Redshift

Støtter anbefaling om GnuCash. Bruker det selv, og det gir meg både en svært detaljert sporing av inntekter og utgifter på egendefinerte kategorier, og god sporing av gjeld, investeringer og kapital/formue. Rapport-funksjonene kan skreddersys etter eget ønske, og gir greie men enkle visuelle fremstillinger av trender f.eks fra måned til måned. GnuCash har også noen budsjettfunksjoner som jeg selv ikke bruker. Alt er ikke like intuitivt første gangen, men det er en del bra guider på YT, samt wiki-siden til GnuCash. Det GnuCash tilbyr kan også settes opp i Excel eller liknende regneark-programmer, men det krever jo noe konfigurering. Det eksisterer også mange andre regnskaps- og økonomiprogrammer, så anbefaler å søke litt rundt. Mange koster penger da, men av gratisprogrammer jeg kommer på i farta så vet jeg mange er fornøyde med YNAB eller Quicken. (mulig disse koster penger nå i nyere tid)

Skjønner, da gir det mer mening. Høres da bedre ut å bare sette opp en "åpen" antenne som bør fungere med alle aktører, men Telenor og Telia tilater neppe dette når ting kobles opp, og da må man sikkert fikse det selv senere.

Hvordan i alle dager fungerer det? Er antennen aktiv med en elektronisk ID? De fleste mobilantenner til 4g/5g trodde jeg personlig bare var "antenner" med 2 eller 4 SMA-kontaker til antennekabler. Bortsett fra frekvensbånd skjønner jeg ikke hvordan disse kan være "låst" av Telenor. Jeg skulle tro mobilruteren som kobles pån antennen styrer resten.

Bra du vurderer noe for å beskytte verdigjenstander og elektronikk som harddisker. Det er nok av personer hvert år som kommer på at backup var noe de skulle hatt, (eller et brannsikkert sted å ha backupen) når det først er for sent. Om det er når PCen har fått kryptovirus, mobilen ble stjålet, eller når du sparker rundt i utbrendte planker fra huset er jo relativt likegyldig. Som andre her sier, så blir stort sett ikke branner i privatboliger så varme, og i alle fall ikke over så lang tid som sertifiserte brannskap/bokser testes for. Sånn sett bør de fleste "brannsikre" skap fint overleve en vanlig brann. Vær obs på at datamedia, spesielt ting som disketter, taper, CD-er/DVD-er (Blu-Ray/M-disc tåler mye høyere temperatur), mm ikke tåler høy temperatur, og de fleste generelle brannsikre skap er sertifisert for papiroppbevaring. Harddisker, både SSDer og HDDer stryker med lenge før papir selvantenner på grunn av varmen, og sånnsett vil disse mediene i et "standard" brannsikkert skap eller boks sjeldent overleve så lenge som den sertifiserte tiden oppgis som. Dette kan ofte løses med å f.eks ha en liten brannsikker boks inne i et større brannsikkert skap. Da blir det såpass store isolerende lag at det som settes i den innerste boksen ikke utsettes for høy temperatur selv ved en boligbrann. Det du linker til over som er "sikkerhetsskap" og kassaskrin (skap med enkelt uisolert metall-lag) er ikke brannsikre i det hele tatt, og alt som ligger inne i slike vil ved brann enten ta fyr (selvantenne på grunn av høy lufttemperatur, eller ta fyr på grunn av direkte flammekontakt) eller få røyk- eller varmeskader om det er materiale som ikke smelter/brenner ved høy temperatrur. Første og siste du linker til er nok helt ok, men kun den siste som er dyrere som har en sertifisering, og da faktisk er testet ordentlig. Vær også obs på at de fleste rene brannskap ikke gir særlig med innbruddsbeskyttelse, de kan ofte knekkes opp med brekkjern, eller enkelt sages gjennom med vinkelsliper. Brann er nok en større sannsynelig trussel for de fleste i Norge, men fint å ikke tro at det gir mer "beskyttelse" enn det faktisk gjør. For mindre bokser så kan du jo eksempelvis se på linkene under, og disse kan også plasseres i f.eks et våpenskap om du har det fra før, og da gir det en grei innbruddsbeskyttelse også. Begge butikkene har større skap også. Bjørke Agentur er en av de større seriøse selgerene/importørene i Norge, men mange selger slikt, så anbefaler uansett å søke litt rundt for å sammenlikne priser. Som med mye annet så får man ofte hva man betaler for, men selvølgelig noen som tar overpris for varer de selger. Bjørke Agentur (nederst på siden): https://www.bjorkeagentur.no/brannskap/ Sikkerheten-Selv: https://www.sikkerheten-selv.no/produktkategori/brannsafe-og-skap/brannkoffert/

