maxijoker

Ja, det hade vært ok med en spennings referanse som du måler opp. Glødeplugg skift ved reg. reim skift, ca 220k

Germini KI mener 0.5v max 1.0 v med nytt full oppladet batteri. MEN, her er det mange faktorer som spiller inn. Selve starteren sine egenskaper/kondiasjon, irr i og på tilkoblingskabler, temperaturer, kabel motstand fra batteri til starter, osv.

Biltype: VW Caravelle, årdsmodell 2012, T5 Okay, skribenter, jeg tror ikke man kommer lengre i 'etterforskingen'. Tillegg: Er det "normalt" at et AGM batteri produsert uke 37/23 angivelig, topp ladet med DEFA lader for AGM typer (14.4 volt batteripole spenning, uten lader etter 5 min. 12.55V), faller ned til 10.3 volt, 0.6 sek., under starten av kjøretøyet? Bemerk: Starteren er fra 2012/13, kjørt 130.00 km.

VARTA produksjonsdato og bilde var ikke så lett å tyde. Så, du mener at '37' er uka og '4' er 2024?

Jeg var så heldig og i et privatkjøp fekk e kjøpt meg et Varta Silver Dynamic 80A AGM batteri (800CC) Det jeg lurer på er å fine ut av hvor gammalt et slikt batteri kunne være? Det er en egen QR kode stemplet på batteriet, med påskriften av noen tall: 17 054 2 5 24 37 4 1652 Noen her som kan finne ut av produksjonsåret/måneden?

Det har seg slik at jeg har en bil med 3 stk. batterier. Batteri nr1=80A AGM under panseret, batteri nr2 ett innebygget i side vegg (er vel på 70-80A), og det tredje batteriet som er et Litium 200Ah. Jeg ønsker at batteri nr 3 på 200Ah skal jobbe selvstendig og ikke være tilkoblet til bilens øvrige elektronikk, bortsett fra under ett forhold. Når batteri nr 1 og 2 er oppladet fra bilens dynamo, skal bare batteri nr 3 lades. Dette batteri, nr 3 frakobles fra dynamoen for øvrig. Per i dag er det vekslingsrele mellom batteri nr 1 og 2. Jeg kunne tenke meg at en kontroller boks for batteri nr 1 og 2 bestemmer gjennom releer når batteri nr 3 "tillates" dynamo ladestrøm. Noen her med erfaringer///kunnskapen her?

Som guroer inne IP teknikk vil se, så er ikke nettverksteknikk og området noe jeg kan har en særlig god innsikt i, derav er tråden opprettet. Jeg er jo saktens derfor heller ikke sikker på hva jeg blaner inn og som er relevant/ikke relevant i tråden. Såpass har jeg skjønt at man i 99% av tilfelle for private LAN bruker bare en ruter, og det er denne som skal rute (DHCP). Noe annet ville bare skapt trøbbel, trøbbel, eller et oppsett med SUB-maske teknikk som jeg ikke har innsikt i. Min ruter er Telenor1, fordi jeg har abon. hos dem. C50 i garasjen som er aktivert som en AP har annet SSID i navnet, enn Telenor1 sin. For Wi-Fi kameraene og sikkerhet er nok ikke det området jeg har vært noe særlig opptatt av. Det eneste jeg der har gjort er at for log inn i kameranavnet har ikke benyttet 'admin' og de er PSW beskyttet. For TAPO kameraet må slike alltid førstegangs aktiveres gjennom mobil appen. Jeg bruker ikke TAPO appen, men PC programmet Blue Iris for kameraene mine med ONVIFI løsningen. Det er eksisterende kontakt med TAPO kameraet, men Telenor1 viser at styken er ca '35' Jeg har andre Wi-Fi enheter der bakgrunnsfargen hvor signalstyrke verdiene angis er sterkt grønt og verdiene ca 80-90. For TAPO kameraet er fargen lyse rødt. Denne styrken nede på '35' fører ofte til at kameraet mister kontakten med Telenor1, eller er hakkete i live-bildet der hvor robotgressklipperen med sine bevegelser kommer inn i kamera bildet. Frem til nå har jeg ennå ikke skjønt/forstått det, eller lest: gjør slik og slik, og du har kamera trafikken per Wi-Fi igjennom AP boksen i garasjen. Det er jo undelig, fordi jeg kan være i garasje området, gå inn på mobiltelefon innstillinger, finner AP i garasjen, kobler meg til denne og jeg bruker da AP i garasjen for internett surfing. MEN, det er jo saktens ikke DEN type oppgave jeg vil at kameraet skal gjøre. Og det er ve her forskjellene ligger, uten at jeg har den rett IP tekniske innsikt til å se/skjønne hva jeg skal gjøre med det(?)

