maxijoker

Det har seg slik at jeg har en bil med 3 stk. batterier. Batteri nr1=80A AGM under panseret, batteri nr2 ett innebygget i side vegg (er vel på 70-80A), og det tredje batteriet som er et Litium 200Ah. Jeg ønsker at batteri nr 3 på 200Ah skal jobbe selvstendig og ikke være tilkoblet til bilens øvrige elektronikk, bortsett fra under ett forhold. Når batteri nr 1 og 2 er oppladet fra bilens dynamo, skal bare batteri nr 3 lades. Dette batteri, nr 3 frakobles fra dynamoen for øvrig. Per i dag er det vekslingsrele mellom batteri nr 1 og 2. Jeg kunne tenke meg at en kontroller boks for batteri nr 1 og 2 bestemmer gjennom releer når batteri nr 3 "tillates" dynamo ladestrøm. Noen her med erfaringer///kunnskapen her?

Som guroer inne IP teknikk vil se, så er ikke nettverksteknikk og området noe jeg kan har en særlig god innsikt i, derav er tråden opprettet. Jeg er jo saktens derfor heller ikke sikker på hva jeg blaner inn og som er relevant/ikke relevant i tråden. Såpass har jeg skjønt at man i 99% av tilfelle for private LAN bruker bare en ruter, og det er denne som skal rute (DHCP). Noe annet ville bare skapt trøbbel, trøbbel, eller et oppsett med SUB-maske teknikk som jeg ikke har innsikt i. Min ruter er Telenor1, fordi jeg har abon. hos dem. C50 i garasjen som er aktivert som en AP har annet SSID i navnet, enn Telenor1 sin. For Wi-Fi kameraene og sikkerhet er nok ikke det området jeg har vært noe særlig opptatt av. Det eneste jeg der har gjort er at for log inn i kameranavnet har ikke benyttet 'admin' og de er PSW beskyttet. For TAPO kameraet må slike alltid førstegangs aktiveres gjennom mobil appen. Jeg bruker ikke TAPO appen, men PC programmet Blue Iris for kameraene mine med ONVIFI løsningen. Det er eksisterende kontakt med TAPO kameraet, men Telenor1 viser at styken er ca '35' Jeg har andre Wi-Fi enheter der bakgrunnsfargen hvor signalstyrke verdiene angis er sterkt grønt og verdiene ca 80-90. For TAPO kameraet er fargen lyse rødt. Denne styrken nede på '35' fører ofte til at kameraet mister kontakten med Telenor1, eller er hakkete i live-bildet der hvor robotgressklipperen med sine bevegelser kommer inn i kamera bildet. Frem til nå har jeg ennå ikke skjønt/forstått det, eller lest: gjør slik og slik, og du har kamera trafikken per Wi-Fi igjennom AP boksen i garasjen. Det er jo undelig, fordi jeg kan være i garasje området, gå inn på mobiltelefon innstillinger, finner AP i garasjen, kobler meg til denne og jeg bruker da AP i garasjen for internett surfing. MEN, det er jo saktens ikke DEN type oppgave jeg vil at kameraet skal gjøre. Og det er ve her forskjellene ligger, uten at jeg har den rett IP tekniske innsikt til å se/skjønne hva jeg skal gjøre med det(?)

Det stemmer, i garasjen en TP-link modell C50. Ca 28 meter lengre utenfor garasjen, oppi en 'telestolpe' et kamera TP-link Tapo C310. Pga. rekkevidde begrensninger bruker jeg bare Wi-Fi 2.4, selv om det er støy fordeler med 5GHz. Of du har rett i at det er ikke særligmange Wi-Fi kamera som tilby 5GHz. Jeg benytter alltid av statisk DHCP i SSID, så 'vet' den alltid hvilken IP adresse denne skal tilby, ettergivende av MAC-adressen. Problemet mitt, er at AP i garasjen som ikke deler ut IP (DHCP=av), men jeg ville ha rutet Tapo C310 til AP i garasjen, der denne er kablet til SSID. Hensikten var da å gå fra et signalstyrke forhold som iflg. SSD sin relative måte å måle dette nivået på, fra 36 til opp mot 70-80. Hvordan 'lure' SSID som har DHCP rollen til å akseptere at C320 wi-fi signalet går igjennom AP i garasjen?

