Jojimbo

Til dere som ikke ser woke som et problem i underholdningsbransjen: På hvilket punkt mener dere at en overrepresentasjon av mangfold i spill, filmer og serier går for langt? Finnes det i deres øyne en grense der fokuset på representasjon begynner å gå på bekostning av historiefortelling, autentisitet eller kvalitet – enten det gjelder innhold basert på historie eller ren fiksjon? Eller mener dere at det ikke kan være noen øvre grense, uansett hvordan det påvirker innholdet?

Jo den gjør det. Ser du? Jeg kan også skrive korte setninger som ikke fører noen steder. Klapp meg på skulderen.

Woke refererer til sosial bevissthet om urettferdighet, men brukes i dag også kritisk for å beskrive en opplevelse av påtvungen ideologi eller politisk korrekthet som prioriterer identitetspolitikk foran kvalitet og balanse.

Det er ganske arrogant av deg å avfeie mine argumenter som verdiløse bare fordi de ikke stemmer med ditt syn. Kritikken min handler ikke om hat eller løgn, men om hvordan ideologiske føringer påvirker kvaliteten på innhold. Ikke all kritikk er hat – noen av oss ønsker bare bedre historier og opplevelser. Og forresten, det finnes motsatt review-bombing også, der folk gir 10/10 uten grunn. 1/10-bombing er en reaksjon, akkurat som den andre siden gjør det motsatte.

Når woke i spill er en bred trend i motsetning til hva folk vil ha så kan det gå utover spillglede og filmopplevelse, ikke vanskelig å forstå. Verden brenner ikke fordi en film er dårlig, men færre vil se den, og det er jo destruktivt om bransjene vil fortsette trenden. Folket forteller bare hvilken retningslinje de vil ha, og da mener de at woke er ut.

For meg er DEI (Diversity, Equity, and Inclusion) en del av det som ofte omtales som woke, fordi det handler om å implementere politiske eller ideologiske prinsipper i måten man strukturerer organisasjoner og innhold. Dette er ikke nødvendigvis negativt, men det blir problematisk når det overskygger andre viktige faktorer som kvalitet og autentisitet. Når det gjelder kilder, bygger jeg min forståelse på publikumsreaksjoner, analyser fra industrien, og egne observasjoner av hvordan DEI ofte blir brukt som retningslinje i stedet for å fokusere på hva som faktisk skaper gode opplevelser. Men nå er jeg nysgjerrig: Hvordan definerer du DEI, og hvorfor mener du det ikke kan være en del av woke-begrepet?

Det er ingen tvil om at woke-kulturen har opphav i verdier og ideer som stammer fra politisk venstre, som et sterkt fokus på sosial rettferdighet, mangfold og inkludering. Dette er ideer som mange opprinnelig støtter, men problemet oppstår når de blir for ekstreme eller påtvungne. Det er heller ikke til å komme fra at venstresiden, både kulturelt og politisk, har vært en pådriver for denne utviklingen, selv om det selvfølgelig ikke gjelder alle på venstresiden. Når jeg kritiserer woke, handler det ikke om å avvise venstresidens verdier fullstendig, men å peke på hvordan disse verdiene i noen tilfeller har blitt tatt for langt. Resultatet er at innhold og kreativitet kan lide under det, fordi fokuset skifter fra kvalitet og historiefortelling til ideologisk signalering. Dette er ikke en svart-hvitt kritikk av venstresiden som helhet, men en påminnelse om at også ideologier trenger balanse og refleksjon.

Jeg er nysgjerrig på hvor du setter grensen mellom kritikk og det du kaller hatefullt. Å diskutere woke-innhold, inkludert DEI-prinsipper, handler om hvordan dette påvirker kvaliteten på filmer, spill og serier – ikke om å hate noen. Hvis du mener mine argumenter er hatefulle og ikke kritikk, er jeg åpen for at du peker på hvor det skulle være tilfelle. Kritikk bør kunne skje uten at man automatisk blir avfeid som ‘anti’ noe.

Vi to ser ut til å stå fast i denne diskusjonen, der du avfeier alt som ikke passer inn i din oppfatning, mens jeg mener publikums reaksjoner taler for seg selv. Jeg har presentert mine poenger, men vi kommer tydeligvis ikke til å enes om dette, særlig når du velger å være selektiv i hvordan du tolker og trekker frem konteksten i mine svar.

Det er ikke snakk om å ‘se lyset,’ men om å reagere på publikumstall og tilbakemeldinger. Når serier og filmer flopper, og selskaper justerer strategien sin, er det et tydelig tegn på at noe ikke resonnerer. Kanselleringene handler ikke om en åpenbaring, men om hva markedet faktisk etterspør. Det er ikke jeg som lurer meg selv her.

Å trekke inn cultural Marxism og white replacement som grunnlag for all anti-woke-kritikk er en stråmann. Kritikken handler om hvordan ideologiske føringer påvirker kvaliteten på innhold, ikke om ekstreme teorier. La oss holde oss til sak og ikke avsporinger.

