Gå til innhold

farke

Medlemmer
  • Innlegg

    818
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av farke

  1. Store deler av vår velferdsstat er finansiert av industri, spesielt olje. Hvis alle disse pengene hadde gått i private lommer, ville jo fordelingen i Norge vært mye, mye mer urettferdig enn nå.

    Dette er galt; da rettferdig fordeling i realiteten er at den som produserer noe, får beholde det og forvalte det slik han selv finner det for godt. Å ta fra A og gi til B er sterkt urettferdig - når private gjør det kalles det tyveri; når staten gjør det kalles det skatt.

  2. Hvis av en eller annen grunn begge foreldrene dine døde - og ingen betalte skatt til staten - ville du vært fortapt. Hvor skulle du da fått penga dine fra?

    Folk vil forstå at politi, rettsvesen og forsvar er viktig og nødvendig; de vil se egennytten med å få sine rettigheter forsvart mot banditter og røvere. Følgelig vil de donere de summer som trengs for å opprettholde disse statlige tjenestene frivillig. Under politiet vil det være en avdeling som tilsvarer dagens barnevern, som sørger for at barns rettigheter blir opprettholdt. Barn kan ikke ta vare på seg selv (deres rasjonelle fakulteter er ikke fullt utviklet) og barnevernet, ganske sikkert i samarbeid med div. frivillige organisasjoner (slik det forgår i dag) vil finne en fosterfamilie til barnet.

     

    Og uten stat - intet politi. Ingen gratis skole. Ingen veier. osv.

    Skolen er jo ikke gratis slik den er i dag. Den finansieres av en del av det samlede skatte- og avgiftstrykket (på ca. 70% for en vanlig lønnsmottaker). Og det at det er staten som må bygge veier er helt feil.

  3. Når det gjelder å avlaste fattigdom med økt produktivitet, så funker ikke det, da fattigdom tross alt i stor grad er relativt og ikke absolutt. Når kapitalismen fører til økt kjøpekraft for lavtlønnete, så har resten økt så mye mer i kjøpekraft, at de lavtlønnete i nytteeffekt av lønna si heller faller lenger bak resten.

    Relativ fattigdom er uvesentlig. Det har ingenting å si for meg at naboen har Mercedes, Hummer og Ferrari mens jeg "kun" har Opel; at naboen har 10 mål tomt med egen strandlinje og palass mens jeg bor i 30 kvm blokkleilighet; at naboen er sjef i firmaet mens jeg jobber i avlukke. Vi har begge en levestandard som er himmelhøyt over det folk som ikke får ta del i det kapitalistiske marked ikke engang kan drømme om.

  4. hvordan man kan privatisere noe uten å utsette det for konkurranse ? For meg høres dette ut som en selvmotsigelse.

    Forskjellen mellom konkurranseutsetting og privatisering består i all hovedsak av to punkter. Konkurranseutsetting innbærer at staten setter en statlig tjeneste på anbud. Den private bedrift som vinner anbudsrunden, overtar driften av tjenesten, og staten betaler. Dette innebærer:

     

    1) Bedriften har statsstøttet monopol på tjenesten.

     

    2) Finansieringen av tjenesten kommer ikke direkte på kunden; altså har ikke kunden noe pressmiddel for å kreve høyere kvalitet på tjenesten (de kan ikke true med å trekke finansieringen), og bedriften får betalt selv om kunden skulle velge å avslutte sitt kundeforhold til bedriften (noe som er umulig - se første punkt).

  5. (snip)

    Og du lanserer følgende realistiske alternativ .... :hmm:

    Har du ikke fått med deg alternativet PelsJakob lanserer, altså? Ikke fått med deg begrepet kapitalisme - et system der politikerne og den demokratiske flertallsmobb er forhindret fra å skalte og valte med folks liv, i motsetning til slik vi har det i dag, fordi den kapitalistiske stat vil være gjennomgående tuftet på den absolutte respekt for individet og dets rettigheter, inkl. retten til eiendom.

     

    Fravær av demokrati er ikkje anarki, det er diktatur. Det ligg i menneskets natur.

    Dette er selvfølgelig helt feil, men hey.

