bonkytonk

Jeg prøver å gå opp i vekt (muskelmasse) og spiser derfor det jeg kommer over av proteiner. Får noen sinnsykt sure fiser av det, og har på den harde måten lært at jeg ikke er den eneste (det er flere andre på jobben som løfter vekter og fiser når de tror ingen vil merke det). Må vi leve med det, eller betyr all fisingen at vi spiser mer protein enn kroppen tar opp?

En narkoman havner ikke fortere på avrusning av at du ikke hjelper ham med småpenger. Selv bidrar jeg helst med en matbit eller en prat de dagene jeg ikke er for full av meg selv til å bry meg om andre (ganske sjelden altså).

At du allerede betaler skatt har ikke mye å si, for vi har ikke et "fungerende velferdssystem" - det fungerer for mange, men ikke alle.

Vi bør ikke generalisere narkomane eller tiggere mer enn andre, det er like mange forskjellige ting som kan gå feil som det er folk som havner på gata.

En ting er å være skeptisk til hvordan penger til nødhjelp brukes, der har vi en grei unnskyldning. Det vi ikke har en god unnskyldning for er alle tiggerne, narkisene og uteliggerne vi går forbi hver eneste dag, alle gangene vi velger å fråtse i stedet for å dele, når vi synes synd på oss selv fordi naboen tjener mer, osv.

Tror dessverre mormoren din snakket sant, bønn er et slags universalmiddel mot dårlig samvittighet, og om Gud finnes skal jeg vedde på at nettopp det er grunnen til at han ikke svarer på de bønnene, for de er ikke fundert i et oppriktig ønske om å gjøre noe godt. Eller for å si det med en kristen floskel: "i stedet for å be om bønnesvar må man prøve å være et bønnesvar."

Poenget er: hvordan kan du dømme noen for å ikke bruke sin makt til å hindre det onde hvis du ikke gjør det selv?

Hva vet du om det da? Tenk om han faktisk gir det meste av det han tjener til de fattige og hjelper til i en ti tolv organisasjoner som hjelper folk? Du VET faktisk ikke om han er hjelpsomheten selv og den ondes bekjemper personlig...

Nei, det er sant, det er en antagelse. Jeg antar at han/hun i likhet med 99,99% av resten av befolkningen i praksis driter i at andre mennesker lider og ikke er interessert i å dele godene.

Kan nevne at da jeg selv startet på Efexor (brukte det ca to og et halvt år) var jeg en del mer følsom for alkohol de første ukene. Etter det var det ingen forskjell i det hele tatt.

gerrardo,

jeg har lest en del av postene dine her, og jeg tror jeg trygt kan anbefale deg å ta deg en fest. Sprett flaska, drikk og kos deg og slapp av og la bekymringene fare for en kveld Efexoren trenger du ikke bekymre deg for, skulle du mot formodning oppleve interaksjoner vil det gå raskt over uansett.

Poenget er: hvordan kan du dømme noen for å ikke bruke sin makt til å hindre det onde hvis du ikke gjør det selv?

Jeg ville aldri stolt på noen som ikke stopper ondsiktede intensjoner når han har makten til å gjøre det. Jeg vil heller brenne i helvete.

Hva med de ondsiktede intensjonene du har makt til å stoppe?

(Kjører Android, abo hos OneCall)

Trenger litt hjelp til å forstå meg på begrepene og bruken her.

Ble før anbefalt å slå av "tillat datatrafikk" for å unngå at applikasjoner oppdaterer seg i hytt og pine - vil helst at det skal skje når jeg er koblet på et trådløst nettverk. Men det ser ut til at datatrafikk må være tillatt for å sende MMS.

Og så er det 2G vs 3G. Er det noen grunn til å velge 3G om jeg ikke har det travelt?

Det virker som om en del telefoner synker litt i pris etter noen mnd, så holder prisen seg stabil til de ganske brått erstattes av nye modeller. Finnes det butikker hvor man kan kjøpe utgående modeller litt billigere?

Hvis Arc er like vanskelig å bytte ROM på som på Mini er det ikke aktuelt. LG P500 Optimus One ser ut til å ha et greit kamera, men det er ingen egen fotoknapp. Det er forsåvidt greit nok, men den bruker laaaang tid på å fokusere før bildet blir tatt. Vet ikke om det er noe som er annerledes i andre ROM?

Slenger meg på denne. Jeg skal kvitte meg med min SE Xperia X10 Mini. Kameraet er omtrent brukbart til å sitte i en telefon, men det går forferdelig tregt. Har ikke hatt suksess med å installere en annen ROM på denne fonen.

Trenger en fon som jeg kan dra opp av lomma og knipse et bilde i en fart.

