tommyb

Jeg har i flere tiår nå hørt enkelte politikere, spesielt fra ett parti, skape rene fiendebilder av folk for å bo i en landsdel, for å være syke, for å ikke ha inntekter. Det er vi enkle mennesker som lar oss forføre av å kynisk bygge opp en forestilling om et "dem" som har tatt fra oss det som er rettmessig vårt, og denne urett må rettes opp i. Men hvorfor lar vi det skje uimotsagt? Folk tror nå ærlig og oppriktig at NAVer er et yrkesvalg. Faktisk så mange at nå har unge begynt å forsøke det som et yrkesvalg, og ødelagt sitt eget liv med det. På grunn av et løgnaktig narrativ rettet mot de svakeste. Ingen burde få lov å si uimotsagt gang på gang at det er ved å ta de få snylterne man klarer gjøre store nok kutt til at det betyr noe. Snylterne er stråmenn for å kutte i ordningene for alle, og ingen politikere kan med troverdighet pårope seg å være så ignorante at de ikke skjønner de store tallenes betydning i dette. Man er ute etter å ta hele gruppen.

Jeg synes problemstillingen blir for oppkonstruert. Mesteparten av verden har det kjipere, så da er det galt av oss å ha en stor velferdsstat hvor man forsøker ta vare på flest mulig? Ekkelt argument. Edit: La oss ta et tankeeksperiment. Si at alle selskap i verden var aksjeselskap, men alle aksjene i verden var eid av samme fond. Si at det fondet tilhørte FN. Si at fondets formål var å jobbe for at alle mennesker i verden hadde verdige liv. Si at fondet brukte sin eiermakt til å sørge for at alle ansatte i alle bedriftene hadde greie arbeidsvilkår. Utover det, kan man fortsatt skifte jobb, opprette nye firma (med fondet som eneste investor, etc. Alle friheter som i dag, pluss flere for de som i dag ikke har det så fritt. Gitt at overskuddet fra dette fondet, som da vil tilsvare det totale overskuddet fra alle markeder i dag, ble delvis brukt til å bygge markedene videre, som i dag, og delvis til å ta vare på alle menneskene på planeten. Slik at alle fikk en verdig pensjon, alle fikk verdig helsehjelp, alle fikk verdige liv. Jeg krever ikke at du trenger tro på dette scenarioet. Bare si at det lykkes på et magisk vis. Helt i strid med økonomisk teori. Rammen for tankeeksperimentet er altså at alle mennesker har bedre og verdigere liv enn i dag. I dette tankeeksperimentet ville 100% av alle ansatte være offentlige, og 100% av økonomien være offentlig. Spørsmålet blir da: er det med et sånn utfall galt eller riktig å bytte til denne fantasiverden med 100% offentlige ansatte? For meg er det åpenbart at dette ville vært en bra ting. Andelen offentlig økonomi har sekundær interesse i forhold til resultatet, og det er samfunnet som er resultatet. Det er tre mulige utfall av dette tankeeksperimentet: * Man er enig med meg, fordi man setter menneskeverd over økonomiske teorier. * Man er uenig med meg, fordi man setter sitt politiske grunnsyn over menneskeverd. * Man vil være uenlig med meg, og nekter å akseptere tankeeksperimentet, gjerne begrunnet med at det aldri kunne skje eller noe annet irrelevant. Dette er utfall 2 i kamuflasje. At menneskeverd er et viktigere sluttmål enn økonomisk vekst som mål i seg selv, burde ikke være kontroversielt. Man burde kunne enes om dette og derfra betrakte økonomien som en del av dette større og ikke omvendt, likeverd som en trussel mot økonomien. Kanskje mennesker generelt ikke har kapasitet til å flytte perspektiv på den måten. Man kan ikke flytte grunnen under seg selv.

