tommyb

Overraskende, elbileiere, med et lite 122-volts batteri i bilen deres? ^^;

https://academic.oup.com/humupd/article/29/2/157/6824414?login=false

Når jeg sier at det er et globalt problem, snakker jeg om den globale trenden, og årsakene bak. Variasjon mellom topp og bunn betyr ikke at du kan velge å ignorere en global trend der fertiliteten er halvert siden 1950. Siden du trekker fram Somalia, er det slik at tallet der var 7,25 i 1950, toppet seg med 7,7 i 1998 men også der har falt til 5,75 i 2022. 2 poeng på 25 år. Om den utviklingen skulle fortsette eller forsterker seg, blir de også å passere 2 poeng i dette århundret.Selv om du velger å definere 2,1 som grensen for et problem, er altså trenden at selv de landene som har høyest fødselsrate per kvinne kommer til å få samme problemet dette århundret. Det er dramatisk. Og dersom et land klarer komme seg ut av ekstrem fattigdom, blir også den trenden raskt forsterket. Det er delvis derfor det globale tallet har falt så mye - fordi flere land har gått fra ekstrem fattigdom med høy barnedødelighet, til mindre ekstrem fattigdom. De fattigste landene vil alltid ha de høyeste fødselstallene, og det vil alltid være variasjon mellom rike og fattige land. Men som du nå får tydelig demonstrert er det et urovekkende fall globalt, og dette er ikke et lokalt fenomen. En viktig komponent i hvorfor rike land får færre barn er som man viser til, at lang utdanning og lav barnedødelighet fører til lav fødselsrate. For å få høyere/lavere fødselstall enn snittet er dette grunnleggende kulturelle faktorer. Men trenden bak endringene, grunnen til at det blir vanskeligere å få barn i industriland er vist å ha sammenheng med et raskt fall i sædkvalitet. Dette er ikke en kulturell årsak. Det virker å være knyttet til teknologi/kjemi. Man er eksponert for en rekke kjemikalier og noe reduserer sædkvaliteten i industriland bekymringsfullt raskt. Og som statistikken utvetydig viser er det et globalt problem. Teknologisk utviklede land har både det laveste tallet i utgangspunktet og dårligst sædkvalitet, men alle land er berørt. Samtidig som mange fattige land over tid får lavere barnedødelighet og økt industrialisering, som vil gi dem samme utviklingen som i-landene, både kulturelt og iht. sædkvalitet.

Global fertilitet i 1950 var 5 og nå er den 2,5. Globalt problem. Sammenlign gjerne topp og bunn men det er trenden som er relevant.

Dette er et globalt problem.

Forresten. Jeg har tidligere snakket med noen med diagnostisert søvnapné, og han trigga på "våknet med hodepine som gikk over i løpet av morgenen".

Noe sånn som "Personer med irritabel tarm kan også ha en eller flere av følgende symptomer fra andre deler av kroppen. Typisk er hodepine, muskelsmerter, smerter fra underlivet, kronisk tretthet, depresjon og/eller søvnproblemer." IBS Men hvis du ikke har andre symptomer ift. stress/mage, ville jeg ikke tenkt på dette først.

Jeg forstår det slik at symptomene på depresjon ikke nødvendigvis er lett å se i seg selv: en bekjent opplevde økende grad av apati og distansering over tid, samt tapt konsentrasjon i arbeidssituasjonen. Hadde ingen mistanke om depresjon. Skulle utredes for noe annet, endte opp diagnostisert med depresjon også. Jeg er ukomfortabel med å komme med råd, for dette kan fastlegen din bedre. Jeg tenker også søvnapné og magetrøbbel.

...

