oslojenta90

Hadde det vært meg, ville jeg fortalt kjæresten min at jeg har kontakt med eksen min og fortalt litt hva dere prater om (for det kommer hun til å lure på). Hun kommer også til å lure på hva slags følelser du har for henne. Se hvordan hun tar det, og handle etter det. Liker hun det ikke og er imot at du får besøk av henne, ville jeg respektert det. Du har en ny kjæreste, hun skal gå foran eksen. Ber hun deg kutte all kontakt, si at du kanskje trenger litt tid siden dere var sammen så lenge, men at du skal gjøre det. 

Jeg ville IKKE likt at min kjæreste hadde kontakt med sin eks.

Men hvem vet hvordan hun vil ta det? Kanskje går det bra? Men igjen, husk: kjæreste før eks.

Lykke til!

Det er et uttrykk som heter "er du usikker er du sikker". Eller er hun usikker, er hun sikker. Høres ut som det er over. Jeg liker det uttrykket veldig godt, for det passer til så mye, 

Finn deg en som virkelig vil ha deg, ikke bare kanskje, Lykke til!

 

 

 

 

å avtale en date er alltid killer for meldingssending.... allmennt kjent. Hvis man f.eks avtaler å møtes om 6 dager, så snakker man nesten ikke sammen på de 6 dagene.... sånn er det bare

 

Ok. Datet mye, men ikke tenkt over det sånn. Du har nok et poeng der! Takk;)

 

Jeg mener at det er viktig å ha daglig eller regelmessig kontakt. Det jeg har opplevd er at hvis en person ikke snakker på flere dager, så er det rett før jeg er dumpet. Så dermed så forstår jeg det slik at er en mann interessert så snakker man daglig over meldinger med hveandre. 

 

Det kan ikke bare være at han ikke er typen til å sende så mye meldinger? Var forresten han som tok kontakt etter forrige date (eller lettere sagt overnattingsbesøk)...og han ville gjerne treffe meg både fredag og lørdag. Det er vel et godt tegn eller?

Har opplevd så mye dritt fra gutter tidligere og ble dumpet for noen måneder siden av en drittsekk, så er derfor viktig for meg med bekreftelser. Men han viser veldig interesse når vi er sammen....Tanker?

 

Ja han kan jo være typen til å ikke skrive så mye. Ja skriv du. Ingenting i veien om det er du som tar kontakten. Enig i det. Selv om jeg opplevde at jeg ble dumpet tilslutt etter at jeg tok mest kontakt så er jeg glad for at jeg forsøkte i alle fall. Ja, jeg ville tatt kontakt slik du gjør når jeg tenker meg om.

 

Jeg har opplevd mye dritt og. Men denne gangen så er jeg ikke ute etter å gå på dater og forsøke å få bekreftelser. Jeg orker ikke å date. Vet at en date kan føre til det motsatte av bekreftelser og. Dermed så går jeg heller etter mine egne følelser. Jeg trenger litt tid for å bearbeide det som hendte med han forrige, og så tar jeg å begynner å se meg rundt en gang når jeg føler meg klar igjen og over det forrige. Vil finne en mann jeg trives med, og liker, og er mer opptatt av det enn bekreftelser. Men jeg kan forstå at det kan være godt for deg å få bekreftelser, men jeg ville gått utifra det å glemme bekreftelser og heller lete etter en man trives med og liker. Det er mitt tips. Og mitt tips er også: følg hjertet ditt, og skriv til den mannen du har kontakt med nå. Møt han, og bare kos deg hver gang. Du behøver ikke å ta det at han tar mindre kontakt enn deg opp med han. Så lenge han sier ja til å møte deg, å må han jo ha en viss interesse for deg vil jeg tro. Så go for it Lykke til!   Klem

 

 

 

Er det ikke herlig folkens. Enten sender menn for mange meldinger og er for pågående, eller så er menn for passive. Altså, hva med å snakke sammen? Du og han. Eller bare la være å snakke sammen, så er det i alle fall sikkert at alt går åt skogen.

Du må være en storsjarmør, du! 

 

Du skulle bare visst

 

Kan du ikke bare droppe å komme med slike kommentarer i en tråd du tydeligvis ikke har noen interesse i å være i? La meg gjette. Singel, 35 år, ensom....dakar...

