Analogien bommer nok ja. Jeg sa ikke den var god. Bare bedre enn din. Jesus har alt vært her og fortalt det som trengs, men alle har ikke like bakgrunner og tilgang på informasjon heller. Her forteller norske Signe Marie Store om en lignende opplevelse, men på en helt annen måte enn Qureshi, hvor hun kom fra en bakgrunn med interesser for new age, shamanisme, healing, yoga, tarotkort, astrologi, krystaller og den slags. Ellers tolker du meg ikke rett nei. Jeg har aldri hatt noe behov for noe sånn. Jeg hadde først og fremst behov for filosofiske svar som gav mening.

Jeg har ingen tro om at kvantitet = kvalitet nei. Heller ikke at kvantitet ≠ kvalitet. Jeg har forklart før (i en tråd du var med i) en viktig grunn (det er flere) til hvorfor jeg finner Bibelen troverdig. En del av det som står der stammer faktisk fra et svar du fikk for noen år siden (da du het theNiceOne). Hva annet mener du man burde bygge slikt på? Den typen argumentasjon du benytter her kan også benyttes på motsatt måte. Hvorfor skulle man avvise Guds eksistens? Hvilke grunner har man for det? Deretter spørs det om mirakler er mulige. Deretter om ny-testamentet er historisk troverdig og hva man skal mene om Jesus. Så hvorfor skulle du være noe mer skråsikker på at dette ikke er Guds vilje? Jeg spør deg egentlig ikke om det her, men benytter bare samme argumentasjon som du kommer med mot deg selv. Hverken du eller jeg har noe mer å bygge på enn dette (meg bekjent?). Vi gjør begge filosofiske vurderinger og har intuisjoner basert på slikt som samvittighet og såkalt naturlig teologi. Jeg respekterer selvsagt din trosfrihet til å være ateist. Ikke bare respekterer forsåvidt, men ville kjempet for din rett til trosfrihet. Jeg vurderer utifra flere ting at det mest troverdige er at Gud eksisterer, at Jesus gjenoppstod og er den han sa han var etc, og mener det er troverdig nok til å stole på. Både objektivt og subjektivt sett. Om du mener noe annet så vær så god, men ifølge Bibelen så skulle dette være nok, og jeg (og et hav av andre) er levende bevis på det. Så jeg tenker litt som Pascal uttrykte det; Gud har gjort det tilstrekkelig klart for dem med et åpent sinn og et åpent hjerte, men tilstrekkelig svakt for å ikke tvinge dem som er mer lukkede. De som søker Gud, som er åpne for Gud, vil finne bevisene tilstrekkelige. Selv kan jeg ikke si at jeg har hatt noen overnaturlige opplevelser (uten at jeg vet nøyaktig hva du legger i det). Jeg har ikke fått besøk av en lysende engel som fortalte meg at det er født meg en frelser for eksempel, men jeg trenger ikke det heller. Jeg kan ettergå både kilder og filosofiske resonnementer, og også kjenne etter i min samvittighet om det er troverdig og noe jeg kan tro på. Når det er sagt så opplevde jeg for første gang i mitt liv noe svært merkelig for noen måneder siden. Jeg har alltid vært skeptisk til folk som hører lyder i huset og den slags, men så opplevde jeg altså dette selv. Jeg hadde ikke noe behov for noen sånn opplevelse for å tro, og hadde heller ikke bedt om noe slikt. Jeg tror det er andre grunner til at jeg hørte dette (som det ikke er nødvendig å komme inn på her), men jeg kunne ikke finne noen naturlige forklaringer på det jeg hørte (og andre også har hørt). Sånn sett har jeg på en måte opplevd noe overnaturlig. Vet jeg det? Nei, det kan ha vært noe svært spesilet og merkelig jeg ikke finner forklaring på, men jeg vet hva jeg hørte for å si det sånn, og hva jeg tror det må ha vært. Ellers har både min far og min mor opplevd å bli helbredet. Min far også at okkultisme fungerer, og jeg tror ikke de lyver. Så summa-sumarum gir dette meg gode grunner for å tro som jeg gjør. Jeg hevder ikke at dette nødvendigvis er gode grunner som overbeviser andre. Personlige opplevelser er først og fremst personlige, men såkalt naturlig teologi bør være nok til å søke og holde