tommyb

Det å innføre lovpålagt identifikasjonsplikt på ytringer og videostrømming er ikke å være positiv til ytringsfrihet og privatliv, det er det absolutt motsatte.

Om målet er å håndtere aldersgrenser eller ikke, er tiltaket fortsatt masseovervåking. Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner heter det, og dette er et tiltak som kan misbrukes katastrofalt. Og det vil ikke være mulig å lage en bruker og skrive innlegg uten å identifisere seg på de berørte plattformene - det er det denne tråden handler om.

Hva er foreldrenes rolle? På intet tidspunkt fra jeg fikk barn til i dag har det vært behov for verifisering utover den jeg selv utøvde når jeg satte opp barnekonto for mitt barn. Om det var verifisering hadde ingenting forandret seg. Innholdet levert hadde vært nøyaktig det samme.

Det er ikke helt uaktuelt å benytte standard bankID for dette, med overføring av informasjon til tredjeparter. Det er derfor jeg har invitert deg inn i denne debatten. Vi må få fram slike poenger før politikerne har tegnet ferdig sin plan.

Hva med om det gjøres på kontoer merket som barnekontoer? EU har gjort mer overraskende reguleringer før. Jeg synes ikke det er urealistisk at innhold laget for barn og løsningene for å tilby reklamefinansiert innhold til barn i EU kan underlegges strengere regelverk og tilsyn enn i dag. Det er pengestrømmer som er kjente og det er organer som allerede er på plass. Det som mangler er regelsettet. Det har du ikke grunnlag for å si. Det er 100% avhengig av sittende eller framtidig regjerings definisjon av "sosiale medier", og nøyaktig hvilken form tiltaket har. Et vesentlig aspekt er hvorvidt identifiseringen skal logges eller ikke - det er ikke diskutert som jeg har sett. I denne sammenhengen er det forøvrig interessant om du er anonym ovenfor myndigheten, ikke om du er anonym ovenfor meg. På dette ene diskusjonsforumet kan det være du ikke er anonym for myndighetene allerede, etter noen endringer som ble gjennomført i overgangen fra gammel påloggingskonto. Usikker. Russland må ikke verifisere sin identitet - du må. Det gjør at Russland kan treffe deg enda mer målrettet med å kjøpe rettet reklameplass mot deg som bekreftet norsk person, til og med med bekreftet lokasjon og knyttet opp mot de meningene du har offentliggjort på TikTok/X/Facebook. Forøvrig er jeg enig i at TikTok er en dårlig plattform for debatt - men om det er den plattformen der unge folk er, så er det jo den dårlige plattformen også den beste tilgjengelige. Det er vel derfra vi nå har fått den siste bølgen med motstand mot jordmødre og barselsoppfølging. Det er vel et eksempel på en debatt som foregår på en dårlig egnet plattform. Fokuset mitt er forøvrig ikke hvorvidt overdrevet skjermbruk og forgiftede kilder er bra for barn, det er ingenting å diskutere rundt det. Fokuset mitt er at dette er et diabolsk tiltak. Og skyggesiden av denne type overvåkning er massiv. Det er slik Kina holder oversikt over sine politiske dissidenter. Da mener jeg det er en samfunnsplikt for de som ser dette å sørge for at det blir debattert før politikerne presser det gjennom. På samme måte som det nok er en samfunnsplikt å debattere hva man skal gjøre for å forskåne barna for skadelig innhold/bruk. Men de to debattene bør være separate fordi dette tiltaket skulle aldri vært på bordet.

Da jeg vokste opp, var det strenge retningslinjer for produksjon av innhold til barn. Jeg trengte ikke å legitimere meg for å slå på TVen, fordi innholdet der var antatt å følge slike retningslinjer. Det er ikke et stort problem på Youtube og Facebook at det er for lett å bytte bort fra en barnekonto som er satt opp av foreldrene ved å late som man er eldre enn man er. Identifisering er ikke en løsning på problemet med skadelig innhold. Det å sette opp en barnekonto gjør bare at de mottar videoer som er spesifikt laget for å trigge dopaminreseptorer hos barn. Innhold som der de åpner kinderegg eller pakker med pokemonkort. Slike videoer er spesielt potente for barn og det er ikke tilfeldig at slik innhold får seere og dermed inntekter. Fordi det er avhengighetsskapende. Med internett har de strenge retningslinjene for å tjene penger på barn blitt borte. Der har nasjonalstatene ansvar for å presse leverandørene til å levere sunnere innhold. Dette er bare ett eksempel på tiltak som kunne vært gjort. Identifisering gjør ingenting mot dette. Derimot gjør identifisering noe med sporing av all bruk av internett for alle. Det er spesielt interessant når politisk eksponerte personer, spesielt opposisjonelle, må identifisere seg før de samhandler med andre. Og det problemet er mye viktigere prinsipielt enn eventuelle positive effekter man kan få ved å lære opp ungdom til å bruke foreldrenes bankID. Det er strengt tatt ikke den type lærdom Stortinget bør legge opp til.

