tommyb

Okay, da misforsto jeg hva du mente var enestående. Min erfaring var at man drakk de ølene som sto i kjøleskapene til folk. Var det ikke øl der, begynte folk å sjekke foreldrenes barskap. Når det var passe utvannet der, begynte folk å ringe rundt, og da kom det opp samtaler som "men er den nesten ferdig, da?". Jeg mener det er bedre om det står en rasjonell mengde øl i kjøleskapet slik at de aldri kommer til det siste steget. Det jeg argumenterer for er uansett ikke å sende med alkohol hjemmefra. Bare å ha en dialog om hvilken alkohol som de er i ferd med å konsumere og i hvilken setting, før konsumeringa er gjennomført og den dialogen blir på litt andre premisser.

Mens i Norge "optimaliserer" vi produksjonstillatelsene for å få den opp raskere. Nå må vi nok inn med noen ekstra subsidiepakker sånn at flest mulig felt blir bygget ut i tide.

Det hen sier framstår som vanlig, ikke enestående for meg. Alkohol kommer til å, om ikke nytes, så konsumeres. Det er ikke en fordel om 16-åringen eller 18-åringen plutselig har fri tilgang til noe de ikke vet å håndtere. Det er heller ikke en fordel om hen får tilgang til alkohol som ikke burde konsumeres. Grensen på 18 år utgjør ikke en forskjell på når man er klar til å lære seg å nyte alkohol, men det utgjør en forskjell på når man får ubegrenset tilgang til alkohol. Før man fyller 18 er det ekstra høy risiko for at hen får tilgang til alkohol som ikke burde konsumeres. Hvis man, som mange ungdom da har lært at "alkohol er farlig, du har ikke lov til å drikke før du er 18", har du ikke bygget opp den forståelsen som gjør at 16-åringer velger å få tak i øl (eller rusbrus) i stedet for smuglersprit, og du har ikke bygget opp den kommunikasjonskanalen som gjør at "den gode samtalen" kommer på det tidspunktet hvor ungdommen er klar for den. Da brenner foreldrene inne med erfaringer de kunne ha overført. Det er også vanlig. Mange foreldre har egne erfaringer som de gjerne vil overføre. Spesielt "hvis man drikker denne typen alkohol på denne måten så går det ofte helt galt". Jeg vil tro at mange egentlig ønsker at denne erfaringen er overført før avkommet står klar i Rimi med gyldig leg, studielån på konto og har henta seg ei kasse til fredag og ei kasse til lørdag. For det gjør de. Hvert år, i begynnelsen av mai. Det er nok en av grunnene til at, såvidt jeg har sett, er det ganske mange som sjekker ungdommene sine ikke for å blokkere dem fra å gå på fest, men for å heller ha en kommunikasjon. Så er det også mange som henter dem hjem når de oppdager at det finnes en fest, og deretter, aldri mer kan forvente å ha en ærlig dialog om temaet med tenåringen. Også ganske vanlig.

For de som ikke er tilfredse med å tippe, er det skrevet om dette spesifikt (hvorfor folk ikke bytter fra DNB) av noen som vet nok om kundebarometeret til at... de lagde det og alternative modeller for å måle disse tingene. https://www.nhh.no/nhh-bulletin/artikkelarkiv/2019/oktober/hvorfor-bytter-ikke-nordmenn-til-en-vesentlig-bedre-bank/ Det er en noe mer faglig begrunnet artikkel enn hat-teorien.