mulighetene åpne i det minste, og da forteller Bibelen at Gud vil besvare en ærlig og åpen søker på en eller annen måte: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. - Matteus 7:7 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham. - Johannes åpenbaring 3:20 Søker dere meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg. - Jeremia 29:13-14 Jeg har ikke funnet på noe om deg og hevdet at du mener det jeg fant på (som ville vært en stråmann). Jeg har fortalt deg hva det ser ut som for meg. Samt gravd i hva du ser ut til å mene, og stilt deg spørsmål. Det er noe helt annet. Som du vrenger over til spørsmål som handler om meg av typ: Har Gud fortalt deg dette? Eller her hvor du skrev: Det betyr at hvis Jesus hadde vist seg for meg på en slik måte at jeg forsto at det var han, så ville jeg trodd på det, men «tatt imot ham», hva mener du med det? Det ville ikke automatisk gjort meg til en kristen igjen, nei. Hvorfor skulle da Jesus åpenbare seg for deg? For at du bare skal tro at han eksisterer? Tror du Gud er interessert i at folk bare skal tro at Gud fins? Hva skulle det være godt for hvis man uansett bare avviser ham, på tross av at man skulle forstå at Gud eksisterer? Isåfall har jo dette egentlig ikke noe med Guds eksistens å gjøre, men helt andre ting. Så hva er det du har bedt om? At Gud skulle være mer som deg selv, og gjøre som du ønsket? Nei. Jeg skrev hva det synes som og brukte ordet OM (eller altså dersom) - som ikke er det samme som å feilaktig gjengi noe du har sagt (som ville vært en stråmann). Det betyr isteden at HVIS DET ER SÅNN, SÅ VIL DET SI.. I tillegg ble du spurt om ting. Jeg tok utgangspunkt i hva du selv sa, og gravde videre derfra. Hvorfor vil du ikke svare på slikt? Som jeg tok tak i Og så? Så nå finner du på noe nytt? Først klager du på at jeg ikke gjengir deg korrekt, og når du ser at jeg ikke har stråmannet deg så flytter du isteden bare litt på målpostene. Why? Men du kan ikke si noe om hva Gud kunne gjort som ville overbevist deg. Ikke nok med det. Du har innrømmet at selv om Jesus hadde vist seg for deg på en slik måte at du forsto at det var han, så ville du trodd på det (altså at han eksisterte), men det ville ikke automatisk gjort deg til en kristen. Som jeg sa til deg opprinnelig; hva er da vitsen? Dette følger jo ikke av det du sier. Og hvorfor skulle Gud kontakte deg på noen slik måte for å fortelle deg at han eksisterer, når du innrømmer at det ikke (atuomatisk) ville gjort deg til en kristen? Hva skulle Gud gjort for at du ble kristen da? Analogien hadde vært bedre om datteren din aldri hadde møtt deg, men skjønte at hun må han en far. Deretter fått noen hint om hvor hun skulle lete. Så sendt deg et brev om at hun ønsket å møte deg, hvorpå du dukket opp og fortalte henne at du er faren hennes og at du har savnet henne. Det har selvsagt betydning hvordan dette møtet er, om datteren kan oppleve og se lengselen hans i øynene o.l. Jeg påstår ikke at man bare skal tro enhver løshund som skulle dukke opp å hevde farskap. Var dette alt jeg hadde å gå utifra så ville det personlige møtet kunne si mye for om jeg ville akseptert at dette var min far, og så kunne det eventulet bekreftes ytterligere senere. Det er jo faktisk en lignende historie å lese i Bibelen, om den bortkomne sønn (Lukas kap 15): Jesus sa: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene. Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe. Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ Dermed brøt han opp og dro hjem til faren. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden. Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. ‘Din bror er kommet hjem’, svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’ Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»

