Gå til innhold

Techpoint

Medlemmer
  • Innlegg

    1 555
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Techpoint

  1. Det nok en fordel for de som er skolelei, slik at de må møte opp på skolen. Likevel er det tungvint ordning for de som virkelig blir syke. Jeg tenker på meg selv og mitt hjemsted da jeg fikk på videregående. Legen lå 20 min unna med bil, og 2 timer unna (hver vei) med buss. Med foreldre på jobb, så ville det vært helt håpløst å komme seg til legen å få legeerklæring. Det er heller ikke så veldig gøy å sitte på legekontoret med omgangssyke eller høy feber. Mulig at legeerklæring kan tilskrives etterpå. I så fall er ikke ordningen like ille. 

    I slike tilfeller så holder det nok at du ringer til legekontoret,  men greia er jo at så lenge du er innafor 10% så er det jo greit.  Og du har vel ikke omgangssyka eller høy feber så ofte.   Og hvis du har det så bør du i såfall ha en løpende avtale med legen og skolen.

  2. Man kan vel virke kresen ja,  fordi vi enkelt og greit ikke kan fordra enkelte typer mat og drikke.   Rett og slett fordi det på vår tunge smaker helt for jævli :p

     

    Jeg krydrer aldri mat med sterkt krydder selv,  og det sterkeste jeg spiser er Kebaben fra Nesbru Kebab :D  og det kjennes :p

     

    Jeg kan sånn sett også være ganske enkel i matveien,  i forhold til at noe som fremstår som en helt enkel teit mat for noen smaker kjempegodt for meg ;)

  3. Tenker at du kanskje her mener ikke-smaker og supersmaker.  Og vil si at sistnevnte er et helvete,  da jeg er dette selv.

     

    Jeg vil tro at en ikke-smaker kjenner maten mer slik den faktisk er,  altså mer "riktig" i mangel på bedre ord. 

     

    En liten snipp fra en nettside (http://nofima.no/nyhet/2013/08/er-du-en-supersmaker/)

     

    Ikke nødvendigvis en fordel
    Granli mener det ikke nødvendigvis er en fordel å være supersmaker.
    – I urtiden var det helt klart en fordel å kunne kjenne det som var bittert, fordi det ofte betød giftstoffer. På den måten fant man ut hva man ikke kunne spise.

    Hun mener det i dag er bedre å være normalsmaker.
    – De fleste er normalsmakere, og det er den smaken som får regjere. Når man utvikler ny mat, tester man på flest normalsmakere fordi det er flest av dem. Egentlig burde det ikke hete supersmakere, for det får det til å høres ut som om det er utelukkende positivt, sier Granli.

  4. Rygg er jo ofte en greie i forsvaret,  jeg søkte meg inn til hundepatruljen og gledet meg egentlig til å komme inn i forsvaret,  på sesjon var i grunnen alt i orden,   bortsett fra at jeg hadde en bilulykke med påkjørsel bakfra i papiret.  Ble dermed stemplet tjenesteudyktig uten videre undersøkelser.   De var tydeligvis redd for ryddskader i fremtiden. 

  5. Elektroingeniører gjør stort sett akkurat det samme som elektrikere. Vel, enten det, eller så sitter de på kontor og gjør befarings- og kontrollarbeid.

    Serviceingeniører gjør mer eller mindre samme jobben som en elektriker ja.

    Men utover det så er det som du sier befaring, kontrollarbeid og prosjektledelse.  Men mange elektrikere som også gjør dette uten å ha noen ingeniørbakgrunn.

     

     

     

    Skal jeg komme med et veldig godt råd til TS,  så er det å ta fagbrevet innenfor elektro, gjerne gruppe L, og så gå videre 2 år på fagskolen etterpå. (Alternativt få med seg 5 år som montør først for deretter å gå opp til installatørprøven)

  6. Vil heller ikke si at elektroingeniører gjør akkurat det samme som elektrikkere. Iallefall ikke mange bedrifter som vil betale en ingeniør til å gjøre en elektrikker sin jobb.