Selv en fiasko som den i Sverige hvor de skal si opp ett tusen mennesker, betyr at det var ett tusen mennesker som hadde jobb, inntekt og bidro til økonomien i Sverige. Så kan man si at akkurat det prosjektet neppe gikk med overskudd for den svenske staten. Men hva så? Det viktige er om summen av prosjektene går i overskudd. Ikke alle prosjektene til Innovasjon Norge (for å nevne en av ordningene) vil lykkes. Men så lenge staten støtter prosjektene, foregår det altså allerede sysselsetning som betyr reduserte kostnader og økte inntekter for staten så lenge prosjektene eksisterer. Det er ikke uten grunn at både høyre- og venstresiden subsidierer oppstartsbedrifter. Dette er makroøkonomi. I mindre skala kan du tenke på det som utgifter til inntekts ervervelse. Og samtidig er det også risikoredusering, siden man skaper nye industier og arbeidsplasser. Jeg skjønner at du er opphengt i at det er grønn industri. Men det er bare din hangup, det er ikke veldig relevant i denne sammenhengen. Staten sponser veldig mange oppstartsbedrifter, og det er ingen industrier som har fått så mye tilrettelagt for seg som olje- og gassprodusjon. Krone for krone er det relativt små sunmmer som har gått til "grønne" satsninger. Havvind er den største men se litt nærmere på havvind da: * Det er lagt opp til at det er olje- og gassprodusentene som skal få den produserte elektrisiteten til elektrifisering av sokkelen. Ikke Statkraft, men aktører som Equinor. Elektrifisering av sokkelen er alment sett på som grønnvasking av olje- og gassproduksjonen. Dette gjør at olje- og gassprodusentene kan argumentere for at norsk olje og gass er renere enn alle andres olje- og gass, og gir oss forhandlingsrom i EU. Om salg av olje og gass. * Det er lagt opp til at det er olje- og gassprodusentene som skal få den økonomiske oppsiden av havvind, som et nytt ben å stå på. Igjen: risikospredning. * Det er olje- og gassprodusentene som fant ut at det ikke var lukurativt nok med havvind og derfor nå trekker seg fra prosessene regjeringen har lagt opp til. Alt i alt er havvind og elektrifisering av sokkelen politikk fra både venstre- og høyresiden for å produsere og selge mer olje og gass, og faller inn under subsidiering av olje- og gassproduksjonen. Så igjen, mesteparten av satsningen vi har hatt på grønn industri i Norge har gått til olje- og gassprodusenter. Så fokuset ditt burde være mer på det store bildet og du trenger kanskje ikke være så skyggeredd for en liten sektor.