Igjen svarer du ikke på spørsmål du blir stilt. Hvorfor? Dette blir meningsløst. For å svare på spørsmålet ditt; Det står i Bibelen. Jeg kunne hoppet inn i alle disse andre tingene du tar opp, som skifter fokus over på å handle om meg og ting jeg mener. Det er snakket nok om hva som menes med gode grunner etc flere ganger før (ikke bevis - litt avhengig av hva du mener med "bevis"), men dette har utgangspunkt i noe du mener (og ikke meg). Så denne gangen skal jeg kun ettergå det, og bare la det andre ligge. Det sentrale her er at du hevdet å ikke vite hvordan Gud kunne overbevist deg. Derfor skrev jeg følgende til deg: I denne sammenheng svarer du på en måte, hvis du med svar mener at det å avstå fra å svare på hva som kunne overbevist deg også er et svar. Å svare "jeg vet ikke" er ikke noe svar med noe innhold. Alle kan svare "jeg vet ikke" til hva som helst. Når du også svarer det om deg selv så blir hele greia meningsløs å ha noen dialog rundt. Det synes som at samme hva Gud skulle gjort så er det ingenting som kunne overbevist deg. Om Jesus hadde vist seg for deg og fortalt deg hvem han var, eller om du døde og stod foran perleporten med åpen invitasjon om å komme inn, så tipper jeg at svaret ditt hadde vært "nei, dette må bare være en hallusinasjon eller en drøm", eller "kanskje aliens har fanget meg og bare klusser med hjernen min". Samme hva så ville ingenting overbevist deg. Sånn at eneste mulighet ville vært om Gud tvang deg inn i himmelen, men slik er ikke Gud. Mulig du opplever dette som et slags angrep mot deg, men det er det ikke ment som. Det er hva jeg helt ærlig ser, og du ber om å få ærlige svar, så da får du det. Men ettersom du ble litt presset la du til det følgende: Men OK, Gud burde kunne simpelthen vise seg for meg, og samtidig plante i bevisstheten min en visshet om at dette virkelig er Gud, og ikke bare en illusjon. Han kunne også ha gitt meg ett eller annet tydelig signal, som "jeg hører deg og bryr meg om deg", alle gangene jeg har bedt til ham. Dette er to måter Gud kunne ha gjort noe, i stedet for å gjøre absolutt ingenting som jeg forstår. Dette fikk du 2 svar på: Dette er egentlig en innrømmelse av hva jeg skrev. Nei, Gud tvinger seg ikke inn i og overstyrer din bevissthet. Det er isteden som om man skulle ha en slags sykdom, og Jesus sier; her er medisinen. Men han tvinger den ikke i oss. Han tilbyr den, og man kan selv velge å ta imot eller la være. Men hvis Gud skulle snakket til ditt indre, signalisert, eller med klar og tydelig stemme si noe sånn, og du uansett hver gang avviser det som utydelig eller bare ren illusjon - hva er da vitsen? Det siste jeg skrev til deg (som går direkte på dette utgangspunktet for hele samtalen) hoppet du nå bare over: Jeg har ikke funnet på noe om deg i det du siterer der. Jeg skrev: Men hvis Gud skulle snakket til ditt indre, signalisert, eller med klar og tydelig stemme si noe sånn, og du uansett hver gang avviser det som utydelig eller bare ren illusjon - hva er da vitsen? Det er en kondisjonal og et spørsmål. Basert på hva du skrev forut for det, hvor det var du som nevnte illusjon. Jeg siterer: Gud burde kunne simpelthen vise seg for meg, og samtidig plante i bevisstheten min en visshet om at dette virkelig er Gud, og ikke bare en illusjon. Først: Hvorfor skulle Gud plante noe i din bevissthet? Hva i all verden snakker du om? Hva betyr det? Jeg skrev til deg at Gud ikke tvinger seg inn i og overstyrer din bevissthet. Noe du besvarte med at jeg var enig med deg. Vel, det kommer helt an på hva det er du snakker om. Deretter: Hvorfor skulle det hjelpe å "plante noe i din bevissthet", hvis du (som du selv sier) bare kan avvise det som en illusjon? Som var akkurat hvor jeg tok deg på ordet, og som du siterer meg på her (ref sitatet over): Hvis Gud skulle snakket til ditt indre... Hvorfor overser du dette? Skjønner du ikke at dette er det sentrale og hele utgangspunktet for samtalen?