  6. men du kan ikke nekte for at kapitalismens forsvarere (de som støtter et fullt ut kapitalistisk samfunn) fremstår som forholdsvis egoistiske?

    Og hvorfor skulle vi ikke? De fleste av oss som er i stand til å forsvare kapitalismen på prinsipielt, moralsk og filosofisk grunnlag følger det etiske systemet egoisme. Egoisme er å hverken ofre andre for seg selv eller seg selv for andre, og står i motsetning til dagens rådende etiske system, altruismen, som går ut på å ofre seg selv for andre.

     

    Man kan ikke mer la farke representere den gjennomsnittlige kapitalist enn man kan la Olsen representere den gjennmsnittlige sosialist.

    Jeg representerer ikke kapitalister andre enn meg selv; jeg representerer kapitalismen.

  7. Altså viste det seg at en kommunistisk stat vanskelig kan bygges opp med bruk av modellene og teoriene til Marx, Weber mf.

    Marx' teorier går nettopp ut på bruk av diktatur (proletariatets d.) for å bygge den kommunistiske stat. Sovjetunionens tyranni var således helt i tråd med kommunismens ideologiske fundament.

  8. Ruskriminalitet skal bekjempes.

    Å kriminalisere bruk av rusgifter er å "beskytte" folk mot seg selv. Det er en storebrorholdning som tilsier at man ikke kan gjøre hva man selv vil med sin egen kropp og liv, og at det er visse valg (hvor tvang mot andre ikke kommer inn i bildet) man ikke skal ha lov til å ta. Bruk av rusgifter er en "victimless crime" og må dekriminaliseres snarest mulig.

     

    De uhelbredelige gjengangerne som vi diskuterte på forrige side, skal de kunne sperres inne?
    Selvsagt. Når man da har grunnlag for å hevde at de er uhelbredelige.

    Det er ikke noe poeng å hevde at kriminelle kan helbredes for kriminelle holdninger. Å hevde dette er å hevde at kriminalitet er sykdomsbetinget, og at den kriminelle ikke kan noe for sine handlinger - noe som klart er galt (jeg kan dog forstå at venstreorienterte og andre tilhengere av viljedeterminisme har meget å tjene på å forfekte slike synspunkter).

     

    Edit: la til hvem Feynman siterte.

  9. Jøsses, jeg må faktisk innrømme jeg ikke var klar over at det fantes tilhengere av den formen for kapitalisme, gjennomført 100%.

    Nei, det hadde jeg ikke forventet at du skulle, heller. Folk flest er totalt ignorante når det gjelder hva kapitalisme innebærer.

     

    Da kan jeg vel ikke si meg annet enn dypt uenig med deg, jeg syns at foreldrenes evne til å skaffe penger ikke burde ha innvirkning på barnets mulighet for utdanning.

    Hvorfor ikke? Utdanning vokser ikke på trær; noen er faktisk nødt til å produsere både lærertjenester og pedagogiske verk, samt forskningen og utdanningen som ligger til grunn for disse. Dette må de såklart ha betalt for; og jeg ser ikke at du på noen som helst måte godtgjør at dette skal finansieres gjennom å frastjele de produktive sin inntekt.

     

    Hvor går dessuten grensen for hva som skal/ikke skal ha "innvirkning på barnets muligheter" for noe? Er det ved skolegang? Sykepleie? Trygd & sosialstønad? Bredbånd til alle?

     

    Dette vil (i mine øyne) føre til et slags kastesystem likt det man har/hadde i India, hvor det var liten eller ingen mulighet til å komme seg videre fra sin sosiale klasse, uavhengig av ferdigheter.

    Når staten ikke lenger legger hindringer i veien for produktiv virksomhet, kan hvem som helst inngå forretningsavtaler på nesten hvilken som helst måte. For eksempel kan en fattig student avtale med skolen at de skal få la oss si 1% av hele hans fremtidige inntekt; hvilket vil gi skolen et sterkt incitament til å gi ham den best mulige utdanning - jo mer han tjener, jo mer tjener jo skolen! I tillegg vil folk i et kapitalistisk samfunn få beholde de ca. 70% av sin inntekt som staten i dag forsyner seg med. Dette vil i stor grad gjøre at folk får råd til å betale for barnas eller egen skolegang. Hvordan tror egentlig benjamin84 at staten har råd til å finansiere skole for alle i dag, når de som mottar skolegangen samtidig er de som gjennom skatter og avgifter finansierer den?