Dere har begge rett, i forskjellig domene. Religion har definitivt vært med på statsbyggingen i verden, og som sådan, i den fasen, har det definitivt vært/blitt brukt samlende. Som du sa så satt vi allerede samlet rundt bålet. Men det var opprinnelig familegrupper og religion var med på å samle dem til samfunn. Når man til å begynne med ikke kunne forklare sola og månen, hadde man heller ikke så komplekse og inkluderende samfunn (som i: flere stammer samlet til en stat) som nå. Religionen var et viktig middel for å bygge samfunn og bytte ut fienden "dem" i "oss og dem" med en større, fjernere gruppe, og ikke nabolandsbyen. Og vi trenger ikke se lengre enn til Nidaros for å se eksempler på hvordan religionen brukes for å samle stridende grupper i nasjonsbygging. Men grunnen til at den kan brukes samlende er fordi den i utgangspunktet er splittende. Du samler grupper med å peke på andre grupper som større trusler. Jeg mener det er i en stats interesse å kontrollere religion i sitt domene slik at den: * kan brukes til å roe ned befolkningen med en forventning om uungåelig straff eller belønning avhengig av om man følger samfunnets leveregler eller ikke, * ikke kan brukes til å bygge opp en konkurrerende maktstruktur som sprer en forventning om straff eller belønning dersom man følger denne alternative maktstrukturens regler i stedet for statens. Jeg tror fortsatt mennesker søker etter krykker for å forklare små barn hvorfor deres mor døde eller sterke voksne, utfattige menn uten håp om en framtid om hvorfor de skal finne seg i at alt arbeidet de gjør bare beriker noen andre. Folk ønsker å noe å tro på i vanskelige situasjoner. Man kan uskadeliggjøre en religion og gjøre den mindre weaponizable. Men da tror jeg igjen folk vil søke etter andre, mer slagkraftige religioner. Det vil alltid være et marked for religion. Hvis vi skulle bruke tid på å undersøke mine hypoteser, vil jeg tro at vi vil finne at mesteparten av den vestlige verdens landbruks- og industrielle omstilling fra føydale samfunn skjedde i føydale samfunn der staten hadde kontroll over religionen. Der staten ikke har kontroll over religionen blir det rett og slett lett revolusjon. Der omliggende stater har konkurrerende religion blir det lett krig. Det som samlet har samtidig splittet, og ført til konfrontasjon. Det hadde kanskje ikke trengt å være sånn. Kanskje kunne ting ha blitt annerledes under andre historiske vilkår. Ser vi til østen kan det virke som religionene er sterkere knyttet opp mot filosofi. Selv om de fortsatt har fortellinger om eksistens utenfor livet. Kanskje filosofi med vitenskap sammen kan gjøre samme nytten i mange vanskelige situasjoner: - Mamma er kanskje ikke her lenger, men hennes energi er ikke borte. Hun har gått tilbake til naturen, og hennes energi hjelper nå mange små liv og skapninger. Men jeg er usikker. Fordi alle samfunn, uansett hvor isolerte de er, har klart å finne opp en eller annen religion. Og de bruker det til å holde flokken samla. Og til å stå sterkere mot andre, konkurrerende flokker. Også de som satt rundt det bålet. De hadde sin lille religiøse historieforteller der også. Og det ga dem et eller annet samlende. Når alt det er sagt, er religion naturligvis en stor trussel mot den til enhver utøvende makt. Den er i utgangspunktet samlende fordi den er splittende. Autoritære stormakter som Sovjetunionen og Kina klarte ikke å undertrykke det, så jeg tror småkongene i Europa hadde riktig idé da de omfavnet den og brukte den i stedet for å sloss mot den. Forresten, er "vi" i denne tråden mennesker? Jeg har glemt litt av hvor vi startet. Jeg har ikke fulgt med nok til å få med meg hvordan "vi er trolig alene i universet" ble til "religion er splittende/samlende", men det samme kan definitivt trekkes tilbake til denne tråden. Vi som er glad i SciFi har kanskje sett nok TV-serier og filmer til at vi har fått med oss ideen om at å oppdage liv eller trusler i verdensrommet "er det som skal til for å samle nasjonene på en planet". Da har man igjen det samme: man tegner opp en historie (basert på historiefortellinger eller eventuelt reelle trusler fra verdensrommet) som samler et større, globalt "oss" mot et (huff, potensielt uendelig stort) eksternt "dem". Det kan kanskje også betegnes som et "vi er alene i universet". Edit: Personlig liker jeg å tro at det som skal til for å samle menneskeheten til et felles "oss" uten et fientlig "dem" allerede er påbegynt: FN. Vi har bare veldig, veldig mye arbeid igjen før vi er i mål.

e-UP er ingen familiebil. Det er en bil, og du kan putte familiemedlemmer inn der. Det kan man si om alle biler, men grunnen til at begrepet familiebil finnes er at det er et praktisk framkomstmiddel for en familie. Da snakker man om biler med komfortabel plass til baggasje og minst fem personer. Den er laget for å ta deg gjennom ferie såvel som hverdag. Så er det kanskje ikke alle familer som trenger det som ansees som en familiebil, ikke nå og ikke da begrepet ble oppfunnet heller. Feriene og bruksområdene har endret seg, og det har familiene også. Men begrepet finnes.