Når du snakker om Gud og allmektighet, hvordan tenker du da? Isolerer du ut kun allmektighet? Selvsagt kunne Gud gjort langt mer for å gjøre sin eksistens mer åpenbar, men det er ikke Guds mål at alle bare skal se at Han eksisterer. Eller mener du det? Nei, det er ikke tull. Det er hva det synes som for meg. Kan jeg ikke si hva jeg mener? Hvorfor svarer du ikke bare på hva som kunne overbevist deg? Istedenfor "jeg vet ikke"? Jeg kan selvsagt ta feil. Det står et OM i starten der. Det er altså et "dersom", eller en kondisjonal til det påfølgende. Det står også at jeg tipper, fordi det er slik det fremstår. Hvorfor skulle det være utenfor sak? Har jeg funnet på hva du mener da? Eller har jeg bare spekulert meg frem til og tippet basert på hva du selv har sagt? Betyr det du sier her at dersom Jesus hadde vist seg for deg og fortalt deg hvem han var - så hadde du tatt imot ham? Hvis ja, så fortsett å be om det (i søkende åpenhet og ærlighet vel og merke). Ikke sikkert du får det innfridd av den grunn. Av og til kan Gud gå andre veier, men jeg tror at åpen, ærlig og søkende bønn gir svar som er tilstrekkelige for vedkommende, selv om det ikke skulle samsvare nøyaktig med hva man ba om. Hvis ikke, hva er det da du vil frem til? Fint. Da kan du svare på spørsmålene over. Jeg vet ikke helt hva du mener her, og hva du legger i at "Gud bevisst velger å ikke kontakte deg". Nei, Gud tvinger seg ikke inn i og overstyrer din bevissthet. Det er overgrep eller det å ta noe man ikke har rett til å ta. Det er jo hva demoner gjør ved besettelse for eksempel. De tvinger seg inn og overtar kontrollen over folk (ifølge eksorsister). Men Gud står alltid "ved døren å banker", så på den måten kontaktes du, men ikke på noen tvingende eller overveldende makt-relatert måte. Jeg er sikker på at du har kjent på ting i din egen samvittighet opptil flere ganger, men likevel gjort imot hva du selv følte at du burde ha gjort. Slik fungerer Den Hellige Ånd i ens indre, tror jeg. Forventer (eller forlanger) du at Jesus skal vise seg for folk? Er det hva som skal til? Er det derfor de skal tro? Har ikke Jesus allerede vært her, og står det ikke at Jesus fortalte lignelsen om den rike mannen og Lazarus (Lukas kap 16)? Hvor avslutningen er slik: Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’» Så da skulle vi ha tilstrekkelig nok informasjon allerede. Det hjelper ikke med noe mer. Kanskje for noen (og spesielt de som ikke har fått høre evangeliet), men noen sier jo også at de opplever slike ting idag også. Det skrives mye om slikt selv om det ikke gjør det i VG, Dagbladet eller NRK. Jeg vet ikke hvorfor du skulle trenge noe mer. Hvor har du lett? Hva har du lest? Oppsøkt? For du har eksempelvis et hav av informasjon tilgjengelig med få tastetrykk, men jeg minnes en som sa at slikt bare er en slags uinteressant ønsketenkning. Javel, som du vil. Gud kommer ikke å sleper deg etter jakke-kragen for å lese ting du ikke vil heller. For min del trenger jeg absolutt ikke noe mer. Jeg har på en måte gått motsatt vei som deg, og ble overrasket over å oppdage hvor gode grunner det finnes for å tro. Ikke noe jeg har lest, men ok. Hva forventet du etterpå? At Gud skulle innfri bønnen din? Hva gikk den ut på? Jeg har ikke funnet på noe om deg i det du siterer der. Jeg skrev: Men hvis Gud skulle snakket til ditt indre, signalisert, eller med klar og tydelig stemme si noe sånn, og du uansett hver gang avviser det som utydelig eller bare ren illusjon - hva er da vitsen? Det er en kondisjonal og et spørsmål. Basert på hva du skrev forut for det, hvor det var du som nevnte illusjon. Jeg siterer: Gud burde kunne simpelthen vise seg for meg, og samtidig plante i bevisstheten min en visshet om at dette virkelig er Gud, og ikke bare en illusjon. Først: Hvorfor skulle Gud plante noe i din bevissthet? Hva i all verden snakker du om? Hva betyr det? Jeg skrev til deg at Gud ikke tvinger seg inn i og overstyrer din bevissthet. Noe du besvarte med at jeg var enig med deg. Vel, det kommer helt an på hva det er du snakker om. Deretter: Hvorfor skulle det hjelpe å "plante noe i din bevissthet", hvis du (som du selv sier) bare kan avvise det som en illusjon? Som var akkurat hvor jeg tok deg på ordet, og som du siterer meg på her (ref sitatet over): Hvis Gud skulle snakket til ditt indre... Nei. Jeg tar deg seriøst på dine ord. Igjen mulig jeg tar feil, men det er hva det virker som. Mener du at jeg ikke kan/bør fortelle deg det? Trodde du ville ha en ærlig mening. Vil du heller at jeg bare snakker deg etter munnen uten å si hva jeg selv tenker?

