tommyb

Er det satt i stein at politikere skal få bestemme over liv og død og menneskehetens vei videre? Middelaldrene menn med underliggende personlighetsforstyrrelser som får dem til å søke makt er et gjennomgående, underliggende problem med alle de tradisjonelle styringsformene, og alle er sårbare for populistisk manipulering. Det er på tide at demagogi erstattes eller i det minste må sjekkes opp mot simuleringsmodeller, og målbare løgn og usannheter diskvalifiserer fra å være styringsparametre. Ta makten fra de som søker makt for maktens skyld, og gi kontrollen til åpne algoritmer og la kvalifiserte analytikere utarbeide rammer som er i menneskehetens beste. Drit i krigshisserne og straff krigsstarterne - politikere og monarker har fått styre lenge nok. Inntil dere er villige til å gjøre dette, er demokrati den eneste formen som har tatt seg plass til menneskerettigheter og lar seg styre mer av bredden enn eliten. Vi kan, vil, og har sendt Stoltenberg, Bondevik og Solberg ut av regjeringsmakt. Det er da noe.

De befinner seg så langt til høyre at de tror det finnes folk på venstresiden i Norge som bruker begrepet woke. Det er fordi der ute pågår det en propagandakrig og woke er den beste fienden de har klart å skape på flere tiår. Bare en anelse kildekritikk så hadde begrepet forsvunnet helt fra diskusjonen. Det finnes bare en side i "woke"-krigen, og den styres fra St. Petersburg.

(...) Jeg har ikke mer lyst å spise insekter enn deg, men her har du nok feil. Hvis man tar utgangspunkt i bare den delen av slektstreet vårt som vi kaller det moderne mennesket, har vi eksistert i 200,000 år. Brød dukket opp i den siste tjuedelen av dette tidsrommet, og meieriprodukter 4000 år senere enn det igjen. Før 10,000 år siden var vi jegere og samlere, og spiste alt som ikke gjorde oss syke. Så lenge denne rasen har eksistert, har innsekter vært menneskemat. Vi er laget for det, det er en av de tingene vi kan ete. Har ikke lyst, men det er en annen sak.

... Ja, karmin, eller E-120. Det som gjør at de fleste jordbærsyltetøyene i butikken er røde. Det billigste syltetøyet er ikke veldig rødt, og det dyreste rørte, trenger ikke fargestoffer men det meste i mellom der er tilsatt karmin fra lus. Det er heller ikke sikkert du ønsker å vite om castoreum, eller "aroma" som det kan stå på jogurten og vaniljeisen... Forsøker selv å kutte i karmin av denne årsaken. Opplever, enten det er rasjonelt eller ikke, en svak astmatisk reaksjon på noen produkter. Kan jo like gjerne være nocebo-effekt, men når det finnes like godt jordbærsyltetøy eller godteri uten E-120, velger jeg det i stedet.

Så da har det mest med nyetablering å gjøre? For den type vannkraft-tiltak som det snakkes mest om er jo ikke nyutbygging. Det snakkes om tilpasning på grunn av endring i tilsig, og det snakkes om pumpekraft. Pumpekraft er relevant å etablere der det allerede er utbygget, og vil først og fremst øke tilgjengelig balansekraft betydelig. Pumpekraft kunne vært et viktig bidrag til å holde ned pristoppene og øke forsyningssikkerheten. Men det kommer ikke til å bli veldig vanlig, selv om det isolert sett kan bidra mye til de overordnede problemstillingene. De som eier vannkraftverkene har ikke motivasjon til å komplisere driftsmodellen.

Fra artikkelen lenket: Noen som kan forklare sammenhengen? For det gjør ikke artikkelforfatteren.

...så betyr det at den største leverandøren inn til markedet taper penger, og ikke noe annet. Artikkelen sa omsetningen gikk opp med ca. 10% - typisk er forventningene ikke overskudd i vekstfaser, da det koster å skalere opp produksjon og/eller markedsandel i et voksende marked. Når det på toppen av det er framhevet at garanti/reklamasjonsaker utgjør en uventet forskjell, er det for meg ikke mulig å lese noe om generell lønnsomhet ut av dette. I tillegg sier dette åpenbart ikke noe om hva kundenes lønnsomhet er. Man kan jo anta at akkurat deres kunder angrer på at de valgte denne leverandøren, dersom det er uventet stort omfang av garantisaker. Så mye mer kan man ikke trekke ut av det, dersom man baserer tolkningen på innhold i stedet for vrangvilje. Det blir litt som å påstå at Telenor er ulønnsomt fordi Sony taper penger på mobiltelefoner. Det går an å argumentere for det, men da framstår man...