    Når lønna er så lik som den er i dag så skal du ikke se bort i fra det.

    Jeg hadde mer pr år som elektriker i 2010 enn startlønn til mange ingeniører i dag. (Grunnlønn altså)

  7. Men jeg regner med at ingen (eller få) av disse innebærer montering av stikkontakter og legging av varmekabler. Jeg har full respekt for elektrikere, og synes det er flott at standarden på strøm settes så høyt. Jeg argumenterer ikke mot elektrikere, men drøfter heller dette om hvorvidt et fagbrev er nødvendig for tilstrekkelig kvalitet på jobber man vet hvordan man skal utføre.

    Gjør faktisk det,  bare de siste 5-6 årene er vel maks sikring vs kabeltverrsnitt endret flere ganger.

     

    Fagbrev er vitnemålet man har på at grunnmuren er på plass.  På samme måte som man har diplom/grad fra høyskole/universitet osv.  Dette gjelder alle yrkesfag, det viser at du har vært innom de forskjellige grenene som ligger i ditt fag og som du da bygger videre på.

     

    Det ligger en vesentlig mengde teori og praktiske oppgaver for å komme dit.

     

    Skal jo også sies at f.eks etter fagbrev kan bygges på med 2 årig teknisk fagskole,  innenfor bygg og vvs så kreves det vel et visst karaktersnitt for å kunne søke om mesterbrev.  Innenfor elektro så kreves det vesentlig mer for å gå opp til installatørprøven:

    1 år grunnkurs

    1 år videregående kurs

    2,5 år læretid

    5 år montør som gruppe L

    2 år teknisk fagskole

    Så kan man ta installatørprøven og bli installatør. 

     

    (Denne prøven har opp mot 70-80% stryk blant kandidatene, mye pga at man kan gå via videregående skole til universitet og deretter ta den, litt usikker i farta på om det kreves noe mer,  men de har jo i svært få tilfeller det som skal til og stryker derfor i mange av forsøkene.)

  8. Jeg har akademisk utdannelse av varighet 5 år + men kan fint legge opp alt av elektro i eneboligen min, og alt av rør. At jeg ikke har lov er en annen sak. 

    Skulle en elektriker derimot ha skrevet en juridisk betenkning om alle forhold ved et konkursbo er jeg redd vedkommende hadde kommet til kort.

     

    På hvilken bakgrunn sier du at du kan gjøre dette selv, og samtidig dra inn det juridiske ved et konkursbo.  Jeg ser ikke sammenligningen?

     

    Jeg er utdannet elektriker og ingeniør,  og ser ingen grunn til at jeg av den grunn skal kunne uttale meg om det juridiske i forhold til konkursbo?  Jeg kan dog uttale meg mye om lover og regler i forhold til boligforhold, men det har absolutt ingenting med utdannelsen min å gjøre.

  9. Ja, det er ikke umulig at foreldrene har hatt en finger med i spillet her,  men det er jo en fullt legitim vei å gå for å ta høyere utdanning også hvis man ønsker det.  Bare at man har fagbrevet i tillegg og har tjent penger i 2år i stedet for studielån i 2 år.

     

    Men ja, må nok bare innse at en del ikke vet om alle mulighetene og at man derfor velger utdanning ut i fra foreldre og venner.

  10. Det er når en kunde har kjøpt et lass med komponenter eller en løsning innenfor elektro, telecom ++ så har de gjerne et sted dette skal monteres, så da lager man alt av koblingsskjemaer, monteringsanvisninger, tegninger på hvor og hvordan alt skal monteres og kobles sammen. Og i forkant av dette så må man kanskje finne utav hvilke komponenter som passer kundens behov og hva som kan benyttes sammen.

  11. Eg lurar veldig på kva var dine arbeidsoppgåver som ingeniør? Fekk du i det heile tatt jobba sjølvstendig?

    Jobba stort sett bare selvstendig med systemdesign, samt noe sertifiseringer hvor jeg innhentet og leverte informasjon.

