Gå til innhold

AmericanoVulcano

Medlemmer
  • Innlegg

    47
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av AmericanoVulcano

  1. Eggen skulle komme tilbake som helt, men blir en skandaletrener av en annen verden. Gratulerer med å ha ødelagt Champions League, cupen og seriegullet vårt. Håper du brenner lenge.

     

    Er det mulig? Slike kommentarer som du kommer med her er kanskje grunnen til at folk fra andre deler av norge mener Rbk er en klubb med medgangssupportere, som i tilegg er alt for kravstore.

     

    Forøvrig, ikke skyt pianisten. Det er ikke Eggen som er på banen, det er spillerne som er ment til å gjøre mesteparten av jobben.

     

    Må også si gratulerer til follo med en stor prestasjon, får håpe de går hele veien! Da unngår de nok konkurs, selv om jeg ikke har noen anelse om hvordan økonomien er der atm.

  2. Hvis man streber mot å bli en "proff" blogger får man tåle at folk har andre meninger enn det bloggeren har.

     

    Hvis man kaller disse individene for eliten i Oslo, og at de lever et tøft liv. Da vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte.

     

    Jeg føler serien, er en tragikomedie altså skuespill. Med utrolig morsomme karakterer. Hvis dette er seriøst, tja.. Da er motebransjen hardcore, haha.

     

    "Shopping, jenteprat og Champagne. En helt vanlig dag hos OsloGirls." Denne frasen får meg virkelig til le, og da håper jeg inderlig at det er en spøk.

     

    Litt OT, men.

     

    Vowels, har du innsikt i hvordan utelivet og motebransjen i Oslo fungerer. Vil det si at du mingler med slike personer?

    Håper inderlig jeg misforstod det innlegget.

  3. Ja, det er på en måte en del av problemet. At man nesten kun får høre om de utrolig positive historiene.

    Vil si at min sak, for utenforstående nok ikke er så ille. Men når man er "alene" på andre siden av kloden. Blir tankene fort ille, og man tenker mye negativt. Når det er sagt, er egentlig hele oppholdet en berg og dalbane følelsesmessig uansett hvor man havner. En time eller en dag føler man seg fantastisk og man vil bare være på plassen man er, neste stund sitter man og vil kun være hjemme. Men det er sånn er det.

    Da er fint med en vertsfamilie, som er tilgjengelig og forstår og er interessert i hva som skjer eller hva som plager deg. Når den midlertigige familien jeg bor hos, har nok å stri med fra før av, blant annet økonomisk. Blir ikke den samme interessen eller forståelsen der osv.

     

    Tror jeg kan skrive side opp og ned rundt temaet, og det er ikke så ille at jeg ikke overlever. Men jeg misliker måten jeg blir fulgt opp på, og hvordan organisasjonen holder på og oppfører seg. På en side blir man utrolig selvstendig, merker det allerede. På en annen side i min situasjon er skoleforholdene ille i form av at det ikke er bra nok skolesystem på plassen jeg har kommet til, eller at det er noen steder å studere i hjemmet her. Organisasjonen her sier de leter etter familie kontinuerlig, blandt annet ved hjelp av såkalte stands på kjøpesentere. Men det hjelper lite, når jeg tviler sterkt på at kommer nye familier på banen.

     

    Jeg fikk valget av organisasjonen i Norge om jeg ville dra eller ikke, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro. Det er en gigantisk lærdom, og hele livet består av valg. Meget avgjørende og mindre avgjørende valg. Håper forøvrig at alle andre utvekslingsstudenter får et fantastisk år og husk å utnytte det til fulle!

  4. Hehe, morsom du MartinF. Dust.

     

    Sevfølgelig sier jeg ifra, faren min stresser organiasjonen hjemme noe inni hel****. De sier jeg til og med skal få sponsa en tur her borte til 1000-1200 dollar. Wow!

    De i Norge vet ikke en dritt, gidder ikke å gå ut med navn på organisasjonen. Ettersom dette kan skje hvem som helst. Uavhengig av organisasjon!

     

    Når organisasjonen hjemme sier jeg kan få igjen halve beløpet som et plaster på såret, tror jeg vi sier at de svetter litt for å si det sånn.

     

    De aller fleste studenter kanskje 95% vil aldri høre om eller være i nærheten av noe lignende.

    Men det er viktig at alle kommende studenter er klar over at komplikasjoner kan oppstå!

     

    Vurderer å pakke kofferten å sette kursen hjem over, ikke bare på grunn av organisasjonene men også skoleløpet. Utdanningen er egentlig i førersetet. Og jeg vil slippe å henge etter på 3 året som er det viktigste året på vgs, for min del.

  5. Etter min erfaring sålangt, er det eneste det dreier seg om organisasjonen i usa.

    Organisasjonen i Norge viser bare glansbilder, og sier de har en så fantastisk kontakt med de i usa. Det er rett og slett bullshit, kontakten de i mellom er en mail i ny og ned.

    Min organisasjon vet ikke noen ting om det som foregår her, og organisasjonen i usa jobber visstnok på frivillig basis. Noe som i seg selv er merkelig.

     

    Mine erfaringer over her sålangt er elendige, ingenting er som det skal. Sånn som jeg føler det er det på en måte som et lotteri hele opplegget. Enten er du utrolig heldig med familien, skolen og beliggenheten. Eller så havner du et annet sted, nok sagt.

