jubb

Toro Y Moi, minner veldig om Neon Indian.

Isåffal må jeg skjekke dem ut for Psychic Chams-albumet av Neon Indian er deilig.

http://www.youtube.com/watch?v=qlJ27Dcv4fc&feature=BF&list=PLDD2240BF8AA88DC9&index=3

Begynt å like Kaizers Orchestra i det siste, noen som har noen anbefalinger ?

Live in Vega har jo alle godsakerne samlet på ett album. Om du ikke har noe veldig i mot live.

Noen som har noe ska og anbefale meg? Helst den gode gamle stilen. Ska punk blir mest bare bråk.

Kritikk er grunnen til at jeg er her, så no offence taken.

Skal ta bena i bruk neste gang jeg drar opp kameraet (mobilen ), og ta meg bedre tid før jeg knipser. Nå ble jeg plutselig gira på fotografering.

Takk for svar.

Jeg skulle tatt ett bilde som er mer mot venstre for å se hvordan det har blitt, men jeg syntes på en annen side att trærne var fine. Om jeg hadde tatt det mer mot venstre, ville lyktestolpen kommet med, og jeg vet ikke hvor fint det ville vært. Men det kan da godt hende du har rett. Det med bilen oppdaget jeg ikke før jeg lastet det over på pc. Litt artig detalj syntes nå jeg.

Nå angrer jeg på at jeg ikke gikk over på andre siden av veien, for der er det hav, fjell og annet stas og se. Himmelen var jo veldig bra den ettermiddagen.

Jeg og mine fancy tittler ass.

Jeg laster opp dette bilde på skøyskyld. Har knapt tatt bilder før, så ikke ta det her seriøst. Bildekvaliteten er ikke allverden ettersom det er tatt med mobilkamera. Syntes det var veldig fint, så er bare nyskjerrig på va andre syntes.

Helt til venstre ser du litt av ett fjell. Er det forstyrrende, eller burde det være der?

Håper å forengangsskyld kan klare og spikre i hop en slik liste, for dette blir VANSKELIG.

Bare studioalbum er tatt med. Skriver helt kort om dem også.

Topp 10 album:

1: LONDON CALLING av The Clash (1979)

Etter alle de gangene jeg har hørt det, er det fortsatt like fantastisk. Dette albumet setter deg virkelig i bevegelse, og det er vanskelig å ikke la seg fenge. Jeg blir så forbanna GLAD. Dette er veldig ska-inspirert. Du kan også høre mye pop, rock og reggae. Mye av grunnen til at dette albumet er så fantastisk er ikke bare stemingen og melodiene, men mannen bak bassgitaren er helt strålende. Hør på Guns of Brixton, så forstår du. Jeg vet egentlig hva ikke mer det er å si. Det er bare en rekke ufattelig gode gladlåter satt sammen på ett album, som fenger deg enten du vil eller ikke.

2: WISH YOU WERE HERE av Pink Floyd (1975)

Tittellåta kan det ikke være mange som ikke har hørt. Den er en fantaskisk låt som skiller seg litt mer ut fra resten av albumet, for ellers er det ikke like pop'ete, men mer progrock. Oppbygningen på Shine on er den den beste oppbygninga jeg har hørt, før det plutselig går det over i et ubeskrivelig bra refreng. Welcome to the machine er en mørk og langsom låt, full av stemning, før neste låt, Have a cigar kommer med noe av de feteste riffene jeg har hørt.

3: SPIRIT THEY'RE GONE, SPIRIT THEY'RE VANISHED av Animal Collective (2000)

Trommespillingen alene er jo verdt gjennomlyttingen, for mer kreativ hamring skal du lete lenge etter. Jeg har inntrykket av at mange vil oppfatte albumet som støy, men ser du vekk fra "støyet", sitter du igjen med de mest fantastiske poprefrengene du har hørt. De flotte melodiene tar jo ikke slutt, fra første sekund til den magiske avsluttningen som består av ett repeterende refreng jeg skulle ønske varte i en evighet. minst. Med tanke på at mannen bak var rundt 20-år da dette albumet ble gitt ut, er det jo imponerende. En ting jeg vil trekke fram er synthen som ofte kommer vandrende i bakrunden. Hør etter, for dette er jo ett mesterverk.

