Jojimbo

Det stemmer at Disney og Netflix først og fremst er ute etter profitt. Men nettopp derfor gir det mening å tilpasse innholdet sitt til det som de tror vil slå an blant ulike publikumssegmenter. I Vesten har de satset tungt på å fremme inkludering og representasjon, ikke nødvendigvis fordi de ‘bryr seg’ om saken, men fordi de ser det som en trend de må følge for å appellere til spesifikke grupper og holde seg relevante. Men når disse valg blir for påtatt, ender det ofte med å fremmedgjøre andre deler av publikum som føler at ideologi går foran innhold og kvalitet. Når de sensurerer innhold i land som Kina og Russland, viser de samtidig at prinsippene ikke er så viktige når pengene står på spill – de velger og vraker altså hva de skal stå for ut ifra hvor det passer dem best. Så når du sier at de ikke bryr seg om ideologi, ser jeg det som en kortslutning i argumentet, fordi de tydelig bruker ideologi som et markedsføringsgrep i noen regioner, samtidig som de lett kan legge det til side der det ikke lønner seg.

Du har rett i at underholdningsindustrien generelt tjener penger, men dette kommer ofte fra et lite antall store suksesser, mens mange andre prosjekter faktisk sliter. Hvis vi ser på filmer og serier som er blitt avlyst etter én sesong eller gått med tap, ser vi at det å sette en ideologi foran kvalitet og publikums preferanser kan slå negativt ut. Selv store selskaper som Netflix og Disney har kansellert serier og filmer som ikke leverer, ofte til tross for tung markedsføring. Det handler ikke om at alle i bransjen sliter, men heller om at publikums respons viser at enkelte strategier og prioriteringer kanskje ikke treffer slik man tror.

Vel, det er nok ikke med vilje at uttallige filmer og serier har gått dunken. Det handler nok litt mer om at en ideologi har ødelagt evnen til å se hva folk egentlig vil ha. En feiloppfatning om hva slags verdier det egentlige mangfoldet vil ha. Dere snakker om hvite menn som er de eneste som er imot woke, det stemmer såklart ikke.

Selv amerikanere klager over ‘woke’ fordi de opplever at visse temaer eller representasjoner virker påtvunget og lite naturlige i mange historier. Mange ser verdien i mangfold, men føler at det noen ganger overskygger selve historien eller kvaliteten. Akkurat som her i Norge, ønsker de at underholdning skal speile virkeligheten, men på en måte som føles ekte og naturlig, ikke nødvendigvis satt sammen for å tilfredsstille en sjekkliste. Det handler altså ikke om å være mot mangfold, men om en bekymring for at et overdrevet fokus kan virke polariserende og til og med gjøre at de føler seg fremmedgjort i eget medieinnhold.

Det handler om hvordan og hva vi opplever som normalitet, og i hvilken grad det påvirker oss negativt eller positivt.

Det kan jeg fortelle deg at jeg har følt på lenge, leeeenge før noe som helst ble importert fra USA. Det ble ikke plutselig et problem. Dette har vokst i stigende grad over mange år.

Likedan er det ingen her som identifiserer seg som radikale, det er normale folk med normale meninger. Men hvordan kan man forklare problemet til noen som ikke forstår problemet? Hvor folk begrunner det med at: "Nei, hvis vi ikke forstår problemet, så finnes det ikke." Det som er merkeligere er hvor mye energi enkelte bruker på å løse ett ikke-problem. Problemet med woke er at det ødelegger med sin politiske korrekthet som veldig mange ikke ser på som korrekthet. Det går på tvers av verdier som ikke er forenlig med ett stort antall mennesker på denne jord. Det er når slike ideologier går på tvers av disse verdiene i store mengder at man til slutt er nødt til å si stopp. For pro-woke, så er bedre vilkår til minoriteter større og på bekostning av majoriteter. Det skildres gjennom alle medier, jobber og underholdning. Vi som er lei vil skru denne trenden tilbake, vi vil ikke snakke om hva folk indentifiserer seg med eller se filmer hvor det systematisk plasseres personer med spesifikke identiteter, som om det var en minimumsgrense for antall representert i forhold til etnisitet, legning eller annet bullshit, som med stor skala, påvirker hele vibe'n til en film, spill eller hva det enn er. Og dette er viktig, det handler ikke om å fjerne slike personligheter eller mennesker fra mediene, men heller satureringen av det. For eksempel: Folk er avhengig av en god story basert på sannheter, selv i fiksjon. Men når alt er gjennomsyret av "Dette må vi inkludere"-mentalitet, så har man skutt seg selv i den kreative foten. Hva med dette er vanskelig å forstå?