Det at du tror dette er en ‘bitteliten gruppe’ viser hvor lite du har fulgt med. Denne gruppen er mye større enn du tror, noe vi ser når spill og filmer flopper, og store selskaper som Disney og Netflix kansellerer serier som oppfattes som woke. Ironisk nok, som en som liker slikt innhold, er du sannsynligvis blant de første som vil merke disse endringene.

Hvis du mener at identitetspolitikk ikke har tatt over, hvordan forklarer du da prioriteringen av ideologiske elementer i så mange filmer og spill som oppleves som påtatte av publikum? Publikum reagerer ikke uten grunn – deres misnøye er et tydelig tegn på at fokuset ofte ligger et annet sted enn på kvalitet og historie. Prøv å se dette uten ideologiske skylapper, rabler – kanskje du da forstår hva publikum faktisk reagerer på.

Kritikk er ikke det samme som å ødelegge industrien. Publikum har rett til å reagere når spill og filmer føles mer som ideologiske prosjekter enn gode historier. Problemet er ikke kritikken, men at fokuset i bransjen ofte har vært på ideologi fremfor kvalitet. Hvis industrien vil vinne tilbake tillit, må den prioritere det publikum faktisk ønsker – ikke tvinge gjennom enveis representasjon. Så dine ‘vås’, ‘konspirasjonsteorier’ og ‘drittsekkoppførsel’-argumenter fører ingensteds. Det er enkelt: Folk vil ikke ha det. Løsningen er foran oss – det er bare opp til bransjen å ta den.

Det blir rett og slett feil å sammenligne anti-woke-kritikk med konspirasjonsteorier som Cultural Marxism eller white-replacement-theory. For meg, og mange andre som er kritiske til woke-ideologi, handler det om å peke på hvordan identitetspolitikk har tatt over for det som burde være fokus – kreativitet, kvalitet og en god historie. Det har ingenting med ekstreme narrativer eller demonisering av minoriteter å gjøre. Ja, det finnes folk som bruker anti-woke for å fremme hat, men det betyr ikke at all kritikk mot woke kan puttes i den samme båsen. Jeg, og mange andre, reagerer på at underholdning og politikk blir preget av en ideologisk agenda som ofte føles mer påtvunget enn organisk. Dette er ekte bekymringer som ikke har noe med konspirasjonsteorier å gjøre. Hvis vi skal diskutere dette seriøst, så må vi klare å skille mellom saklig kritikk og ytterliggående aktører. Å slå alt sammen som én ting er både uærlig og en lettvint måte å avfeie problemene mange faktisk opplever med woke-kulturen. Jeg vil også bemerke at Wikipedia kanskje ikke er den mest troverdige kilden for en diskusjon som dette. Det er ingen hemmelighet at plattformen har blitt mer preget av ideologisk vinkling de siste årene, spesielt i emner som handler om politikk, kultur og samfunnsdebatt. Tidligere var Wikipedia langt mer saklig og objektiv, men nå ser vi ofte at kontroversielle emner blir presentert gjennom et veldig spesifikt narrativ. Dette er viktig å ha i bakhodet når man bruker det som kilde, spesielt i diskusjoner om temaer som woke-kultur.

På ingen måte vil anti-woke forårsake noe av det du hevder her. Jeg forstår at du er redd for at representasjon av visse grupper forsvinner, det vil det aldri gjøre. Det har en plass som med alt annet. Men den enveiskjøringen som har blitt 'normen' i underholdningsbransjen er nødt til å bli endret til fordel for nettopp det du argumenterer for, forsvinner. Nemlig, kreativ frihet uten identitets-politikk-båndtvang. Når identitetspolitikk blir en forventning snarere enn en mulighet, setter det grenser for hva som kan utforskes kreativt. Det er ikke anti-woke som skremmer selskapene – det er publikums reaksjon på at kreativiteten erstattes av ideologiske sjekklister. Publikum vil ha gode historier og minneverdige opplevelser, ikke innhold som føles påtvunget eller politisk motivert. Når selskaper igjen tør å ta sjanser på kvalitet fremfor å tilfredsstille en spesifikk ideologi, kan vi få en ny æra av kreativ frihet. Anti-woke handler om å rydde opp i denne ubalansen, ikke om å stoppe representasjon.

Takk for litt mer saklige svar. Jeg tror ikke woke-ideologi vil bli regulert av noen autoritet i tradisjonell forstand – det er nok markedskreftene og publikums preferanser som vil spille den største rollen her. Som du sier, trender går ofte i bølger, og vi ser allerede reaksjoner mot det som oppleves som påtvungne ideologier i underholdning. Det jeg mener med woke-ideologi er ikke nødvendigvis en ‘konspiratorisk ideologi,’ men heller et sett av normer og verdier som har fått en sterk plass i visse deler av samfunnet, spesielt i underholdning. Disse verdiene kan noen ganger føles mer som en tvang enn som en organisk del av historiefortelling, og det er her friksjonen oppstår. Når publikum opplever at deres stemmer ikke blir hørt, reagerer de med lommeboka – og det er her endringene begynner. Jeg er enig i at slike trender kan være del av naturlige sykluser, men de blir forsterket av hvordan vi kommuniserer i dag, spesielt gjennom sosiale medier og rask opinionsdannelse. Det interessante blir å se hvordan selskapene navigerer dette fremover.

