Jojimbo

Så hva gjør en film woke? Siden du vet at det eksisterer.

Skal ikke nekte for at woke-folket har mål, det er gjort klinkende klart. Det burde ha stått authentic diversity. Men det er uansett sprøyt, og grunnen er at det i 2016-2019 var en periode hvor woke DEI agendaen var peak fokus. UCLA har vært under hardt vær for å ha vært woke i flere år, så ille at lærere har sluttet. Den analysen der er både utdatert og useriøs. Studien bruker ikke objektive data på kvalitet, som seertilfredshet eller gjenkjøp, men blander aktivistiske kriterier med økonomi. Dette er som å måle om veganisme er mer lønnsomt – ved kun å spørre veganere.

Spol tiden ennå litt mer tilbake til mitt topp 10 spill gjennom alle tider, Morrowind. Der hadde man ikke quest markers, man hadde ett kart hvor man kunne markere lokasjoner og skrive notater/beskrivelser først når man hadde funnet interessante steder. Når man snakket med NPC om quests, beskrev de veien for å komme seg hit og dit, men det var ingen pil som viste veien. Det var den beste utforskingen jeg har opplevd i ett spill til dags dato. Det er noe jeg har etterlyst i enkelte spill i ettertid, men har ennå ikke sett noen spillutviklere som har våget å gjøre noe slikt på en stor skala i ett RPG. Det er litt synd, selv om man forstår hvorfor. Det er utrolig mye mer jobb å lage ett spill som må beskrive veien for deg for alle quests du begir deg ut på og samtidig gjøre det interessant, så er det desverre slik at store RPG's med masse innhold og stor skala, er noe bare de største studioene har ressurser til å utføre med nok kvalitet til at det blir populært. Og med AAA selskaper så tenker de på profitt ved å være lukrative ovenfor et bredt spektrum av gamere, da blir ikke dette interessant å gamble med tydeligvis. Men jeg tror slike spill har en plass hvis det er lagd på riktig måte, med nok kvalitet. Det er nok derfor jeg ikke er så glad i AAA spill, de våger ikke gå utenfor grensene, de satser bare trygt og kjedelig i 98% av alle utgivelser. Clair Obscur: Expedition 33 ser veldig vakkert ut, men etter å ha sett gameplay så virker det å være ett ganske lineært spill, det tør å tråkke litt utenfor grensene, men det er mer utseende enn innhold. Karakterene opplevde jeg som ekstremt sytete og overstadig emosjonelle. Ikke at de ikke har grunn til det, men det ble trekt ut veldig i scenene jeg så til ett punkt hvor jeg irriterte meg over det. De har tatt turn-based Final Fantasy og gjort det ennå mer casual, man låser opp en del skills og oppgraderer attributes som i andre RPG's, men jeg kom ikke bort fra følelsen av at spillet blir for overfladisk for min smak. Det kommer i form av litt kjedsommelige kamper og systemer som ikke har nok tanke bak utførelsen, eller kanskje det er frykten for å gjøre det FOR vanskelig/innviklet for spillere. Det slo meg at det ikke engang er mana i magi, det er alt under kategorien "skills". Konsekvensene av det blir mest sannsynlig at det fort kan bli for enkelt, der man bare velger det sterkeste angrepet man har. Det var ett område hvor man befant seg under vann, med koraller, rett og slett spektakulært når det kommer til det visuelle. Jeg ble skuffet da det ikke var noen spesiell taktikk for å ta ut fiendene i dette området, de kunne jo ihvertfall gjort det slik at "fire-based attacks" ikke var effektivt for eksempel. En annen ting er disse quick-time event greiene når man "dodger" og utfører "skills", skal være ærlig, har aldri likt det i spill noensinne, ikke fordi jeg ikke mestrer det, men fordi det føles ut som en billig løsning, jeg er mer tilhenger av stats-betinget konsekvens når det kommer til turn-based spill, da attributes man velger bør være gjeldende. Så jeg er veldig skeptisk. Det kommer nok til å falle i smak hos veldig mange, for det er enormt vakkert med sin drømmende blurry vibe. Jeg kan jo ta feil, jeg kommer til å følge med når det blir utgitt.

Ikke noe problem så lenge tilskuere liker det, men liker de det ikke, så blir det et problem å selge det. Det å bryte enkelte rammer har betydd slutten for mange franchiser, så det er ett visst ansvar man har når man skal videreføre en tidligere suksess. Hvis en del av en suksess er blitt til fordi karakteren ser og handler på en spesiell måte, så er det ofte risikabelt å endre drastisk på det. Hva folk ser i "drastisk endring" er subjektivt/individuelt, men er det en samlet stor menge som ikke liker disse forandringene, så er det sett på som negativ tilbakemelding og ofte ett ønske om noe som holder seg til et rammeverk hvor folk kjenner igjen det de en gang likte. Det finnes eksempler på franchiser som har hatt forandringer som har blitt likt, men karakterer/skuespillere er ofte noe av det vanskeligste å erstatte eller forandre.

Det er fritt frem å gjøre endringer, men det er noen som bestemmer om hvorvidt det er godkjent eller ikke. Mengdene av kunder som skal bruke eller se på.