Jeg takker for lenkene! Jeg er enig i at overdreven mediebruk er skadelig for barn. Totalovervåkning er ikke løsningen. Det betyr bare enda mer at vi trenger å få i gang diskusjonen. Jeg har ikke klart å komme over denne artikkelen på Dagbladet, på tross av at jeg bruker alt for mye tid der inne. Deres streben på tobokstavers-overskrifter gjør muligens at jeg er mer resistent på å faktisk gi dem klikk der jeg egentlig er interessert. Sitat fra artikkelen på Dagbladet: Så de har nevnt innom ett av poengene jeg nevnte, og nesten hovedpoenget mitt. Dette er kanskje en riktigere retning hvis man skal finne alternativer til identifisering på nett: Artikkelen i Stavanger Aftenblad viser at motforestillinger mot dette finnes i systemet også: Men likevel opplever jeg at denne diskusjonen ikke tar den plassen den trenger i media. Dette er en svært stor inngripen og jeg forventer mye mer omtale enn jeg har sett. Nå har vi forhåpentligvis satt i gang en diskusjon her? Så får flinkere folk enn meg fylle inn det "faglige" innholdet.

"- Men tenk på barna..." er et argument som utelukkende dukker opp i diskusjon når man ønsker på forhånd svekke diskusjonen på et tiltak og man vet man sitter på svake etiske og sosiale argumenter selv. Sist gang dette ble brukt på regjeringsnivå, var når justisminister Dørum frontet innføring av masseovervåkning av norske brukere på internett. Nå er det igjen tatt opp, og denne gangen er det for... masseovervåkning av norske brukere på internett. Under fanen "beskytt unge på sosiale media", jobbes det med "en absolutt aldersgrense" på tjenester som TikTok og Facebook. Regjeringen sier de ser på hvordan man kan bruke for eksempel BankID til å verifisere at brukeren er gammel nok til å se videoklipp på TikTok eller snakke med familien på Messenger. Opposisjonspartiene på Stortinget er uvanlig enige og vil sikkert krangle litt om smådetaljer for syns skyld. Men det er på vei. Og jeg har ikke hørt et pip fra media eller forsåvidt her i diskusjonsforumet om hva dette åpenbart faktisk innebærer. Da snakker jeg ikke om det absurde som å tillate TikTok å koble seg til BankID, slik at de private eller delvis statlige utenlandske tjenestene får mye bedre verifisering av identitet som igjen kan benyttes til å selge våre data ekstra dyrt til de som måtte være interessert i det. Eller for den saks skyld å gjøre alle brukere av internett vant til å logge på med BankID eller tilsvarende for å få tilgang til streamer og underholdning på diverse nettjenester. Etter at man har brukt mange år på å forsøke fortelle dem de ikke skal bruke BankID noen plasser de ikke er helt sikre på. Phishing-aspektet kunne altså også vært diskutert. Men denne diskusjonen ser jeg altså ikke skje - noe sted. Det jeg snakker om er at dette tiltaket først og fremst betyr ID-plikt for alle brukere på nettet. "Sosiale media" er et utydelig begrep, og vi vet ikke hvor den sittende regjeringen har tenkt å trekke grensen. Enda mindre den neste regjeringen, eller kommende regjeringer. Men vi vet at Facebook og Messenger er de facto der alminnelige mennesker møtes for å diskutere politikk og aktuelle hendelser. For yngre mennesker, kanskje andre sosiale medier, men poenget er det samme. Når man snakker om "å nå folket" eller "plattform for diskusjon", er det TikTok og Facebook som menes. Og for å få delta på plattformen for politisk diskusjon skal du og jeg altså måtte identifisere oss. Vi snakker altså om et register for politisk diskusjon. Noe som er vanlig i autoritære stater, men ikke i demokratiske. Det er en ganske stor prinsipiell inngripen i den offentlige debatten og den har en veldig potent skyggeside. For historien har vist oss hva slike registre kan brukes til. Så jeg spør - hvor er debatten rundt dette? Da Dørum innførte masseovervåkning første gang var det i alle fall diskusjon rundt det.