4: TRIPPY HAPPY av When (2007)

Ingen tvil om at dette norske enbandsbandet bestående av Lars Pedersen, har gitt ut tidenes mest undervurderte album. Dette er god gammeldags 60'talls-pop i kjent stil med en dæsj psykedelia. Dette er i all hovedsak ekstremt fengende og flott musikk, men har også seige og mørke partier, noe som skaper en artig variasjon. Slutten på dette albumet er kanskje den beste closern noen sinne, og alt som kommer før er heller ikke mye dårligere. Dette albumet inneholder en god del radiovennlige elementer, så merkelig at det ikke blir mer hørt. Har du sansen for god gammel popmusikk, kan du ikke misslike dette.

5: GORILLAZ av Gorillaz (2001)

Det virker som at de geniale idèene aldri tar slutt. Utrulig lekent album med stor variasjon, og jeg nekter og tro at du ikke finner en låt du liker. Pop, rock, hip-hop og elektronika går igjen. Du kan til og med høre en flott latino-låt med Ibrahim Ferrer. Min favorittrapper, Del tha funky homosapien, deltar på to av låtene, noe som såklart er ett stort pluss. Clint Eastwood er den ene, og den er vel den mest kjente. Jeg hørte albumet for første gang da det kom ut, og jeg liker det bare mer og mer.

6: PERSON PITCH av Panda Bear (2007)

Jeg var litt usikker på plasseringen av dette albumet. Det er ikke ett album jeg setter på veldig ofte, for jeg må være i rette humøret før det egentlig gir meg noe. Det tok meg også en stund før jeg virkelig likte det. Dette er vel i bunn og grunn pop uten att du tenker over det. Stadig nye lyder og repeterende samples kommer og går mens fantastiske vokalpartier (refrenget på en Beach Boys-låt på repeat, som det kan høres ut som), mens takter og melodier sagte men sikkert endrer seg til noe helt annet en det du nettopp hørte. Vanskelig og forklare, så sett heller på Good Girl/Carrots. Det er bare noe med følelsen og stemingen på albumet som er helt magisk, uten at jeg egentlig skjønner hva jeg hører på.

7: EXODUS av Bob Marley (1977)

Alle kjenner Bob. Det er ikke uten grunn man hører om han overalt når han har laget helt fasininende mengder av bra musikk. Exodus inneholder låter som Three Little Birds og Jamming og en rekke andre mindre kjente låter. Albumet har ikke mye variasjon, det er bare go'musikk i kjent Marley-stil hele veien. Jeg klager ikke.

8: THE CLASH (US) av The Clash (1977)

Mer Clash! Dette albumet kom ett par år før London Calling, og har en ganske annerledes stil.

Punk og opprør har aldri vært med fengende. Det er rett og slett umulig å ikke bevege seg mens man hører på det. Dette er ren punkrock hele veien med unntak av Police and Thieves som er mer reggae. Den låten er en av mine favoritter på albumet. Hør på dette og finn ut at Sex Pistols ikke er noe annet enn ett overvurdert boyband.

9: COSMOS FACTORY av Creedence Clearwater Revival (1970)

Her er det nokk en del nostalgi ute og går. De fleste har hørt de mest kjente låtene på albumet som Who'll stop the rain og Looking out my backdoor

, men det er mer snadder her. Førstnevnte er en av mine abslutt favorittlåter. Albumet varierer mellom rock n'roll, country og ballader. Og de lykkes med alt. Selv med rock n'roll, noe jeg vanligvis ikke hører på i det hele tatt. Bra musikk som de aller fleste vil like.