Med mindre foreldrene dine ikke har vært tenåringer selv, bør du vite at dette kan de bedre allerede. De har mer erfaring med dette enn du, og de veit hva som skjer på fest. De kommer til å finne det ut uansett. Derfor støtter jeg de ovenfor. Forresten kan det være greit å vite at foreldrene dine ser på dette som ønskelig: * De vil vite at når du tester ut alkohol, er det kontrollerte mengder. Et par rusbrus er noe helt annet å ta stilling til enn en halvliter blank veske på cola-flaske. Appelsinjuice eller blandevann er et rødt flagg. * De vil vite hvor du er. Bryter du med dette, er tilliten borte. * Aller helst bør det være en voksen i nærheten, om så bare noens voksne storebror - som naturligvis ikke kan være en del av festen. * Oppdater dem underveis. * Det er mye lurere å snakke med dem noen dager før festen enn å forklare deg etterpå. Og så har jeg også vært tenåring, så jeg vet at de gode rådene preller av. Det dårlige rådet er å ordne alt et par dager før. Men de gode rådene er å snakke sammen først. Egentlig er foreldre mer redd for at du er helt uerfaren når du plutselig er gammel nok til å komme deg ut på byen lovlig.

Står endel om tanngnissing her: Tanngnissing - NHI.no

Vondt i nakken/hodeverk... Hvis dette er etter du har sovet, og du har ubehag nær punkter knyttet til kjevemusklene bak og nedenfor ørene, kan det være du biter sammen tennene mens du sover.

Det er noe vakkert med den utilsiktede ironien til avveksling fra den daglige sarkasmen.

Det verste jeg har opplevd er noenogtyve tusen på ett år. Sammenlignet med lån pluss verditap er det trivielt.

Det er ingen tvil for meg i alle fall at bilholdet er vesentlig billigere etter lånet er nedbetalt.

Cargoen er vel dyr, det er vel ikke bare hvordan den framstår. Vi står midt i et ganske betydelig prishopp, synes jeg å observere. Jeg er helt for en overgang til elbiler, men jeg liker ikke det overgangen har gjort med prisene. Spesielt i lower end/småbilsegmentet i andre land. I Norge tåler vi et lite prishopp bedre enn i mange andre land.

Overraskende, elbileiere, med et lite 122-volts batteri i bilen deres? ^^;

https://academic.oup.com/humupd/article/29/2/157/6824414?login=false

Når jeg sier at det er et globalt problem, snakker jeg om den globale trenden, og årsakene bak. Variasjon mellom topp og bunn betyr ikke at du kan velge å ignorere en global trend der fertiliteten er halvert siden 1950. Siden du trekker fram Somalia, er det slik at tallet der var 7,25 i 1950, toppet seg med 7,7 i 1998 men også der har falt til 5,75 i 2022. 2 poeng på 25 år. Om den utviklingen skulle fortsette eller forsterker seg, blir de også å passere 2 poeng i dette århundret.Selv om du velger å definere 2,1 som grensen for et problem, er altså trenden at selv de landene som har høyest fødselsrate per kvinne kommer til å få samme problemet dette århundret. Det er dramatisk. Og dersom et land klarer komme seg ut av ekstrem fattigdom, blir også den trenden raskt forsterket. Det er delvis derfor det globale tallet har falt så mye - fordi flere land har gått fra ekstrem fattigdom med høy barnedødelighet, til mindre ekstrem fattigdom. De fattigste landene vil alltid ha de høyeste fødselstallene, og det vil alltid være variasjon mellom rike og fattige land. Men som du nå får tydelig demonstrert er det et urovekkende fall globalt, og dette er ikke et lokalt fenomen. En viktig komponent i hvorfor rike land får færre barn er som man viser til, at lang utdanning og lav barnedødelighet fører til lav fødselsrate. For å få høyere/lavere fødselstall enn snittet er dette grunnleggende kulturelle faktorer. Men trenden bak endringene, grunnen til at det blir vanskeligere å få barn i industriland er vist å ha sammenheng med et raskt fall i sædkvalitet. Dette er ikke en kulturell årsak. Det virker å være knyttet til teknologi/kjemi. Man er eksponert for en rekke kjemikalier og noe reduserer sædkvaliteten i industriland bekymringsfullt raskt. Og som statistikken utvetydig viser er det et globalt problem. Teknologisk utviklede land har både det laveste tallet i utgangspunktet og dårligst sædkvalitet, men alle land er berørt. Samtidig som mange fattige land over tid får lavere barnedødelighet og økt industrialisering, som vil gi dem samme utviklingen som i-landene, både kulturelt og iht. sædkvalitet.