Jeg vet ikke om du ser det selv, men dette var noe av hva jeg også reagerte på når vi snakket sammen sist. I denne sammenheng svarer du på en måte, hvis du med svar mener at det å avstå fra å svare på hva som kunne overbevist deg også er et svar. Å svare "jeg vet ikke" er ikke noe svar med noe innhold. Alle kan svare "jeg vet ikke" til hva som helst. Når du også svarer det om deg selv så blir hele greia meningsløs å ha noen dialog rundt. Det synes som at samme hva Gud skulle gjort så er det ingenting som kunne overbevist deg. Om Jesus hadde vist seg for deg og fortalt deg hvem han var, eller om du døde og stod foran perleporten med åpen invitasjon om å komme inn, så tipper jeg at svaret ditt hadde vært "nei, dette må bare være en hallusinasjon eller en drøm", eller "kanskje aliens har fanget meg og bare klusser med hjernen min". Samme hva så ville ingenting overbevist deg. Sånn at eneste mulighet ville vært om Gud tvang deg inn i himmelen, men slik er ikke Gud. Mulig du opplever dette som et slags angrep mot deg, men det er det ikke ment som. Det er hva jeg helt ærlig ser, og du ber om å få ærlige svar, så da får du det. Jeg skrev det ovenfor før jeg så alt du svarte her. Ser også du har endret i svaret ditt, men ok. Dette er egentlig en innrømmelse av hva jeg skrev. Nei, Gud tvinger seg ikke inn i og overstyrer din bevissthet. Det er isteden som om man skulle ha en slags sykdom, og Jesus sier; her er medisinen. Men han tvinger den ikke i oss. Han tilbyr den, og man kan selv velge å ta imot eller la være. Men hvis Gud skulle snakket til ditt indre, signalisert, eller med klar og tydelig stemme si noe sånn, og du uansett hver gang avviser det som utydelig eller bare ren illusjon - hva er da vitsen? Det virker også som du har en forestilling om Gud (utifra hva du skriver ellers også) som ligner ekstremt karismatiske bibel-fundamentalister og deres altfor enkle "svar". En slags; Gud er min tjener, og Guds jobb handler om å lage et behagelig miljø for sine menneskelige "kjæledyr". Også kalt herlighetsteologi: Fremgangsteologene knytter lykke, god helse og materiell rikdom til en bestemt tro, en positiv innstilling og gjerne også pengegaver. De lærer at alle Guds løfter i Bibelen er «rettigheter» som kristne kan kreve her og nå. Gjennom fri vilje og riktige valg kan tilhengerne angivelig kontrollere Den hellige ånd og bruke kraften som en slags magi for å bli friske, lykkelige, populære og rike. «Åndens gaver» omfatter blant annet mirakuløs helbredelse ved bønn og håndspåleggelse, men også evnen til «tungetale» og «profetisk tale» (forstå og formidle Guds åpenbaringer i bibeltekstene). De mislykkede og syke kan være besatt av demoner og onde ånder. Dette tror ikke jeg noe på (og tipper heller ikke Romeren gjør det). Jeg anser slikt for å kunne være skadelig tro. Selvsagt kan Gud innfri bønn, helbrede o.l., men det tilhører ekstreme sjeldenheter selv i Bibelske tider. Det blir rett og slett skadelig når man drar det for langt og tenker på Gud som en slags tjener. Så da ender vi isteden ofte opp med å snakke forbi hverandre grunnet totalt ulike måter å forstå Gud og kristendom på. Vil du insistere på at du har rett, så vær så god, men kritikken din blir derfor meningsløs å fortsette å besvare for min del ihvertfall.