 

Det kan ikke bare være at han ikke er typen til å sende så mye meldinger? Var forresten han som tok kontakt etter forrige date (eller lettere sagt overnattingsbesøk)...og han ville gjerne treffe meg både fredag og lørdag. Det er vel et godt tegn eller?

Har opplevd så mye dritt fra gutter tidligere og ble dumpet for noen måneder siden av en drittsekk, så er derfor viktig for meg med bekreftelser. Men han viser veldig interesse når vi er sammen....Tanker?

Jeg er sånn. Viser interesse når jeg er sammen med jenta, men sender ikke mye meldinger etterpå. Det er ikke et tegn på at jeg dumper henne. Jeg bare ser ikke på det som viktig å mase på henne. Men hvis hun sender en melding så svarer jeg, og samtalen går. Det er ikke strategi eller noe sånt. Jeg bare har ikke interesse av å prate piss eller fortelle hva jeg gjør hele tida, eller spørre henne hva hun gjør osv.

 

Jeg vet ikke hvor normalt det er. Kanskje jeg burde presse meg til å sende noen meldinger heretter, så hun ikke tror hun holder på å bli dumpa. Anonymous poster hash: 98d6d...332

 

Tror det. Jenter liker å vite at menn tenker på de og det er hyggelig å motta en melding en gang i blant

Er det ikke herlig folkens. Enten sender menn for mange meldinger og er for pågående, eller så er menn for passive. Altså, hva med å snakke sammen? Du og han. Eller bare la være å snakke sammen, så er det i alle fall sikkert at alt går åt skogen.

Du må være en storsjarmør, du! 

 

 

å avtale en date er alltid killer for meldingssending.... allmennt kjent. Hvis man f.eks avtaler å møtes om 6 dager, så snakker man nesten ikke sammen på de 6 dagene.... sånn er det bare

 

Ok. Datet mye, men ikke tenkt over det sånn. Du har nok et poeng der! Takk;)

 

Jeg mener at det er viktig å ha daglig eller regelmessig kontakt. Det jeg har opplevd er at hvis en person ikke snakker på flere dager, så er det rett før jeg er dumpet. Så dermed så forstår jeg det slik at er en mann interessert så snakker man daglig over meldinger med hveandre. 

 

Det kan ikke bare være at han ikke er typen til å sende så mye meldinger? Var forresten han som tok kontakt etter forrige date (eller lettere sagt overnattingsbesøk)...og han ville gjerne treffe meg både fredag og lørdag. Det er vel et godt tegn eller?

Har opplevd så mye dritt fra gutter tidligere og ble dumpet for noen måneder siden av en drittsekk, så er derfor viktig for meg med bekreftelser. Men han viser veldig interesse når vi er sammen....Tanker?

å avtale en date er alltid killer for meldingssending.... allmennt kjent. Hvis man f.eks avtaler å møtes om 6 dager, så snakker man nesten ikke sammen på de 6 dagene.... sånn er det bare

Ok. Datet mye, men ikke tenkt over det sånn. Du har nok et poeng der! Takk;)

Hei folkens. Dette er nok et velkjent tema og sikkert hakk i plata for mange, men sender inn uansett.

Har vært på date med en kar to ganger og føler vi har veldig god kjemi og føler han liker meg. Men han tar lite kontakt via sms og det er jeg som har tatt kontakt og avtalt neste gang vi skal møtes. Skal faktisk møtes til helgen og han sa ja, men skulle ønske det var han som hadde tatt kontakt med meg.

Sender ikke meldinger i hverdagen heller.

Er det typisk gutter eller tenker dere at nå som vi har avtalt et møte trenger han ikke å sende mld, fordi vi skal møtes da og da?

Hadde følt meg satt mer pris på om han sendte meg en mld og spurte hvordan det går osv.

En ting til: Bør jeg ta opp med han på en casual måte neste gang vi møtes om hva han er ute etter? Vi har ikke pratet noe om følelser til nå. Vil gjerne vite om han vil treffe meg for en ting eller fordi han trives i mitt selskap. For fort å spørre?

Tips?

