Gå til innhold
  
      
  
  
      
  

Roza

Medlemmer
 Vis profil  Se deres aktivitet

  • Innlegg

    9

  • Ble med

  • Besøkte siden sist

 Innholdstype 

Blogginnlegg skrevet av Roza

  1. Roza

    Malende hund

    Av Roza,

    Jeg har i noen måneder lært Zanto en del grunnferdigheter når det gjelder å male med pensel. Lært han å holde penselen riktig. og å løfte pensel opp fra malings krukke og føre penselen over et ark, og så legge penselen i et glass med vann.
    Endelig nå føler jeg meg så sikker på at han kan dette godt nok til at vi kan prøve å ha ordentelig maling på penselen.
    Jeg bruker fingermaling, som skal være lett å smøre utover, ikke være så dryppete, og samtidig være trygg (ikke giftig). Men selvsagt er jeg til stede hele tiden mens han maler og ser til at han ikke ved et uhell får noe i seg. Forløpig ser det ut til å gå veldig bra.
    Synes det er så morro, og at han er så flink så har tatt bilder av ham og film.
    Ta en titt om dere har lyst.
  2. Roza

    En hund etter data

    Av Roza,

    Jeg har vært syk i halvannen måned med lungebetennelse, Så har ikke hatt kapasitet til å gå så mye med hunden min. Men vi har tatt igjen med rolig innetrening. Jeg har sittet ved siden av Zanto og klikkertrent ham til å lære seg å hantdtere musen og skrive på tastatur. Se filmen jeg har laget av Zanto som utfører sikkelig kontorarbeide. Rene sekretæren .
  4. Roza
    Jeg er snylta forskjløa.
     
    Har vært syk siden torsdag. Hoster, nyser, snørr og tårer renner, har feber, og stemmen er forsvunna. Vondt å svelge, så har nærmest kuttet ut mat. Ikke det, det har jeg nok bare godt av. Har litt å tære på, så ingen fare. he he.
     
    Har prøvd å gå en liten tur med hundene hver dag. Men det blir naturlig nok mindre enn vanlig, og overskuddet for aktivisering er på bånn. Må inrømme at det har insreva seg til godbitsøk, og hjemming av leker, misting av hansker og gå staver på tur, som hundene må finne. Har rett og slett ikke ork til å gi dem et realt tilbud.
     
    Gamle Robin er strålende fornøyd like vel og nyter lange dager i sengen sin. Slapper av og koser seg. Men Zanto en en smule rastløs. Priser meg lykkelig for stor ingjæra hage som hundene kan gå som de vil i.
     
    Var i dag i butikken og fikk meg nesedråper hostesaft og halstabletter. Føler at alle konturer liksom flyter utover. Fryser og svetter.
    Men av en eller annen grunn fant jeg fram et forstørelses glass og leste på pakningsvedlegget til nesedråpene, siden det var et merke som var ukjent for meg. Ikke at jeg pleier å lese pakningsvedlegg. Bare et innfall.
    Fikk helt sjokk.
     
    Det er nesedråper det er snakk om altså.
    Det stod at dråpene ikke skulle brukes, om en var gravid eller under amming.
    Man måtte kontakte lege før bruk av nesedråpene, (Som ikke var på resept en gang) Hvis en hadde et av følgende.
    Overfølsom ovenfor et av virkestoffene
    Hadde hjerte og karlidelser, grønn stær, diabetes, problemer med sjoldbuksjertel, Forstørring av prostata, Blærehalsfortrengning, om en har forstoppelse i tarmfunskjoner, eller godartet svulst.
     
    De kunne jo bare forkortet hele advarselen og sakt at om en har problemer med de indre organer så kontakt legen. Jeg er litt sjokka. Hvoran kan nesedråper som for meg fortoner seg som noe ganske uskyldig, ha en påvirkning på alt det der?
    Vel jeg tar nå sjangsen på å bruke dem for det. Men blir unektelig litt betenkt på alle de advarslene, Tenker at det må jo være ganske farlige greier de dråpene, som kan påvrike så mange organer utenom nesen.
  5. Roza

    Fine julepresanger

    Av Roza,

    Se disse filmene.
     
