maxijoker

Når det gjelder kontraksjon, ser at det benyttes lufting av vegger og tak. Men hva med gulv? Noen form for lufting for gulv konstruksjon? Plast som forhindrer kondens i å komme i kontakt med isolasjon rett på, på innsiden?

Man stenger vanntilførselen inn, det er det som er poenget.

Ja, jeg ser at ved stenging inn, så er det evt. bare tanken sine 25 litere igjen. Tilførsel er av PEX rør. Dette røret stikker opp av jorden under huset. Dert finnes flere løsninger som forhindrer at røret fryser i overgangen mellom bakken og bunnen av huset. En er å bruke termostatstyrt varmetråd som stikkes ned i røret, en annen er å bruke spesial isolerende isopor (kan ikke komme på navnet her).

Hvilken løsning er best?, når; Vinterstid vil det ikke være bevegelser i vanntilførselen (står som reserve vannkilde, mens en brønn kan gå tom, men aldri opplevd vinterstid), og hvor det maks kan bli -15 grader kontinuerlig over 7-14 dager, maks. Snitt temperaturen vil anslås til -5 grader.

Det vil kreve litt mer innsats, da både inntak og uttak bør stenges, tenker jeg. Men en liten alarm finesse ved vann på gulv burde også kunne anvendes. Er enig i at stening er best mtp at overvåkingen blitt hel automatisert, overvåkingen er dermed ikke avhengig av menneskelig tilsyn. 

For konstruksjon og vedlikehold er dette tatt hensyn til, med mål i hytten på 1.2 X 1.8 meter. Pumpen er av flexi typen, med en fastmoter 25L tank sammen med pumpemotoren. Er ikke store greier i bredden, ca 65 cm.

Ang. vannsikring er jeg også inne på tanken om å bruke en motorisert/magnet styrt ventil. Ved registrert van i sensor, åpnes ventilen.

Fra kommune har jeg fått tillatelse til oppføring av en liten uthus/pumpehus (LNF-område).

Størrelse 1.8 m X 1.2 m X 2.10 m, tak vinkel 22 grader. I dette vesle huset skal det stå en pumpe for helårs drift av vannkilde til bolig. I huset oppføres det en termostatstyrt ovn, 400 watt.

Spørsmål;

1. Hva må jeg tenke over nå jeg bygger dette uthuset. mtp. at det skal holdes 5 grader inne temperatur vinterstid?

2.  Vil det ha noen hensikt/gevinst å bygge 10 cm eller 15 cm isolert.? Tenker da på hva det vil koste i merutgifter med 15 cm vs. 10 cm isolert, og da i forhold til besparte utgifter med oppvarming vinterstid.

3. Hva om det kommer vannlekkasje? Hvordan ta dette punkt med i konstruksjon av gulv og vegger?

Ikke usannsynlig at jeg med lite kunnskaper inn dette område, tar feil mtp kabelen sin egenskaper. Tusen takk for alle tilbakemeldinger, som har gitt meg en viss peiling på flaskehalser og hva jeg bør velger av nytt utstyr for datatrafikken og hastigheter.

Takk for det LuskeLudvig

Utrolig vanskelig å kunne bruke denne føleren mao. Jeg fant en Ø- G1/4" BSP gjenget. Det finnes vel mer standard nippel eller overganger fra innvending 1/2" til 1/4"  gjenget, her til lands?

Var innom okonomideler. Med NPT gjenger var det lite de kunne hjelpe med. Men, så tok jeg en nærmere inspeksjon på denne trykk føleren. På denne står dert (faktisk) M18*1.5. Hva er betydningen av en "M" påstemplet her? Ble usikker igjen mtp at føleren er nokså romslig ned i et 1/2" BSP gjenget T-rør i sin åpning.

Overføring, ikke gjennom noen NAS, bare stright fra en maskin sin Hard Disk til en anna maskin i nettverket og den sin HD. 

Denne "e" i CAT5, står for? (earth ?)

Jo visst har  jeg 287 meter med CAT6!, men den ble innkjøpt etter at siste meter med denne CAT5 ble lagt her i huset. 

Først av alt, beklager mine dårlige terminologi og de korrigeringer av tegnsettinger som du gjorde og var nødvendige.

Da fikk jeg svar til mitt spørsmål. Ang Gb wcitch i nettverk, er den avhengig av CAT6 kabling for maks utnyttelse?, da jeg  bare har CAT5 oppkoplinger. Godt at mitt hovedkort (2012! modell) i PC har også Gb nettverks IP-kontakt.

Her hjemme har jeg etablert kablet nettverk. Internt i den stasjonære pc er hastigheten for filoverføring mellom harddiskene mellom 80Mb/sek-120Mb/sek. Noe annet er de når jeg skal overføre filer mellom pc'er vha det kablet nettverket, som er 100Mbit/sek. Her får jeg 7,8 Mb/sek i overføringshastighet. Dette  synes jeg var sent, tok 59 minutter ved å overføre 26Gb.

