tommyb

Telia begynte vel også å ta betalt for BankID fra 16. desember 2022. 0,99 kr.

Ja, du kan få ditt eget domene og tilhørende epost satt opp ganske billig, det mener jeg er en mye bedre løsning.

Det var aldri gratis, det var en del av tjenesteleveransen. Antar at de fleste Telenorkunder betaler for internettpakka si.

Hvorvidt det blir gjennomført i dagens politiske klima er avhengig av hvor hardt NHO og LO presser for det. Arbeiderpartiet og Høyre ønsker det men ikke sitter de sammen og ikke er det lurt av Høyre i opposisjon å støtte det nå. Tvert imot så er det i Høyres klare fordel dersom det er Ap-regjeringen som styrer når klimamålet fra klimaforliket må "justeres". Sp vil kunne selge begge deler som en seier, men med strømprisene nå er det til deres fordel om elektrifisering stoppes. Da står Ap alene på Stortinget. De kan da vise til at de var dedikerte til klimamålet men de andre partiene trakk seg fra klimaforliket. Alle partier kan leve med sin virkelighetsbeskrivelse mens ingen verdens ting gjøres. Jeg tror ikke elektrifisering blir gjennomført, og håper man erstatter dette monsterprosjektet med noe som har tydeligere reell effekt. Men mest sannsynligvis er perioden fram til 2030 fylt med mer inaktivitet. Havvind styrt av oljeselskapene til å frigjøre gass fra sokkelen er foreløpig det eneste som virker gjennomførbart.

* Redusere innenlands utslipp av CO2 iht. til målsetningene Norge har forpliktet seg til. Dette målet kan vi ikke nå uten å redusere utslipp på norsk sokkel, som er vår største utslippskilde innenlands. * Grønnvaske olje- og gassproduksjonen slik at det er forbrenningen andre stater gjør som skaper utslipp, ikke produksjonen. Dermed er oljeproduksjon noe rent og ansvarlig noe, og vanskeligere å kritisere. * Frigjøre noe mer gass fra oljeproduksjonen som da kan selges dyrere. Hvis man ser på miljøsaken som et omdømmeproblem norsk oljenæring har, er dette effektiv fjerning av argumenter, det viser at Norge kan gjøre en kraftig reduksjon i innenlands utslipp og at vi kan holde våre forpliktelser. Norske politikere og norsk sokkel ser på miljøsaken som en forstyrrelse og et omdømmeproblem, og agerer deretter.

Uten å ha sett på tallene antar jeg at de har satt disse tallene med bakgrunn i at det pågår endel bygging av kjernekraft i gamle østblokkland og Kina. Det er vel nevnt noe om dette tidligere i tråden. Oljeselskapene vil så visst satse på CCS. Det er jo deres bransje som har foreslått de konkrete forslagene. Det er vinn-vinn for dem. De kan fortsette med oljeproduksjon fordi tiltakene kommer i stedet for regulering av produksjon. Med historien om CCS framstår oljeindustrien som en av de viktigste aktørene for å redde klimaet. Man trenger jo oljebrønnene og deres kompetanse for å fange og lagre CO2. Staten går inn og subsidierer prosjektene så oljeselskapene slipper også risiko i forhold til lønnsomhet og manglende inntektsmodell. I tillegg får de selv styre flyten av kompetanse og ressurser i stedet for at subsidiene og oppmerksomheten brukes til å fremme alternative prosjekter i form av en styrt overgang mot grønn energi. Det er en fin visjon som selges inn.

Jeg skjønner ikke hvordan du klarer tåkelegge at kraft som ikke er ferdig før 2030 kan bidra til klimamål for 2030. Sannhet med modifikasjoner? Du snakker om deg selv.

Når det er sagt, er det som kjent også politisk stopp i behandling av vindkraft på land, så det vil heller ikke bidra til klimamålet. Det er kun gjennom havvind og elektrifisering av sokkelen Norge kan oppnå det man har satt som mål. Reelt sett tror jeg ikke det er politisk vilje eller evne til å nå klimamålet når det stilles spørsmål ved hensikten bak elektrifiseringen.

Uavhengig av om kjernekraft er en del av framtiden eller ikke, har både vi i diskusjonen og utvalget sett på om det er rasjonelt å forvente at kjernekraft er en del av energiproduksjonen i Norge. Det vil ta mer enn ti år før vi kan forvente å ha det i drift, og da har det absolutt ingen påvirkning på klimamål for 2030. Null.