Det gir mer funksjonalitet, men dersom man definerer knappens egenskaper som viktigere, ikke nødvendigvis bedre funksjonalitet. Det finnes mellomting som har noen av egenskapene til begge løsningene. Eksempelvis knapper med innebygget skjerm, eller skjermer med avanserte eller tradisjonelle taktile egenskaper. For å ta ID-rattet som eksempel, kunne man ha kompensert for tilfeldige berørelser med å legge til trykksensitivitet eller logikk for å forsøke skille mellom tilfeldig og ønsket berøring. For å ta fjernkontrollen som eksempel, kunne man lagt til struktur i skjermen slik at man fant riktig plass uten å stirre på den, og litt forsinkelse under bevegelse sånn at man bekrefter at man har funnet riktig plass på skjermen. For å ta luksusbiler som eksempel, finnes det mekanisk teknologi som gir taktil og programmerbar feedback som kan brukes i skjermer. Men bilprodusenter har ofte ikke vært de flinkeste til å presse teknologi, og det stemmer fortsatt. De slenger inn en standard berøringsskjerm i stedet og gjør ikke noe ekstra for å forhindre feiltrykk. Edit: misforstå meg rett; en god gammeldags touchskjerm er ofte bedre til mange ting.

Jeg tror ikke det kommer helt fram fra opprinnelig innlegg hvordan hen sparer penger på å gå tilbake, eller hvordan forsikring kommer inn i regnestykket.

For mange så sitter det langt inne å innrømme at mer avansert teknologi ikke alltid er bedre. Touchknapper er ikke moderne - det var allerede ikke bedre på Bang Olufsen stereoen fra søtti- eller åttitallet. Det er ikke bedre på fjernkontroller fra tjue år siden, det var ikke bedre på bensinpumpene i minus ti grader for ti år siden, og det er ikke bedre på den nye tørketrommelen fra Bosch. Det var åpenbart heller ikke bedre på ID-bilene, så nå har de fjerna hypen i nyere modeller. Det er mange bruksområder hvor det er bedre med touch men det må veies opp mot hvor praktisk det er. I stedet veies det bare opp mot hvor salgbart det er.

Mulig det er en forsvarsmekanisme mot at vi har så himla mye kald og ubehagelig vind. Vi vil helst ikke tenke på vinden i det hele tatt, og da blir vindmøller en evig påminner om at vi egentlig burde flytte sørover. Der man ikke trenger så mye strøm, heller.

Du kan jo fortelle dem at så lenge de ikke matcher renta, er det ikke aktuelt å flytte tilbake.

Å demonstrere handlekraft ovenfor Europa er motiv godt nok for Russland. Forsåvidt er det å demonstrere handlekraft ovenfor Russland også godt nok motiv for USA. Men nå er det vel helt åpenbart at Russland ikke mener at Nato har handlekraft, så det burde vel avkrefte den teorien.

Forvarme på dørhåndtakene... Hvorfor har jeg ikke hørt om det før? ^^; Da bør det også gå an å varme opp låsemekanismen ellers. Når vi ligger på null pluss/minus fem grader gjennom flere uker, har jeg hatt problemer med låsen på alle bilene mine. Inklusive V90en. 406en var desidert verst, da. Du fikk den lett opp men igjen var verre... Plutselig smelta den frosne dørlåsen opp etter et kvarters kjøretur, og døra gikk opp i fart. Det var greit når det var førerdøra, men stress når det var passasjerdøra som gikk opp i en sving.

Jeg observerer at du er informert med hensikten av sabotasjeoperasjonen.

Jeg tror norsk oljehistorie egentlig taler for seg selv: ja, staten burde styre forvaltningen av naturressurser. Eksempel: Hadde man hatt like gunstig modell for oppdrett, hadde laks bidratt på en helt annen måte til samfunnet enn det gjør i dag. I stedet har man gitt tillatelser til lokale monopol på bruk/forurensning av felles ressurser med overskuddet samlet hos enkeltindivider. Jeg skjønner det er ideologisk problematisk å forholde seg til så tydelige eksempler dersom man har politiske briller på, men det er ganske spesielt at privatpersoner får slike privilegier på bekostning av alle andre. Eksemplet er veldig godt til å skille mellom de som er ideologisk blinde og de som... er ideologisk blinde andre veien. Jaja.