Bit og bytes er som kjent ikke det samme. Korrekt?

Om jeg husker rett var 1 bytes = 8 bits (?). For en 100 Mbits hastighet, blir vel dette, i teorien, å deles på 8, og vi får 12,5 Mbytes/min. Den teoretiske hastighet er vel neppe det samme som i praksis. Men er 7.8Mb/Sek. et ok tall, eller bør dette være høyere?

Noen som vett?

Noen tips om leverandører av slikt, links?

Okay, samme gjenger, men med forskjellige bokstav betegnelse. Dersom man jakter etter overganger mellom NPT (USA std.) og BSP, finnes slikt for salg her i Norge?

Ser sånn ut. Dersom jeg allerede har T-røret med BSP, da må jeg vel ekskludere gjenge typer av BSPP, G og R?

Den innvendige diameter en oppgitt til å være G1/2, den er mao. ikke målt av meg.

Her i landet er det mest vanlig med rørgjenger ja.

Disse kan ha flere betegnelser.

BSP

BSPP

G

R

Du må være obs på at betegnelsen på rørgjenger stemmer ikke med den målte diameteren.

1/2" BSP måler ca.21mm på største diameter.

Her er sikkert mange fallgruver, ja. For meg er dette felt, "ut i det blå", så tips er særlig velkomne. Dette DIY prosjektet er at et T-rør med 1/2 tommes diamanter, skal få installert en trykk føler, noen sier transmitter, transductor. Så da må jeg vel kjøpe en slik trykk føler som har BSP gjenger og er 1/2" utv.  diameter?

Takk for svaret Mr. A.

Her til lands er NPT ikke i en særlig stor grad benyttet.  Metrisk betyr ikke nødvendigvis gjenge type, men er en målenhet, slik som meter er. Ofte ser en for eks. bokstaven" M8" m.fl. stemplet på muttere. Dette angir den innvendige diameter, her i dette eks. 8 mm.

Men tilbake til mitt spørsmål, med Google på  NPT som din kilde, fikk jeg svaret her i diskusjon.no:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=145506

Ut fra dette innlegget ser det for meg ut som jeg skal jakte videre på benevnelsen "BSP & BSPT". 

Halo folkens

I et D.I.Y prosjekt skal jeg benytte et T-rør. I dette T-rør sin "utgang" skal det plasseres en trykk føler/transponder. Innvending Ø= 1/2" i diam. Spørsmålet er hvilken type betegnelse er det mest vanligste som benyttes her i Norge, for gjenge typer i et slikt halv tommes T-rør?

Kjekt å vite før transponderen/trykk føleren bestilles. Ønsker svar fra dere med mer sikker informasjon, enn sannsynligheter.

Så bra!

Er vel ikke verre enn å koble inn kablene i de gule portene?

 

Evnt. sjekke brukermanualen: http://www.dsl.net.pk/manuals/ST546_UserGuide.pdf

Dersom modemet hadde router funksjon, måtte denne ikke være aktivert (slått av) kunne Telenor eksperten fortelle meg, ang mitt 8702 ADSL modemet. Dette gjaldt når jeg skulle ha dette til en ren switch. I tillegg måtte jeg slå av DHCP funksjonen i modemet som bare skulle fungere som en switch, fordi DHCP måtte deles ut fra mitt aktive ADSL router. Manualen har jeg lest, Release R5.3.1, og er grunnen til mitt innlegg her.

Jeg har liggende et gammelt modem, SpeedTouch 546T2. På nyere modemer finnes det en bryter bak, som kopler modemet opp som en ADSL router m. switch, eller bare som switch. Dette modemet fra XP-tiden, har bare av/på.

Hvordan kan jeg få dette til kun å fungere som en switch i mitt nettverk, om det er mulig i det hele tatt? 

Vi har ektepakt, men den har ikke noen oppføringer under Supplerende tekst.

Denne manglende tekst har vi prøvd å formulere slik: (Før registrering i Br.reg.):

Avtale om ektepakt og fordeling av delt særeie over eiendommen [adresse], [post nr. By], [kommune]

Gårds nr.: 000, Bruks nr. 15.

Gjelder for ekteskapsloven § 43, der parten, [A], f. 00001963, gir part, [B], f. 00001958, full råderett for å sitte i uskiftet bo, med parten, [A] sin særeie, etter hans død. Denne regulering og avtal gjelder hele del av [part A] sin særeie-del.