10: WE'RE ONLY IN IT FOR THE DRUGS! av Ebba Grön (1979)

Dette kan minne litt om The Clash jeg postet over her. Her er det både dans og opprør på samme tid. Svensk punk som svinger. Vokalisten Thåström har en helt ekstrem energi.

Edit: Jeg hadde opprinnelig Flamma av Manna på 10. plass, men ble utkonkurert etter litt tenking.

Lykke til pseudopod!

Begynte på Krav Maga i tillegg, jeg. Var ikke så hardt som jeg fårestilte meg, men kjenner man får kjørt seg litt mer der enn jeg gjør på Kung fu. Og det er jo bare trivelig. Flere her som driver med km?

Gorillaz ja. Debutten fra 2001 er blandt mine favorittalbum. Veldig variert, og det oser kretivitet på lang vei. Deamon Days er også veldig bra, men ikke helt på den høyden. Plastic Beach liker jeg ikke noe særlig, desverre.

Min favoritt:

http://www.youtube.com/watch?v=2GPApntp7xk

-feil tråd!

Jeg blir bare mer og mer glad i fjorårets beste album, Distant Relatives av Nas og Damian Marley. Fin blanding mellom dancehall, hip-hop afrikansk musikk og reggae. Tungt album med sterke tekster, men det er fengende som fy!

http://www.youtube.com/watch?v=5d5cX4m3HKk

Spotify

Kjøp Roland VDrum.

Jepp! Har selv Roland TD-4 og er veldig fornøyd med det. Opplever aldri at den ikke reagerer eller er treg. Lyder er godt og varierte, og du kan selv "lage" ditt eget trommesett ved å sette hvilke lyder du vil til hvilken pad du vil. Tuning er også en mulighet. Ikke det samme som aukustisk, men fortsatt veldig fint.

Uff konfekt alstå.. Kvalmt og overpriset. Kjøper mye heller en plate melkesjokolade til en brøkdel av prisen som smaker mye bedre. JAJAJAJA, jeg vet det er fint til selskap, men GRRR... kjøp nå heller noe annet værsåsnill?!

Er foressten chillisjokoladen noe god? Har ikke tilgang på den. Ser for meg att sjokolade og krydder kan bli en merkelig blanding, men hvem vet!

Nevnermind, finner ut av det. Takk iallefall!

Jeg ordnet meg premium, men offlinefunskjonen fungerer ikke. Jeg trykker available offline på listene mine som har mindre låter en det som er maks antall, så Fatter ikke hva som er problemet. Hjemmesiden til spotify var ikke mye til hjelp. Noen her som vet hva som kan være problemet?

One of these day er stilig, Pillow of winds og Fearless er veldig flotte, San Tropez og Seamus er koselige og Echoes er ett mesterverk.

Plata har virkelig ingen sammenheng så vidt jeg kan høre, og det gjør jo at helheten blir litt merkelig.

Hvorfor funker det bra på vinyl men ikke CD?

Jeg irriterer meg grenseløst av slike skjulte låter på album. Ser ikke helt sjeldent at den siste låten på et album er 20 minutter lang, og inneholder først en låt etterfulgt av ett kvarters stillhet før det kommer en ny låt på slutten. Hva er vits? Kanskje det var kult og originalt første gangen ett album hadde det, men hva er greia med at det er vanlig? Grrr.. Er jo rett og slett ikke godt for noenting.

Jeg har vel engentlig ikke mer å si. Artig å se andres syn på ting man går å tenker på. Om det skulle være plantlagt, er det forbanna vanskelig å forestille seg hva det er som står bak, men det får bli en annen sak.

Langt og bra inlegg over her!

Men det jeg har i tankene er ikke det estetiske, men heller at i det hele tatt at det er liv på jorden. Når man ser på økosystemet så ser man jo hvor bra alt hører sammen. Syntes det virker litt planlagt.

Edit: Du siterte feil person, Anarkhos.