    Her er reklamesnutt for noen barnebøker. Kjempe gaveide til jul.
    http://www.youtube.com/watch?v=b0SJTk_AwAQ
     
    Her er en filmsnutt om fagbøker om hund.
    http://www.youtube.com/watch?v=OVfNLykTpRk&feature=related
     
    Her er film om en spenningsroman.
    http://www.youtube.com/watch?v=NB8YSru4Gbw&feature=related
  6. Roza
    I dag hadde vi planer om å ta en tur på Fortet. Vi stod nærmest klare til å dra. Skulle bare børste gutta først.
    Da oppdaget jeg at Robin hadde fått en stor hevelse på halsen. Størrelse med en knyttneve. Den kulen var ikke der i går. Han puster ikke helt normalt heller. Sliter litt med pusten på en måte. Oppdaget det ikke før han kom på klippebordet for han sov helt til vi var klar til børsting.
     
    Jeg har sett at han har vært mer sliten enn vanlig om kveldene de siste dagene. Men kulen må ha kommet i løpet av natten. For går hadde han den i hvert fall ikke.
    Men har sett at han ikke har vært helt i slaget de siste dagene. Men den kulen gjorde det helt klart at noe var galt. Så kastet meg på telefonen til veterinæren, og vi måtte komme opp med det samme.
     
    Så dro til Førde i dag.
    Siden det kan være stengninger opp mot to timer på deler av veien på grunn av veiarbeid, måtte vi dra via Dale. Det er litt lenger vei, og veien er dårligere. Men vi hadde time halv tolv, og trengte hvert minutt for å nå timen. Kjørte fort der veistandaren tillot det. Men store deler av veien var så fulle av telehiv, hvor asfalten buktet seg i store kuler og buktninger. Heldigvis var de største kulene varslet med fareskilt, så vi såvitt trillet over de verste dumpene. En av dem holdt på å henge seg fast under bilen hørte den skrape mot understellet, men ved å rygge og kjøre over og ut i snøen på feil side av veien klarte vi den hindringen også. Men synes virkelig at mange kuler var alt for store og farlige, og burde vært skilta dem også. Store deler av veien var nærmest et vaskebrett. Unntakene var at veien var flat. Så det var nesten umulig å holde en normal hastighet. Vi skulle nesten hatt nyrebelte på. Og den stakkers bilen fikk virkelig juling. Det var klin umulig å holde ordentelig hastighet, uten å skade bilen. Så jeg måtte ringe under veis og informere om at vi kom litt forsinka.
     
    Vel framme fant veterinæren ut at kulen kunne være en av to ting. Enten var det lymfeknute kreft, ellters så var det en lekkasje i bukspyttkjertelen, som forutsaket en reaksjon i vevet. Men uansett hva det er så presser kulen mot luftrøret, og gjør pustingen mer anstrengt for Robin.
    Siden han ikke har feber, og ikke har hevelse i de andre lymfeknutene, holder han en knapp på at det er lekkasje i bukspyttkjærtelen.
    Så han fikk en sprøyte med prednoselon, og en med antibjotika. Så har han fått en kur med de samme tablettene som han fikk i sprøyte. Om kulen ikke går ned på tre dager, eller om den hever seg ytterligere skal jeg ringe ham. Og vi må ta en vevsprøve. Uansett skal jeg ringe ham mandag er avtalen.
     
    Så nå har jeg mosa fiske kaker og gitt ham jogert. Han har litt vondt for å svelge, og skal ha lett mat å svelge ned. Så skal opp å få tak i kylling kjøtteig i morgen i butikken.
     
    På returen kjørte vi den vanlige veien via Vadheim, Det er en bedre veistandar og mindre telehiv. Men vi måtte vente i halvannen time på returen. Da benyttet vi anledningen til å ta en tur i området, mens vi venta.
    Så nå er vi bra slitne alle sammen.
  7. Roza
    Hvordan denne boken ble til:

     
    Jeg vil fortelle litt her hvordan ideen til denne spesielle spenningsromanen dukket opp.
     
    Det begynte med at jeg i 17-18 års alder hadde et ordentlig mareritt. Jeg våknet våt av svette og med hjertebank. Jeg hadde hatt et skremmende mareritt, makabert.
    Jeg gjorde mitt beste for å glemme mareritte de påfølgende dagene. Men historien og fortellingen hang ved meg, og jeg klarte ikke å slutte å tenke på den skremmende drømmen. Drømmens handling hadde ingen begynnelse og ingen slutt.
     
    Jeg begynte etter hvert å spinne tanker rundt drømmen og begynte å lage en begynnelse og spinne videre på historien for å finne ut hvordan den ville slutte. Syntes den var både skremmende og facinerende.
     