     

    En annen ting man må ta i betraktning er at etterspørsel etter varer aldri vil stoppe opp. Faktisk vil etterspørsel etter varer øke i et samfunn der folk selv får beholde og forvalte det de produserer - dermed blir det mer bruk for arbeidskraft, mer produksjon, og mer velstand til alle. I et kapitalistisk samfunn vil det være 100% sysselsetting, og siden etterspørsel etter varer og tjenester hele tiden vil øke vil det heller ikke være noen begrensning på hvem som blir ansatt. Når alle de "sterke" er ansatt vil også de "svake" (for å bruke to av sosialistenes favorittuttrykk) få jobb, fordi det vil være bruk for dem. Dette er teorien om komparative fortrinn - alle har noe å bidra med, og fordi det er bruk for dette, vil de få solgt sin(e) arbeidskraft/produkter/osv.

     

    Hvordan dette kan være til fordel for samfunnet som en helhet kan jeg ikke på noen måte fatte. Men når du ønsker et styresett basert på  laissez-faire kapitalisme så innebærer det da at man ikke mener at andre enn de som klarer seg helt på egenhånd har livets rett? (Med livet her mener jeg ikke å få lov til å puste, men å få lov til å utvikle seg til sitt fulle potensial). Og da faller muligens interessen for samfunnets velferd generellt bort også?

    Ekte rettighetsteori, som kapitalismen forfekter, innebærer ikke rett på resultater, men på muligheten til å handle for å oppnå resultater. Retten til liv er således retten til å foreta de handlinger som er nødvendige for å opprettholde ens liv, så lenge en respekterer andres rett til det samme. Om man er i stand til å opprettholde sitt eget liv eller ikke spiller ingen rolle - man har fremdeles rett til liv. Den karakteristikk du her setter på kapitalismen er derfor gal.

     

    At mennesker som kunne vært produktive borgere nektes denne muligheten grunnet omstendigheter utenfor deres kontroll ser jeg som et latterlig missbruk av menneskehetens ressurser!

    Det er i en kapitalists interesse å søke maksimal profitt. Kapitalistene kan dermed ikke ta seg råd til å ekskludere "de svake" fra markedet - uten tvangsordninger fra statens side ville det isåfall straks åpnet seg et nytt marked som henvendte seg til disse "svake", og de som i første omgang vendte seg vekk fra disse vil tape på det. At dette innebærer forskjellige tilbud til forskjellig pris er en naturlig konsekvens som rasjonelle mennesker kun ser på som en god ting - det gir økt valgfrihet og lar folk prioritere forskjellig. Sosialister frykter et slikt scenario; men historien viser gang på gang at sosialister ikke er opptatt at kvaliteten på det som tilbys så lenge det er likhet inne i bildet. De vil heller at alle skal ha et C-tilbud enn at det tilbys både A- og B-tjenester.

     

    Ved å vise bare en smule omsorg og å gi folk sjansen til å vise at de kan noe,vil jeg tro man øker den generelle velstanden i samfunnet med verdier som dekker denne støtten og mye mer. Selv fra et kapitalistisk synspunkt ser man vel at dette er lurt? En invistering, om du vil.

     

    Kapitalister vil gjenkjenne en investering om den finnes. Å gi andre mennesker omsorg og frivillig bidra til deres velferd gjennom private velferdsordninger er en investering som trolig vil kaste av seg senere, da disse vil komme seg inn på markedet der de både vil kjøpe og tilby varer/tjenester. I et kapitalistisk samfunn vil det derimot stadig bli mindre og mindre bruk for slike velferdsordninger da sysselsettingen snart vil nå 100%, og velstanden vil øke for alle.

     

    At staten tar penger fra deg for å gi til fattige er derimot ingen investering. Det er tyveri.

     

    Jeg har vansker for å forstå hvordan et samfunn uten omsorg kan fungere

    Kapitalismen er ikke et samfunn uten omsorg. Det er et samfunn uten tvungen omsorg.