Kanon-lansering? Nei, vil ikke si det er noen indikasjon på det. Tallene er langt under hva Ubisoft trenger. Det eneste ok AC spillet var Black Flag, det var 7/10. Jeg er ikke lei meg i det hele tatt, Ubisoft er ett av de store publisher selskapene som i åresvis har livnært seg på uredelig inntektsgenerering i forskjellige former som de bare har rampet opp med årene. Om de går fullstendig i oppløsning, så tror jeg helt oppriktig at det er en god nyhet, gitt at utviklere kan etablere seg under andre selskaper.

Problemet med å strekke ut en hånd i stedet for å si "kanskje du burde spille mer" er allerede besvart på den beste måten. Som du sier er vår følelse av spill vår egen subjektive erfaring. Det blir litt som å spørre en snekker om hvordan det føles å slå en spiker ned i planken med hammeren, eller hvordan det føles når hele huset er ferdigbygd. Alle ting i livet kan forklares med ord, men hvis noen skal forstå snekkeren ned til flisa, så må man faktisk snekre selv, og jo mer man gjør en ting her i livet, jo flinkere blir man på det. Den praktiske erfaringen vil alltid trumfe teoretisk kunnskap. Men begge deler er viktige, og hvis teoretikeren lar seg irettesette av den som praktiserer, så er vi på rett vei. Det er nok der det kortslutter ofte.

Også har vi dere, som sitter og forsvarer woke-ideologien, som dere mener ikke finnes. Blir som å motbevise en planets eksistens, for så å bruke all energi og ressursser på å dra dit.

Perfekt eksempel å ta The Last of Us. Part 1 solgte dobbelt så bra som part 2 på verdens basis, ett spill jeg koste meg massivt med. Part 1 var mye bedre enn part 2, nettopp pga woke innhold.

Er det derfor du er her inne og bekjemper den fæle anti-woke bølgen – for å fortelle meg at du ikke blir trigget av homofile eller svarte kvinner? Den eneste grunnen til at dette er på hjernen, er fordi det har gått på bekostning av utallige spill- og filmfranchiser som jeg og tusener av andre gamere likte – ikke fordi det beriker spillet eller historien, men fordi en kvote av mangfold må fylles, uavhengig av om det faktisk passer inn. Du vet hvordan gamere reagerer når en oppfølger endrer den minste detalj av det de elsket i originalen? Forestill deg da hvordan folk reagerer når hele narrativet blir vridd for å passe et ideologisk rammeverk. Interessant ordvalg. Hvis du mener at folk som foretrekker logikk, data og publikumsrespons over subjektive følelser er sykofanter, så antar jeg at alle analytikere, statistikere og markedsforskere også er skyldige. Men la oss være ærlige: Dette handler ikke om logikk for deg. Det handler om å forsvare en ideologi uansett konsekvenser. Når realiteten ikke stemmer overens med fortellingen, er det tydeligvis enklere å angripe budbringeren enn å ta innover seg fakta. Gamere i flertall liker ikke woke innhold. Det er ikke en påstand, det er en observasjon basert på reaksjoner, salgstall og publikumsoppslutning. Og svarte kvinner? Hvor fikk du det fra? Forresten, homofile karakterer i spill er ikke noe nytt. Den originale KCD hadde allerede en homofil antagonist, og det var aldri et problem. Men Hans var en kvinneelsker, og å gjøre ham tilgjengelig som en homofil romansevalg i KCD II føles mer som en etterpåklatt for å oppfylle en sjekkliste enn en naturlig utvikling av karakteren. Det er ikke verdens ende – jeg spiller spillet selv – men det er et lite karakterdrap forkledd som "valg". Blir litt som om Darth Vader i et Star Wars-spill plutselig blir moren din, hvis du vil. Og det er teit.

@Gavekort Men hvis du faktisk mener at gay agendaen var en viktig faktor i KCD II sin suksess, hvorfor ser vi da at andre spill med enda mer av dette innholdet ofte sliter økonomisk? Veilguard er jo et perfekt eksempel på hvordan dette slår feil. Forøvrig er Veilguard ett spill jeg spådde at kom til å floppe: Interessant at en administrator velger å bruke ironi i stedet for argumenter. Hvis dette er så latterlig, hvorfor ikke bare forklare hvorfor jeg tar feil istedenfor å prøve å latterliggjøre meg? Blir vanskelig å kalle meg en konspirasjonsteoretiker også, når jeg i god tid før release av Veilguard postet det jeg postet.

Bare hyggelig.

Jeg kan jo fortelle deg en sannhet som er vanskelig å motbevise. Hvis Hans ikke hadde vært tilbøyelig til å bli Henry's homofile kjæreste, så ville KCD II solgt mye mer. Dette er som Baldurs Gate 3, spillet kan nytes i stor grad uten woke innhold, men siden woke innhold er der, så vil det være frastøtende for noen. Jeg kjøpte begge spillene, betyr det at woke innhold vant? Nei, det handler kun om valgfrihet, noe Veilguard ikke gav spilleren. Der ble man matet woke innhold med trakt. Vanskelig å forstå, jeg vet.

De spurte folk på gata, men kun de som sto med regnbueflagg når det var pride parade 🤣

Nei, det er ett svar på en ideologi.