UnniFormen

Ja hjelpes, jeg vil da ikke tvinges til å elske noen eller tvinge noen til å elske meg? Det har da ingenting med kjærlighet å gjøre. Ja, om noen slutter å elske meg, så gjør de det. Kjærlighet er fri. Kan ikke være sjarmerende å være mann og kone fordi man må, ikke fordi man vil. Poenget er det samme, om det er en definisjon eller en tekst 2 ganger i Bibelen; den gir et ganske entydig bilde. Jeg burde vært tydeligere. Gud lot seg overtale av Moses forbønn, gjorde han ikke? Seriøst husker jeg ikke, har ikke lest den teksten på lenge. Og han utslettet alle utenom Noah & Co, men du skal ha for den, han angret der, ifølge Bibelen. En noe irrasjonell måte å vise anger på, i mine øyne, men det er skrevet store bøker om ting jeg ikke vet og forstår.

Det du beskriver er altså å avkreve noen lojalitet, ikke fri vilje (noe absurd i det han selv hadde skapt dem og kunne unngått hele problemstillingen). Forøvrig gir hele historien mer mening i Enki og Nihursag; dagen du spiser det skal du dø vs dagen du spiser mister du din udødelighet. Hvilken gave synes du selv det er å avkreve noen lojalitet? Jeg tviler på at den eneste måten å unngå at barn blir roboter er å avkreve dem blind lojalitet, selv har jeg valgt å fristille dem litt mer i forhold til å elske meg, men det er nå meg; ikke tror jeg det er et spesielt godt triks for å lære dem om fri vilje heller, å avkreve blind lydighet og kalle det "fri vilje". Bibelens definisjon. 1 Sam 15,29 "Han som er Israels ære, lyver ikke og angrer ikke. For han er ikke et menneske, en som angrer." Du er forøvrig rimelig drøy i å ilegge meg meninger jeg ikke har gitt uttrykk for; jeg forholder meg til hva Bibelen skriver om en allmektig gud. "Allmektig robot uten evne til å elske og bli elsket". ok.

Du hopper bukk over et av de største problemene; konseptet "fri vilje". Har guden skapt alt, er også konseptet fri vilje en del av skaperverket; er guden allmektig, er det guden selv som har gitt dette konseptet muligheten til å undergrave absolutt alt annet i skaperverket hans. Alt er godt, plassert et tre som vil velte alt inne i alt det perfekte (en slags selvmordsknapp), slemme menneskene, eller slangen (alt dette også skapt) som fristes/lyver, lyves til/spiser og dermed gjennomfører den ene tingen han selv hadde skapt, som har mulighet til, kan, ødelegge absolutt alt. Og hva er dette konseptet "fri vilje" i historien? Det ENESTE mennesket faktisk kunne velge, var om man ville spise frukten, eller ikke. Er det et godt bilde på fri vilje?

Poenget mitt var at leter man etter vitenskap i en gammel bok, da er sjansen stor for at man bommer både på vitenskap og boken. Det er mye Bibelen er, og kan være, men det er også veldig mye den ikke er.

Enda mer imponert over forklaringen på torden i 26.11

Guden skapte alt. Det var godt. Den falne engelen. Sjalusi. Og misunnelse. Alt skapt. Mulig det først og fremst er slanger som slet med de følelsene, for kvinnen var skapt godtroende og tiltrekkende, og mannen var bare skapt som en mann. Ingen sjalusi og misunnelse der. Man kan ikke lese hele Bibelen, ta f.eks 5 Mos 20 (det er mildt sagt mye mer å ta av), og så komme og påstå at guden som kommer med regler for folkemord er god, det går faktisk bare ikke an.

Jeg mistenker at du leser en barnebibel.

Nå må jeg nesten påpeke at om dette var sjalusi og misunnelse; så er det fortsatt noe guden har skapt.

Man kan lese mye ut av denne. Er kunnskap menneskets fiende? Eller er det guds fiende? Gud var allmektig, så han visste uansett hva som kom til å skje. Dessuten; det gode og det onde.... Det som er ondt for sauen, er ikke ondt for ulven. Godt og ondt, i det gamle testamentet fremstår gud som en humørsyk tyrann, og ondt han gjør er godt, og ondt andre gjør er ondt; det virker som han hadde hatt godt av en slik frukt selv.

Som han har skapt selv.

Jeg leser sikkert denne helt feil, synes det virker som du kanskje ikke prioriterer ungene høyt nok?

Veldig enig. godt innlegg. Jeg vil ikke dømme de som tror på en gud, eller inntar sopp, eller hva de nå enn gjør, ja utenom de som måtte skade andre da, for å oppnå åndelighet, ved å kalle den falsk eller ekte, men om noe er det etter min oppfatning et skille mellom "tilført" åndelighet, religion, sopp, andre rusmidler, og kun åndelighet ved våken bevissthet (som naturopplevelser ala tur i skauen som du nevner)

Åndelighet er uansett subjektivt, men jeg opplever åndelighet i daglig meditasjon, mine forsøk på å se min "egen natur", og mitt forsøk på å uttrykke denne, kall det gjerne innsikten, uten at jeg føler meg som mer innsiktsfull enn andre, til å være medfølende og hjelpsom mot andre.

Poenget mitt var at ingen kan forbinde pinsebevegelsen med korsfarere og heksebrenning, akkurat som zen ikke kan forbindes med ritualer, tilbedelse, ånder. Zens populæritet i vesten er ikke fordi man i vesten har "vestligjort" den, helt siden Bodidharma (400-tallet) har det handlet om praksis, konsentrasjon, ikke tilbedelse, ikke ånder, ikke ritualer, men erkjennelse av at alt man trenger har man i seg selv, man trenger bare våken bevissthet. For å sitere Thich Nhat Hanh, en av de største zen tenkere de siste 100 år: "There is a misconception that Buddhism is a religion, and that you worship Buddha. Buddhism is a practice, like yoga. You can be a Christian and practice Buddhism. I met a Catholic priest who lives in a Buddhist monastery in France. He told me that Buddhism makes him a better Christian. I love that."

Jeg forstår. Du har altså presis samme forhold til Zen som jeg har til Pinsebevegelsen. (De har i sin moderne, vestlige kontekst mistet mye da de ikke inkluderer korsfarere og heksebrenning).