At det serveres billig mat på billig vis på aldershjem kan ikke fikses med å fjerne regler for hvor billig mat man kan servere. Det kan fikses med å påføre nye krav til kvaliteten. Mer byråkrati, ikke mindre. Regulering er måten man sikrer de svakeste på, ikke liberalisme. Desto større velferdsstaten er, desto bredere beskyttelse har man. Enten man er på sykehjem, syk hjemme, på jobb eller på skole. Den offentlige pengebruken vil og skal alltid være rekordhøy så lenge BNP vokser og inflasjon eksisterer. I tillegg tilsier utvikling av et velferdssamfunn og menneskeheten generelt at man skal jobbe mot å gjøre ting bedre for menneskeheten, ikke kjipere. For eksempel ved å sørge for at fattige får hjelp av staten, ikke av fattighuset. De som har rekordlav offentlig pengebruk er også de kjipeste stedene å leve. Pensjon? Det skulle de nok gjerne ha hatt. Alt annet enn rekordhøy pengebruk er reaksjonær nedbygging av samfunnet. Og alle lenkene og alle dataene viser at Norge er en av de beste plassene å bli født, fordi vi har et av de mest utbygde velferdssamfunnene. Sponsing av batterifabrikker, som sponsing av olje- og gassleting og all annen sponsing av oppstartende næringsliv, er måten man bidrar til å få opp sysselsettingen og øker bredden på inntektsskapende industri i et lite land som har få ben å stå på. Det gjøres for å øke inntektene til staten, ikke for å kaste bort penger. Og ved å jobbe for å øke inntektene til staten, får man midler som bidrar til velferden i staten. Som er nødvendig for å kunne omfordele. Økonomien her vokser ikke nok til at alle gruppene får økt kjøpekraft, og da spares det først i de største gruppene. Pensjonistene, studentene, de arbeidsledige og de syke. Fra år til år får de dårligere kjøpekraft. Men snittet er fortsatt blant de med størst kjøpekraft i verden, gruppe sammenlignet med gruppe. Vi har en av de største pengebingene i verden til å sørge for at de som er født her får relativt verdige liv, også de uheldige og de som faller utenfor. I global sammenheng er vi blandt de aller beste på dette. Det er derfor du og jeg kan sitte komfortabelt og bruke tid på vås her i stedet for å stå ute i våtmarkene eller jobbe i gruvene for noen som ikke bryr seg om noe annet enn hvordan de kan holde lønningene våre nede. Som du ser, alle disse standardargumentene om at staten er for stor og dyr er bare luft spunnet rundt konseptet at de som har høyest inntekt skal beholde mest mulig, og de som ikke klarer skaffe seg inntekt er snyltere og utøy som helst burde forsvinne. Høyrepolitikk.

Ved å kutte i skatteinntektene får en syk gammel mann i femtiårene mindre, ikke mer. Som alle andre som trenger støtte. Å hevde noe annet er absurd. Det er velferdssamfunnet som gjør at syke og uføre har et verdig liv. Det er skatteinntektene som gjør at man kan gi dem det. Høyresiden jobber for at de som har gode inntekter skal få beholde mer selv og de som ikke kan skaffe inntekter, skal klare seg selv. Det er et ganske enkelt prinsipp fordekt i mange rare forklaringer. Sånn som at omdelingprinsippet ikke fungerer. Se til samfunn der de ikke har omdelingsprinsipper, og se hvordan de svakeste gruppene har det der sammenlignet med i Norge. På tross av høyresidens vrangbilder, har vi likevel en av verdens høyeste yrkesdeltakelser. Det er fordi velferdssystemet gjør det mulig for flest mulig å bruke restkapasiteten sin til å bidra. Norge blant landene med flest i jobb – SSB Norge har blant verdens beste helsevesen, mye bedre enn USA. Tilfeldig kilde: Norge på femteplass på helseranking – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer Norge er blant de beste steder å vokse opp i verden. Tilfeldig kilde: Ny rapport: Norge er verdens beste land for barn | Lyden av Norge Norge er blant de beste stedene å bo i i følge World Happiness Report, selv om vi falt noen plasser etter åtte år med høyrestyre. Happiest Countries in the World 2024 (worldpopulationreview.com) Norge oppleves blant de beste stedene å bo av sine innbyggere med tanke på korrupsjon. 2023 Corruption Perceptions Index: Explore the… - Transparency.org Og Norge har verdens beste omfordelingspolitikk. Denne kilden er ikke tilfeldig, siden dette handler om den beviselig grunnløse påstanden om at det ikke virker: Inequality Transparency Index - WID - World Inequality Database Vi kan ha det sånn i Norge fordi vi har oljeinntektene. Oljeinntektene er en veldig betydelig omfordelingsressurs. I andre land som har store oljeinntekter er det enkeltpersoner, ikke de fattigste, som nyter godt av tilsvarende naturressurser. At omfordelingspolitikken ikke virker er målrettet retorikk, ikke måledata.

Nei, den utbredte misforståelsen er at det du betaler i skatt går "til noen andre" som snylter på samfunnet. Det du betaler i skatt går til samfunnet, og dermed oss. Et samfunn bedømmes av hvordan det behandler sine svakeste.

