jjkoggan

Professor Markovits undersøkelse motsier det du sier. Senegal, Tyrkia, SørKorea og USA var 4 lag som presterte mye bedre enn ventet og var ganske nytt til slike resultater. Var media dekningen ganske like for disse 4 eller ble USA forskjellbehandlet? Markovits samlet europeiske media dekningen av disse 4 lag og analyserte dekningen. MARKOVITS- I think the -- I'm looking at some data at how the four minnows, the four outsiders, if you will, who were really the upsetters in this World Cup. South Korea, Turkey, Senegal and the United States. And how the European press has reacted to these. And what I've found so far, and I wanted to analyze this in much greater detail in July and August, is that for the other three, this was seen as unequivocally wonderful and good. For the United States, certainly until the German game, this was seen as threatening and, in fact, completely gauche and wrong. Konservative folk sjelden ser på MSNow fordi de er uenige med journalistene, kommentatorene på MSNow selv om det provoserer. Folk vil høre og se på media som bekrefter deres egne meninger mer enn det motsatte. De prøver å si hva seerne liker å høre Hvis seerne ikke liker Senegal så angriper de Senegal eller latterligjøre den. Hvis seerne er glad i faktumet at Senegal presterer bra så roser de laget og sier det er fantastisk å se. Uansett legger jeg mer vekt på professorens forskning enn hva kommentator sier Det er ikke et offermentalitet, det er noe å notere når man skal vurdere europeiske medias dekning av USA hvis man skal vurdere USAs prestasjoner objektivt.

Jepp, Steve Jobs var førstegenerasjons innvandrer fra sine muslime far fra Syria

De frykter William Clintons politiske evner

Så kommer flere ville påstander fra ESPN kommentatoren Bob Ley, Britisk journalisten (Guardian), Irsk fotball kommentator Seamus Malin og Tysk professoren Andrei Markovits (som forsker forholdet mellom USA og særlig Europa) som observert verdens reaksjon når USA gikk til VM kvartfinalen (2002)mot Tyskland og nesten slo dem. LEY- This wasn't supposed to happen. JOE BRODKIN, THE GUARDIAN (BRITAIN)- To be brutally honest, I thought the States would finish last. LEY- But they did. To the consternation of much of the rest of the world. LEY- A large part of that culture is soccer. The World Cup, which can lift nations to a frenzy or drive them to tears, has been a chance to remind the United States who owns this sport. LEY- There is fear, and there is loathing. From England, these observations- "The American team's one redeeming quality is that football (soccer) reduces them from superpower to ingenue."When nations gather for the World Cup, America brushes the crisps off its fat stomach and sneers. We don't want Americans to like football. We don't want their dumb, fat-ass opinion inflicted on us." CORRADO SANNUCCI, LA REPUBBLICA (ITALY)- You have to consider this, that soccer has been for one century a European game. BRODKIN- And I suppose, to be honest, there might be almost a fear that if the States gets this right, because of the size of the country and the resources that it could have, that it could really start to dominate in a way that would take away from what Europe's been able to achieve MARKOVITS- I think the -- I'm looking at some data at how the four minnows, the four outsiders, if you will, who were really the upsetters in this World Cup. South Korea, Turkey, Senegal and the United States. And how the European press has reacted to these. And what I've found so far, and I wanted to analyze this in much greater detail in July and August, is that for the other three, this was seen as unequivocally wonderful and good. For the United States, certainly until the German game, this was seen as threatening and, in fact, completely gauche and wrong. The British press, especially the English press, was outrageous in terms of buffooning and kind of making fun of the Americans, and again, we can't --we're damned both ways. We should not care about what the Brits think or don't think, but the question was what, how has the world reacted to this? And I think it's very interesting that as opposed to Senegal -- and we were sort of a Senegal in the world of soccer but only in the world of soccer -- this was not welcome. When we defeated Mexico, the whole newsroom in South Korea was booing and really upset about this. I think this is telling. ESPN.com - Page2 - Outside the Lines: <br>Red, White and Boo & <br>Dressed for Success

Det er egentlig fornuftig å bli litt skepsis mot en politisk think tank organisasjon. Ironien blir at Cato er en konservativ think tank.

Regler som endres pga skjulte motiver skjer ofte i vestlige demokratier. Jim Crow lover er gode eksempler

Jeg spør ikke noe om meg. Jeg ønsker ikke å bli norsk eller en norsk statsborger. For meg har jeg det mye bedre her enn jeg ville ha i Norge selv om jeg er veldig glad i Norge og elsker å besøke Norge Jeg finner denne multikulturelle debatten interessant særlig hvordan forskjellige nordmenn ser på norskhet. Da jeg var ung spurte vi hverandre «What nationality are you?» fordi alle hadde slekt fra europeiske land og de fleste fra flere europeiske land men ingen tenkte seg som noe annet enn amerikansk. Det gjaldt alle som ikke ble født utenfor amerikanske grenser. Det er åpenbart at det lettere å identifisere seg når nesten alle er innvandrere eller etterkommere av innvandrere enn når de fleste har bodd i landet tusenvis år. Det er ingen fasit tror jeg men det er interessant å se dine argumenter

Diskriminering og norskhet er to forskjellige saker

Ditt svar har ingenting å gjøre med innlegget mitt.

Men ingen uten norske gener klarer å bli helt norsk selv om de oppfører seg 100% som nordmenn?

Er det bare genetikk som bestemmer norskhet?

Hvem snakker du til?

Er det bare genetikk som bestemmer norskhet? Er amerikanere med norske gener som ikke vet hvor Norge ligger på et kart nordmenn?

Du forstår ikke uttrykket «love to hate». Jeg love to hate bløtkake, den er så deilig å spise men jeg hater at det gjør meg tykkere. Jeg har kjærlighet for noe samtidig som jeg misliker det. Ekte hat er det ikke, noe som du sier om storebroren som du er glad i men frustrerer deg. Du klager på faktumet at storebroren din (USA) ikke leker med deg fordi du er glad i ham men frykter at han ikke skal «leke godt «, dominere spillet, endre reglene og dermed ødelegge leken. Du frykter også at andre som du ikke kjenner så godt men vet er korrupte skal ha mer innflytelse på sporten din. Det er din sport og du vil ikke endre det, særlig fra folk uten respekt for det

Jeg refererte ikke spesifikt til CL, men mer generelt. Dette skjedde i VM 1994 lenge før Trump og MAGA And when the mighty Germans narrowly (and luckily) beat the Americans in a quarterfinal, some European commentators became genuinely alarmed. Quipped one British journalist: “This is terrible. Now they are getting good at this, too. They will steal our game. Imagine eleven Michael Jordans running onto the pitch at Wembley. That would be the end.” Damned if you do, damned if you don’t – it could not be articulated more clearly: when the Americans play poorly, they are irritating merely by doing so and because they are aloof from everybody. When they finally play well, they are disliked because they have joined everybody but in doing so have also become threatening.