Du mener slik homofile gjorde før LGBTQ bevegelsen? Du mener slik du gjør med dine 19724 poster hvor du i uttallige mange poster oser av woke-fornektelse?

En grei anmeldelse dette, personlig ville jeg ha gått ned til en 3/10. Jeg ser ikke at grafikk er så bra. Jeg gir stryk på hele stilen. Det er en tom og steril verden bygd på en bra grafikk-motor. Det er nesten som om de har lagt på ett Disney-filter på hele greia. Karakterene er urelaterbare og story er forferdelig fortalt i form av en eim av giftig-positivitet, som er ganske vanlig å se i woke spill. Kampsystemet er greit, men det trekkes kraftig ned av sponge-enemies uten mye variasjon. Det er en tittel som burde ha hatt langt flere spillere, hadde det blitt skapt på en helt annen måte, tallene reflekterer innholdet i spillet, og mangelen av det. Hvis jeg ikke visste tittelen på spillet, så hadde jeg aldri gjettet at dette var Dragon Age, så de bommet med visuell stil, dybde og mekanikk. Til og med animasjoner er noe jeg reagerer på. Hopp litt og hent deg noen health potions i Veilguard, og det føles mer som om man spiller Super Mario enn ett RPG med mørk fantasi.

Vel, japanere flest har virkelig vist sin misnøye. Så det er ikke det dummeste jeg har hørt.

Da må de tone ned på respawn rates eller avstand fra base til slagmark på en bedre måte uten å gjøre det kjedelig, det er en av grunnene til at BF2 og 3 var bedre etter min mening. Få mer fokus på å forsvare og angripe i conquest modes. Noe som var et stort problem for spillere fra BF2-BF4 tiden var sniper-campere, så en sniper cap per lag kan være en løsning. Likte aldri sniper nerfen som gjorde at man gav fra seg ett glimt fra siktet. Poenget med å være en sniper er å gjemme seg, ha god avstand, og plukke spillere. Problemet er å få til en taktikk rundt dette som kan balanseres. Og det er nok også en god ide å ha enkelte maps og kamper tilpasset tillatte og ikke tillatte kjøretøy, samt begrense bruk av infrarøde sikter. Markering av fiende var også ett problem, det hadde vært bedre hvis det tok litt tid å markere noen, en sniper kunne markere hele kartet på avstand. Noe som gjorde det umulig å overraske fienden. Det ble som en eneste stor X-Ray vision. Har ikke likt BF i det hele tatt etter 3'ern, kjøpte opp til V, så sa det stopp. Jeg liker action, men det får være grenser til hvor COD det skulle bli. Man følte seg som en magnetisk flue i smeltet jern-regn på en sollys dag mer og mer etterhvert som hver nye BF-tittel kom ut. Og dedikerte servere er ett must! Vi får se om DICE har gnisten ennå, etter at de ble kjøpt opp av EA, så har DICE sakte men sikkert blitt dårligere og dårligere. Derfor har jeg liten tro på denne Zampella karen, som har litt for mye COD på beltespenna.

Du får prøve å være en gamer da veittu! Ikke prøve å leve ditt politiske liv både i og utenfor skjerm. Det er en del av meningen at vi skal koble oss fra virkeligheten da vi setter oss ned i gamer-stolen. Og ja, hvis du er gamer, så er du flertallet i gamer-samfunnet. "Whoopdedoo!" Den største grunnen til at et spill flopper, er at forbrukeren ikke liker innholdet. Hvis det mislikte innholdet går i loop i tittel etter tittel og franchise som en gang var populær blir totalt skrudd, så vil gamere si stopp til slutt, slik vi har sett. Da er det viktig å vite hva slags innhold som ikke er likt, og jeg tror de fleste vet hvilket "hva" det er. Jeg vil ikke ha buljong i kakaoen min! Nå skal det sies at gamere har blitt mer politiske også i det siste, men det må de, når DEI blir skrudd inn i store prosjekter gamere bryr seg om, og det ikke tar slutt. Rom for forståelse er en ting, propaganda er noe annet.