Teknisk er det nok mulig å gjennomføre, i alle fall på android, men trolig også på iOS. Usikker på hvilke programmer som eventuelt hadde muliggjort dette på en enkel måte. Hvis hensikten er som Uderzo spør om, at dette skal fungere som et alibi, eller et form for bevis, så vil nok det fungere dårlig. I alle fall dårlig i en rettslig setting. At meldinger "redigeres" på en telefon vil stort sett være synlig i operativsystemet til telefonen, og det vil da heller ikke stemme med motpart sin sms-logg, ei heller tele-nettet sine logger. Med synlig mener jeg at det for "eksperter" som undersøker telefoner og henter ut logger fra tele-nettet/telefonoperatører, samt telefonen(e) i seg selv enkelt vil se at noe ikke stemmer. Forsøk på å forfalske beviser er straffbart, og vil nok føre til at ens egen part mister "all troverdighet" i en rettsak, samt eventuelle konsekvenser for forfalskning i seg selv. (med det får noen som kan juss si noe på..)

Hun, og en del andre (langt i fra alle) i Forsvaret har helt klart en høy inntekt isolert sett (høyere enn snittet), men ofte lav grunnlønn, som faktisk er det det regnes pensjon av. Det at de tjener greit når året er ferdig er som Baranladion nevner fordi de arbeider mye. Blir som at du hadde arbeidet to 100 prosent jobber og da tjent det dobbelte, men kun fått pensjon utregnet av én av jobbene. Jeg mener det egentlig blir feil å si at de da tjener godt, de bare arbeider mye og får relativt lite igjen for det. Som du spør i siste setningen, så er det dårlige vilkår som er der skoen trykker ja. Alle i Norge vil på en måte bli pensjonstapere med de nye ordningene, men forsvarsansatte vil nok bli de største pensjonstaperene. Med den nye pensjonsordningen i staten så tvinges de fortsatt ut i pensjon i en alder av maks 60 år. Arbeider de fra 60 et annet sted og da utsetter pensjonsalderen, så taper de tjenestepensjon. Når de så når pensjonsalder og skiftet mellom statlig pensjon til folketrygden kommer, så er de uansett minstepensjonister. Forhåpentligvis kommer det noen endringer her, men slik det er nå så mistenker jeg at staten vil slite med å ansette og bygge opp forsvaret etter ambisjonene i langtidsplanen. Det er begrenset med de som med viten og vilje vil gå for økonomisk selvmord, og det er neppe de personene forsvaret vil ha, eller det norske folket ønsker i forsvaret for den saks skyld.

Det er mange variabler her som faktisk avgjør hva vennen din alternativt bør og kan kutte på. Trådløst bredbånd er jo et (forsåvidt dårlig og dyrt) bredbåndsalternativ der det ikke er fiber eller coax som kan levere fast internett. Jeg vil derfor anta at vennen din har behov for fast internett hjemme, men hvor tung er bruken? Stor forskjell på om han er alene og kun sjekker e-post og litt trafikk fra mobilen, mot om de er en familie på 4+ og det er tung bruk fra flere i huset med masse strømming av YouTube og Netflix ++, spilling, ned- og opplasting av større datafiler, osv. Har han behov for stor datapakke på mobilen? De fleste som ikke har et aktivt forhold til eget databruk tror nok de bruker mye mer enn de gjør. Hvis han kan klare seg med 10 GB data eller under så får han abbonementer til under 200 kroner.