Spesifikasjon av hvilke eiendeler som er i særeie for [part A og part B]:

PART A:

[part A], f. 00001963, sin særeie-del: Ved kjøp av eiendommen, G. nr/B. nr.: 000/15, [kommune], ble det fra [part A], tilført kapital, STOR kroner 500 000/femhundrede tusener. Denne del av kapital er [part A] sin særeiedel for G./B. nr 000/15

PART B

[part B], f. 00001958, sin særeie-del: Ved kjøp av eiendommen, G. nr/B. nr.: 000/15, [kommune], ble det fra [part B], tilført kapital, STOR kroner 1 490 000/enmillionfirehundredeognitti tusener. Denne del av kapital er [part B] sin særeiedel for G./B. nr 000/15

Ved part [part A] sin død, før [part B],  overføres hans særeie til, [part B], f. 00001958.

For sparekonto, tilhørende og registrert under [part B], f. 00001958, gjelder særeie for [part B] med 70 % av det til en hver tid stående saldo pålydende denne konto, mens for part [part A] gjelder særeie for [part A] med 30 % av det til en hver tid stående saldo pålydende denne konto.

Ved part [part A] sin død, før [part B] -og gjeldende sin del av særeie for denne bankkonti, overføres dennes særeie del til, [part B], f. 00001958.

For de øvrige avkrysninger, er det krysset av i følgende: 4. Særeie, vi skal ha delvis særeie. 6. Uskifte med særeie, avkrysset. 

Noen fallgruver her og ting som vi ikke har husket på?

Noen fallgruve her?

Kontoen går inn i arveoppgjøret. Det vil si, om den ikke er særeie går den først inn i skifte av felleseiet, så går den inn i arveoppgjøret. 

Mao., særeie er ikke begrenset til kun å gjelde arv, gaver, men kan være en formue som står oppført tilhørende en av paktene, om jeg forstår deg rett (?)

Om en ektefellen dør, vil bankkontoer til avdøde bli sperret av for uttak/disposisjonsrett, der kun innskudd aksepteres, om jeg har forstått det rett av det jeg kan finne av informasjon på Internett.

Men det er ett forhold jeg ikke helt har klart å finne et svar til. Dersom ektefelle (gjenlevende) hadde en sparekonto registrert i sitt eget navn, er det ektefellen som "arver" denne sparekonto, eller blir denne tatt med i et oppgjør for arvinger (særkullsbarn), som felleseie ?

Noen som vett? 

Hei folkens.

Jeg har en Samsung Android Note 4, modell SM-N910F. Denne kjører Android ver. 5.1.1 Lollipop.

Jeg abonnerer på 1TB hos Goggle Disk. Jeg har uten problemer fått installert PC versjonen og kjører Disk uten problemer fra PC. Verre er det for samme program app i min mobiltelefon. Så etter noen måneders vent på støtte fra Google forumet, er det en sjanse for bedre ekspert hjelp her?, kanskje.

Hva jeg har problem med:

I Google Play har  jeg søkt opp disk, dette lastes ned. Etter nedlasting kommer ikonet "SLÅ PÅ". Når jeg trykker på dette ikonet, det skjer ingen ting. Dette er problemet.

Hva jeg har gjort:

Etter dette problem som oppstod, er flere andre apper ok installert og fungerer ok. Har avinstallert Disk, fra Appstyring. Gjør jeg det kommer det opp i Google Play muligheter for installasjon, hvor j eg velger min mobiltelefon. Etter "installasjon kommer ikonet "Slå på" opp igjen. Skjer ingenting når jeg trykker på dette.

Jeg kan nevne at Google Disk lot seg installeres ok på en annen Samsung S6 mobiltelefon, mitt samme abonnement på 1TB.

I antivirus programmet ser jeg ikke at Google Disk er stoppet opp i en brannmur, men jeg finner heller ikke Google Disk som installert under Appstyring, Nedlastet, eller under kjørende?, når det likevel forventer at jeg trykker på SLÅ PÅ. I Antivirus programmet slo jeg av: Web security, Amnti-Teft. Avinstallasjon og ny installasjon av Google Disk er prøvd, uten hell. Nytt er at om jeg prøver avinstallering fra Google Play, er at mobilen fremkommer med en liten informasjon i en sort rute: Kan ikke finne program for avinstallering. Sjekket "Min side" under Google Play, Mine apper og spill. Her fremkommer to Google Disk abonnenter, bl.a. mitt 1TB. Velger jeg 1TB, fremkommer Disk app, med dette ikonet "SLÅ PÅ".  Jeg har sett, undeveis i søket etter feil, ett App icon over app samlinger, Google Disk, med en lite avkrysse hake "Google Disk er slått av".

Når jeg søker under Appstyring, alle faner, Google Disk er ikke å finne.  

Hva har jeg installert i mobilen:

Antivirus-Bitedefender, årlig betalbart. Google Keep kjører og er fungerende. Google kalender kjører og er fungerende. 

I mobilen er memory fordelt slik:

System: 1.2Gb

App: 657Mb

Ledig: 861Mb

Noen med tips?