Yepp, det ser ut til å være/bli eneste løsning her.

Det er lenge siden, men er fremdeles et aktuelt tema. DHCP-lease, hva menes her? Jeg har allerede en Telenor1 som er DHCP. Problemet her er at en ruter plassert i garasjen og som er kablet med CAT5 kabel til Telenor1, tillater ikke at dette Wi-Fi kameraet blir koblet til ruteren i garasjen. Ruteren i garasjen kan for eks. benyttes til surfing på internett i mobil/nettbrett, men kan ikke fungere med videresending av kameraet sitt Wi-Fi signal. Siden ruteren i garasjen ikke har DHCP, så er det et relativt langt luftspenn mellom Telenor1 ruteren og Wi-Fi kameraet. En MESH enhet? Ville denne kunne ha fungert?

Turen, for di av dere som lurer om denne, den er 'for lengst' gjennomført, sommeren 2023. Strake veien fra sørlandets hovedstad til Tromsø, 3 døgn. Så bar det videre til Sommarøy-ferje mot Senja, Harstad, Lofoten, Moskenes ferge til Bodø. Helgelandskysten til Bodø, dessverre, der ble det bom stopp m kjøretøy havari. Så deble n ny i år-24 fordi vi fikk ikke med oss Helgelandskysten. Derfor ble det i år over Dovrefjell, Geiranger, Trollstigen (stengte 1 u etter oss :D), fra Molde og oppover Helgelandskysten. Og jommen mej, så tok vi like godt Lofoten i besiktigelse i år, også. 'Alle oppfordres til Helgelandskysten' Norges indrefile! Herlig fantastisk kystkultur av de sjeldne. Ennå, den dag i dag, Sverige ble/blir det ik-no av fra syd til nordover. Om noen ennå er lurere ang. akkurat det.

Neida, for min del... som trådstarteren MEN, vi fant ut, eller leste det ut, at den flotte naturen som vi kan nyde gratis her i Norge, den ble foretrekt, fremfor Sverige med asfalt etter asfalt med grønne furutrær og en rød hytte her og der, derfor ble ikke valget gjennom Sverige. I tillegg, i Sverige kan det god la seg gjøre for å finne en egnet plass for stopp og telt/Caravelle overnatting. Slike plasser 'de finnes bare ikke', i forhold til moderlandet Norge, sukk 😥

Utgangspunktet er at ingen eier "lufta". Når det er sagt så finnes det områder som er belagt med reseksjoner, slik som nasjonalparker, en del naturvernområder, militære forhold, fengsler. Så finnes det noen "vær på vakt"/ikke krenke privatlivets fred. Slik saken er fremlagt med sin informasjonspunkter, jeg ser ingen punkter som taler for at her er utført flyging som er imot regelverket.

Det skal du ikke føle, overhode ikke. For meg er alle innslagene av like verdi, en vet aldri når man en dag kan ta nytt av sideveis informasjonen