     

    Men er jo de færreste som jobber så selvstendig at de jobber fritt, de fleste har spec'er og kundekrav å jobbe utifra, og bedriftene har også endel retningslinjer man skal forholde seg til. Det verste de vet er jo ingeniører som tar seg friheter utenfor firkanten, da dette gjør det vanskelig for andre å sette seg inn i løsningene.

     

    Eneste jeg har vært borti som jobber forholdsvis fritt er produktutviklere og forskere.

  12. Der jeg jobbet var det ikke kultur for overtid, altså, vi sørget for å holde tidsskjema i størst mulig grad, og i løpet av 10år så jobbet jeg kanskje 30-40 timer overtid. Og det er latterlig lite.

     

    Var i den tiden heller aldri permittert.

     

    Men når jeg begynte som ingeniør i 2014 så var det rett på med overtid. Deretter ble det oppsigelser og permitteringer, så dette er jo veldig motstridendet til hva du her nevner. Og vi ser jo hvilke bransjer som er hardt rammet akkurat nå.

     

    Og nå begynner jeg straks i ny jobb hvor jeg allerede vet det blir mye overtid.

     

    Har forøvrig jobbet i 3 selskaper som ingeniør, og det airconditionanlegget du snakker om har jeg ikke sett noe til enda, kaldt om vinteren, grusomt varmt om sommeren. Da er ikke utejobbing så galt likevel, der kan man kle seg etter forholdene i alle fall ;)

     

    Men det er nå en gang slik at alle yrker passer ikke alle, men man må passe seg for å utelukke yrker og utdanninger på bakgrunn av noens mening.

     

    Sjøl har jeg holdt foredrag for skoler om min egen utdanning og hvilke muligheter det har gitt meg i ettertid, og de fleste er faktisk overrasket over hvilke muligheter man har via forskjellige typer utdanning.

     

    Det er jo et skremmende dårlig kunnskapsnivå på endel rådgivere i skolene f.eks. Her burde skolene vært flinkere til å hente inn eksterne folk som kunne fortalt litt om muligheter.

  13. Som vanlig ingeniør/prosjektleder har jeg LANGT mindre utfordringer enn jeg hadde når jeg jobbet som elektriker. Som f.eks elektriker så har man utfordringer daglig som skal løses både av kostnadshensyn, men også kundeønsker.

     

    6 år utdanning innenfor de fleste håndverkerfag ruster deg til å starte for deg sjøl, samtidig som man er rustet til å ta ingeniøroppgaver i de fleste grener,  altså like mange år som de med høyere utdanning.

    Tror et av unntakene her er elektro som krever ytterligere 5 år med erfaring før man får gå opp til installatørprøven. (Disse kravene gjelder også høyere utdanning, slik at man mer eller mindre kan gå opp til denne eksamen samtidig uavhengig av om man går yrkesfag eller akademisk.)

     

     

    Men ja,  jeg er nok enig med Salvesen at det i stor grad skyldes uvitenhet.

  14. http://e24.no/jobb/skole-og-utdanning/lav-yrkesfagstatus-gjoer-at-for-faa-foelger-i-mikkels-19-

    fotspor/23682176

     

    Jeg sliter litt med å forstå hvorfor det har blitt sånn?

     

    Når jeg selv måtte omskolere meg for en del år siden så jobbet jeg som elektriker.  Jeg hadde da en årslønn på ca 480 000,-  (i 2010) 

     

    Og ser nå ingeniører som får begynnerlønn på 420-430 000,-  (2015)

     

    Da snakker vi lønninger innenfor samme området,  siden lønninger svinger ganske mye fra landsdel til landsdel.

     

    Så lønningene kan jeg ikke se at skal danne dette skillet.

     

    Er det å kunne gjøre noe praktisk sjøl mindre verdt enn å måtte betale andre for å gjøre det?    Skjønner ikke helt greia :p

×
×
  • Opprett ny...