Det stemmer, i garasjen en TP-link modell C50. Ca 28 meter lengre utenfor garasjen, oppi en 'telestolpe' et kamera TP-link Tapo C310. Pga. rekkevidde begrensninger bruker jeg bare Wi-Fi 2.4, selv om det er støy fordeler med 5GHz. Of du har rett i at det er ikke særligmange Wi-Fi kamera som tilby 5GHz. Jeg benytter alltid av statisk DHCP i SSID, så 'vet' den alltid hvilken IP adresse denne skal tilby, ettergivende av MAC-adressen. Problemet mitt, er at AP i garasjen som ikke deler ut IP (DHCP=av), men jeg ville ha rutet Tapo C310 til AP i garasjen, der denne er kablet til SSID. Hensikten var da å gå fra et signalstyrke forhold som iflg. SSD sin relative måte å måle dette nivået på, fra 36 til opp mot 70-80. Hvordan 'lure' SSID som har DHCP rollen til å akseptere at C320 wi-fi signalet går igjennom AP i garasjen?

Yepp, det ser ut til å være/bli eneste løsning her.

Det er lenge siden, men er fremdeles et aktuelt tema. DHCP-lease, hva menes her? Jeg har allerede en Telenor1 som er DHCP. Problemet her er at en ruter plassert i garasjen og som er kablet med CAT5 kabel til Telenor1, tillater ikke at dette Wi-Fi kameraet blir koblet til ruteren i garasjen. Ruteren i garasjen kan for eks. benyttes til surfing på internett i mobil/nettbrett, men kan ikke fungere med videresending av kameraet sitt Wi-Fi signal. Siden ruteren i garasjen ikke har DHCP, så er det et relativt langt luftspenn mellom Telenor1 ruteren og Wi-Fi kameraet. En MESH enhet? Ville denne kunne ha fungert?

Turen, for di av dere som lurer om denne, den er 'for lengst' gjennomført, sommeren 2023. Strake veien fra sørlandets hovedstad til Tromsø, 3 døgn. Så bar det videre til Sommarøy-ferje mot Senja, Harstad, Lofoten, Moskenes ferge til Bodø. Helgelandskysten til Bodø, dessverre, der ble det bom stopp m kjøretøy havari. Så deble n ny i år-24 fordi vi fikk ikke med oss Helgelandskysten. Derfor ble det i år over Dovrefjell, Geiranger, Trollstigen (stengte 1 u etter oss :D), fra Molde og oppover Helgelandskysten. Og jommen mej, så tok vi like godt Lofoten i besiktigelse i år, også. 'Alle oppfordres til Helgelandskysten' Norges indrefile! Herlig fantastisk kystkultur av de sjeldne. Ennå, den dag i dag, Sverige ble/blir det ik-no av fra syd til nordover. Om noen ennå er lurere ang. akkurat det.

Neida, for min del... som trådstarteren MEN, vi fant ut, eller leste det ut, at den flotte naturen som vi kan nyde gratis her i Norge, den ble foretrekt, fremfor Sverige med asfalt etter asfalt med grønne furutrær og en rød hytte her og der, derfor ble ikke valget gjennom Sverige. I tillegg, i Sverige kan det god la seg gjøre for å finne en egnet plass for stopp og telt/Caravelle overnatting. Slike plasser 'de finnes bare ikke', i forhold til moderlandet Norge, sukk 😥

Utgangspunktet er at ingen eier "lufta". Når det er sagt så finnes det områder som er belagt med reseksjoner, slik som nasjonalparker, en del naturvernområder, militære forhold, fengsler. Så finnes det noen "vær på vakt"/ikke krenke privatlivets fred. Slik saken er fremlagt med sin informasjonspunkter, jeg ser ingen punkter som taler for at her er utført flyging som er imot regelverket.