Jeg tror de færreste som har en eller annen form for "safe" hjemme er kriminelle. Nå er kanskje ikke alle "kriminelle" veldig smarte, men det er jo direkte dumt å ha for mye ulovligheter i en safe. Det er for både andre kriminelle, og spesielt politiet ikke akuratt umulig å komme seg inn i et slikt skap, og politiet har så mye tid de vil, samt tilgang på erfarne låsesmeder som kommer seg raskt inn. Hvis det faktisk er dyre og skikkelige verdiskap det er snakk om, så får låsesmedene tilgang til "bruksanvisning" fra produsent av safen, og trenger sånnsett bruke minimal tid der andre ville brukt lang tid uten riktige tekniske tegninger. Det er godt mulig du finner flest "safer" i eneboliger, og da naturlig hos de som er eldre da de gjerne eier flest av disse boligtypene. Jeg tror derimot at de fleste safer enten er våpenskap, da det er våpen i veldig mange Norske boliger. (Ser Dagbladet skrev at det var i hvert tredje hjem for noen år siden, men mistenker det kun er folketall delt på private våpen, og da ikke akuratt representatvit fordi det gjerne er flere våpen i hus med våpen), eller brannsikre skap som egentlig ikke har særlig med innbruddsbeskyttelse. Brannsikre skap/bokser er egentlig sterkt anbefalt, selv om samfunnet har begynt å bli ganske papirløst. Forsikring dekker mye, men er strengt tatt mye du ikke får erstattet 1 til 1, spesielt om det er arvegods, kunst, smykker og bunadssølv. Trenger ikke å være dyre saker heller, bare ting og papirer som bare er stress å gjenskape og re-bestille. Harddisker og minnepenner, etc. Gamle fysiske familiebilder, pass, kontanter, testament, samboerkontrakt, private låneavtaler, osv er sikkert også greit å ha en fysisk trygg kopi av. Hvis noen tenker på å kjøpe en "safe", så vær oppmerksom på et par ting, og vit hva du har behov for: 1. Skal du ha noe brannsikkert, så finn noe som er sertifisert i en uavhengig instans, f.eks sertifiseringene "NT Fire 017" 30P, 60P, 90P eller 120P, eller noe tilsvarende UL (amerikansk standard). Nummeret betyr ofte hvor lenge papir (Derav P) skal overleve inne i skapet ved brann. (30 = 30 min) 2. Skal du ha noe som faktisk er sertifisert mot innbrudd, så er det EN 1143-1 grad 0-7 (høyere er bedre), alternativt standarden EN 14450, klasse S1 eller S2. (høyere er bedre) Det er de mest vanlige i Europa og Skandinavia, men du kan få tak i tilsvarende skap med amerikanske sertifiseringer. Sikkerhetskap som ofte er det som selges som våpenskap, så er de sertifisert etter SSF 3492. Av disse standardene så er iaf EN 1143 sikrest, så 14450, og minst "sikker" er SSF 3492, selv om den er ganske tilsvarend esom 14450, iaf nivå S1. 3. Skal du både ha noe som beskytter mot brann og innbrudd? I så fall må du ha et skap som kombinerer noe av det over. 4. Kan det boltes fast eller forankres?`-Hvis ja, så gjør det. Både for innbruddsbeskyttelse, men også for brann i tilfelle kollaps av tak/gulv/vegg, etc. Så til spørsmålet ditt om hva de kan ha i "safen"? -Sikkert bare verdiløs dritt (for de fleste andre). De aller fleste har ikke kjempedyre enkeltgjenstander i huset, og salgsverdien på bla.a smykker og bunadssølv er ofte langt mindre enn kjøpssummen. Hvis de driver eller har drevet næring, så kan det hende de har arkivpliktige dokumenter som må oppbvares "trygt" i et visst antall år etter de ble produsert.

Hvilke avtaler som er billigge for deg avhenger en del av (åpenbart) eget forbruk, og om du har mye som kan styres og automatiseres via diverse apper som strømselskapet har. I den forrige leiligheten min brukte jeg stort sett strømavtaler med null i månedsavgift og så lite som mulig i påslag per kwt. Dette var riktignok før strømmen ble dyr. Leiligheten var ganske moderne, så sentralt ventilasjonssystem med varmepumpe(også kjøling) og varmegjenvinning, og kostnaden der ble bakt inn i felleskostnadene. Strømforbruket (som jeg betalte direkte for) var altså veldig lavt, cirka 2 000 kwt ila et år. Hadde jeg fortsatt bodd der, så hadde jeg nok gått for noe tilsvarende Vibb med 0 i påslag og 0 i månedspris. Hvis du ikke klarer å finne disse "null-avtalene" lengre, så vil det i alle fall være billigere med lav til ingen fast månedspris, og heller litt høyere påslag per kwt, gitt at strømforbruket ditt er lavt. Kan være motsatt med høyere forbruk, men det er lett å regne seg frem til. Nå bor jeg i en eldre enebolig på litt over 200 kvm, og har elbil som blir kjørt ca 22 000 km i året. Bruker Tibber, og selv om de nå tar 49 kroner i måneden, pluss 2 øre påslag på kwt, så sparer jeg cirka 4-6++ tusen i året på smartstyring og "grid reward". Inkluderer jeg smartstyring av elbillading, altså primært å lade når det er billigst, så er det muligens mer) Jeg hadde derfor ikke tjent noe på f.eks Vibb sin avtale nå, med mindre jeg hadde fiksa tilsvarende smartstyring og automatisering selv. Det går selvfølgelig an, men med mindre Tibber blir voldsomt mye dyrere gidder jeg nok ikke det. Det Tibber styrer/automatiserer for meg nå er: Ladehastighetsbegrensning, altså at effektrinnet jeg får i måneden er 2-5 kwt for 10 måneder av året, og 5-10 for de to kaldeste månedene. Uten dette ville jeg vært på trinnet 5-10 for 10 måneder, og trolig 10-15 to måneder av året. Det sparer jeg ca 2500 kroner på. Grid Reward - Her estimerer jeg cirka 2000 kroner "tjent" per år basert på statistikken for mai, og juni. Smartladegarantien som nå er erstattet av Grid Reward har jeg spart iaf 20 prosent på, selv om jeg alltid har vært litt skeptisk til det konspetet.. Har ikke prisen på dette foran meg nå, men er nok noen kroner spart på både "garantien" og smartstyring i seg selv med lading når det er billigst. Ut over det så har jeg kanskje spart litt på smartstyring av varmeovner og varmepumpe, men dette følte jeg ble mest rot og har derfor styrt dette selv med tidsinnstilling, bla.a i appen Sensibo. Det at appen også varsler om potensielt overforbruk gjør også at jeg sparer meg for å ryke opp på neste effekttrinn om jeg med et uhell slår på for mange apparater samtidig.