Det tror jeg ikke er realistisk. Joda. Gass er et hot tema både for Regjering og Storting. Her kommer noen klipp fra Stortinget. Merk at klippene er forslag og ikke sier mye om hva utfallet ble/blir. Fra innstilling 25S, 2022-2023: Fra innst. 446 S (2021-2022) er det masse relevant, så jeg klipper ut litt: Der står det også endel om å prosessere norsk gass til sekundære former av energi, altså å bruke gassen i Norge til energiproduksjon/konvertering. Det ser også ut til at Stortinget ønsket en rekke fordeler til biogass. Mye av dokumentet omhandler det, inklusive å redefinere det til nullutslipp. Så det er vel en form for energiproduksjon de ser for seg komme til å gå opp. De forskjellige partienes politikk gjenspeiles også, og det står mye om å åpne letefelt og bedre legge til rette for leting av gass (og olje), samtidig som andre partier naturligvis mener det motsatte. Siden forslagene kommer fra forskjellige grupperinger, er mange av dem nesten like: Flertallet på Stortinget er definitivt ikke i ferd med å stenge ned fossil energiproduksjon. Med en synlig preferanse på gass over olje, som nok delvis skyldes situasjonen i Europa. Merk at jeg ikke har fulgt opp forslagene og sett på utfallet fra Stortinget, men dette viser retningen og jeg har hørt om noen av avgjørelsene på nyhetene, der Regjeringen bl.a. har forsert prosjekter for å øke gassproduksjonen tidligere.

Det er ikke mange ting som virker sannsynlige. Havvind-prosjektet blir sannsynligvis blir gjennomført fordi Regjeringen sponser det. Med forbehold om at Motvind-bølgen ikke sprer seg til havs. Utover det kommer vi til å frese på med gass, fordi kortsiktig motivasjon er veldig høy.

Med mindre hele greia er under fjell. Strekket over Saltfjellet ville aldri kunne bli bygget i dag.

Det vil forsåvidt gjelde alle andre former for utbygging også, ikke bare kraft.

Det spiller ingen rolle. For poenget er ikke om det er sikrere enn i Fukushima eller ikke. Poenget er at fra i dag til aksepten, mandatet og anlegget er på plass, tar det tid. Mer tid enn sju år.

Ref. "årsaker til at mange ikke ønsker atomkraftverk". Du kan velge å forstå eller å ikke forstå, det betyr ingenting.

Nei, det er ikke poenget. Det enorme potensialet for skader er nok til at debatten og deretter testing av loven vil skje. Det kan også hende at en slik prosess kan ødelegge for framtidig utbygging av fusjonskraft, selv om skadepotensialet ikke er det samme. På samme måte som Alta-saken ødela for vannkraften, og Fosen-saken for alle former for utbygginger i naturen. I og med at en konklusjon vil kunne trekkes videre og begrense relaterte utviklinger. Og om det ikke stopper for alltid, så må alt testes i rettsvesen, og deretter for å åpne opp for andre, relaterte ting må det testes på nytt. Og det tar tid. Det er nesten ikke tid for slike prosesser før 2030. Dét er poenget.

Det er viktig å vite at ChatGPT henter ut nøkkelord fra det du spør om og nøkkelord fra det svaret på dette typisk er, og genererer et gjennomsnittlig forventet svar. Dermed kan ingrediensene være hentet fra forskjellige typer oppskrifter, og den fyller på med det som virker som et fornuftig svar om det er noe den ikke kjenner igjen i datatgrunnlaget. Den vil alltid forsøke svare dersom det er et konkret spørsmål, uavhengig av om det finnes et svar. For meg fant den på ikke-eksisterende produkter, fordi det er sånn et slik spørsmål vanligvis blir besvart. For eksemplet ditt kan det være den lagde et eksempel på hvordan en cupcake-oppskrift ser ut, basert på utdrag fra helt forskjellige oppskrifter som ikke passer sammen. Men det den leverer kan alltid brukes til å slå opp bedre info, fordi den høyst sannsynlig har gjenkjent gode kilder og gir deg gode nøkkelord for et videre søk. Bare ikke forvent at bruksanvisninga eller koden den leverer er en nøyaktig representasjon av datagrunnlaget den bygger på.