Nei, verditapet er jo størst i den perioden.

Er 40% aktuelle tall for dagens marked eller historiske tall? Sånn som prisene på bil har steget, antar (hypotese...r) jeg at verdifallet på alternativproduktet blir tilsvarende redusert.

Hadde det ikke vært for Dieselgate (og de påfølgende tilsvarende for flere merker) så hadde ikke VW hatt den store satsningen på elbiler som kom. Jeg tror det er selve definisjonen på hva som skjer når storkapitalen får krav til å dokumentere gradvise og stadig nye krav fra regulering: fokuset blir på hvordan med minst mulig oppstyr løse dokumentasjonen. Ikke hvordan skape mer miljøvennlige motorer. Og det var jo ikke trivielt etter over hundre år med finpussing på forbrenningsmotorene når utslippskravene ble strammet inn raskt. Kanskje dette var med på å avgjøre når de bestemte seg for å fase disse ut helt. VW ble ferska, de ansvarlige ble straffet og byttet ut, og med tidenes retningsendring trakk VW fram elbilmarkedet i Europa etter Tesla og Nissan startet transformeringen. Snuoperasjonen etter Diesegate er et historisk viktig brytningspunkt for Europeisk bilproduksjon. Fra å være totalt tatt med trusene rundt tottene forsøkte og vil jeg si klarte tyskerne å snu det om til et stort grønt initiativ. Her tok de fart og ingen andre europeere hadde samme retning. Model S og Leaf ledet veien, men Tesla var fortsatt liten og Nissan hadde ingen ambisjoner for resten av modellparken. Da skulle VW bytte ut hele modellparken sin, bit for bit. På dette tidspunktet vil jeg si de hadde et teoretisk forsprang på alle de andre tradisjonelle bilprodusentene. Men VW var et større dyr å snu enn strategien var. De var for ambisiøse i forhold til hastigheten de har klart å levere nye modeller på, og markedet har ikke kommet så langt som de la opp til. Og det bekymrer nå at VW, på grunn av manglende suksess, ser ut til å ha begynt å bytte ut de lederne som satte full fokus på elbiler og reversere ambisjonene. I likhet med bl.a. Volvo. Jeg er redd for at etter energikrigen og tilstanden i omverden, vil overgangen fra fossilt drivstoff i Europa forsinkes betydelig i forhold til ambisjonene for ~10 år siden. Når det er sagt, har den bilen som har sjarmert meg mest faktisk kommet i produksjon. Hadde det ikke vært for at min familie har måtte gå i retning av HC-bil og har en helt ny men teknologisk utdatert Sprinter her nå, hadde jeg gjerne sett en ID.Buzz i innkjørselen. All respekt til Tesla (før lederen gikk seg vil i sine interne utfordringer) og Nissan, men ingen av de andre på den tiden store bilprodusentene har vært i nærheten av en sånn massiv snuoperasjon. Jeg kunne ha håpet at det hadde lønnet seg... Men de andre tyskerne som sloss mot elbiler har nok kommet bedre fra det.

@arne22 ChatGPT tar alltid feil. Du burde høre på de andre i tråden her, og aldri mer tro på noe som kommer fra ChatGPT. ChatGPT i form av å være en large language model har som oppgave å etterlikne menneskelig kommunikasjon. Ikke å finne fram og verifisere fakta. ChatGPT er feil "AI" å bruke for å hente ut fakta. Du bør kun bruke den til å hente ut begreper som du deretter må verifisere selv. Å ikke verifisere det som kommer fra ChatGPT før du presenterer det her, diskvalifiserer deg nesten fra å være på internett. Det er utilgivelig å bruke ChatGPT som kilde. Ikke gjør det flere ganger.

Å gi utrykk for at du ønsker vold skal skje er en oppfordring til vold. Og det er en kriminell handling, selv om du sikkert holder deg klar av "straffbar".

Oppfordring til vold?

Jeg tror du sliter mellom å skille mellom en modell som beskriver normaltilfeller, og en modell som også kan kategorisere avvik. Siden denne tråden tilsynelatende handler om avvikende egenskaper, kan ikke en binær modell holde datasettet til avvikene. Alt det andre du driver på med er kulturkrig, og det er totalt irrelevant her. Så ta det i den andre tråden.

