Aqulini

Jeg har også vært borti MLM, og det som slår meg er måten de bruker psykologien på for å verve nye "medlemmer" i kombinasjon med at du MÅ kjøpe en slags "rettighet" for å kunne delta:

- I flere MLM selskaper MÅ du bruke penger på en "startpakke", alt fra 1500kr til 10000kr for å i det hele tatt kunne delta. Det sier meg at de prøver å overbevise kommende medlemmer at "dette produktet er så bra at du må betale flere tusen kroner for å bli med", uten å kunne gi en garanti for et støtteapparat i rundt. I slike selskaper blir gjerne inntektene fra bare verving så høye at de fort glemmer resten.

- Det er utstrakt bruk av psykologi og argumentasjon på et høyt og lavt plan. I stedet for å si at "det koster 4000 kr, men du kan tjene penger på lengre sikt", så blir gjerne vervingen slik: "Jeg har allerede en god månedslønn og ønsker å gi deg sjangsen til å bli økonomisk uavhengig". Ingen skal fortelle meg at mennesker bryr seg så ekstremt mye om andre kjente, og kanskje enda mer ukjente, at de har et regelrett ønske om at den de tilbyr MLM konseptet til skal bli veldig rike.

Bak denne fasaden er det KUN egen vinning som er intensjonen, ikke å gjøre "sin neste" en tjeneste.

- På samtlige vervingsmøter jeg har vært med på har det alltid vært 2- mot- 1 verving, utelukkende for å virke mer overbevisende og for å legge mer press på den de ønsker å verve.

- Flere ganger har jeg oppfattet at jeg regelrett har blitt stemplet som "dum" om jeg ikke er med på "et sånt genialt konsept". Og når noen prøver seg på det samme om og om igjen med samme triks og spørsmål blir det helt tragisk.

En kan godt si at flere MLM selskaper jeg har vært borti har en sammensetning og måte å drive på som ligner mer en sekt, i stedet for et selskap.

Det jeg reagerer mest på er dette psykologiske spillet for å verve nye investorer. Dette går igjen i de aller fleste MLM selskap. Når noen spør om min plan for fremtiden, så vet jeg hva som venter og hva som er neste trekk fra en person som skal introdusere et MLM konsept for meg.

Så sier flere at "slik er det i alle selskaper. De på toppen får mest" og "Du må alltid betale for å få en franchise eller en rettighet". Ja, det kan så være. Men forskjellen er at i et godt utprøvd selskap f.eks. Rema1000, er det personer som oppsøker og av egen fri vilje spør om muligheten for å få kjøpt seg en franchiserettighet. Alle får de samme rammene, alle får like retningslinjer, alle får lik mulighet. Du blir nærmest "advart" med "er du klar over hvor mye jobb dette er" osv.

Det er ingen ledere i Rema1000 som sier "blir du med oss, så blir du rik og økonomisk uavhengig, hvis du verver 4 franchisetakere i løpet av 4 måneder".

Når det er sagt, så kjenner jeg flere som har lyktes med MLM, som tjener MYE penger. Men det er måten det blir brukt psykologi og at det er sektlignende tilstander jeg reagerer på.

Til gutta: Er det mange av dere som liker å gjøre det, evt.hvorfor?

og får dere lov til det?

Rens interiøret og bruk oksygenmaskin etterpå. Så forsvinner lukta.

Ja, det er alltid lurt å være godt dekt i tilfelle noe skulle skje deg.

Men mener du uføreforsikring eller uførerente? Det er stor forskjell på dette.. og evt.hvorfor/ hvorfor ikke?

Spørsmålene du må stille deg er om du har "råd" eller lyst til at det skjer deg noe uten at du har mulighet til å få "tilnærmet" lik den inntekten du har i dag.

Evt.har du råd til å vente på at NAV skal klassifisere deg som ufør? (Det tar i snitt 7 år før en engangsutbetaling skjer hos NAV).

Etter flere år i forsikringsbransjen blir jeg forundret over hvor mange som tar så lett på å få forsikret seg om noe skulle skje med helsa. Man skal helst ha beste dekning på en 10 år gammel bil og båten, altså verdigjenstander, men helsa? "nei, det blir for dyrt"....

Jeg har opplevd kunder som gråter i telefon fordi de IKKE har god dekning på helsa si, og når de ringer tilbake så er det for sent.

PS: Uføreforsikringen gjennom jobb dekker som oftest kun hvis du blir uføre i en jobbrelatert situasjon. Om det er sånn i ditt tilfelle har du ikke skrevet noe om, men det bør du sjekke opp.

så - JA! Du bør være godt forsikret. Uførerente kan ofte være vel så lurt noen ganger.

..Og det er stor forskjell på hvilken dekning de forskjellige forsikringsselskapene gir.

Hvordan begynte din vei inn i et økonomisk uføre?

 

Vil du si din oppdragelse gjennom barndommen var for mangelfull til at du kunne ta smarte valg senere i livet. Eller var det bare deg selv som hadde uflaks, gjorde dårlige vurderinger osv?

 

Edit: Flott at du har kommet deg på rett kjøl, stå på videre!

Min vei inn i det uføret jeg havnet i var for ca 12 år siden.

Jeg har alltid vært litt sånn.... klare meg selv og ikke vært fornøyd med standard 8-16 jobb med 300 000 i inntekt i året. Jeg begynte i et selskap som tilsynelatende gikk bra... som ung fikk jeg høy inntekt (allfall regnet på den tida) og tilsvarende forbruk.