Det er et gjentakende problem på diskusjon.no at det ikke finnes ett samlested (1 enkelt tråd) relatert til kjønn eller identitetspolitikk mer generelt. Informasjon man deler drukner fort i et mylder av mile-lange tråder. Jeg laget for en stund siden en liste over tråder jeg fant gjennom noen kjappe søk. Tråden for Trans ble stengt ned med begrunnelsen "utspilt sin rolle". Det er så absolutt ikke tilfellet for dette temaet, så når det dukker opp ny relevant informasjon, bidrag, innsikt e.l. så vet man ikke om man bør lage enda en ny tråd, eller hvilken av de gamle man skal "gjenoppvekke fra de døde". Uansett.. Endelig kom en etterlengtet og interessant dialog rundt dette temaet hvor noen av de største akademiske bidragsyterne i den Norske debatten satte seg ned sammen for å diskutere temaet og drodle rundt uenigheter. En veldig god start som jeg håper vi får se mye mye mer av! Laget av førsteamanuensis Ben David Normann (med støtte fra NTNU) snakker her Glenn-Peter Sætre, Espen-Esther Pirelli Benestad, Anne Kalvig og Agnes Bolsø sammen i en opplysende dialog. Noe amper stemning blir det innimellom, men de klarer å hente seg inn igjen og holde en opplysende dialog gående som jeg tror er veldig verdifull både for akademia i seg selv, men også for den jevne lytter. Tommel opp! Merk følgende dialog vedrørende "hva er kjønn" (fra ca 6:45): Sætre: Trettebergstuen snakker ikke sant når hun påstår at det er vitenskapelig anerkjent at det finnes mer enn 2 kjønn.. Siden antikken har vi hatt en forståelse om at kjønn handler primært om reproduksjon/forplantning. I biologien.. i organismer som har differensierte kjønn så er det alltid bare 2.. Med mikroskop og slikt har vi fått forståelse av at den definerende forskjellen (det som alltid er forskjellig) det er størrelsen og funksjonen til kjønnscellene, så per definisjon så er hannkjønn det kjønnet som produserer små kjønnsceller (kalt sædceller), og hunnkjønn er kjønnet som produserer store kjønnsceller (eggceller)... Objektiv biologisk virkelighet er det primære; vi må starte der. Samtalestyrer: Er dere enig dere andre rundt bordet? Pirelli Benestad: Jeg er helt enig med ham i det når vi snakker om forplantningskjønn (som jeg synes vi ikke trenger å bruke så veldig mye tid på).. Det er vi jo skjønt enig om. Vil jeg tro da, jeg skal ikke snakke på vegne av andre enn meg selv, men jeg ville synes det var rart om vi ikke var enig om det.. Agnes Bolsø: Jo.. jeg er ikke psykotisk enda.. hehe.. Hopp så tilbake noen år til "debatten som tok fyr" når Jordan Peterson deltok i det Canadiske TV-programmet The Agenda with Steve Paikin (fra 11:05): Nicholas Matte (som underviser i seksuelle mangfolds-studier ved Universitetet i Toronto): Basically it's not correct that there is such a thing as biological sex. I'm an historian of medicine.. That's a very popular misconception.. Cis-normative is basically the very popular idea and assumption that most people probably have, and definitely structures convey, that there is such a thing as male and female, that they connect to being a girl or a boy, or a man or a woman.. Det er altså ingen slik ting som biologisk kjønn ifølge denne "fagmannen". Det Nicholas Matte sier var en god stund et talking-point for transaktivister. Nå har det skiftet til at "det er ingen som har ment noe sånn". Ifølge Agnes Bolsø skulle dette da tilsi at Nicholas Matte er psykotisk. Da mener kanskje Bolsø også at det å være woke er forbundet med psykisk sykdom?