Forstår det slik at poenget med splittrening er å ikke overbelaste muskler/-grupper. En muskel skal trenes en gang i uka, trening annenhver dag. Greit nok, men alle steder jeg leser om fullkroppsprogram står det også at man skal trene annenhver dag. So I'm like wtf.

Ja, det mangler ikke på lure oppskrifter for å få raske resultater. Det beste rådet jeg har fått til nå: "Ikke les så jævla mye. Løft tungt, spis mye proteiner og sov." Funker bra foreløpig

Ah, det var det ja. Godt at du er her da og faktisk svarer på det du blir spurt om og sånn.

Jeg blir fortalt av en på jobben at siden basisøvelser som knebøy stimulerer vekst i hele kroppen, kan man ta knebøy hver eneste dag. Lårmusklene vil bli overtrent og ikke klare å hente seg inn igjen, men resten av kroppen vil nyte godt av hormonene. Jeg sier det høres suspekt ut... what say ye?

For å sette igang en fødsel bruker man oxytocin. Det er et hormon både kvinner og menn har i kroppen fra før. Produksjonen av hormonet øker ved orgasme og om du diller med brystvortene. Derfor anbefales ofte kvinner som skal føde å gjøre nettopp det. Oxytocin får fart på fødselen, hjelper livmoren å trekke seg sammen etterpå så man ikke blør ihjel, og gir deg en følelse av tilfredshet, tillit og generell snillhet, som er greit å ha når du skal passe på en baby. Leste et sted om at CIA har eksperimentert med å gi fanger oxytocin for å få dem til å snakke. Håper de gjør det, det er bedre enn tortur...

Skjønner ikke helt hvorfor man absolutt skal kalle seg satanist når man vet at 99% av de som hører det tenker på ondskap, blodige ritualer og alt dette som "ekte" satanister må presisere at de ikke tror på. Jeg kjenner flere som tror på Jesus og bibelen men som ikke kaller seg kristne fordi de ikke passer inn i den gjengse oppfatningen av hva det vil si å være kristen (de drikker øl, tror ikke på helvete og driter i legninger osv). Begrepene kristen og satanist er allerede ganske definert, muligens feilaktig, men er det så viktig å kalle seg det?

Så vidt jeg vet regner man ikke at f.eks et hundefoster er en hund når kriterium a, b og c er oppfylt. Historisk sett har det vel heller ikke vært et stort behov for slike definisjoner. En hund er en hund er en hund. Det er naturlig å starte ved unnfangelsen fordi det er da livet begynner. Det er ett og samme individ fra unnfangelse til død. Hunden kom ikke fra en hvalp, den var en hvalp. Hvalpen var et foster, fosteret var en zygote (og alle disse er bare betegnelser på forskjellige stadier i ett og samme individs utvikling).

Men jeg tror dette begynner å gå i sirkler uansett, så jeg tror jeg gir meg.

Hvis vi ikke bruker terrassen vår på to-tre dager kommer vi tilbake til spindelvev i alle kriker og kroker, på møbler osv. Edderkoppene fyker stadig over plankene. Hvordan får vi dem bort permanent? Regner med at insektspray har ganske midlertidig effekt.

Forholdsvis nytt anlegg i en Toyota Starlet fra 1992 omtrent. Jo raskere vifta (som driver luft inn i kupeen) går, dess mer skurrer radioen, det spraker og knitrer omtrent som på gamle radioer når du brukte kjøkkenmaskinen. Antenna på taket er knekt og borte, jeg vet ikke om det har noe å si. Men er det noe jeg kan gjøre med det?

Du mener det er naturlig å starte ved bevisstheten, siden du ser mennesket først og fremst som en "utviklet" (intellektuell?) størrelse.

Jeg mener det er naturlig å starte ved unnfangelsen, siden jeg ser mennesket først og fremst som en biologisk størrelse.

Faktisk tror jeg det er høyst uforsvarlig å komme med en slik påstand. Bygg gjerne opp om denne påstanden, og jeg merker meg spesielt ordvalg som: "Skapt like" og "helt fra begynnelsen". Svært få tror at vi er skapt like i den betydning, og man kan fint være et menneske fra naturens siden uten at det implikerer at vi er mennesker fortsatt som en zygote. Jeg føler at du ramler mer og mer bort fra den opprinnelige problemstilling.

Jeg tror faktisk folk flest har en slik oppfatning av mennesket og -verdet. I det minste er det det synet jeg oftest møter blant dem jeg snakker med om det. Men jeg har ikke foretatt noen undersøkelse.