    Da jeg fortalte at jeg i blant gikk og spant på en historie jeg gikk og tenkte på, fikk jeg oppfordring om å skrive den ned.
     
    Først var jeg veldig i mot det. Var redd for hva andre ville synes, ettersom den kan være ganske brutal. Ja faktisk makaber. Men når jeg tenkte videre på historien så var den bare makaber fordi mennesker ble behandlet slik våre husdyr blir.
     
    Det som også talte mot å skrive ned denne historien var at det å skrive alltid vært lite lystbetont. Jeg har dysleksi, og store problemer med å huske hvordan et ord skal skrives, og vesentlige problemer med setningsbygninger.
    Men den eneste måten til å bli bedre av dysleksien på, er å skrive.
     
    Dataen er et flott hjelpemiddel, og jeg var fengslet av historien. Så jeg begynte å skrive den ned i tjuve årene. Forsiktig vise hva jeg hadde skrevet til venner og familie. Flere sa at de ikke klarte å legge boken fra seg når de først begynte å lese, og var veldig begeistret. Det ga meg mot til å fortsette å skrive. Det tok flere år å få denne boken ferdig.
     
    Jeg har vist det ferdige resultatet til flere venner og bekjente. Og fått fantastiske tilbakemeldinger fra de fleste. Flere har purret meg for å få låne manuset igjen for å lese historien på nytt. Og flere påstår at dette er den mest spennende boken de noen gang har lest.
    Mens to av dem jeg har vist den til har ikke likt historien og synes den er for tøff.
    Så dette er definnetivt en tøff bok. Passer ikke for de sarte skjeler. Men den er garantert spennende, så de som liker eksjen og dirrende spenning, vil denne boken bli mitt i blinken.
     
    Manuset ble i flere år sendt rundt om til de forskjellige forlagene. Et forlag hadde en forlagsjef som var helt begeistra, men han ble nedstemt av sine medarbeidere. Et annet forlag skrev og mente at den egnet seg for å bli filmatisert. Så jeg sendte den også til norsk film, men ble heller ikke antatt der. Så nå er boken utgitt på eget forlag.
     
    Dette er den første boken jeg har skrevet, og som ga meg mot til å skrive flere romaner, hundebøker, barnebøker og dukketeater stykker om sosial kompetanse for førskole barn.
    Bare hundebøkene, og en barnebok er ut gitt foreløpig.
  9. Roza
    I dag hadde jeg avtale på Lingningskontoret. Skulle heve skatteprosenten. Er livredd for restskatt til neste år. Fikk en stor restsaktt for en del år tilbake, og den har satt skrekken i meg.
    Der fikk jeg vite noe som fikk meg til å bli ganske oppgitt av molbo Norge. Vi sløser med skattepengene så det er til å grine av.
    Jeg skulle jo få meg et nytt skattekort. Og hun på ligningskontoret kunne skrivet ut skattekort til meg. Men hun hadde faktisk ikke lov til å gjøre det. Det skulle gjøres sentralt. Så ville de sende det til meg. Altså jeg var der, hun kunne gi meg kortet rett i hånden. Men de insisterer på å betale porto.
    Videre kunne hun fortelle meg at det var faktisk egene folk som var satt til bare å kontrollere folk som henne, og som ville gi henne på pokkelen om hun skrev ut skattekort.
    Så vi bruker skattepenger på å kontrollere at folk ikke sparer staten for porto kroner. Det virker så molboaktig at jeg får ikke sakt det. I stede for å sette folk til å passe på at det ikke blir skrevet ut skattekort, så kunne man bare fikse datapogrammet slik at det ikke lot seg gjøre, Så sparte man en masse lønninger i hvert fall. Blir litt sur over at man lønner folk til å passe på at folk gjør jobben sin.
     
    Helt greit for meg selvsagt. Jeg fikk nå gjort det jeg skulle. og kortet kommer i posten. Men jeg tenker på det samfuns økonomiske sløsingen som dette innebar.
  10. Roza

    Oppvisning i barnehage.

    Av Roza,

    Før helgen ringte styreren i en barnehage og lurte på om ikke hundene mine kunne komme på besøk i barnehagen. (Jeg var naturligvis også velkommen)
    Barnehagen har kjøpt barneboken jeg har laget om hundene mine, og ungene føler derfor at de kjenner dem. Og de hadde så lyst å hilse på hundene i virkeligheten.
     