Det er majoriteten, den som suger ut all oksygen ut av spill er venstreorienterte folk (minoriteten) som forøker å presse det forskrudde synet sitt ned i halsen på alle andre. (Ennå mer ironisk... for deg.) Neste stopp er Dragon Age Veilguard, jeg har allerede spådd at det vil floppe. Lurer på hva du skal skylde på da?

Du hjelper ingen ved å viderebringe drøvtygget propaganda som vi har hørt en million ganger før.

Spilte FFXI i den tiden WoW var på sitt beste, men spilte det med noen venner som overbeviste meg om å teste det ut, levlet opp til 50, men det ble forferdelig kjedelig for meg personlig, likte ikke den visuelle stilen og hvor fetch-quest det var. Forstår hvorfor det slo så godt an for andre. Jeg fortsatte med FFXI og spilte det i 6-7 år.

Enig, har vært stor motstander av microtransactions helt siden det ble kjent for meg. Tror en av mine første dårlige opplevelser av dette var med Oblivion horse armor DLC, før alt ble digitalt. Jeg husker jeg var veldig delaktig på forumer, hvor jeg forsøkte å fortelle folk at fysiske kopier av spill var viktige, at overprisede DLC'er var noe møkk, at sånne metoder, hvis vi som forbrukere kjøpte og støttet sånne produkter, ville føre til mer og mer problemer for oss selv i lengdens løp. Jeg ble fortalt hvor white-knight og udugelig mine meninger var, og hvor tåpelig det var å påstå noe sånt. Den gangen var det få som som snakket mot trenden, mens resten ikke var brydd i det minste. Jeg mente den gangen som nå også, at utgivere i større grad enn utviklere var mer ansvarlig for å melke spillere med microtransactions. Det er ofte der den største, om ikke eneste gruppen med markedsførere sitter og gnir seg litt for godt i henda. Jeg endte opp med å boikotte EA, Ubisoft bl.a og nå i senere år Blizzard for disse metodene som har utviklet seg frem og tilbake, heldigvis har det blitt mindre av lootboxes i AAA spill, men det er synlig at de fortsetter å strekke strikken til den ryker før de bare tar frem en ny en. Cosmetics only ble det overkommelige, men jeg mener selv dette er en uting i spill som jeg aktivt unngår å støtte. Det som er trenden nå er at f2p spill, som jeg også er motstander av ofte bruker det som unnskyldning for f.eks p2w løsninger. Og de som er dumme nok, kommenterer og forsvarer bruken med å si at "Noe må jo de også tjene". Jeg spiller svært sjeldent f2p spill, jeg mener at ett spill med satt pris er noe man kan ta eierskap i og sette grenser for som gamer. Med f2p så gir man for mye rom for tullete microtransactions. Se på Arena Breakout Infinite (extraction shooter) f.eks. Ett godt eksempel på en spillerbase som elsker spillet (som i seg selv er et godt utviklet spill) som av en eller annen grunn har en hel haug brukere som mener at p2w er bra for spillet. Det kan forståes hvis man bare er interessert i deler av spillet men gir fullstendig beng i alt det utenom. Kan best beskrives som en casual tilnærming av å bry seg. Jeg beta-testet dette spillet og likte det, men jeg har ennå integritet nok til å motstå modellen som jeg spådde på forhånd kom til å tre i kraft da de kom ut av beta. Det var ikke vanskelig å spå med et kinesisk spill-selskap som heter "More Fun Studio of Tencent". Space Marine hadde fått flere poeng hvis de bare lagde ett bra spill, det er sånne detaljer som kan ødelegge både for forbruker og for utvikler.

Har en sterk følelse at dette blir den neste floppen.

No Man's Sky er et perfekt eksempel på at en utvikler som driter seg ut, kan rette opp i feilen sin og vinne tilbake tillit til spillere. Veldig få ganger ser man dette skje på en skala som det ble gjort i No Man's Sky. At de fortsetter å utvikle og gi spillere gode opplevelser fortjener applaus og støtte. Jeg forstår nøyaktig hva du mener, og er helt enig. Det er begrensinger på hvor mye man kan bygge av assets på basene. Det burde de klare å optimalisere og forbedre.

