bogilde

Jeg setter pris på responsen, takk. Jeg utelukker ikke ekte tilfeldighet. Potensial er en form for eksistens. Grunnloven for eksistens og realisering er gyldig på samme måte som 'alt som skjer, må kunne skje, idet det skjer' er sant. Det er ikke snakk om hvorvidt årsaken var tilfeldig eller ikke, men at muligheten for det inntrufne er beviselig åpenbar. Tidløshet er en logisk konklusjon basert på et totalt fravær av endring. "trekker et prinsipp helt fra løse lufta", Jeg har utledet prinsippet basert på logiske selvfølgeligheter, det går an å tenke ut noe nytt, uten at man må hente det fra hva noen andre har sagt. "Hva i all verden mener du med at «den fysiske verden eksisterer ikke» ?", jeg mente akkurat det. En 'primordial bevissthet' er det eneste jeg hittil har greid å identifisere som et plausibelt element for koeksistens med den initiale potensial tilstanden. Jeg vet ikke hva jeg skal si, din logiske sans virker å være litt slapp for å si det mildt, og jeg sier ikke det ment som en fornærmelse, men som en observasjon. Din manglende innsikt i konsept som tidløshet, og det at du synes å ha problemer med å forestille deg fraværet av det fysiske univers, forteller meg en del. Jeg vedkjenner at jeg ikke kan bevise Grunnloven vitenskapelig, men det burde være en smal sak å forstå den grunnleggende logikken. Takk igjen for respons.

Jeg vet at spørsmålene var til @Capitan Fracassa men jeg tør å stille spørsmålet, hvordan vet du at universet er et lukket system? Og ekskluder meg fra 'vår manglende evne til å...'

Takk for respons! Jeg brukte ordet 'adferd' som et retorisk virkemiddel. Forstår jeg deg rett? Det er altså umulig å tilegne seg informasjon om de underliggende mekanismene av et system ved å studere hvordan systemets hendelsesforløp utarter seg over tid? Hvordan vet du at det er umulig å bevise at Gud eksisterer?

Takk! Snx

Jeg håper dette innlegget gir en adekvat fremstilling av mine personlige tanker, vedrørende eksistensen, universet, og livet. Eksistens, i sin mest fundamentale, og altoppfattende forstand, er summen av at som er, har vært, og som potensielt kan være, uavhengig av dets form, tilstand, manifestasjon, observerbarhet, eller konseptualisering. Den overskrider den snevre rammen av den fysisk observerbare verden, og omfatter alle aspekter av virkeligheten, både kjente og ukjente, tenkelige og utenkelige. Jeg formulerer den første lov om potensialitet, grunnloven for eksistens og realisering, og den lyder: "Alt som realiseres, må nødvendigvis alltid ha eksistert i form av sin potensielle tilblivelse, forut for realiseringen". Denne loven forteller oss at forut all realisering, ligger et alt-potensial, en tidløs initial potensial tilstand (IPT), hvorfra alt vokser frem. Interavhengighetsprinsippet beskriver hvordan alt må eksistere i relasjon til noe annet enn seg selv, noe å skille seg ut i fra, stå i kontrast til. Dette gjelder også den tidløse initiale potensial tilstand. Altså, det må foreligge noe i tillegg til potensialet, noe som stadfester potensialets tilstedeværelse. Og den fysiske verden eksisterer ikke, så det må være et ikke-fysisk element. Den primordiale bevissthet (PB) er kandidat til å være det som via den 'logiske sans' stadfester potensialets tilstedeværelse. continue...?

Med nivåer så mener jeg bare en skalering fra det minimale, mot det maksimale bevissthets nivå, dyr og mennesker utvikler seg. Vi observerer hvordan dyr utvikler seg, og erfarer at vi selv utvikles. Hvorfor er det ulogisk å anta at universets adferd er et resultat av underliggende mekanismer som tjener en hensikt?

Vi kan både observere og erfare hvordan bevissthet stadig utvikler seg til nye nivåer. Uten bevissthet ville ingenting gi mening. Det er vel ikke ulogisk å anta at denne fremveksten av bevissthet er et utrykk for eksistensens underliggende hensikt.