Poenget ditt handlet om kritikk. Dvs ekvivokert mellom meningsløs kritikk, personkarakteristikk og skitne triks, og normal kritikk. Samt ekvivokering mellom kansellering vs kanselleringskultur osv osv. Du fikk til svar at det er en side som ønsker normal kritisk meningsutveksling. Jeg vet det ettersom jeg har sett hvordan man har bedt om og ønsket debatt gjentatte ganger (noe jeg også dokumenterte noe av), mens den andre siden isteden helst unngår slikt. Som definert etter egen metodebok (som dokumentert). Det du kommer med etterpå har null betydning for det du opprinnelig skrev om "kritikk". Bortsett fra at du forsøker å snu ting (også her) på hodet. Hele bevegelsen er på mange måter en stor selvmotsigelse. Hvis premisset for saklighet er at man må være enig med motdebattant, ellers er det ikke saklig, så er det bare det rene tull. Det har ingenting med klimafornektelse, drivhuseffekt, eller flat-earthere å gjøre (bortsett fra i motsatt forstand). Slike eksempler demonstrerer saken, men altså på motsatt måte. "Transpersoners eksistens" er også bare en red herring. Det må også kunne debatteres faktagrunnlag, kunnskap, epistemologi, ontologi etc (som eksempelvis "hva er en kvinne?"), og forventes at en lege kan slikt. Det er ingen personangrep involvert i noe sånn. Heller ikke å kritisere kunnskapsgrunnlag. Har noen hevdet at noen ikke eksisterer her? Eller bare at noen tar feil? Ja, det er begrenset hvor interessant det er å debattere flat-earthere og drivhuseffekt etc, men hvis noen bruker universitetet og kunnskapsformidling til å spre at jorden er flat, slik at mange begynner å tro noe sånn, så er det all grunn til å ta til motmæle. Å få påpekt at man tar feil med saklige begrunnelser, for deretter å ikke imøtekomme kritikken, men bare fortsette å tute egen fløyte som om ingenting var hendt, mens man klager over "nivået", at noen sier det er pseudovitenskap (som det jo er) blir å snu ting fullstendig bak-frem UTEN noen saklig begrunnelse. Du har alt vist det her med ekvivokering, avsporing og red herrings blant annet. Venstre/høyre er forøvrig irrelevant. Dypest sett handler dette om sannhet og sannhetssøken.

Handlet ikke poenget ditt om å tåle kritikk og kritiske røster? Skjønner du ikke at det ligger langt mer bak enn som så? Det gjør du jo åpenbart når du bruker ord som gjørmebryting selv. Du spurte hva alternativet var, og fikk svar at det er normal kritikk og informativ offentlig meningsutveksling og debatt. Det var du åpenbart ikke fornøyd med. Neivel, det er notert. Jeg kunne imøtegått alle avsporingene dine i detalj (og har gjort slikt tidligere mange ganger før), men poenget ditt (kritikk) har du fått svar på. Jeg er ikke interessert i videre avsporinger og red herrings. Det med kansellering vs kanselleringskultur er også alt besvart. Målet er åpenbart at folk skal trekke seg unna og slutte å støtte, eller like, en offentlig person grunnet holdninger eller uttalelser fra denne personen. Slik at alle også skal skjønne "hvor landet skal ligge" og derfor også slutter å si sin egen mening fordi man ikke orker våset og eventuelle konsekvenser. Pure pressure altså. Det har ingenting med interessant debatt, meningsutveksling eller sannhetssøken å gjøre. Når man ikke har mer å komme med, så er jo slikt hva man står igjen med. Personangrep, stråmenn, logiske feilslutninger og lignende skitne triks. Ironisk nok mens man insisterer på å være kjærligheten, inkluderingen og mangfoldets fanebærer. 🤮