 

 

Hvis dere begge er nysgjerrige på å flytte i lag, ser jeg ingen problemer med det. Når dere først har muligheten er det bare å benytte seg av den (kan jo bli vanskeligere senere). Dere er helt sikkert blitt bedre kjent til den tid. Vil tørre å påstå at det er først når man flytter i lag man blir ordentlig kjent med hverandre. Hvis dere flytter i lag, vil jeg vil sterkt anbefale å følge noen av rådene nedenfor.

 

Lage noen husregler angående ting som må gjøres i huset. For eksempel støvsuge annenhver uke, Vaske å tørke støv annenhver måned, oppvask skal taes samme dag som måltidet ble laget, ta ut søpla 1-2 ganger i uken O.S.V. Dette vil fører til at begge vet hva som må gjøres og når tid, slik at begge kan sette av tid til dette/forberede seg.

 

Sett av tid til hverandre og dere selv. Sett av en dag i uken som dere bruker på å finne på noe i lag. Det kan være alt fra å se en film hjemme, til å gå ut å spise på en restaurant. Det kan også være viktig å sette av en dag der dere gjør noe uten partneren slik at man får en liten pause fra forholdet og kan gjøre det man selv vill (hobby, tid med venner).

 

Hvis du ikke har vaskemaskin, så kjøp en. Dette er den beste investeringen du kan gjøre, når det kommer til å hindre at konflikter oppstår. Ingen liker å vaske opp for hånd og hvis noen utsetter det en dag for mye vil det gå ut over forholdet til slutt.

 

Opprett en konto der begge setter inn en lik sum penger i måneden. Begge får hvert sitt kort til denne kontoen og kan bruke av den når man skal handle mat og ting som er felles. Da unngår man følelsen av at den ene bruker mer penger enn den andre.

 

Håper noen av disse rådene kan komme til nytte.

Takk for råd ja! Absolutt bevisst på at regler må på plass før vi evt bor sammen. Likevel stort steg for min del, og vil ikke haste inn i noe. Redd for at vi går lei hverandre, dog har jeg en jobb hvor jeg reiser endel og jobber ugunstige timer, så det blir ikke nødvendigvis et problem!

Er det noen andre som har innspill og fordeler/ulemper eller egne erfaringer omkring dette? Tenker så det knaser her

Edit: flettet dobbelpost

anbefales å få det sosiale livet som "kjærestepar" på stell før man flytter sammen.... hvis ikke ender folk fort opp som eremittkreps og sitter bare hjemme sammen. Få introdusert vedkommende til vennene dine og visa versa før dere flytter sammen slik at besøk osv er komfortabelt og vanlig. bli samboere etter 6 mnd er vel ok egentlig, men skader ikke å vente heller.

Enig i det! Han har møtt endel av mine venner allerede, og det har gått over all forventning Jeg vet, selv om jeg vil flytte inn med han, skjønner jeg at det kan være lurt å vente til den "verste" forelskelsen er over Takk!

 

 

Virker som du liker han og at han er en bra kar.. Så jeg ville sagt kjør på, men da håper jeg at han iallefall hjelper litt på husleia di osv

 

Han er helt fantastisk, og aldri følt som jeg gjør for noen andre. Jaja, selvsagt. Vi splitter alt 50/50

 

Dere vil jo nok ende opp som samboere uansett i fremtiden så det å gjøre det nå er nok en god ide. Kjør på!

 

Det tror faktisk jeg også, og kan ikke se for meg å noen gang være med noen andre. But again, sånn er det å være forelsket. Ting endrer seg. Helt ærlig er jeg ganske keen på ideen om å prøve å bo sammen en periode før vi evt kjøper noe sammen, men som sagt, redd for at jeg er litt blind akkurat nå

Det varte ganske lenge ja, så kan vel si det gikk bra.

 

Har oftest gått fort i svingene med meg og det går bra det.

 

Når det gjelder forhold så trenger de mye arbeid. Kommunikasjon er viktig. Om gresset hos naboen ser grønnere ut så må man gjødsle eget gress.

 

Det er ikke meningen å alltid være nyforelsket, ingen er det. Følelser endrer seg og blir gjerne dypere, man får mer felles minner og ting som binder en sammen.