Dette er en grov misforståelse å ta: Debatten om moralsk forsvarlighet går overhodet ikke på hva man definerer som mennesker.

Det jeg mener er at man ikke kan si både at menneskerettighetene skal være universelle og ukrenkelige OG at fosteret er et menneske, hvis man skal forsvare selvbestemt abort.

Du: Abort er umoralsk fordi det er umoralsk å ta livet av mennesker.

Jeg: Det er ikke umoralsk å ta livet av mennesker i seg selv, det er umoralsk å avlive mennesker grunnet egenskapene. Når vi sier at det er umoralsk å drepe mennesker mener vi ofte mennesker som [..].

Du: Menneske er mennesker. Du bruker en annen definisjon fordi du ønsker å rettferdiggjøre abort.

Ikke helt riktig. Jeg sier at abort av hensyn til andre enn den som aborteres er umoralsk. I mange tilfeller vil både abort og aktiv dødshjelp være det riktige.

På ingen måte tilsier dette at vi har beveget oss fra at likhet avhenger av utvikling, slik du påstod. Faktisk argumenterer det for det motsatte.

Tror vi har misforstått hverandre. Min påstand var/skulle være at likheten ikke avhenger av utvikling.

Ingen bevissthet og mindre bevissthet bærer akkurat det samme skillet her: Dette er (eller kan være) to stadier i en helt annen utvikling, i et helt annet perspektiv. Ingen bevissthet har ikke i seg selv noe å gjøre med mindre bevissthet. Et argument som gjelder mindre bevissthet, er ikke uten videre overførbart til ingen bevissthet, hvilket var det du forsøkte deg på. Argumentet ditt bærer ingen gyldighet.

Det jeg forsøkte meg på var å si at bevissthet er noe som oppstår på "skalaen" fra zygote til fullbårent menneske. I et biologisk perspektiv er det naturlig å starte ved befruktningen.

Og hva i alle dager skal det bety?

Det jeg mener er at folk flest tenker at "et menneske er et menneske er et menneske" uten å gå via den ene eller andre definisjonen av artsbegrepet. Jeg tror også folk flest har en formening om at vi er skapt like og ukrenkelige osv, og at det å være et menneske er noe man er fra naturens side helt fra begynnelsen, og dette er utgangspunktet for å snakke om menneskeverd. Å definere menneskelighet et visst stykke ute i svangerskapet er ikke utgangspunktet for etikken her. Vi har ikke blitt mer tolerante for abort fordi vi har funnet ut at mennesket skal defineres på en annen måte. Vi har begynt å definere mennesket på andre måter fordi vi så gjerne vil at abort skal være moralsk forsvarlig. Mener jeg.

Det er din utdypelse som mangler: Hvor tar du det fra at vi har "beveget oss bort fra" noe av det overnevnte?

Det er mange eksempler bare i denne tråden. "Man er ikke menneske før [fyll inn en eller annen egenskap]".

Og samtidig fortsetter du å sammenligne ingen bevissthet, med mindre bevissthet.

Ja, fordi begge deler er stadier i en gradvis utvikling.

 

Det er ingen begrunnelse. Du trekker paralleller over perspektiver som har ingenting med hverandre å gjøre overhodet. Du kunne like godt sagt at Big Bang med et menneske, fordi dette - i samme tankerekke - er to stadier i en gradvis utvikling.

To stadier i en helt annen utvikling, i et helt annet perspektiv. Jeg kunne ikke "like godt" sagt at big bang og en fødsel er to stadier i en utvikling, nei.

For det første, så er det ikke "synsing" vi bedriver med der vi kartlegger og vitenskapelig rettferdiggjør en påstand om hvorvidt et subjekt har kvalitet av type A eller B. Det er ingen grunn overhodet til å gå utifra at foster før uke 12 har følelser som vi kan påvirke, eller tro dette, eller være bekymret for.

Det har jeg heller ikke sagt, så det er greit.

Du sammenligner det å finne ut - grunnet kosmiske ekspansjoner som er konsistent med relativitetsteori, kvantefysikk og kosmo-teori ellers - at universet er eldre enn først antatt, med den banebrytende oppdagelsen at TBB ikke hendte, at universet er statisk og at ikke-lokalitet er lokal likevel.

ok...

De troende har nok av beviser, selv om de ikke ville holde mål i et laboratorium. Mange kan fortelle om at livet ble forandret på et øyeblikk, mange mener seg helbredet, mange forteller om bønnesvar osv.

Men du mener likevel at dette skal klassifiseres som bevis?

Nei, jeg mener at det skal klassifiseres som grunner til at folk fortsetter å tro, i motsetning til å påstå at folk bare spontant tørner og blir kristne helt uten grunn.