2 og 3) Du kommer ikke til mål i en stafett dersom ikke hvert eneste skritt blir påbegynt. Vindmøller er bare enkelte skritt, og Norge kan ikke gå hele distansen alene. Da er vi tilbake til at hver eneste nasjon må opprettholde sine mål for 2030 i tide bare for å begrense effekten til 2,4 grader. Norge bærer ikke denne byrden alene - alle land må gjøre sitt. Det største negative bidraget til Norge er produksjon av fossile brensler. Som vi ikke har planer for å redusere. Vår beskjedne mål er å øke produksjonen av fornybar strøm og flytte forbrenning av gass fra egen sokkel til en plass der det ikke telles i vårt nasjonale CO2-regnskap. Men selv ikke dette beskjedne målet kan vi få til uten vindmøller. 1) Ditt spørsmål er helt bak fram. Det inverterer den virkelige utfordringen for norsk natur. Det er ved inaktivitet og den allerede påbegynte temperaturøkningen man ødelegger mest norsk natur. Som eksemplifisert sist gang du spurte om eksempler. Den virkelige problemstillingen er hvor mye skal man ødelegge norsk natur ved å motsette seg fornybar energi? Vindmøllene er et bidrag for å redde norsk artsmangfold. Ikke et veldig stort bidrag, men mye bedre enn å brenne tilsvarende mengder med fossil energi. Og det er akkurat det som skjer når inaktiviteten får råde. Vindmøller ødelegger på langt nær like mye norsk natur som vindkraftmotstanden gjør. Den ødelegger på makronivå - all natur i hele Norge blir berørt.

Vi har heller ikke råd til å la være. Det enkleste er å ikke tenke på det. Men økonomisk styring blir uansett vanskeligere når konsekvensene har begynt å slå inn. Så politikerne kommer ikke helt unna å tenke på det. Men det hjelper ikke når det åpenbare bidraget Norge kan gjøre - kutte fossil produksjon - er bærebjelken i norsk økonomi, og ingen av de tradisjonelle styringspartiene er villige til å gamble på å subsidiere/bygge opp grønn industri på bekostning av dette. Og det er jo gambling med inntektene, ingen industri lover oss de samme nasjonale fordelene som å ha olje på sokkelen. Så de fortsetter med subsidiepakker til oljeleting. Penger, tid og ikke minst kompetanse som burde vært brukt til å jobbe med å bygge opp alternativ industri. Politikerne vet hva de gjør, men de ser ingen andre alternativer enn å fortsette, spesielt siden oljelobbyene i NHO og LO styrer hver sin politiske blokk. Snart kan vi hente ned drivhusgassene fra atmosfæren, og da har vi et nasjonalt fortrinn med tomme oljebrønner vi kan pumpe dem ned i. Det er fortellinga de bruker for å kunne fortsette business as usual.

Hvis du er vokalt opptatt av effekten av vindmøller, er det sterkt kritikkverdig at du ikke har satt deg inn dette. Men grovt sett: * Tregrensen er flyttet oppover, og fortsetter å flytte oppover. Dette gir enorme endringer i norsk flora. * Polare fiskearter fortrenges siden sydlige fiskearter allerede migrerer lengre nord. Det samme gjelder andre maritime arter, krabber er kanskje det mest kjente eksemplet. * Rovdyr og andre dyr fra fastlandseuropa er på vei inn i nordisk og norsk fauna. * Tilsvarende for planteliv. Dette er makropåvirkning. Vindmøller har lokal påvirkning. Det kan ikke sammenlignes, den ene er fundamentalt mye mer omfattende enn den andre. Og det er ikke rasjonelt å henge seg opp i den lille endringen når man aksepterer eller ignorerer den store.

Dersom alle stater opprettholder målene de har satt for 2030, ligger vi nå an til en temperaturøkning på 2,4 grader. Det er imidlertid slik - som du selv demonstrerer med eksempel fra Tyskland, og tydelig forsterket av Ukraina-krigen - at statene ikke opprettholder målene sine. Norge er et annet eksempel på en stat som ikke ligger an til å holde målene sine, da det er helt avhengig av vindkraft og elektrifisering av sokkelen for å oppnå det. I praksis er alle staters klimamål det samme som aksjeselskapers "visjoner". Noe å vise fram, som de kan strekke seg etter, men ikke noe de er villige til å kutte i inntekter for å oppnå. Men si at vi klarer å oppnå mest optimistiske anslag, der alle stater når sine mål basert på hvilke av målene som er satt i handling, som trackeren ovenfor viser. Da ligger vi an til 2,6 grader temperaturstigning. Det usannsynlige scenarioet er 1,5 grader. Og poenget står ved 1,5 grader også. De endringene vi ser i norsk fauna og flora I DAG er større inngripen i fugle- og dyreliv enn vindmøller og vannkraftverk til sammen.

Ikke på langt nær like stor effekt for norsk natur og dyreliv som en økning på 3,5 grader i temperaturen. Da får vi enorm utskiftning i både flora og fauna. Så å ikke bygge ut har langt større effekt.

Okay, da misforsto jeg hva du mente var enestående. Min erfaring var at man drakk de ølene som sto i kjøleskapene til folk. Var det ikke øl der, begynte folk å sjekke foreldrenes barskap. Når det var passe utvannet der, begynte folk å ringe rundt, og da kom det opp samtaler som "men er den nesten ferdig, da?". Jeg mener det er bedre om det står en rasjonell mengde øl i kjøleskapet slik at de aldri kommer til det siste steget. Det jeg argumenterer for er uansett ikke å sende med alkohol hjemmefra. Bare å ha en dialog om hvilken alkohol som de er i ferd med å konsumere og i hvilken setting, før konsumeringa er gjennomført og den dialogen blir på litt andre premisser.