     

    Det som gjør det totalt kapitalistiske samfunn mer skremmende i mine øyne er at det er en perfekt yngleplass for en økonomisk elite, som ikke nødvendigvis gjennom lover og regler og stat, men gjennom økonomisk makt kan undertrykke andre. (...)

    Oooh, skummelt, skummelt. Forklar nøyaktig hvordan noe slikt foregår. Gi gjerne eksempler.

  10. Så du synes ordningen slik den er i dag med tilnærmet gratis universitet er helt på jordet (700kr året i semesteravgift + bøker)? Du ville vel kanskje heller hatt det slik at all høyere utdanning var privat og at kostnadene hadde vært rundt 40 000 i semesteret slik at de fleste studenter ble tvunget til å jobbe mye under studietiden eller at foreldrene hadde vært nødt til å spare opp dette på forhånd?

    Korrekt på alle punkter.

  11. Syns du det hadde vært bra (merk: ikke rettferdig, men bra) om jeg hadde måttet gi opp min målsetning om en god utdanning bare fordi jeg ikke har muligheten til å oppdrive de nærmere 300.000 kronene det koster?

    Ja. Det hadde vært både bra OG rettferdig. Uansett hvilken situasjon du måtte befinne deg i, gir ingenting deg rett til å stjele (enten selv eller gjennom mafiaen/staten/o.l.) det du trenger for utdanning/sykepleie/sosialstønad/etc.

     

    Vær klar over at jeg ikke, hverken nå eller i noen fremtid, kommer til å diskutere slike saker på sosialistiske premisser om at det er rett å ta fra A for å gi til B. Min argumentasjon forutsetter dog et laissez-faire-samfunn der staten helt og holdent har rygget ut av næringsliv og økonomi og kun bedriver politi, rettsvesen og forsvar, og hvor respekten for eiendomsrett er total - altså et kapitalistisk samfunn. I et slikt samfunn ville ikke foreldrene dine hatt noen problemer med å produsere de midler som trengs for å sende deg på skole.

     

    Til sist vil jeg nevne at jeg selv finansierer min skolegang gjennom ærlig arbeid, totalt uavhengig av Statens Lånekasse for Utdanning (selv om staten er mer enn happy når det gjelder å ta fra meg X antall prosent av min inntekt og stappe inn i dette fondet).

  12. Karl Marx ideer er i teorien bra, men det vil aldri la seg gjøre i praksis.

    Ja,det er det jeg sier ogsA, og jeg har gang pA`gang presisert at det er i TEORIEN er en god tanke, men likevel quoter folk meg og hevder at kommunismens grunntanke er A`stjele fra naboen osv. Det er det ikke. Det vil aldri gA i praksis, og jeg er sterkt imot kommunismen, men det er en rettferdig tanke.

    Kommunismen er sterkt urettferdig da den går ut på å ta fra A og gi til B. Det finnes ingenting rettferdig ved at jeg produserer X mengde, og blir sittende igjen med X-Y etter at staten har forsynt seg med Y på naboens vegne (dette gjelder selv om naboen er svak og sykelig).

     

    &

     

    Hvis noe ikke fungerer i praksis er det teorien det er noe galt med. Teori og praksis er uskillelige. Jo snarere folk forkaster den falske dikotomien "teori vs. praksis", jo bedre.

  13. hovedmålet må være å redusere antall kriminelle

    Sperr dem inne.

     

    samt å hindre at fengselet blir en forbryterskole.

    Ja; de begår vel ikke forbrytelser mens de sitter inne, gjør de vel?

     

    Om noen tror at man bare kan vri på en bryter merket "straffenivå" og at riktig nivå vil senke kriminaliteten; vel, det er feil.

    Jo; akkurat meg det vil være et langt skritt på veien. Sammen med eliminering av "victimless crimes" som narkotikasalg, og -bruk, diverse økonomiske manøvrer og videre utbredelse av rasjonelle idéer inkl. respekt for andres eiendom, vil det få ned kriminaliteten vesentlig.

     

    Alle straffer bør ganges med PI, minst; og i tillegg må det innføres et "three strikes - out!" eller lignende system (f.eks. der straffen økes ekspontielt hver gang - 3, 9, 27, 81 osv.)