Så bra da! Og ja, hehe, enig i det. Må legge til at jeg aldri har hatt en samboer før og har bodd alene i over 4 år. Jeg har sagt til han at jeg noen ganger trenger alenetid, og det skjønner han. Likevel redd for å være "oppå hverandre" til den grad at vi begge går dritt lei...

Det blir jo billigere, og dere sover jo mest sannsynlig sammen hele tiden uansett. Dere er i starten av forholdet, og dere er sikkert veldig forelsket fortsatt. Jeg ville anbefalt å vente noen måneder for å se det an uansett. Mye skjer på noen måneder.

 

Jeg har nå vært sammen med kjæresten i nesten et år. I starten var alt perfekt, men etter hvert så begynte det å virke som om gresset er litt grønnere på den andre siden. Men jeg elsker henne allikevel og velger å leve med hennes "feil" og hun mine. Men det kunne hatt et annet utfall.

 

Så uansett hvor bra dere har det nå, er du for blind av forelskelse til å se hvordan det vil være om noen mnd. Du ser bare gleder og lykke og gode tider, men så kommer kranglene, og alt annet fram som du aldri har lagt merke til før. Jeg sier ikke at det ikke vil lykkes for dere; men det er verdt å tenke på.

 

Lykke til

True dat! Jeg vet at kranglene og "hverdagen" etterhvert vil inntreffe, men det kommer jo til å skje uansett om vi flytter sammen eller ikke. Takk for det

Det er bare dere som kan vite. Føles det rett for dere? Gjør det om det føles riktig. Jeg hadde kommet til å gjøre det selv. Har flyttet sammen etter fire mnd før og da ble det planlagt etter en måned.

Jeg er bare redd for å ødelegge det vi har ved å flytte inn sammen for tidlig. Han sier han allerede har tenkt på det en stund, og jeg må innrømme at jeg også har gjort det.. Gikk det bra med dere da?

Virker som du liker han og at han er en bra kar.. Så jeg ville sagt kjør på, men da håper jeg at han iallefall hjelper litt på husleia di osv

Han er helt fantastisk, og aldri følt som jeg gjør for noen andre. Jaja, selvsagt. Vi splitter alt 50/50

Hei folkens!

Jeg har akkurat blitt sammen med en fantastisk kar. Vi har datet i ca 3 mnd.

Vi er sammen flere dager i uka, og han sover mye hos meg da jeg leier egen leilighet, mens han bor med en venn av seg.

Vi har allerede snakket om ALT mellom himmel og jord, inkludert syn og tanker rundt ekteskap, barn osv osv. Vi har likt syn på det meste angående de nevnte temaer.

Greia er at han må flytte ut av leiligheten han deler med vennen sin om noen få mnd da kontrakten går ut. Vi har begynt å snakke om hvordan det ville vært å bo sammen, og at vi begge føler vi kommer til å gjøre nettopp det en dag uansett. Når han må flytte ut, har han muligheten til å flytte inn med en gjeng (gode) kamerater som leier et annet sted i Oslo. Han har luftet tanken om hvordan det ville vært å istedenfor å flytte inn med de, å flytte inn hos meg i min leilighet, for å se hvordan det går å bo sammen. Jeg har sagt at jeg tenker dette er for tidlig, og han er igrunn enig, men samtidig synes jeg tanken er fristende.

Jeg vet at det at vi er forelsket og er i en nyfase av forholdet kan gjøre at vi blir blinde for hverandres negative sider og at vi bare tenker på at vi vil være sammen hele tiden, uten å tenke på evt negative konsekvenser av å flytte for tidlig sammen. Vi kjenner jo tross alt ikke hverandre SÅ godt etter bare noen mnd sammen. MEN, det er jo praktisk ift at han må finne et nytt sted og bo, pluss at kostnadene blir vesentlig lavere ved å bo sammen...

Så..Er det rett og slett dumt å prøve å flytte sammen om noen mnd, eller kan det være en fin test for å se om vi egner oss for å bo med hverandre? Råd og erfaringer taes imot med stor takknemlighet!

Edit: Kan jo legge til at han har fast jobb, mens jeg foreløpig er student med en deltidsjobb ved siden av...Hvis det er av betydning.