Mens i Norge "optimaliserer" vi produksjonstillatelsene for å få den opp raskere. Nå må vi nok inn med noen ekstra subsidiepakker sånn at flest mulig felt blir bygget ut i tide.

Det hen sier framstår som vanlig, ikke enestående for meg. Alkohol kommer til å, om ikke nytes, så konsumeres. Det er ikke en fordel om 16-åringen eller 18-åringen plutselig har fri tilgang til noe de ikke vet å håndtere. Det er heller ikke en fordel om hen får tilgang til alkohol som ikke burde konsumeres. Grensen på 18 år utgjør ikke en forskjell på når man er klar til å lære seg å nyte alkohol, men det utgjør en forskjell på når man får ubegrenset tilgang til alkohol. Før man fyller 18 er det ekstra høy risiko for at hen får tilgang til alkohol som ikke burde konsumeres. Hvis man, som mange ungdom da har lært at "alkohol er farlig, du har ikke lov til å drikke før du er 18", har du ikke bygget opp den forståelsen som gjør at 16-åringer velger å få tak i øl (eller rusbrus) i stedet for smuglersprit, og du har ikke bygget opp den kommunikasjonskanalen som gjør at "den gode samtalen" kommer på det tidspunktet hvor ungdommen er klar for den. Da brenner foreldrene inne med erfaringer de kunne ha overført. Det er også vanlig. Mange foreldre har egne erfaringer som de gjerne vil overføre. Spesielt "hvis man drikker denne typen alkohol på denne måten så går det ofte helt galt". Jeg vil tro at mange egentlig ønsker at denne erfaringen er overført før avkommet står klar i Rimi med gyldig leg, studielån på konto og har henta seg ei kasse til fredag og ei kasse til lørdag. For det gjør de. Hvert år, i begynnelsen av mai. Det er nok en av grunnene til at, såvidt jeg har sett, er det ganske mange som sjekker ungdommene sine ikke for å blokkere dem fra å gå på fest, men for å heller ha en kommunikasjon. Så er det også mange som henter dem hjem når de oppdager at det finnes en fest, og deretter, aldri mer kan forvente å ha en ærlig dialog om temaet med tenåringen. Også ganske vanlig.

For de som ikke er tilfredse med å tippe, er det skrevet om dette spesifikt (hvorfor folk ikke bytter fra DNB) av noen som vet nok om kundebarometeret til at... de lagde det og alternative modeller for å måle disse tingene. https://www.nhh.no/nhh-bulletin/artikkelarkiv/2019/oktober/hvorfor-bytter-ikke-nordmenn-til-en-vesentlig-bedre-bank/ Det er en noe mer faglig begrunnet artikkel enn hat-teorien.

Med mindre foreldrene dine ikke har vært tenåringer selv, bør du vite at dette kan de bedre allerede. De har mer erfaring med dette enn du, og de veit hva som skjer på fest. De kommer til å finne det ut uansett. Derfor støtter jeg de ovenfor. Forresten kan det være greit å vite at foreldrene dine ser på dette som ønskelig: * De vil vite at når du tester ut alkohol, er det kontrollerte mengder. Et par rusbrus er noe helt annet å ta stilling til enn en halvliter blank veske på cola-flaske. Appelsinjuice eller blandevann er et rødt flagg. * De vil vite hvor du er. Bryter du med dette, er tilliten borte. * Aller helst bør det være en voksen i nærheten, om så bare noens voksne storebror - som naturligvis ikke kan være en del av festen. * Oppdater dem underveis. * Det er mye lurere å snakke med dem noen dager før festen enn å forklare deg etterpå. Og så har jeg også vært tenåring, så jeg vet at de gode rådene preller av. Det dårlige rådet er å ordne alt et par dager før. Men de gode rådene er å snakke sammen først. Egentlig er foreldre mer redd for at du er helt uerfaren når du plutselig er gammel nok til å komme deg ut på byen lovlig.

Står endel om tanngnissing her: Tanngnissing - NHI.no

Vondt i nakken/hodeverk... Hvis dette er etter du har sovet, og du har ubehag nær punkter knyttet til kjevemusklene bak og nedenfor ørene, kan det være du biter sammen tennene mens du sover.

Det er noe vakkert med den utilsiktede ironien til avveksling fra den daglige sarkasmen.

Det verste jeg har opplevd er noenogtyve tusen på ett år. Sammenlignet med lån pluss verditap er det trivielt.

Det er ingen tvil for meg i alle fall at bilholdet er vesentlig billigere etter lånet er nedbetalt.

Cargoen er vel dyr, det er vel ikke bare hvordan den framstår. Vi står midt i et ganske betydelig prishopp, synes jeg å observere. Jeg er helt for en overgang til elbiler, men jeg liker ikke det overgangen har gjort med prisene. Spesielt i lower end/småbilsegmentet i andre land. I Norge tåler vi et lite prishopp bedre enn i mange andre land.