Man kan se at de har brukt masse tid og kjærlighet på dette spillet. Fantastisk følelse når man beveger seg, parry og execution gir så utrolig crisp følelse. Melee og skytevåpen er like viktig. Grafikken er veldig bra, og det har ikke krasjet eller bugget ut, virker bra optimalisert. story er bra så langt også. Kan anbefales, en sterk 7/10 så langt.

Enig, bortsett fra at jeg synes de kan ta tak i alle disse problemene samtidig.

f2p vil ikke redde dette spillet, woke selger ikke og ingen vil ha det, selv om det er gratis.

Ingen som vil innskrenke ytringsfriheten ved å kalle innholdet i ett spill for møkk, hvis man synes det. Det er nettopp det som er en del av ytringsfriheten. Ja, det er negativt, men negativ vs positiv er ytringsfrihet hvis du lurte. Så kan man være uenig med at det er berikende, for meg så er Dustborn ett produkt av en politisk ideologi som veldig mange ikke er enige i, og som har fått grobunn i alt for mange titler som har gått nedenom og hjem. Titler som folk kunne kost seg med istedet for å få venstrevridd propaganda tredd nedover halsen. De kan lage så mange Dustborn de vil, men utviklerne må også være forberedt på dårlig mottagelse og negativ omtale. Slik er verden satt sammen, med mindre du vil ha kommunistisk styre.

Folk har store problemer når de ikke synes noe er ett problem, men velger å vie så mye tid på at dette "ikke-problemet" er ett problem.

Det er absolutt rasjonelt med tanke på hvor mye av dette som skjer i entertainment bransjene rundt om, å bry seg om sine interesser er rasjonelt. Ett spill som er offentlig må tåle offentlig tilbakemelding på både godt og vondt. Det er derimot ikke rasjonell oppførsel å lage ett spill for en minoritet med så mye skattepenger, hvor budskapet i spillet er upopulært, det har vært nok tegn for utvikleren til å innse dette over lang tid, det er i skrivende stund hele 26 personer som spiller Dustborn på Steam. Det i seg selv forklarer sitt. Jeg har spilt siden 80 tallet, helt til nå. Jeg vet ett og annet om hvordan ting har utviklet seg gjennom årenes løp. Det spørs hva du ser i bedre og dårligere, det er avhengig av hva man spesifikt snakker om. Jeg kan si at grafikk og generell fremgang m.t.p bedre og bedre teknologi er en selvsagt forbedring. Men fortelling (story) er absolutt ikke blitt bedre over fjøla, og det er subjektivt uansett hvordan man vrir og vender på det. Men det teller når flertallet forteller at de ikke vil ha DEI i spill. Handling er viktig, noen ganger mindre viktig i enkelte settinger. Det handler ikke bare om ord heller, det er hvordan karakterer ser ut eller hvordan de snakker og oppfører seg, alt dette henger sammen med fortelling i liten eller stor grad. Jeg kan fortelle deg at jeg aktivt unngår alle spill med DEI, ikke fordi jeg ikke støtter inkludering, rettferdighet og mangfold hver for seg, men fordi det ikke fungerer å dytte denne snille agendaen på ALT. Verden er desverre ikke svart og hvit. Og det går utover handling og story som vi har sett hundrevis av eksempler på, at har ødelagt vel-etablerte fiksjon-verdener som har blitt snudd på hodet fordi... inkludering og mangfold og rettferdighet. Dustborn er bare ett spill blandt mange, og i den sosiale medie-verdenen så er dette det folk biter seg i akkurat nå. Dustborn er som med andre DEI spill, et symptom på en sykdom som ikke finnes, hvor doktorer hele tiden prater om sykdommen, og pasientene har innsett at det bare er tøv. Og hvor pasientene blir kvalme av å høre om det gang på gang. Da er det rasjonelt å si ifra til doktorer.. Slutt, nok er nok!

Dere vil begrense og kansellere kunsten og ytringsfriheten. Sarte små snøflak… Du har noen merkelige konklusjoner og meninger. Dustborn er dårlig mottatt, se på mottagelsen, eller avsky det har skapt. Det er så enkelt som det her: Gamere vil ikke se dette i spillene sine, kall det hva som helst. I det tilfellet her er det beviselig hvem som er sarte snøflak. DEI og woke kan ta lang rennefart og forsvinne, vi har sett hva det har gjort med film og spill-industrien gjennom mange år nå. Ingen som nekter noen å lage spill som Dustborn, men hvis det ikke selger, er det smart?