Anbefale, oppfordre og applaudere? Vil du flytte hit hvis jeg anbefaler, oppfordrer og applauderer deg? Eller trengs det sterkere insentiver? Anbefalinger og oppfordringer kan kanskje ha motsatt effekt, at man kommer i opposisjon og begynner vurdere det ansettelsesstedet lavere fordi man må ty til press for å få folk dit. Krav til praksis hjelper. Det er en reell form for press som nyansatte forventer og finner seg i, på et vis. Kan også få dem i opposisjon, men da har de samtidig en periode til å slå røtter. Tilrettelegging til bolig og familie hjelper også, da slår man røtter raskere. Det har forsvaret praktisert i alle år. Belønningsordninger hjelper, gitt at den er god nok til at det betyr noe. Men de helseforetakene som har mest behov for personell til usentrale posisjoner, er også de som har den trangeste økonomien. Og jeg tror ikke det er veldig mange som lar seg overtale fordi man får fiskekort og laksekvote.

To be... fair and... balanced... Russland støtter ikke bare partier på ytre høyre. Det har vi sett i USA. Det er generelt interessant å støtte partier eller organisasjoner med potensiale for polarisering eller indre nasjonal splid uavhengig av gruppens politiske/religiøse/etniske standpunkt. Ved å legge til rette for slike grupper, blir hvert land berørt nødt til å sette mer fokus på eget land, som gjør at det blir mindre fokus på Russland. En relativt rimelig investering for å svekke andre nasjoner. Divide and conquer. Lokalt eksempel: støtt aksjonister med penger, sånn at de kan holde ut i månedsvis med aksjonene. Det finnes nok av grupper, enten de er for eller mot noe.

Det er nok mappeplasseringa som ikke matcher innstillingene dine, ja. Se om du kan finne innstillingene til PHP Server. Edit: Hvis jeg har snublet over riktig utvidelse, står det litt her: https://marketplace.visualstudio.com/items?itemName=brapifra.phpserver Ut fra det animerte skjermbildet der, skal det strengt tatt ikke være nødvendig å sette opp en konfigurasjonsfil, men man starter en "fra der man er" webserver rett fra VS Code. Sjekk om det er sånn du bruker det.

Det er et begrep som brukes for å mistenkeliggjøre asylsøkere og innvandrere og bygge opp oss- og dem fiendebilder.

Jo, det gjør de. Jeg tror du er nød~t til å friske opp din definisjon av "nød". Unicef sier for eksempel dette : Utover det, kan det være verd å reflektere om at de som flykter, har en moralsk obligasjon mellom å skille mellom om trusselen mot liv og helse er skapt av krig, eller andre faktorer. For det virker være et hardt skille hos noen som virker å mene at det må nøyaktig krig til for å være god nok flyktning.

Hvis man har overskuddsenergi i perioder, er det en ressurs som kan utnyttes. En av måtene ser vi sprer seg nå, med at man får flere pumpekraftverkprosjekter. Det betyr igjen at man får økt magasinstand som kan benyttes når vi trenger det mest. Det å få tilgang på overskuddsenergi til tider er ikke en negativ ting men en positiv, gitt at man lager måter å utnytte det på.

Jo, det aksepterer jeg. Men du sa at å legge ned kullkraftverk er bare ideologisk. Det betyr at du avfeier skadeeffekten som årsak.

Du aksepterer ikke at kullkraft er et alvorlig problem for vårt miljø. Hvorfor?

Argumentet er gjennomgående at fordi sol- og vindkraft ikke kan lagres, skal vi bruke kraft som kan lagres også når man ikke har tilgang til sol- og vindkraft. Sol- og vindkraft vil alltid bidra til totalproduksjonen.

Å bygge kraftverk, spesielt nye typer kraftverk der nasjonal kompetanse ikke finnes, tar mye lengre tid enn at det vil forandre kraftverden om 5 år. De relativt store prosessene for utbygging som allerede er politisk vedtatt rundt om i verden vil ha endel effekt i femårsperioden. Mange av disse er kjernekraft (Østeuropa, Russland) og grønn energi (Kina). Andre er fossil energi, med nyåpning av kull og gass som en konsekvens av kraftkrisa. Det å ha en eller flere store kriger i Europa virker å påvirke kraftmarkedet på mye kortere sikt. Og politiske grep som ikke handler om produksjon men prising kan også ha både kort- og langsiktig effekt.