Hvis direktevisning av video er pri 1 for deg, så utelukker det kameraer med batteri. (Typen som aktiveres på bevegelse, for så å filme og lagre filmen, og sende deg et varsel) Da er det av moderne kameratyper egentlig to løsninger du kan gå for; wifi-basert kamera eller et kamera med PoE (strøm over nettverkskabel). Fordelen med wifi-baserte kameraer er at det er litt mer fleksibelt i forhold til plassering, men du trenger uansett å ha strømuttak i nærheten av kameraet. Ulempen med Wifi-kameraer er også det at du uansett må ha strøm tilgjengelig i nærheten av der du monterer kameraet, i tillegg til et sterkt wifi-signal. Med varierende grad av wifi-signal så kan kameraet fort oppleves som ustabilt. Fordelen med PoE-kameraer er at du kun trenger én ledning, som både gir strøm og nettverkstrafikk. Dette er definitivt den mest stabile og pålitlige løsningen. Ulempen er at du må legge en nettverkskabel fra kameraet og inn i huset til enten en ruter/svitsj eller NVR. Hvis ruter/svitsj/nvr ikke støtter å gi strøm over nettverksledningen, så får man en poe-injektor (mellomledd som gir strøm) for noen hundrelapper. Personlig anbefaler jeg å gå for PoE-kameraer, og hvis du ikke ønsker å montere dette selv så trenger det ikke å være kjempedyrt å få noen profesjonelle til å montere det om du innhenter noen priser. Du får tak i gode 4k-kameraer fra flere kjente merker. Personlig så bruker jeg mest Reolink, og opplever de som gode på kvalitet sett opp mot pris. Blant annet nettsider som DustinHome og Sikkerheten-Selv selger Reolink-kameraer ganske rimelig. (mange andre Norske nettsider selger også dette) Her får du både PTZ-kameraer, vidvinkel (180-graders kameraer, og en rekke andre forskjellige spesialiserte kameraer som har 4K) Hvis du går for Reolink, så kan du kjøpe et kamera og montere dette, og bruke applikasjonen deres til å direktevise kameraet på et fast nettbrett, i tillegg til andre enheter du har. Hvis du senere ønsker å utvide med flere kameraer så kan du det, og f.eks legge til en NVR så du får opptak sentralt, med visning til en PC-skjerm, og mobil/nettbrett/PC. Som NULL skriver over, så støtter de fleste nettverkskameraer å sende ut en videostrøm, som kan vises i diverse programmer og apper. Har du en gammel PC liggende rundt så kan man installere egen NVR-programvare på disse, og få tilsvarende funksjonalitet som en fysisk NVR som tilhører et merke. Jeg vil tro du kan vise en slik videostrøm på flere apper på nettbrett og telefon også, så det kan være en kostnadseffektiv løsning for deg. Av konkrete PoE-kameraer med statisk visning (med med optisk zoom), så kan bla.a Reolink rlc-833a og rlc-810a være gode alternativer. Duo 2 PoE har 180-graders synsvinkel, og f.eks 823a har PTZ-mulighet. Skal du trekke nettverkskabel selv vil jeg anbefale minimum Cat.6 kabler, og hvis strekk på yttervegg blir langt så bør de være sertifisert for utendørsmontering, altså av god kvalitet på plastkappe rundt ledere.

