Ståle Nordlie

Hvis du ikke betaler vil antakelig utleier gå til Forliksrådet (ikke "forbrukertvist utvalget"). Det vil innebære arbeid og antakelig mer kostnader. Hvis utleier er næringsdrivende bør du sjekke om det er mulig å bruke angrerett (etter angrerettloven §20). Ellers må du, som andre har nevnt, prøve å fremleie eller sette din lit til utleiers tapsbegrensningsplikt. Hvorvidt du i det hele tatt kan fremleie kommer an på avtalen. Omfanget av tapsbegrensningsplikten kan være juridisk uklart, og selv om utleier gjør en rimelig innsats for å leie ut til andre kan det tenkes han likevel ikke lykkes. Skal du satse på tapsbegrensningsplikten bør du informere utleier om at du bryter avtalen og at eventuell betaling vil skje som erstatning for nødvendig økonomisk tap som følge av avtalebruddet. (I prinsippet kan erstatning bli høyere enn den originale leieprisen, men jeg har vanskelig for å se hvordan det skulle skje her.) Jeg tror din beste sjanse er å prøve å få til en avtale med utleier der du betaler kompensasjon mot at avtalen oppheves og utleier står fritt til å leie ut til andre.

Ja, det er ikke noe system på plass for å kaste et land ut av NATO. Men det er mulig å melde seg ut. Og det er ikke (generelt) forbudt å være med i andre allianser. Så man kunne opprette "Nye NATO", der Sverige og alle NATO-land unntatt Tyrkia blir med. Og så kunne alle unntatt Tyrkia melde seg ut av gamle NATO.

Antakelig 10 år. Foreldelsesloven § 21 andre ledd første punktum. Fra note (98) på Rettsdata.no av Alex Borch:

Utgangspunktet her er hva som er avtalt. Jeg er enig med krikkert at løpende avtaler vanligvis kan sies opp. Jeg er ikke enig i at oppsigelsesfristen er null om ikke annet er avtalt. Hagstrøm sier blant annet at lengden på oppsigelsesfristen "i alminnelighet" må være "rimelig" "etter forholdene" (Obligasjonsrett, 2. utg, s. 242). I saken i Rt-1991-395 (Lisemette Kjøkken) indikerte Høyesterett at oppsigelsestidens lengde "beror på en avveining av partenes interesser, og deres forventninger på avtaletidspunktet" "sett i sammenheng med den oppsigelsesfrist som vanligvis praktiseres i slike forhold". Høyesterett trekker også frem lengden på oppsigelsesfristen i Rt-1999-1672 (uten at det har betydning for utfallet). Andre eksempler der retten krever en oppsigelsesfrist av en viss lengde inkluderer LB-2006-63719, TSOST-2007-149831 og LB-2009-202293. Jeg vet ikke hva slags oppsigelsesfrist som "vanligvis praktiseres" i denne typen oppdragsavtale. Generelt heller jeg mot at oppsigelsesfristen bør gjenspeile oppsigelsesfristene for arbeidsavtaler. Omstendighetene kan naturligvis tilsi en annen løsning.

Det første du må gjøre er å vurdere om de faktisk har vært uaktsomme. Det er viktig å sjekke hva som står i kontrakten. Hvis du mener du har krav på erstatning og de nekter å betale er antakelig Forbrukertilsynet eller Forliksrådet neste. Dette er ikke en sak for politiet.

Dette høres først og fremst ut som et spørsmål om erstatningsansvar. Forsikring blir sekundært. Typisk brukes skadeerstatningsloven § 2-1: Kort oppsummert, hvis flyttefolkene har vært uaktsomme må flyttebyrået erstatte ditt tap.