Global fertilitet i 1950 var 5 og nå er den 2,5. Globalt problem. Sammenlign gjerne topp og bunn men det er trenden som er relevant.

Dette er et globalt problem.

Forresten. Jeg har tidligere snakket med noen med diagnostisert søvnapné, og han trigga på "våknet med hodepine som gikk over i løpet av morgenen".

Noe sånn som "Personer med irritabel tarm kan også ha en eller flere av følgende symptomer fra andre deler av kroppen. Typisk er hodepine, muskelsmerter, smerter fra underlivet, kronisk tretthet, depresjon og/eller søvnproblemer." IBS Men hvis du ikke har andre symptomer ift. stress/mage, ville jeg ikke tenkt på dette først.

Jeg forstår det slik at symptomene på depresjon ikke nødvendigvis er lett å se i seg selv: en bekjent opplevde økende grad av apati og distansering over tid, samt tapt konsentrasjon i arbeidssituasjonen. Hadde ingen mistanke om depresjon. Skulle utredes for noe annet, endte opp diagnostisert med depresjon også. Jeg er ukomfortabel med å komme med råd, for dette kan fastlegen din bedre. Jeg tenker også søvnapné og magetrøbbel.

...

Det gir mer funksjonalitet, men dersom man definerer knappens egenskaper som viktigere, ikke nødvendigvis bedre funksjonalitet. Det finnes mellomting som har noen av egenskapene til begge løsningene. Eksempelvis knapper med innebygget skjerm, eller skjermer med avanserte eller tradisjonelle taktile egenskaper. For å ta ID-rattet som eksempel, kunne man ha kompensert for tilfeldige berørelser med å legge til trykksensitivitet eller logikk for å forsøke skille mellom tilfeldig og ønsket berøring. For å ta fjernkontrollen som eksempel, kunne man lagt til struktur i skjermen slik at man fant riktig plass uten å stirre på den, og litt forsinkelse under bevegelse sånn at man bekrefter at man har funnet riktig plass på skjermen. For å ta luksusbiler som eksempel, finnes det mekanisk teknologi som gir taktil og programmerbar feedback som kan brukes i skjermer. Men bilprodusenter har ofte ikke vært de flinkeste til å presse teknologi, og det stemmer fortsatt. De slenger inn en standard berøringsskjerm i stedet og gjør ikke noe ekstra for å forhindre feiltrykk. Edit: misforstå meg rett; en god gammeldags touchskjerm er ofte bedre til mange ting.

Jeg tror ikke det kommer helt fram fra opprinnelig innlegg hvordan hen sparer penger på å gå tilbake, eller hvordan forsikring kommer inn i regnestykket.

For mange så sitter det langt inne å innrømme at mer avansert teknologi ikke alltid er bedre. Touchknapper er ikke moderne - det var allerede ikke bedre på Bang Olufsen stereoen fra søtti- eller åttitallet. Det er ikke bedre på fjernkontroller fra tjue år siden, det var ikke bedre på bensinpumpene i minus ti grader for ti år siden, og det er ikke bedre på den nye tørketrommelen fra Bosch. Det var åpenbart heller ikke bedre på ID-bilene, så nå har de fjerna hypen i nyere modeller. Det er mange bruksområder hvor det er bedre med touch men det må veies opp mot hvor praktisk det er. I stedet veies det bare opp mot hvor salgbart det er.

Mulig det er en forsvarsmekanisme mot at vi har så himla mye kald og ubehagelig vind. Vi vil helst ikke tenke på vinden i det hele tatt, og da blir vindmøller en evig påminner om at vi egentlig burde flytte sørover. Der man ikke trenger så mye strøm, heller.

Du kan jo fortelle dem at så lenge de ikke matcher renta, er det ikke aktuelt å flytte tilbake.