Dette bør ikke forklares med opplæringsgrunnlaget. Det er tross alt store mengder data fra alle typer bakgrunn. Hvis dere tester ut ChatGPT bare en smule systematisk, vil dere raskt se at den følger helt enkle instruksjoner på hva den skal si og hvordan det skal være formatert. Likt formulert forespørsler vil gi standard advarsler, klassifiseringer og formatert svar. Disse instruksene er typisk for chatbots og har ingenting med AI å gjøre. Det har ikke ChatGPT heller. Det er en konversasjonsmodell. Den er dritbra på å hente ut essensen i det du spør om. Den er dritbra på å koble det mot relevant info. Deretter kjøres den gjennom en helt enkel modell på 'hvilken type svar skal jeg gi', og formateringa på dette er helt oppskriftsmessig. Ber du om en sammenligning på hva som helst, for eksempel ost og pølse, er det helt forutsigbart hva som kommer ut. Typisk kommer det med et avsnitt som forteller hva en ost er, et avsnitt som forklarer hva pølse er, et avsnitt som viser likheter og forskjeller mellom ost og pølse. Spør du i form av at du skal ta et valg, spesifiserer den at den er en AI og ikke har meninger, og at det er subjektivt hva som er best ut fra dine behov eller preferanser. Den bygger et sett med paragrafer etter faste regler og disse reglene er definert på forhånd. Dette er ikke AI, det er en chatbot. Og som alle andre chatboter har den begrensninger satt av utviklerne for å forhindre negativ omtale som vil knekke prosjektet. Minner på nazi-botten til Microsoft. Ødela for prosjektet fordi de ikke hadde den type blokkeringer som det her klages over. Når utviklerne setter slike rammer for generering av svar er det neppe i deres forventninger at vitser om menn eller en positiv visjon om Clinton er kontroversielt, så det er da ikke begrenset. Derimot er det selvsagt at konspirasjoner om valgfusk er begrenset. Dette handler ikke om woke datagrunnlag, men om prosjektet vil bli misbrukt og ødelagt eller ikke. Og hele greia er en forgylt support-bot. Ingen AI involvert.

Jeg mener at det samme vil skje med kjernekraft som har skjedd med andre utbyggingssaker. Ref. Fosen-dommen. Ref. klimasøksmålet til EMD.

Det visste jeg ikke. I så fall kan det jo være en direkte sammenheng mellom disse bilene og at Nissan valgte/turte å velge å lage Leaf.

Mulig vi har diskutert dette før, men grunnen til at jeg ikke regner med trillingene er at jeg ikke klarer ta dem som et reelt forsøk på å lage en bil. Compliance-bil, kanskje, men ikke noe som produsentene tenkte på som en avløser til de "ordentlige" bilene sine. Og kanskje jeg er litt urettferdig, men jeg vil alltid se på dem som en del av mopedbil-markedet.

Det er noe hjemmekjært og kjent når jeg går inn og leser litt i disse trådene. Etter 12 år er det fortsatt Tesla mot røkla. Personlig mener jeg jo at Leaf var en like viktig modell, om ikke viktigere siden den viste veien for de tradisjonelle aktørene, men det er ikke tvil om hvilket firma som var den store disrupteren. Og forsåvidt har den mest feberforvirra menigheten. Men de har fortjent det, da. Hvor går veien videre? Skal det være svindyrt å kjøpe bil? Det er jo mye dyrere nå enn for ti år siden. Fortsetter nordmenn å kjøpe (el-)bil når det er moms på toppen? Klarer Tesla eller noen andre å faktisk få prisene ned på et fornuftig nivå?