Jeg vil takke for en "flow" av informasjon. Svært mye nyttig info å lese, som er berikende i emnet. Litium valget jeg tenker på er grunnet lav vekt, mindre areal, langt lengre brukstid enn AGM for eks. Tenker nok at prisen for et Litium batteri kontra et AGM batteri blir den samme. AGM batteri skiftes tidligere ut enn litium, men sistnevnte er betydelig dyrere. Ang. vekt, i min Caravelle må jeg absolutt tenke på vekt, når jeg "drasser" med meg en el heis ca 220kg en el rullestol ca 240kg (derav 2X 82Ah AGM innebygget). Ang. forskjellene for Litium og AGM: Typisk ladespenning: 14.4 - 14.8 V, Konstant spenningslading (CC) brukes ofte, etterfulgt av pulslading (float) for å vedlikeholde batteriet, overlading kan forårsake gassing og vanntap, noe som forkorter batteriets levetid. For Litium batterier: Typisk ladespenning: 4.2 V per celle (f.eks. 12.6 V for et 3-cellers batteri), Konstant strøm lading (CC) brukes ofte, etterfulgt av konstantspenningslading (CV) for å fullføre ladingen. Overlading kan forårsake brann eller eksplosjon. Ladestrøm-AGM kan lades med høyere ladestrøm enn Litium som kan være 10-20% av batteriets kapasitet, 10A for et 100Ah AGM batteri, men HØY ladestrøm kan/vil forringe et batter sin levetid. Ved høye ladestrømmer for litiums batterier kan forårsake brann/eksplosjon. Det blir liksom "alt med seg". Fordi egenskapene til AGM og litiums er forskjellige må det brukes riktige type ladere. AGM som består av syre i gitter matte vil trenge lademoduser som konstant spenning, bulk-ladning, absorpsjonsladning og vedlikeholds ladning. Mens for litiums ser vi at cellene vil kreve en mer avanser ladeteknikk bestående av CC-CV (Constant Current - Constant Voltage) som vil sikre best mulig lading og batterilevetid. Ødelagte dynamoer for de som brukere litium batterier mener jeg bygger bare på bruk av feil/dårlige ladekontroll enheter. En vanlig dynamo i en fossildrevet bil kan levere et sted mellom 80-200A. Dette er rikelig med strøm mot vanlig forbruk i en bil, mens ved bruk av strømforbrukere med stort behov for å sluke strøm, er det viktig at reguleringsteknikken virkelig virker. Jeg hadde nok ikke tenkt meg å bære med meg power moduler som noen av dere skriver om, men å ha noe stasjonert i bilen min. Jeg er nok på budsjett bunnlinjen i bruk og valg av utstyr, men jeg betaler når jeg må ha sikkerheten i orden. Likevel har jeg kjøpt inn en 2kW (max 3.8kW kortvarig) 12VDC pure sinus inverter til 230V AC. Siden mitt max forbruket på 1kW vil være innenfor 50% av det inverteren kan gi nominelt, ville denne 2kW være innafor(?) Jeg har tenkt at en 20mm2 kabel på 50cm mellom inverteren og batteriet ville kunne gå, med sikringer. For kontroll av solcellestrøm ser jeg at det opereres med 2 begreper, PWM (Pulse Width Modulation) og MPPT (Maximum Power Point Tracking). Hvilke erfaringer har dere med bruken av disse to regulatorer, og hva er smart å tenke på i valg av slik type utstyr?

Hei dere. Hvordan skaffe seg 230V AC i bil, feriebil? Jo, man koper en inverter til en bil batteri og vipps har man 230V AC. Så langt, greit, men lading når man ikke har tilgang til 230V AC for lading av batteriet? Jeg har skjønt at det er Latiums batterier som gjelder. Og skal en ha litt glede med forbruk over tid/timer så er det 130A til 200A's batterier en må satse på om en skal koke en del kaffekopper fra kaffemaskinen, etc. Så er jeg på jakt etter de erfaringer som dere andre kunne ha delt med meg, når det gjelder utstyr for lading av litiums batteriet fra bilens dynamo, solcelle(er) på taket osv. Selv bruker jeg Victron Energy sine produkter til ordinær lading av bilbatteriene her hjemme. Jeg ser at denne produsenten levere utstyr for solcelle lading. En Caravelle har et relativt stort takareal, men hva sier erfaringer med lading av batteriet fra solceller plassert der? Er arealet likevel for lite, at en slik løsning koser mer "enn det smaker" kanskje? Så er det lading fra bilens dynamo, som også skal lade forbruksbatteriet under panseret. Som jeg har forstått det så må en også her benytte seg av dedikert lade/kontrollenhet for lading av et litiums batteri fra en bildynamo. Her er det mange ubesvarte spørsmål, men håper på andres erfaringer/løsninger-meninger om temaet.