Kritikk er vel og bra. Å gi uttrykk for at noen er dust hører derimot ikke inn under noen interessant kritikk. Slikt inviterer heller ikke til noen interessant form for meningsutveksling. Heller ikke det å kirsebærplukke hva folk sier ut av sin sammenheng, konstruere stråmenn, eller benytte guilt by association eller andre strategiske triks. Hareide-saken har noen likheter som minner om Thon Hotels-saken. Den selvoppnevnte "kjærlighetens høyborg" som liksom skal stå for inkludering og mangfold er i virkeligheten en intolerant selvmotsigende enfolds-rytter som ikke tåler kritikk eller at noen bare sier nei takk til å flagge. Folka selv unngår jo alt de kan å møte til ordentlig debatt mot meningsmotstandere som vet litt om hva de snakker om, hvor normal kritikk og meningsutveksling kunne ha foregått. Anette Trettebergstuen trakk seg fra debatt. Kaveh Rashidi har fått gjentatte muligheter til å imøtekomme både Jenny Klinge og Glenn-Peter Sætre, men uteblir hver gang. Selv det å svare skriftlig avslår han. Her forteller Marit Johanne Bruset om samme problem når hun ønsket å invitere samme Sætre som motdebattant til Rashidi. Uten forklaring ble forslaget om å invitere Sætre avslått. Selv om det på forhånd var understreket hvor viktig det var å ivareta balansen med presentasjon av flere synspunkt. Kanskje ikke så rart når man vet at "strategien til transaktivistene er ganske transparent fordi de har utarbeidet en internasjonal metodebok med særlig fokus på kampen om kjønnsidentitet hos mindreårige. Et av rådene er å arbeide bak kulissene og unngå «overdreven publisitet og pressedekning». Selv om dette også knyttes til bekymringer for hets, fremgår det at det er deres strategi å vinne frem uten offentlig dialog. I England mener de at «dialogen om foreslåtte endringer har vært overveldende negativ». I Irland har man hatt mer suksess med lobbyvirksomhet enn med åpen debatt. For Norge fremheves suksessen med å knytte sterke bånd til ungdomspartiene bak kulissene. Håndboken advarer også mot å inngå kompromisser med storsamfunnet fordi det kan forsinke det endelige målet." Når noen derimot bare ville fortelle om sine egne personlige historier (som går imot narrativet) fikk de ikke holde foredraget uten å MÅTTE inkludere noen som motvekt (som kunne bekrefte narrativet). Så hvem er det som ønsker meningsmangfold og en kritisk og informativ offentlig debatt, og hvem er det som helst unngår det? Hør gjerne denne av Jonathan Haidt, pluss denne med Greg Lukianoff og Rikki Schlott. Så skjønner du kanskje litt mer av problemet.

At slikt kommer fra deg er jo ikke overraskende. Du mener jo at kanselleringskultur ikke eksisterer (i Norge) i det hele tatt. Således kan heller ikke dette handle om noe sånt. Sist var påstanden din at du ikke fant et eneste eksempel i Danby Choi's bok, som jo inneholder en rekke av de samme eksemplene jeg viste til tidligere her. Ellers tror jeg ikke Hareide har løyet heller forsåvidt. Tipper både han og RBK var utilfreds med sportslige resultater, men at det ikke var nok før Hareide havnet i denne heksegryta. At hverken RBK eller Hareide selv orket å stå i en slik shitstorm er fullt mulig å forstå, og at han derfor isteden valgte å "pensjonere" seg. Noe han jo gjorde et års tid eller hva det var. Derfor var heller ikke Hareide-saken med på listen jeg laget, ettersom det ikke er klare nok bevis, men jeg tror absolutt oppstyret spilte en stor rolle i Hareide's avgang.

Godt sagt. Mye å kjenne seg igjen i der. Trist du ikke ønsker å delta, men forstår deg veldig godt.

Bra. God løsning.

Man trengte vel en "noenlunde vettug forklaring" utad, men jeg kjøper den ikke. Ikke at det betyr at det er noe bevis, men det er mye som tyder på at dette dreide seg om hans uttalelser rundt Pride.

Åja, han "pensjonerte" seg altså 1 uke etter at mediakjøret begynte, for deretter å ta over Malmø og nå Island. Nei, da så. Da er det ingenting som tyder på at "pensjoneringen" hadde noenting med uttalelsene om Pride å gjøre.