Da må vi begynne med å definere intelligens, men det trenger vi ikke for denne tråden. For denne tråden er det tilstrekkelig med "systemer som omtales som KI". Innenfor den definisjonen finnes det typer systemer som kan berike/forbedre menneskelig ledelsesprosess. Når det gjelder LLM spesifikt, er disse helt uegnet til å ta avgjørelser. Hva svaret blir er helt avhengig av formuleringa til hen som stiller spørsmålet. LLM vurderer jeg personlig som det som kanskje har kommet lengst og har begynt å fylle opp med verdi som salgbart produkt... Men ikke det som kan gi mest verdi til ledelsesprosessen av det vi allerede har. Støttesystemer i helsesektoren virker mye nærmere riktig produkttype for slike oppgaver. Edit: kanskje en litt lavthengende frukt, men... De politiske lederne vi faktisk har, er vel ikke veeeldig langt unna et semiautomatisert system for plagiat og tyveri av det andre mennesker tidligere har skrevet, heller.

Et LLM kan, eller kan ikke, etterape følelser. Avhengig av rammene man setter for systemet. Et LLM er ikke i nærheten av noe vi tradisjonelt ville kalt AI, før man begynte å kaste den benevnelsen etter alle systemer. Per nå brukes AI der man tidligere ville brukt begreper som big data, talegjenkjenning eller til og med chatbots. Men de har for lengst passert Turing-testen, så det kan fremstå som intelligent gjennom å kalkulere hvordan et svar på et spørsmål normalt sett ville ha sett ut. Det er andre typer AI, eller et cluster av mange typer systemer, man ville ha brukt dersom målet var å ta riktige avgjørelser. Kanskje et LLM som front end.

Hva mener du med "hva slags AI systemer er det?" Det må naturligvis bygges opp egne systemer for de forskjellige behovene nevnt. Implisitt må en sånn løsning kreve at staten eier og drifter systemene selv, og at det er full transparens på hvem som drifter og hvordan systemene utformes. Som jeg sa er det vanskelig å sørge for at systemene blir så nøytrale og korrekte som mulig, men det problemet har man i høyeste grad når lederstøtten utføres av mennesker også. IT-systemer har i alle fall mulighet til å gjøres nøytrale, det kan man ikke si om mennesker.

I likhet med hvordan jeg ikke ville brukt en LLM som erstatning for f.eks. Watson i helsesammenheng, ville jeg ikke brukt en LLM som støtteverktøy eller hovedverktøy for politisk styring. Feil verktøy for oppgaven. Når vi her snakker om AI, antar jeg vi snakker om noe som er bygd for analyse av historiske datasett, ikke noe som er bygd for å etterape en samtale. De politikerne vi har nå har allerede vist at politisk ledelse helst bør gå forbi perfeksjonering av taleevner.

Jepp. Så var jo da også svaret mitt dette, at nei; mennesker ikke burde styres av kunstig intelligens, men at vi bør bygge opp beslutningsstøtte, kontrollsystemer og åpenhet rundt politikernes beslutninger. Da snakker jeg om en kombinasjon av AI-støtte og selve det politiske systemet. Og jeg nevnte vel også at det igjen er vanskelig og viktig å kontrollere og styre mot at disse støtte- og kontrollsystemene ikke skal bli en ny vei til indirekte makt. Så, hvis jeg påpekte de samme utfordringene som deg er vi kanskje enige et stykke på vei?

Bare dersom politikeren mister makten, og etter mye menneskelig lidelse. Det trengs mindre vold for å slå av en datamaskin som ikke følger sine instruksjoner. Men så var da heller ikke forslaget mitt at datamaskiner skal kunne gjøre avgjørelser av typen som man må holdes ansvarlig for. Det var at mennesker skal holdes ansvarlig dersom de ignorerer informasjon om konsekvensene av handlingene. At AI kan brukes til å gi bedre beslutningsgrunnlag, til å avdekke når man bryter sitt mandat, og til å informere befolkningen om hva beslutningene betyr. At politikere får mindre handlingsrom til å begå beslutninger utenfor mandat, og mindre mandat til å begå kriminelle beslutninger eller overføre mer makt til seg selv. Og at valgformen er mer rettet mot politiske retninger og mindre fokusert rundt person og belønning av evne til å skape misnøye. Jeg sier at AI kan hjelpe til med å finne bedre beslutninger. Ikke at AI skal gjøre dem. Jeg sier også at AI kan bli en integrert del av styringssystemet. Ikke at det skal styre.