Hvilke behov har du til løsningen? Skal kameraet kobles rett til en skjerm montert, f.eks ved inngangspartiet i huset slik at du ser ut før du åpner døra? Skal kameraet kunne sees fra personlige enheter som mobil, nettbrett, PCer osv? Skal kameraet være statisk, eller må det kunne styres (pan, tilt, zoom)? Ønsker du at systemet lagrer video, i så fall kun "hendelser" eller kontinuerlig opptak? Skal opptaket være lagret på minnekort i klameraet, på nvr, eller f.eks i "skyen"? Skal du motta varsler ved bevegelse eller enkelte objekttyper som biler, mennesker dyr, etc? Skal det kun være tilgjengelig fra huset og nettverket i huset, eller skal du "se hjem" når du er borte? Det finnes mange løsninger å gå for, men du må definere behovet ditt i større grad for at vi skal kunne komme med gode forslag. Enkelte løsninger må også konfigureres korrekt for å forhindre at kameraet (spesielt videostrømmen) blir synlig for uvedkommende over internett.

Bruker du nettleserappen til DuckDuckGo, eller bruker du DuckDuckGo nettsiden i f.eks Safari? Hvis du har en ad-block som fungerer til Safari, og du samtidig har appen til DuckDuckGo, så funker vel disse uavhengig av hverandre, og da er det ikke noe vits å slette ad-block til Safari. Hvis du gjør det så vil Safari igjen få reklame. Hvis du bruker nettsiden til DuckDuckGo i Safari, så må du ha en ad-block til Safari for å få filtrert bort annonser i Safari, uavhengig av nettside/søkemotor du bruker. Så om det er noen av scenarioene over, så er det ikke noe vits å slette.

Jeg gikk fra Ice over til NiceMobil i 2022/2023, og var fornøyd da. Mener jeg satte opp viderekobling via appen en gang, men godt mulig det var Ice og ikke NiceMobil. For det jeg vil anta er helt normalt bruk, så var jeg godt fornøyd. Hadde jeg ikke hatt jobbabbonement nå så hadde jeg nok fortsatt brukt enten Ice eller NiceMobil. Men jeg har ikke hatt problemer med dekning, og der det ikke har vært Ice-dekning har Telia fungert bra.

Etter at PlussMobil fjernet "basis 0,5 GB" abbonementet sitt til 79 kroner har jeg faktisk endt opp med Telenor sitt kontantkort. Her fikk jeg aktivert eSIM kostnadsfritt og enkelt, noe som for øvrig PlussMobil tar 150 kroner for. Jeg har prøvd å sammenlikne et par kontantkort, men min vurdering var at Telenor var billigst om jeg faktisk en sjelden gang må bruke data. (20 kroner for første MB, og deretter "gratis" ut dagen. Grense på 1 GB før hastigheten strupes. Med unntak av Telia virket det ikke som de andre hadde slike makssummer og fri data over dette) Skal sies at jeg har jobbabbonement med 1 TB data, så kjører dual-sim og bruker mobildata fra det abbomenetet. Har kun privatabbonement for å skille jobb og privat, samt beholde eget nummer. I praksis ringer og melder jeg 99 prosent via meldingsapplikasjoner og ikke SMS og vanlig telefon. (Jobben "eier" sitt abbonement, så skatter ikke av det heller) Etter jeg skiftet til Telenor så jeg tilfeldigvis at Lyca Mobile har 1,29 øre pr MB data på kontantkortet sitt, men det mistenker jeg nesten er en skrivefeil. Hvis ikke er det jo billigere enn de fleste månedsabbonementer med faste datapakker.

Basert på hva jeg leser på en del forumer så skal egentlig ikke dette generere en låsing av kontoen. Det du kan prøve på er å lage et alias under kontoinnstillinger på outlook.com eller hotmail.com. Så sperrer du påloggingsmulighet på hovedkontoen, men tillater det på aliasen. Du logger da inn med denne e-postadressen, men e-post kan fortsatt sendes og mottas på begge adressene som normalt. F.eks, om e-posten din er "[email protected]", så lager du en alias som er "[email protected]". Pålogging settes som kun tillatt på "[email protected]". Tar forbehold om at jeg ikke har verifisert at dette fungerer. Det fungerer å skru av pålogging fra alias, men usikker på om du kan deaktivere det på hovedadressen. Hvis det fungerer så bør det løse problemet ditt.