  6. Tipper jeg vil gå ned i vekt her i usa, merker liten matlyst.

     

    Er akkurat nå alene hjemme i huset ettersom organisasjonen min ikke har motatt noen skolepapirer som trengs for å begynne på skolen.

    Så det er piss kjedelig å sitte inne og ikke gjøre en dritt, skulle helst vært på skolen nå og blitt integrert. Merker stor hjemlengsel ettersom det er lite å gjøre her, håper det bedrer seg!

  7. Nei, jeg har ikke dratt.

     

    Explorius presterte å levere feil personalia til ambassaden, så mitt visum ble ytterligere utsatt.

     

    Mitt visum ble også utsatt, fordi navnet mitt var stavet feil i Ds-2019 databasen. Fikk heldigvis ingen konsekvenser.

     

    Og i morgen sitter jeg på flyet rettet imot mulighetenes land.

  8. Må for det første si at jeg merker en meget stor usikkerhet fra selskapet jeg reiser med. Tror nok alle selskaper oppfører seg akkurat likedan. Når jeg kontakter selskapet mitt for å spørre om det har kommet noe nytt ang. familie. Sier de at de der borte i Usa gjør så godt de kan på frivillig basis. De har absolutt INGEN kontakt med de borte i Usa bortsett fra en mail i måneden MAKS, med mindre min far tar telefonen og får snakket med sjefen for avdelingen i Norge. Da sier de at de holder på med et eller annet og de gjør så godt de kan.

     

    De sier at de straks begynner å lete etter familie når søknaden er godkjent. Hmm, det høres jo fantastisk ut! Jeg har likevel ventet i 6 måneder på familie, vet godt at jeg ikke har søkt tidlig men alikevel. De må kunne ha en dialog med en mulig familie istedenfor å finne en tilfeldig velkomstfamilie, som blir "bundet" til å ta vare på en student. Når organisasjonene må ta ibruk velkomstfamilier må nesten varsellampen blinke, da sender de muligens alt for mange studenter overseas.

     

    For min egen del er jeg så langt utrolig pissed over hele opplegget, krysset av på søknaden min at jeg IKKE ville bo med en annen student. Og når fristen går ut 31 august, og jeg fortsatt må vente en uke på familie. Og jeg plutselig en uke på etterskudd får en velkomstfamilie, som er alenemor, har to mindreårige barn, jobber fulltid, og skal i tillegg ta imot to studenter fra andre siden av kloden.

     

    Uansett hvor mye folk her argumenterer for at det høres flott ut, gjør det absolutt ikke det. Og hvis noen mener det ikke er et problem har de muligens blitt grundig hjernevasket av all den flotte amerika propagandaen. Organisasjonen min sa i tilegg at jeg absolutt ikke måtte begynne på skolen. Noe jeg selvfølgelig gjorde ettersom jeg ikke følte meg trygg på avtalen. Nå får de finne en familie etter velkomstfamilien, eller en annen familie. Eller så driter jeg i hele året og går i Norge. Noe som frister minimalt. Håper inderlig organisasjonen ordner opp i rotet som har oppstått.

  9. Grattis opptatt!

    Har kun fått vite at jeg skal til Texas, rimelig lei av å vente på en mail med litt informasjon omkring hvor de bor og noe info om selve familien.

    Jeg blir nok en av de siste, for ikke å si den siste av de norske utvekslingsstudentene som reiser til USA. Ettersom jeg ikke kan reise før den 15 sept :(

     

    Er utrolig lei av å vente, faen. :mad:

  10. Synd å høre om det "mislykkede" året ditt Sjøtispe.

     

    Men jeg tror ikke det hjelper å advare folk imot reise med ett spesielt selskap, jeg tviler sterkt på at det kun er EF som har har/hatt problemer med familie o.l . Har hørt mange skrekkhistorier opp igjennom, men velger alikevel å reise med EF.

    Hvis man er redd for å havne hos noe spesielle er det ikke verre enn å droppe hele året. Det er som sagt ingen som tvinger noen som helst til å reise. Man har ingen garantier, uavhengig av hvor gode background check`s de forskjellige organisasjonene tar, kan plutselig ett familiemedlem dra frem en avsagd hagle og slakte familiemedlemmer i en psykotisk tilstand.

     

    Ok, den siste der var kanskje litt drøy. Men uansett, poenget er at man vet aldri.

     

    Jeg er svært spent på hvordan mitt år med "store stygge" EF blir. Jeg vil ikke si at jeg slåss med nebb å klør for å forsvare EF, jeg mener bare at man må ha en åpen holdning og være åpen for dialog.

     

    Stiller meg svært spørrende til at du ikke fikk bytte familie etc. ettersom du hadde det så vanskelig?

  11. HVis du reiser med EF fulgte dette med i giroene du har betalt inn tror jeg. Hvis du har betalt inn hele reiseavgiften med alle utgifte inkl.

    Jeg har ikke betalt sevis på egen hånd, det har EF gjort for meg.

     

    Ettersom du har motatt DS-2019 har du nok også betalt sevis, det er bare å finne dokumentet med en bekreftelse påskrevet

×
×
  • Opprett ny...