  14. Psykopatenes hitlerjugend i aksjon igjen, med medias "konfrontasjoner oppstod" som akkompagnement. Dette er intet annet enn et overgrep på ytringsfrihet og demokrati, og legemsfornærmelse dessuten, utført av en her tydelig definert overgriper - Blitz, Sosialistisk Ungdom og SOS Rasisme - mot et tydlig definert offer - Demokratene. Her burde politiet gått kraftig til aksjon og tauet inn hele "antirasist"-banden!

  15. Det kan ikke være så vanskelig å forstå at om man bare omgås en type mennesker, så vil dette kunne forme personligheten betraktelig?

    Tilsvarende; hva tror du kriminelle får inntrykk av når de erfarer at forbrytelse på forbrytelse kun besvares av strafferabatt, lave straffer, hotellopphold, kriminalomsorg og rehabilitering? Jo; de erfarer at forbrytelser lønner seg - gevinsten er større enn tapet. Videre er det ikke "den type mennesker" som former en annen persons personlighet, det er denne personen som velger å la seg forme.

     

    Å hjelpe folk tilbake på den rette vei er det absolutt beste man kan gjøre. Håpløse tilfeller finnes jo selvsagt, men jeg snakker altså om vinningsforbrytere.

    Vinningskriminelle er håpløse tilfeller. Dette er den type folk jeg omtaler ovenfor; altså folk som har lært at forbrytelser lønner seg og således gjort det til sin levevei. For sånne folk finnes bare én kur - sperr dem inne! Når det gjelder straff skal denne begrunnes først og fremst i rettferdighet: forbryteren må ta konsekvensene av sine handlinger. Dernest følger hensynet til offeret; dernest individualpreventiv effekt; dernest allmennpreventiv effekt. Du sier selv at det største problemet kriminelle har når de kommer ut av fengsel er å få seg jobb; hvilket er et problem som ikke kan løses med rehabilitering uansett (med mindre "rehabiliteringen" består i å tvinge bedrifter til å ansette krminelle). Dette er prisen kriminelle må betale for sine uhyrlige handlinger.

  16. Kan du gi meg en begrunnelse hvorfor ikke innrømmelse skal være straffenedsettende?

    Fordi straffenedsettelser fremdeles ikke forandrer det faktum at forbrytelsen allerede er begått.

     

    Det virker, på lang sikt.

    Sludder. Det er jo slik det har foregått i årtier, og det blir bare verre og verre. Det som trengs er strengere straffer. Forbrytere må sperres inne, slik at de ikke har anledning til å begå andre forbrytelser.

     

    Videre fremstiller du det som om forbrytere blir "formet av miljøet" og ikke har annet valg enn å ty til kriminalitet. Dette er også, med lite eller ingen respekt å melde, ikke annet enn vrøvl. De har alltid et valg. Til syvende og sist hviler all skyld for forbrytelsen på forbryter selv, og han må ta konsekvensene av sine valg. At de skal få strafferabatt, dulles med og rehabiliteres er bare noe forbannet tull disse jævlene ikke fortjener.

     

    Den eneste "kriminalomsorgen" forbrytere fortjener er vann og brød.

  17. Når fikk astroider måner?

    Tjah.

     

    The first asteroid moon to be identified was Dactyl which orbits 243 Ida. It was discovered by the Galileo probe in 1993. The second was discovered around 45 Eugenia in 1998. As of February 2004, nearly 37 more asteroid moons had been discovered by Earth-bound telescopes. Asteroid moons have been discovered orbiting main belt asteroids, Trojan asteroids, near-Earth objects, and Kuiper Belt objects. In 2005, the asteroid 87 Sylvia was discovered to have two moons, making it the first known triple asteroid.

     

    An example of a double asteroid is 90 Antiope, where two equal-sized components orbit the common centre of gravity.

  18. Det er ikke stemmeretten som sådan som er problemet, men hva som kan dikteres av den. Demokratiet, forstått som ubegrenset flertallsstyre slik vi kjenner det i dag, må avskaffes og erstattes med et reellt folkestyre der selv ikke flertallet kan bestemme over, styre med og undertrykke mindretallet. Frata politikerne muligheten til å skalte og valte med folks liv, og dermed vil problemet løse seg selv.

×
×
  • Opprett ny...