Jeg sa at jeg ikke kom til å svare her. Når det er sagt. En binær modell har ingen mulighet til å holde avvik. Avvilk som altså ikke passer i hverken den første eller den andre kategoriens definisjon. Modellen KAN IKKE LAGRE DATASETTET. Disse dataene faller derfor utenfor. Og det vi diskuterer her er KUN avvikene - som altså ikke kan lagres i en binær modell. At du får dette til å handle om skeive teoretikere sier alt om din evne til å vurdere dette objektivt.

Du aksepterer ikke avvik, men avvik finnes. Det finnes også andre definisjoner som bruker andre indikatorer og potensielt vil ha avvikende avvik og dermed avvikende utfall av testing. Vi har en annen tråd for dette, så jeg kommer ikke til å svare her.

Nei. Ser du ikke at du motsier deg selv her? Hvis ikke, er du ikke klar til å diskutere dette temaet. Edit: For å la meg klargjøre: enten er noe binært, eller så er det ikke binært. Om det finnes étt avvik så kan ikke en binær modell gjenspeile virkeligheten. Dersom det finnes ett individ som kan produsere begge, ett individ som ikke kan produsere noen som kvalifiserer som det ene eller det andre, og ett individ som kan produsere en hybrid, kan man bruke: * En modell med tre klassifiseringer der en er "Alle andre" * En modell med fem klassifiseringer der en er "M+F", en kategori som er "Hybrid" og en er "Ingen". * Man kan til og med bruke en binær modell der en klassifisering er "Kvinne" og en er "Alle andre", Men man kan ikke representere virkeligheten med en binær modell som bare inneholder "Kvinne" og "Mann". Og siden vi her snakker om unntak, er den ene modellen som du trekker fram ikke egnet til å klassifisere disse unntakene. Videre er det altså ikke slik at denne modellen er den eneste (eller som vi nettopp så, beste) modellen for å definere biologisk kjønn. Den kan ikke brukes her.

Det at du må spørre understreker bare poenget. Du skal ikke trenge meg til å argumentere for å være i stand til å vurdere dette. Det er ikke en debattkonkurranse.

Kjernekraft har de fordelene, ja. Det har også ulemper, og noen av ulempene er det ingen som har levert troverdige løsninger på. Det er en av grunnene til at noen av oss ønsker at det skal satses mer på forskning på fusjonskraft. Det at kjernekrafttilhengere glatter over ulempene og framstiller det som om det bare er fordeler er kanskje en av grunnene til at debatten ikke blir seriøs.

Det er verd å bemerke at Intel har vært mye mer plaget med i9 enn de lavere modellene. Jeg selv har ønsket å gå tilbake fra AMD til Intel denne gangen, og velge generasjon 13 eller 14 for å få mange kjerner... Men alt jeg leser tilsier at det betyr trøbbel å velge en i9 over en i7 i disse generasjonene. Edit: beklager, ser nå at denne tråden var litt eldre enn jeg hadde fått med meg. Uansett, ved å velge AMD er du nok litt tryggere (i denne generasjonen).

Utrolig lite konstruktiv måte å latterliggjøre på. Men jeg blir inspirert av det destruktive debattmiljøet og skal fortsette med å latterliggjøre de grønne, jeg også. Bare at mitt bidrag er basert på mindre sarkasme. De grønne blir ikke happy av brunkull. Eller annet kull. De blir heller ikke happy av olje, gassutbygginger. De blir ikke happy for noen form for utbygging av vann-, vind-, eller solkraft. De er imot nedbygging av natur på land og i vann. De mener at den eneste riktige måten å løse dette på er å konsumere mindre strøm (og generelt mindre konsumering). Jeg tror de blir happy av egenproduserte tomater. De av oss som anerkjenner klimaendringene men ikke kommer til å flytte på landet for å dyrke egne tomater, synes generelt at de grønne er litt vanskelige. De av oss som anerkjenner klimaendringene men ikke kjenner oss igjen i den grønne stråmannen vi nå har tegnet opp, ville ha blitt happy om man øker satsningen på hydrolagring. For eksempel.