Jeg er aktiv kunde i DNB, Nordea Direct (snart Nordea) og Sbanken og passiv kunde i en sparebank. Sbanken ligger på toppen på kundetilfredshet, de andre i bunnen. Hvis vi tar med i regnestykket at Sbanken ikke lengre er Skandiabanken, kan man si at jeg ikke har valgt noen av disse bankene selv, jeg har blitt kjøpt opp gang på gang som en del av noen andres portefølje. Og det gjelder jo etter hvert ganske mange bankkunder. Det er kanskje en av grunnene til at mange er misfornøyde her? Man gjør informerte valg og så blir man bare rista ned til bunnen av lista igjen. DNB skrur opp rentene først og ned sist, og oppleves som en dyr bank. De er også en bank der man alltid må gå inn i forhandlinger hvert år, passive kunder får mye dårligere vilkår. Men nettbanken er ganske god. Sbanken framstår som en mye mer redelig og rimelig bank. Nordea Direct er en dårligere nettbank enn begge disse. Når man ikke har man lov å drive begge disse bankene som selvstendige banker i Norge, det betyr at som med Nordea Direct, kommer Sbanken til å forsvinne og det er uansett ledelsen i DNB som setter kurs. Inntil jeg opplever endringer i tjenestene, har ikke jeg tenkt å forlate Sbanken, men jeg kan opprette et nytt kundeforhold i en ny bank dersom lånevilkår tilsier det. Sånn som konsolideringen ser ut så blir man uansett før eller senere kunde i DNB og/eller Nordea uansett hva man gjør... >_<

Per nå, iht. tilfredshetsmålinger, er det ingen gode alternativer til Sbanken. Det er jo derfor folk er misfornøyde. Med utgangspunkt i det jeg ser på rentebarometer o.l. ville jeg i alle fall sjekket ut Nybygger og Bulder. Men hvis man er medlem i en fagforening eller liknende, vil man kunne få de beste rentebetingelsene i upopulære Nordea. Og så er det Statens Pensjonskasse, da.

Det kan være det finnes hus som har fått nye vinduer siste 15 år, men det er unntaket.

Det vil kanskje medføre en boom for demolition crews på bygda? Sommerhusriving - den nye olja. Minner på om at dette utvalget, nedsatt av Solbergregjeringa, endret av Støreregjeringa og ikke politisk i tråd med noen av dem, bare kommer med forslag som trenger Stortingsflertall for å bli noe av. De kan riktig nok komme opp på agendaen i Stortinget, om ikke annet så for å skape politisk støy, men er ganske lite sannsynlig å få flertall for. PS: Aprilspøk er det ikke. Det ble lagt fram 19. desember 2022, altså for over et kvartal siden. De som husker så langt vil huske at ingen av partiene på noen fløy hoppet på forslagene fra utvalget med iver og gjennomføringsvilje.

Etter hva jeg ser, er den "god gammeldags høyttalerpluggen" det som kommer opp hvis du kjører et bildesøk på "DIN speaker", så det er nok en DIN-variant, den også. Jeg mener jeg hadde noen overganger fra 5-pol til høyttalerplugg en gang i tiden. Mulig det var 5-pols utgang på noe gammelt Bang-Olufsen utstyr. Vet heller ikke hvorfor det er en splitt der.

Har denne Regjeringen? Senterpartiet gikk helt tydelig til valg på at kabler for å frakte arvesølvet ut av landet var en uting.

Det er ikke nødvendig å innføre Euro for å oppnå det Danmark har gjort, å holde verdien knyttet opp mot Euro. Det er nok å bruke tilsvarende virkemidler som Danmark har gjort. Men hvis jeg husker tilbake et stykke, måtte vel Danmark pøse ut så mye penger for å få det til for et år tid siden(?) at det truet både pengepolitikken og økonomien deres. Edit: skulle naturligvis vist til en lenke men min google-fu er svak og jeg fant bare artikler om tilsvarende fra 2015 - jeg antar det er det sterkeste utslaget som har vært - eller at de kuttet i renta i 2021 for å forhindre at den danske krona ble for sterk for Euroen. Den lave kronekursen gjør vel at norske arbeidstimer er mye mer konkurransedyktige enn da vi hadde seks kroner dollaren, men det er jo liten trøst for oss tek-interesserte forbrukere.