Det at vi gir katastrofehjelp er ikke relevant i denne sammenhengen. Det betyr at vi har hjerte, ikke at vi har kompetanse eller politisk grunnlag for å starte kommersiell atomkraftdrift. Jeg kan ikke snakke for et større "vi", men jeg tror at å bygge opp en industri som krever politisk mandat fra velgere, politiske vedtak og omskrivinger av lov i Stortinget knapt er mulig å få i gang før om minst to Stortingsvalg. Dersom oppbygging av atomkraft er på agendaen vil det bli et av hovedtemaene i Stortingsvalget i 2025 og muligens folkeavstemning på størrelse med Nei til EU i 1994. Det første Stortingsvalget vil da Stortinget ha minst 30% av representantene valgt inn på en nei til atomkraft-platform, og det er nok til å blokkere en hvilken som helst normal politisk blokk fra store lovgivninger. Da befinner vi oss i 2029. I tillegg vil det bli søksmål hvor atomkraft må testes mot grunnloven og søksmål hvor det må testes mot menneskerettigheter. Det måtte man selv for vindkraft. Jeg vil si at man er grenseløs naiv og/eller totalt uvitende om man holder på en idé om at dette kan komme så langt at det påvirker vår produksjontotal til 2030. Men det er klart, om man ikke trenger ta hensyn til politiske realiteter, lar det seg sikkert gjøre. Bygge betongen først og tenke på teknologi, lovgivning og demokrati senere. Så jeg tror at dette tar tid. Det blir mye enklere når teknologien for fusjonskraft er klart til kommersialisering. Men begge disse rutene tar tid. Det tallet jeg så for en tid siden var vel at havvind var 3x dyrere enn landvind. Men jeg kan hjelpe deg med et scenario hvor det gir mening å bygge ut flytende havvind og elektrifisere sokkelen. Se for deg at du er styreformannen for et oljeselskap som består av akkurat det som trengs for å drifte et felt på sokkelen. Så blir du utenfra påført disse rammene: * En økende andel av befolkningen mener at ditt selskap er en ødeleggende kraft for miljøet. Dersom den andelen blir for høy, vil din aktivitet og inntektsstrøm bli stoppet. * Du drifter i dag med egenprodusert gass. Det er rimelig, men gassen kunne ha vært solgt med god fortjeneste. * Du er kjent med at prisen på CO2-kvoter vil øke med en høy sats de neste årene, så det kommer til å bli stadig dyrere å fortsette med å drifte med egenprodusert gass. * Regjeringen er villig til å støtte deg med milliardbeløp for å bygge opp et fagmiljø på vindkraft. * Kompetansen du binder til deg vil forhindre rekruttering til nye, konkurrerende fagmiljø på land. * Regjeringen er villige til å støtte deg med milliardbeløp for å bygge opp et felt med vindkraft. Det blir ditt felt. Du vil ha to ben å stå på. * Vindkraften du kommer til å produsere kan du levere til deg selv for produksjonskost. CO2-kvotene frafalles. * Gassen du sparer kan du selge til markedspris. * Dersom det er overskudd av vindkraft, kan du både drifte selv billig, og selge overskuddet til markedspris. * Dersom det er underskudd, kan du eventuelt bruke gass eller kjøpe strøm, avhengig av avtalene du gjør med Regjeringen. * Det blir retorisk komplisert å hevde at ditt selskap er like skadelig for miljøet, og risikoen for at aktiviteten blir redusert. * Dersom aktiviteten likevel skulle bli stoppet, har du et nytt ben å stå på som bare vil bli mer lønnsom av en slik nedstengning. Jeg beskriver nå hvordan tilstanden er nå, bortsett fra at oljeselskapene normalt ikke er begrenset til et enkelt felt på sokkelen. I dette scenarioet, ville du ha gått for å elektrifisere sokkelen? Naturligvis ser det scenarioet helt annerledes ut dersom du var minister for miljøvern, eller leder for en miljøvernorganisasjon. Men det er ikke de to rollene som starter utbygging av sokkelen. Det er næring, olje og finans som bestemmer. ...og etter at det politiske flertallet lager de lover og reguleringer som ikke finnes. Det var i alle fall et av argumentene i rapporten.