Studien fra transequality.org er basert på selvrapporterte data, som er av subjektiv tolkning. Når man hevder at 13 % av transpersoner blir sparket fordi de er trans, er det nødvendig å spørre: Har vi data på hvor mange av disse tilfellene faktisk skyldes diskriminering kontra andre faktorer? Uten den distinksjonen blir det vanskelig å bruke dette tallet som et argument for å koble det direkte til anti-woke kultur.

Jeg har lyst til å ta ett oppgjør med Baldurs Gate 3, ett spill som jeg kjøpte nesten 2 år før release dato. Jeg var med i alpha-tester og beta-tester, og jeg ga min stemme til det som årets spill. For Baldur’s Gate 3 er et flott eksempel på at solid gameplay, dyp historie og sterke rollespillelementer kan overvinne irritasjonsmomenter som enkelte woke-elementer. For eksempel: Scener som bjørne-sex og overdrevne fokus på seksualitet og karakterers femininitet hadde liten eller ingen verdi for meg som spiller. Men spillet leverer på andre områder – gameplayet, valgfriheten og den dype historien gjør det så bra at de woke elementene kan overses. Poenget er ikke at alle spill som har woke innhold automatisk er dårlige – poenget er at når fokus skifter fra å lage en fantastisk opplevelse til å tilfredsstille ideologiske sjekklister, så lider kvaliteten. Hadde Baldur’s Gate 3 prioritert mer av det irrelevante innholdet med mer woke innhold på bekostning av gameplay, hadde det nok vært en helt annen historie. Så i mine øyne lykkes Baldur’s Gate 3 på tross av de woke elementene, ikke på grunn av dem. Og det tror jeg veldig mange føler på. Så, BG 3 viser nettopp hva som skjer når en utvikler fokuserer på gameplay og historie først. Det er derfor jeg støttet prosjektet i utgangspunktet – ikke på grunn av woke elementene, men fordi jeg så potensialet i alt det andre spillet hadde å tilby.

Grunnen til at jeg ikke svarte, er at jeg ser lite poeng i å forklare noe til folk som konsekvent avfeier motstridende meninger som ‘vås’ og ‘konspirasjonsteori.’ Men siden du spør, skal jeg utdype: De neste to årene vil vi sannsynligvis se en endring i hvordan woke-ideologi blir håndtert i underholdning og politikk. Grunnen til dette er en kombinasjon av tilbakefall i salgstall, publikumsopprør mot innhold som oppleves som ideologisk påtvunget, og et stadig større press på selskaper for å levere innhold som faktisk resonnerer bredere. Eksempler? Ta Disney, som allerede har begynt å justere strategien sin etter suksessene med mer tradisjonelt innhold som The Mandalorian kontra fadesene med filmer som Lightyear og Strange World. Netflix har også kansellert serier som Q-Force og First Kill, fordi publikum rett og slett ikke møter opp. Dette er ikke tilfeldig; selskaper er profittdrevne, og når folk velger med lommeboka, endrer strategien seg. Når det gjelder ‘rabler’ og andre som nekter for at dette skjer: Problemet ligger i deres manglende evne til å erkjenne de kulturelle trendene og reaksjonene som allerede er i gang. Når ting snur og fokus igjen rettes mot innhold som ikke føles påtvunget eller politisk, vil de ikke engang merke forskjellen fordi de aldri så det som et problem i utgangspunktet.

Når du konsekvent avfeier andres synspunkter som ‘vås’ eller ‘konspirasjonsteori’, uten å engang forsøke å forstå hvorfor så mange faktisk opplever woke som et problem, viser det en manglende evne til å se utenfor din egen ideologiske komfortsone. Ironisk nok er dette selve kjernen i kritikken av woke – en total intoleranse for andre perspektiver. Du hevder at woke aldri har eksistert, samtidig som du bruker hundrevis av poster på å beskytte og rettferdiggjøre nettopp de prinsippene som kritiseres som woke. Hvis det virkelig var dødt eller innbilning, hvorfor bruker du så mye energi på å motbevise det?

For at noe skal dø, må det ha eksistert. Helt utrolig at man må skrive noe så innlysende, men hele denne gjengen som nekter for at woke er en greie er så overbeskyttende for sin enhjørning-verden, at jeg ikke har sett maken. Ingen vits i å diskutere dette med virkelighetsfjerne mennesker.

Det er ikke noe å bry seg med, siden det ikke er ett problem for deg. Når ting har snudd, vil du og andre woke-fornektere alikevel ikke oppleve forskjellen.

At det vil skje endringer i woke-innhold verden over, som denne personen og flere nekter for skjer.

At du er blind er ikke mitt problem. Da får du lete og se hva du finner. Virkelighetsfjern er jeg heller ikke, jeg tror de neste 2 årene blir tunge for deg min venn.