    Så i dag dro vi da. Vi skulle være inne i gymmsalen i barnehagen.
     
    Jeg fortalte litt om hvordan en skulle hilse på hunden og hvor viktig det var å spørre om lov før de hilste. Så fikk de øve seg på den roligste av hundene mine.
     
    Etterpå hadde vi litt oppvisning. Hvor den yngste hunden min gikk på to, tredde ringer på en stang, stablet kopper oppå hverandre, og gikk baklengs. Eldste hunden ryddet opp en del leker som noen unger fikk lov å rote utover.
     
    Så holdt tre av de eldste barna hver sin rokkering som yngstehunden hoppet i gjennom.
     
    Og til slutt fikk barna gi godbiter til hundene.
    Vi holdt på i en liten time. og ungene satt som tente lys hele tiden og fulgte med. Ganske utrolig for de var temmelig små mange av de barna.
     
    De voksne skrøt veldig, og synes det var en fin oppvisning og hyggelig besøk.
    Legger ved et bilde fra oppvisningen. Jeg har fjenet ansiktet på tilskuerne, ettersom jeg ikke har spurt om lov til å bruke bildet. Går ut fra at det er ok, ettersom jeg heller ikke sier hvilken barnehage dette er.

  11. Roza
    Var hos veterinæren i dag med min kjære gamle Robin. Han hadde litt høye nyreverdier og må på andre medisiner som ikke tar så hart på nyrene. Mulig at han må spesialfor for nyreproblemer etter hvert.
     
    Men mens vi nå var på et tettsted ville jeg benytte anledningen til å stikke innom dyrebutikken. Tok hundene med inn i handelshuset. Det var for kaldt til å la de ligge igjen i bilen. Men oppe i annen etasje var det kunn en Nille butikk, resten var tomme lokaler. Så vi gikk inn til nille, og spurte hvor det var blitt av dyrebutikken. Fikk vite at den var flyttet for et halvt år siden. Sånn var det. Er ikke ofte vi er der, så en er ikke alltid helt oppdatert. Men så ble vi nærmest omringet av flere damer som måtte hilse på de skjønne hundene. De var helt begeistret, og praten gikk selvsagt om hund.
    Rart hvordan en hund kan få vilt fremmede til å snakke sammen som gamle skjente.
     
    Men så gikk det fram at den ene skulle ha seg golden retiever fordi den var så barnevennelige. Ungene kunne krype over, dra i halen og gjøre praktisk talt hva som helst med en goldenretiever.
    Jeg protesterte og sa at det har vel så mye å si om barnet er hundevennlig som om hunden er barnevennlig. Individuell erfaring er vesentlig. Og en kan ikke si at en hunderase barnevennlig. Har med opplæring å gjøre. og utnytter man en hunds vennlighet så vil man før eller siden finne grensen for hva hunden tålererer.
    Fikk ikke mye medhold i det.
    Jeg fortalte om min rottweiler som jeg hadde bundet utenfor en butikk og da jeg kom ut av butikken gikk det en smårolling som så vidt kunne gå bort til hunden mens moren stod å så på. Den lille tullen holdt rundt hundens hals. Mens rottweilern satt rolig og knurret.
     
    Jeg fikk vekk ungen og da kvakk moren til og lurte på om den var farlig. Jeg mener at det har med oppdragelsen til folk at en skal vise respekt for fremmede hunder. Nei rottweilern var ikke farlig, men hun var uvant med barn, og likte ikke å få klem av fremmede mennesker. Og det skal og må respekteres.
     
    Da var alle sammen enig med meg at de ikke ville ha latt sine unger gått bort til en rottweiler alene i band. Men derimot om det hadde vært en golden retiever eller labrador hadde de ikke syntes at det gjorde noe.
    Jeg er så rysta. Selv om det er en golden eller labrador. Ingen vet hvilken erfaringer den hunden har gjort seg med barn. En kan ikke gå bort til noen hunder som står alene i band uansett rase.
     
    Dessuten er det vel ferre hunder som er så høyt oppe på bite statestikken som nettopp golden reiever. Men nå ser jeg også hvorfor. Hvis folk tar for gitt at dem kan en gjøre hva som helst med fordi de er så snille så stakkers hunder.
     
    Måtte bare få ut litt damp.
×
×
  • Opprett ny...