Fikk kjøpt leilighet, bil og alt det andre en "ønsker seg".

Etter hvert begynte lønna å utebli, og jeg ante ugler i mosen, men så naiv som jeg var trodde jeg at ting løste seg når jeg begynte å få etterbetalt lønn. Helt til jeg plutselig uten nærmere forvarsel sto uten jobb og penger. (Eieren av selskapet fikk etter hvert en stund i buret for forskjellige forhold).

Jeg måtte jo få meg jobb slik at jeg klarte å forsvare leiligheten i det minste. Og det fikk jeg, men resten av regningene hadde jeg ikke råd til.

Etter ca 6 mnd ble jeg alvorlig syk og var på sykehus i en lengre periode. Sykepenger o.l måtte jeg vente på en stund pga treg saksbehandlingstid og saksbehandlingsfeil og regningene, lån osv hopet seg opp. Og dermed var det i gang. Banken med boliglån var veldig forståelsesfull, men flere andre kreditorer var ikke like behjelpelige. I allefall ikke over tid.

Til slutt var jeg skyldig ca 1,3 millioner som jeg ikke klarte å håndtere. Utenom boliglån.

Dette var kortversjonen...

Oppdragelsen min har vært plettfri...Veldig opptatt av å fremstå som ordentlig. Å ikke betale regninger osv har vært utenkelig og følte skam hvis jeg måtte be om utsettelse på en enkelt faktura.

Det er nok en kombinasjon av uhell og at jeg burde ha funnet meg en annen jobb før det var for sent.

Sykdommen kunne jeg nok ikke gjort noe med. Heller ikke problemene med NAV, i allefall ikke i den tilstanden jeg var i.

Garanti? Må jeg kjøpe fra forhandler om jeg skal ha det?

 

Bilen i seg selv har jeg råd til. Jeg antar det koster ca 15-20 000 i året å ha bilen, kan det stemme? Dette da inkl. veiavgift, forsikring, eu-kontroll, reparasjoner osv osv? I gjennomsnitt?

For å få garanti må du kjøpe hos forhandler ja.

Hva det koster i året å ha bil er avhengig av flere faktorer, blant annet hvor mye du bruker bilen i forhold til å må bytte slitedeler bensin, forsikring osv, hvilken bil og hvilken tilstand det er på den...altså hvor "heldig" du er med kjøpet. Må du ha nye dekk f.eks. så koster det jo en del... I tillegg så kommer det også an på hvor mye du koster på den frivillig i form av felger, stereo og stasj, om du har interesse for sånt.

Jeg kjører ca 40 000 km i året og har en Audi A8 4.2 bensin... Da sier det seg selv at 20 000 i året ikke holder. Hadde jeg hatt en Ford Fiesta 1.3 så hadde det kanskje holdt med en drøy 1000 lapp i måneden.

Det er med andre ord inget fasitsvar på hvor mye en bil koster i året.

Jeg vasker bilen min ALDRI i automat. Her er det håndvask som gjelder.

1. Prickbort (syrevask 2 g i året) fra vinduene og ned. Prickbort på felger, Dette får stå i ca 10 min,

2. Spyle bort med VARMT vann

3. Fram med skumkanon og bader bilen i såpe. Det får stå i ca 5-10 min.

4. Spyle bort med varmt vann

5. Håndvask med bøtte m/grit og ullmitt, pluss detailbørste på krinker og kroker.

6. Spyle av.

7. Tørk med microfiber

Ved detailing er det samme som ovenfor pluss

8. clay

9. polish

10. Wipedown

11. Voks

Av produkter så bruker jeg Prickbort, Meguiars, 3M og Swissvax...

Husk wipedown mellom polish og voks...

Du skriver at enten å kjøpe en billigbil til 20-25000 å koste på reparasjoner eller en bil til 50 000 og slippe reparasjonene...

Å kjøpe en bil til 50 000 er slettes ingen garanti for å slippe (dyre) reparasjoner.

Du må ta høyde for at du skal kunne

1.Betale bilen, enten om det er kjøp av egne midler eller gjennom finansiering

2.Eie og bruke bilen, få så billig forsikring som mulig og billige deler og en som ikke er dyr i drift.

3.Vedlikeholde bilen. Der kommer eu-kontroller, reparasjoner, slitedeler inn.

Det er summen av disse faktorene du må tenke over når du velger bil og om du skal kjøpe en til 25 000 eller en til 50 000. Reparasjoner på gamle biler må du påregne uansett om de koster 25 000 eller 250 000...

Dersom du har begrenset med midler vil jeg uansett anbefale deg å gå over bilen grundig når du skal kjøpe, uansett prisklasse. Dersom du ikke innehar kompetansen selv, søk hjelp hos et verksted eller NAF. Det er den beste forutsetningen for å unngå en økonomisk smell.

Den siste anbefalingen jeg vil gi deg er å gå til en forhandler.. Finn en bil som er LITT over ditt budsjett og prut. Og få med 3 mnd garanti.

Hei,

Er ny på dette forumet.

Har vært i dyp økonomisk uføre i lengre tid. Har nå kommet meg ut av dette "helvete".

Dersom noen vil ha råd om hvordan man kan løse et slikt problem eller andre spørsmål rundt dette er det bare å fyre i vei.