Jeg er ikke uenig med dere over, men det jeg prøver å si er at jeg har det vanskelig for å tro at partikler ved hjelp av fyskiske lover skal ha klart å skape noe så inteligent. Jeg sier ikke at verden er perfekt, men det er merkelig å tenke på hvordan livet på jorden henger sammen f.eks. Jeg mente ikke å si at det må finnes guder og tjo og hei, men jeg er tviler heller ikke.

Jeg er også åpen for noe mer. Er ikke religiøs, men jeg kan ikke skjønne at alt bare er tilfeldigheter. Alt som finns er jo genialt når man tenker på det. Se bare hvor gjennomtenkt livet på jorden er, og det er ingenting av det som finns som ikke kommer til nytte. Tviler det bare sa poff, så begynte det å utvikle seg et jævla utspekulert univers.

Dette blir knotete forklart, men jeg prøver.

Jeg kom til å tenke på bevissthet her om dagen, og kom fram til at det ikke er noe simsalabim med det egentlig, men en illusjon som skapes av prossesene i hjernen. Bevisste skapninger er født ubevisste, men har medfødte instinkter. Etterhvert som hukommelsen fanger opp informasjon, begynner det å komme det vi kaller bevisthet. OM man skulle tenke seg at all informasjon hukommelsen har samlet opp igjenom livet blir fjerna for godt, vil man bli som nyfødt, og må utvikle seg på nytt. Dette vil resultere i en HELT annen person, det vil si om den bevistheten denne personen hadde før, fikk inblikk i den nye bevisstheten, ville ikke personen kjent seg igjen i det hele tatt, og hadde liksågodt trodd det var en annen person. Med tanke på hvor mye jeg har forandret meg fra da jeg var 10 år, tror jeg det samme hadde skjedd med meg om jeg fikk inblikk i min bevissthet nå. Jeg hadde ikke trodd det var meg.

Det jeg vil fram til er at bevisstheten forandrer seg etter informasjonen som hukomelsen har fanget opp fra sansene. Ingen hukomelse, ingen bevisthet. Så om en person uten sanser blir født, vil den personen være like bevisst som en stein, for tankene har ingen informasjon fra hukomelsen og ta tak i.

Jeg er ikke alene om å tenke slikt, men for meg var det en ny tanke i hvertfall. Det jeg hadde for meg før var at du var født med en personlighet som du skal ha resten av livet. Du kan gjøre små endringer, men DU er fortsatt DU. Dette er jeg ikke enig i lengre.

Spessielt.

Så indie (GUD bedre jeg hater det begrepet) er alstå hipstermusikk? Men da så.

Hører alle prater om hipster for tiden, men hva er det egentlig? Hva er hipstermusikk, og hvorfor er det så negativt? Høres nå i hvertfall ut som om det brukes som skjellsord.

Hipstermusikk som ny sjanger, noen?

Har skaffet ett longboard av merket Roces. Jeg fant det ikke på nettet, så mer en det kan jeg ikke si, men er det noen som har noen erfaringer med merket?

Jeg har aldri stått på longboard før, men sto på skateboard for noen år siden. Gleder meg som en unge til veiene blir høvelig tørre så jeg kan kjøre.

Nydelig film

http://www.youtube.com/watch?v=kkviQ41u0eQ&feature=related

Må ikke være ghettorap for å være hip-hop.

Kanskje det er lettere og sette pris på rappingen hvis du hører det i musikk du utgangspunktet liker. Som Rage Against Machine som er nevnt ovenfor. Liker du reggae? Hip-hop og reggae er en super kombinasjon, og etter jeg begynte å høre på musikk som Svenska Akademien og Distant Relatives albumet av Nas og Damian Marley, har jeg fått ett nytt syn på tradisjonell hip-hop.

Og skjekk ut Atmosphere:

http://www.youtube.com/watch?v=qEHTTFOwsDs

Når vi snakker om Shpongle:

http://www.youtube.com/watch?v=Tow8WBuX1wc

Til neste år kommer de med nytt album. Ikke det at jeg er så fan av de, men når de først får det til så er det jo som om blomster, fred på jord, gud i himmelen og jul og bursdag kommer dundrene ut høyttalerne.