Cyber harassment, hatefulle ytringer. En liten apropos til @Red Frostraven og de som aksepterer at det finnes mer enn to tilstander for biologisk og genetisk kjønn: Det er observasjoner/tester som gjelder for meg. Meninger er meningsløse i denne sammenhengen, siden man ikke kan/bør ha en mening om genetisk tilstand i et individ. I den grad jeg skal bruke ordet "mening" om en tilfeldig gjetting, så ville jeg valgt et annet alternativ enn biologisk mann eller biologisk kvinne. Nærmere en kategori "Alle andre" eller "D) All of the above". Jeg ville gjettet at de omtalte individene genetisk sett kan ha et avvik som ikke passer inn i de to hovedkategoriene. Det er ikke nedfelt klare definisjoner på "biologisk kvinne" eller "genetisk kvinne" som utelukker andre eksisterende definisjoner for det samme. Merk at jeg nå snakker om observerbare tilstander og ikke politiske/kulturelle definisjoner av kjønn. Vi kan derfor ikke klart enes om en spesifikk, eneste definisjon av biologisk kjønn der alle mennesker passer inn i en av kategoriene. Stikkord: en genetisk definisjon er også biologisk, og i tilfellet genetisk mosaikk kan samme individ være både kvinne og mann i forskjellige celler, i forskjellige tester og i forskjellige definisjoner. Noen tilstander vil treffe begge kategoriene i noen definisjoner (f.eks. kjønnsorganer eller genetisk mosaikk), noen vil ikke treffe noen av kategoriene i andre definisjoner (f.eks. XXY). Altså: det finnes mer enn en definisjon av biologisk kjønn, man kan få forskjellig resultat på tester etter disse definisjonene. De som utførte testene har en agenda så de eksisterende, omtalte testene kan vi ikke ha vitenskaplig lit til, men det kan fortsatt være at det ligger noen gyldige tester i bunnen av propagandaen. Det virker sannsynliggjort at (noen av) disse individene vil kunne få forskjellig resultat etter de forskjellige testene. Hvis jeg skal trekke dette via politikk inn i sportens verden, er det interessant hvor store genetiske avvik man skal kunne ha for å konkurrere som kvinne. Da tenker jeg på mosaikk spesielt. Etterhvert som man bedre kartlegger genene, kan man knytte flere og flere egenskaper opp mot mannlige og kvinnelige egenskaper, flere og flere markører som kan testes, og da vil også større og større andeler kunne sies å ha avvik. Hvert menneske er unikt og har mutasjoner nedarvet og individuelle mutasjoner. Gitt at man får god nok kartlegging til at ingen individer kan måles til 100% av alle mulige markører, må man da avvikle kvinnesport? Til de som ikke aksepterer at det finnes mer enn to tilstander for biologisk kjønn, jeg kan skrive noen ord til dere også: Sport er grunnleggende urettferdig. Jeg ser ikke noen måte å gjøre sport rettferdig på. Boksing spesifikt er spesielt skadelig og burde nok vært forbudt.

På norske nettsider var det mange som skrev BR2032 på produkter men hadde bilde av CR2032. Og så så jeg denne på Amazon: Men den kan jo være ment som en felles-illustrasjon, med batteriet bak fram fordi de skal bruke den på flere produkter.

Det finnes flere egenskaper med en datamaskin enn alderen, og en Surface Book 2 og 3 er en liten nisje i seg selv. Siden dette var veldig dyre maskiner da de var nye, har de også en restverdi - som man kan se på Finn.no. Men å bytte batteri selv virker som et risikabelt prosjekt, spesielt i skjermen. Jeg har selv åpnet noen eldre Surface Pro'er for å se hvor vanskelig det var. Det er mye arbeid, de må demonteres helt med skruer i forskjellige bittesmå størelser, batteriene var i tillegg limt fast. Jeg hadde ikke fått det til, men det er videoer på Youtube som viser hvordan. Mulig det er enklere på Surface Book'en siden den er litt større og mer påkostet. En Surface Book 2 med i5-8350U eller i7-8650U kan kjøre Windows 11. Usikker på Windows 12. Personlig er det 15-tommeren som står fram som et spesielt interessant produkt - et femten tommer stort tabletPC tegnebrett er et ganske så unikt produkt på markedet.