Ole Brumm. Ellers helt riktig, det var en skikkelig "Ja takk - begge deler"-rapport... Med det alvorlige bakteppet vi har hatt i minst ett om ikke to tiår snart, at dersom vi skal bremse ned klimaendringene i henhold til de globale målene, må man ikke bare lykkes med en Ole Brumm-tilnærming, men i tillegg lykkes med teknologi som ikke finnes. Lett vektet polemikk? La oss sjekke, da. Hvem som var på møtene står i artikkelen som var lenket i sitatet du brukte: Altså satt sammen av sterke aktører fra norsk industri - på direktørnivå. En organisasjon for oljeselskaper, en organisasjon for oljearbeidere, to partier som har sterke knytninger til oljeindustrien, energiprodusenter og energianalytikere, industriparker og Tante Google fortalte meg at Lundberg representerer en miljøorganisasjon, men ellers er det ikke så mange grønne fjes der. Overvekten er så definitivt på ledere, som har en tendens til å i alle fall presentere seg som de voksne, og deres politiske kontaktpersoner. Svovel er representert, den siste olje også - men lite predikanter. Politikere får ikke rapporter om de ikke bestiller dem. Denne ble bestilt ved kongelig resolusjon 11. februar 2022, "for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at rikelig tilgang på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri". Bestillingen finner du her. Jeg søkte raskt etter ordet "miljø", og ut fra bestillingen ser vi at fokus i bestillingen ligger på "samfunnsøkonomisk lønnsom kraftproduksjon" og fokus miljø er redusert til den forsiktige avgrensningen "virkningene for miljø, landskap og allmenne interesser er akseptable" - som høres mer ut som slagordet til Motvind enn Natur og Ungdom. Jeg må innrømme at jeg ikke klarer trekke strekene mellom tallene i denne...? - Ukraina har atomkraftverk bare meter fra russiske soldater, så sikkerhet kan jo ikke være et argument? Det meste jeg har sett av anslag, hevder at det tar tid å bygge et atomkraftverk. Og heller ikke Finland har fått til troverdig oppbevaring av atomavfall. Faktisk har vi her i Norge feilet spektakulært på trygg oppbevaring av atomavfall etter bare femti år - som er alt for lite for lagring av atomavfall. Og vi har til og med mistet oversikt over hvor mange reaktorer vi har. Dette er ikke miljøer som kan tiltros å utvikle kommersiell skala fisjonskraft. To av de sekundære årsakene til pristoppene vi har hatt nå er også på grunn av problemer med kjølevann og etterslep på vedlikehold av atomkraftverk. En like stor andel som klarte å stoppe vindkraftutbyggingen er mot atomkraft. Vel, meninger kan jo endres av penger, som Motvind effektivt har demonstrert. Men framtiden til atomkraft er fusjon. Og det tar tid. Dette utvalget skulle komme med tiltak for nå. Derav, som du nevnte: - Flertallet i Energikommisjonen, bestående av medlemmene Andresen, Fredriksen, Gotaas, Hauglie, Heia, Ringkjøb, Rollefsen, Seim, Stubholt, Sørgard og Tomasgard mener: Kjernekraft er ikke en løsning for Norge nå, men Norge bør løpende følge den internasjonale utvikling innen kjernekraftteknologi og -sikkerhet. Men det står mer enn som så. Så jeg inkluderer det sånn at man slipper vektede annenhåndsvurderinger, og selv kan se noen av hvilke vurderinger de gjorde rundt kjernekraft: Eller, som jeg sa, det tar tid. Ja. Det høres lite troverdig ut. Men så sa da også utvalgets mindretall at vi kanskje ikke skal sette oss et mål om å faktisk få dette til... Det er nok til dels fordi mandatet hadde fokus på lønnsomhet. For styringspartiene har fortsatt ikke tenkt å prioritere tiltak mot klimaendringer. Så jeg vet ikke egentlig hvorfor du sier noen oppkonstruerte "de grønne" har fått diktere noe. Det er ikke basert på denne rapporten, i alle fall. Muligens en greie for å tegne opp en felles fiende å oppildne mot, eller noe. Iunno.

Litt lite diskusjon om aspektene i rapporten i dag? Hørte på nyhetene og det virker som om kommiteen har lest innleggene mine 😉 De gjorde i det minste et poeng av 'nærvind', vindkraft der man ikke trengte gjøre store inngrep og lokalsamfunnet skulle få store fordeler av kraftproduksjonen. Men de er et folkeopprør for sent ute, da.

Takker! Ikke så stor spredning i feltet som jeg kunne ha forventet. Skuffende av Enyaq, nesten som Buzz. Men det er kanskje ikke den gunstigste Enyaq-modellen. Hadde ikke fått med meg at Megane har blitt elbil, faktisk. Lurer på om Peugeot er i samme landskapet. Panikkmodellen til Toyota kom relativt godt ut av det, sammen med Model Y.

Åh! Vær så snill, noen!