Som kjent, fra 1.1.24 innføres MVA fra 1 krone. Dette ble også av regjeringen innført fra 1.1.2020, men det som ikke kom klart frem da, i 2020, var at ordningen hadde en "prøveperiode". I denne prøveperioden som ble hele 4 år, så var det opp til eiere av nettstedet sin oppgave å innberette de MVA delen som vi forbrukere fra 1.1.2020 ble pålagt å innbetale. I denne prøveperioden ble pakker med ordet "VOEC" betegnet som MVA ferdig fortollet. MEN, ble slike pakker det? I dag ser man resultatet, der det fra 1.1.24 MÅ foretas en elektronisk overføring av detaljene om handelen, beregningsgrunnlag for MVA, innbetalt MVA del osv. Dersom selgeren ikke gjennomfører denne transport av salgsdata til ekspedisjons firmaet, da blir du oppkrev for dobbelt mva + gebyret. Man leser om flere frustrerte kunde som må betale 2X mva + gebyret for deklarering. I de 4 årene som nå er gått fra VOEC ble innført, ble det med stor sannsynlighet ikke innberettete MVA til den Norske stat, fordi det holdt med VOEC avmerking på eksport etiketten. Når dette ikke er holdbart lengre, med VOCE merket på adresseslippen, da er det nærliggende å anta at de hundrede tusener med netthandel som inn berettiget 25% MVA, de havnet rett i lommen til netteier selskapene, eBay, AE osv. Det er lovbestemt at det er MVA fra krone 1, denne bestemmelsen må ha en lovhjemmel, det vis si; Det er en henvisning til den spesifikke loven, paragrafen eller bestemmelsen som gir myndighet til å utføre handlingen eller ta avgjørelsen. Men hvordan er denne lovbestemmelsen riktig, i forhold til at staten krever for MVA en gang til, der du kan bevise at MVA er innberettiget? Som MVA innbetaler har du gjort alt etter boka, mens toll og avgiftsdirektoratet vil dobbelt straffe deg. Denne dobbelt moralske handlingen, er denne satt i verk, slik at netthandel fra utlandet skal virke mindre fristende, mon tro? Uten tvil, dersom den Norske stat virkelig ville HA denne 25% andel av en handel inn i statskassen, dette kunne vært ordnet elektronisk på en helt annen og mer elegant måte. Så, hva er hensikten her? og er det egentlig, tillatt at staten enkelt kan kreve inn MVA 2 ganger, når denne allerede er innbetalt? Hva mener dere der ute?

ca119 Ikke en dårlig informasjon du deler her. Akkurat nå er jeg på VIBB og "kaster" bort 39.- kr mnd i +VIBB abn. VIBB har dog 0 øre i påslag og en brukbar app. For øvrig det samme som jeg betalte per mnd., for å ha -5.9 øre per kW i påslag, frem til des. 2023. Jeg har tidligere programmert en del i Arduino og kanskje det er en mulighet? Ang. programmering så gjør jo AI med sin kunstige intelligens hele programmerings jobben, med de rette input, if, or osv. begrepene til rette valgt modul som skal programmeres. Jeg tror jeg er kommet til et punkt, med DIY prosjekt er/blir pågående nå.

Jeg fikk et produkt med en LCD skjerm som viser seg å mangle ca 50% av skjermens, 100% lysstyrke, kanskje denne er 20% opplyst i dag. Finnes det noen arbeidsmetoder, feilsøkings metoder som kan rete opp i manglende bakgrunnsbelysning i display? Dine erfaringer mottas med STOR takk.

Det kommer litt an på volumet i din spray flaske, der 1-2 cm muligens kan variere i mengden avhengig av diameteren i bunnen av sprøyte kannen? Ser ut til at produsenten informerer at denne skummings produkt ikke er laget for å lage et tykt hvitt skumm lag, men skal være effektivt der tiden denne er på billakken teller mest. Takker så meget for infoen, det blir mye utprøvinger her, til våren ser jeg 😊