Hva når hvis man overfører den samme vurderingen over på politikere som har skaffet seg kontroll i autoritære systemer? Holder vi politikere ansvarlig? Vi hører nå at Trump i begrenset grad kan holdes ansvarlig, i det som i utgangspunktet er et relativt demokratisk og ikke autoritært system. Putin, Xi, Trump, Netanyahu, Haniyeh kan heller ikke i praksis holdes ansvarlig, som Hitler og Stalin heller ikke ble det. Og før vi etter voldelige revolusjoner stablet noen mer demokratiske systemer på beina, hadde vi i flere hundre år, om ikke tusen, eneveldige konger som aldri ble holdt ansvarlig i sin livstid. Politikere vil bryte disse spillereglene så snart de har nok indre motivasjon eller sentralisert makt. Det er et sørgelig, observerbart og allerede observert faktum. Selv lederne i de største landene i verden, som allerede har størst makt i verden, viser seg gang på gang å ha enda større personlige ambisjoner enn å komme i den stillingen. Dette handler ikke om mennesker mot algoritmer, men om politiske systemer. Når avgjørelser skal tas, skal disse i utgangspunktet tas innenfor et sett med allment aksepterte spilleregler. Når vi snart får på plass gode AI-verktøy, så kan man begynne å lage støtteverktøy som bygger under at man overholder spillereglene. Det er i AIs natur å holde seg innenfor regler og rammer. Det er ikke i politikeres natur. Vi har et system der vi velger våre representanter på kriteriet popularitet og evne til å få andre til å virke dumme, mens de selv ikke nødvendigvis følger folkets vilje. Nei, vi bør ikke la AI styre oss. Men vi skal heller ikke gi fra oss styringen til politikere som ikke vil gi den tilbake, eller følger politisk bias eller egen vilje når fakta blir presentert for dem og peker i en annen retning. Vi bør lage oss systemer der politikere ikke har lov og mulighet til å gå utover sine mandater. Der feil i systemet skal rettes, ikke utnyttes, og der politikerne ikke selv får fritt bestemme sine rammer og når de skal bryte dem. Og vi bør lage oss systemer som viser politikerne konsekvensene av hver avgjørelse og sier ifra til politikerne og til alle andre når politikerne tar avgjørelser som ikke er til vårt felles beste, men er i egeninteresse. Til dette bør vi lage oss både ledelsesstøttesystemer og kontrollsystemer, og integrere krav til slike i statsformen. Der AI er et viktig virkemiddel for; 1) å finne og utbrodere handlingsalternativene, 2) å informere og forklare dem til befolkningen, og 3) å kontrollere og irettesette umoralske beslutninger, uetiske beslutninger, og automatisk slå inn, blokkere beslutninger som går utover politikerenes mandat, og kommunisere disse til befolkningen. Så må det diskuteres opp og ned om "hvem skal utforme algoritmene". Selv det å få på plass god ledelsesstøtte er vanskelig etisk. Det er naturligvis utfordrende å skape et system helt uten at noen får makt over det. Men det problemet har vi allerede i dag, og i dag bruker vi en fireårlig populæritetskonkurranse til å velge ut hvem som skal vurdere disse moralske og etiske spørsmålene. Det burde ikke være en missekonkurranse der de som vekker mest harme blir plukket ut til å forandre lovverk og styringsform. Å endre maktstrukturen i dagens samfunn overlates av det kollektive samfunnet til de individene som har jobbet aller hardest for å skaffe seg selv politisk makt. Det er feil måte å rekruttere på. Dagens system fungerer dårlig i dagens verden, fordi de er bygget i en tid der det ville tatt år å gjøre omveltninger, mens bare på noen dager kan man skape en opinion som overfører makt til en organisasjon som ikke har gode intensjoner eller for den saks skyld evner. Så jeg kan tenke meg at vi skalerer ned i hvor stor grad politikerne får bestemme fritt, innfører krav til at de bruker ledelsesstøtteverktøy til å se konsekvensene av det de beslutter, krav til at disse konsekvensene synliggjøres til befolkningen, og at vi i større grad velger politisk retning på sak og i mindre grad velger individer fra lister av debattanter og kjendiser til å styre.