Det skal du ikke føle, overhode ikke. For meg er alle innslagene av like verdi, en vet aldri når man en dag kan ta nytt av sideveis informasjonen

Jeg vil takke for en "flow" av informasjon. Svært mye nyttig info å lese, som er berikende i emnet. Litium valget jeg tenker på er grunnet lav vekt, mindre areal, langt lengre brukstid enn AGM for eks. Tenker nok at prisen for et Litium batteri kontra et AGM batteri blir den samme. AGM batteri skiftes tidligere ut enn litium, men sistnevnte er betydelig dyrere. Ang. vekt, i min Caravelle må jeg absolutt tenke på vekt, når jeg "drasser" med meg en el heis ca 220kg en el rullestol ca 240kg (derav 2X 82Ah AGM innebygget). Ang. forskjellene for Litium og AGM: Typisk ladespenning: 14.4 - 14.8 V, Konstant spenningslading (CC) brukes ofte, etterfulgt av pulslading (float) for å vedlikeholde batteriet, overlading kan forårsake gassing og vanntap, noe som forkorter batteriets levetid. For Litium batterier: Typisk ladespenning: 4.2 V per celle (f.eks. 12.6 V for et 3-cellers batteri), Konstant strøm lading (CC) brukes ofte, etterfulgt av konstantspenningslading (CV) for å fullføre ladingen. Overlading kan forårsake brann eller eksplosjon. Ladestrøm-AGM kan lades med høyere ladestrøm enn Litium som kan være 10-20% av batteriets kapasitet, 10A for et 100Ah AGM batteri, men HØY ladestrøm kan/vil forringe et batter sin levetid. Ved høye ladestrømmer for litiums batterier kan forårsake brann/eksplosjon. Det blir liksom "alt med seg". Fordi egenskapene til AGM og litiums er forskjellige må det brukes riktige type ladere. AGM som består av syre i gitter matte vil trenge lademoduser som konstant spenning, bulk-ladning, absorpsjonsladning og vedlikeholds ladning. Mens for litiums ser vi at cellene vil kreve en mer avanser ladeteknikk bestående av CC-CV (Constant Current - Constant Voltage) som vil sikre best mulig lading og batterilevetid. Ødelagte dynamoer for de som brukere litium batterier mener jeg bygger bare på bruk av feil/dårlige ladekontroll enheter. En vanlig dynamo i en fossildrevet bil kan levere et sted mellom 80-200A. Dette er rikelig med strøm mot vanlig forbruk i en bil, mens ved bruk av strømforbrukere med stort behov for å sluke strøm, er det viktig at reguleringsteknikken virkelig virker. Jeg hadde nok ikke tenkt meg å bære med meg power moduler som noen av dere skriver om, men å ha noe stasjonert i bilen min. Jeg er nok på budsjett bunnlinjen i bruk og valg av utstyr, men jeg betaler når jeg må ha sikkerheten i orden. Likevel har jeg kjøpt inn en 2kW (max 3.8kW kortvarig) 12VDC pure sinus inverter til 230V AC. Siden mitt max forbruket på 1kW vil være innenfor 50% av det inverteren kan gi nominelt, ville denne 2kW være innafor(?) Jeg har tenkt at en 20mm2 kabel på 50cm mellom inverteren og batteriet ville kunne gå, med sikringer. For kontroll av solcellestrøm ser jeg at det opereres med 2 begreper, PWM (Pulse Width Modulation) og MPPT (Maximum Power Point Tracking). Hvilke erfaringer har dere med bruken av disse to regulatorer, og hva er smart å tenke på i valg av slik type utstyr?