tommyb

Bekrefter stereotypene. Velgerne synes at det er riktig å utnytte informasjon til egen fordel, unaturlig å ikke skulle utnytte kontaktnett og innsideinformasjon, riktig å prioritere resultater over åpenhet, og riktig å gjøre det man kan for å komme best ut av situasjonen. Etikk er en tvangstrøye som forhindrer suksess. Noe som andre kan velge å forholde seg til, og det er derfor de forblir tapere. Det er ikke sikkert hun ønsker å fortsette. Hun har allerede fått styre to perioder, nå er belastningen stor og det er mulig også de vanskelige tidene vil fortsette inn i neste Stortingsperiode. To år til neste valg, og god tid til å sette fokus på andre saker som dukker opp underveis. Hvis velgerne ikke straffer henne men kjernevelgerne samler seg rundt henne, så er hun ikke mer ferdig enn Trump. Som de sa på Dagsnytt 18, de som allerede ikke ville stemt Høyre synes dette er forkastelig, mens de som vil stemme Høyre bare får sympati og synes det er urettferdig. Samtidig har de en innebygget dere-er-ikke-noe-bedre-enn-oss reaksjon som blir godt nok underbygget av at Arbeiderpartiet har en en lik nok sak. Whataboutisme på norsk.

Karisma. Den bruker han bare for seg selv. Det var Trond Giske som ledet APs kampanje gjennom det forrige stortingsvalget før det siste. Det valget der APs eget valgmateriale fikk Støre til å se ut som en ugjenkjennelig østeuropeisk mafiaboss. Samtidig som Arbeiderpartiets valgkampsak som ble messet om og om igjen var "Vi skal sette opp skatten betydelig - men vi skal ikke si noe om hva positivt vi skal bruke pengene til før etter valget". Naturligvis tapte AP den valgkampen. Som planlagt. De frontet bare skatteøkningene og ingen av fordelene med hva disse kunne ha blitt brukt til. Det er ingen som betviler at Giske er en dyktig maktpolitiker og manipulator av rang. Derimot er det nok endel av oss som mener han brukte valget da for å posisjonere seg som Støres erstatter. Men Støre hadde likevel et ganske godt renomé og fikk fortsette, mens Giske falt for egen... karisma. Uten Giske bak sin rygg klarte Støre til og med å bli statsminister, selv om han ikke kan fullføre en enkel setning uten å si "men på den andre siden, er ting mer kompliserte enn som så". Det er nok også noen av oss som mener Giske slett ikke vil Arbeiderpartiets beste nå. Han benytter enhver anledning til å komme seg på Dagsnytt 18 for å undergrave partiet. Det ser ut til å være to mulige utfall i Giskes verden: enten klarer han å få kastet Støre og ta over partiet selv, eller så kommer han til å ta med seg "nidarosinger" fra hele landet, som han selv sier ikke er med i lokallaget for lokalpolitikkens del, samt olje- og industriarbeiderne fra LO, og opprette sitt eget sosialdemokratiske parti. Personlig så mener jeg det er riktig at Arbeiderpartiet står i spagat. Opp til flere spagater. 1: To fløyer og ikke nok gummistrikk. Det er ikke nok folk i Norge som ser på seg selv som "arbeidere". Begrepet har blitt for sterkt knyttet til olje- og industriarbeid i 2023. I stedet kan folk kanskje identifisere seg med "sosialdemokrater". Det er jo det Giskes "Sosialdemokratiske forum" også har oppfattet. Siden Norges selvbilde er et velfungerende sosialdemokrati, anser velgerne både Ap og Høyre for å være sosialdemokratiske. Når Ap så strekker seg mot Høyre, så er det to styringspartier som har vekslet på stafettpinna uten at man opplever umiddelbare endringer hvis man ikke ser nøye etter. Jeg hørt veldig mange som mener at de partiene står hverandre nærmere enn noen andre partier, og de bare justerer litt forskjellig på statsbudsjettet. Jeg har hørt en lokalt engasjert høyremann si over lunsjen at grunnen til at Høyre og Arbeiderpartiet ikke vil samarbeide som en stor og handlingsdyktig koalisjon er at de er avhengige av at folk må oppfatte det som to blokker. Men den grunnleggende ideologien er jo veldig forskjellig, og målbildet deres er veldig forskjellig. Det ser bare ikke sånn ut etterhvert som høyresiden i Arbeiderpartiet har fått privatisert og styrt og vekslet med Høyre i disse prosessene. Venstresiden med LO framstår på sin side som mest opptatt av lønnsforhandlingene i olje- og industri fløyen. Det virker jo tidvis som Giskes egen Sopranos-fagforening for oljeansatte. Store mengder vanlige lønnsmottakere velger andre fagforbund enn LO fordi LOs fagforbund ikke ser ut til å bry seg like mye om deres fagområder. Lønnsmottakere som ikke ser på seg selv som arbeidere. Hvor er midten av Arbeiderpartiet, de som skal binde de to fløyene i partiet sammen? Har de hoppet over venstresiden og gått over til SV? SV har også blitt dratt mot høyre sammen med Ap, og gitt stort rom til et rent sosialistisk parti som riktig nok også er flink til å ødelegge for seg selv. 2: Arbeidslinja mot framtidsutsikt. Den andre spagaten i Arbeiderpartiet er nettopp hvor knyttet arbeidslinja er til olje. De gjør ikke det de trenger å gjøre for å starte satsningen på å bygge opp alternativ industri i Norge. LO og NHO finner sammen over støttepakker på hundrevis av milliarder på støttepakker - fra de oljekonservative styringspartiene til den beskyttede industrien rett før den siste lukrative, men tidsbegrensede siste akt. Ressurser og ikke minst kompetanse som må bygge opp nye bein å stå på. Blir i stedet brukt på å olje oljeindustrien og gasse på med gass. For kortsiktig maksimering av verdien av sokkelen som haster å få brent opp før markedets reguleringer slår inn. Det er fortidens suksessoppskrift satt opp mot framtiden, og Arbeiderpartiet kan ikke rekruttere unge stemmer på denne måten. De kan ikke rekruttere rødgrønne stemmer på denne måten. I sin sterke knytning til LOs olje- og industrifløy, har både LO og Arbeiderpartiet mistet sine identiteter. De er nå blant NHOs viktigste støttepilarer, hvor uenigheten bare går rundt hvor mye av rekordinntektene skal gå til lønnsøkninger og hvor mye som skal gå til bonuser. Giske, ja. Han har sett at det er marked for et nytt sosialdemokratisk parti, men han tar med seg LO og oljeindustrien. Hva blir det egentlig igjen av Arbeiderpartiet da? Hvilken identitet har Arbeiderpartiet uten LO? Hvem kommer til å stemme på Arbeiderpartiet når Giske oppretter "Trond Giskes Sosialdemokratiske Liste til motstand mot velferdsprofitører og høye strømpriser"? De som synes at gratis skolemat er det viktigste å gå til stemmeurnene for? Ikke vet jeg. Men kanskje et brudd med LO er det eneste som kan provosere fram litt ideologi i det gamle styringspartiet igjen. En vilje til å lede, ikke bare styre.

Kanskje denne fra 2008 du tenkte på? https://frifagbevegelse.no/stortinget-vedtar-endringer-i-hjemfall-6.158.56230.2399c720b9 Det skjedde under Stoltenberg II-regjeringen, og er EU-relatert så det passer med det du nevner. Jeg tror ikke hjemfallsretten ble betydelig redusert da, men jeg tror ikke dette var noe jeg leste noe særlig om. Husker borgerlig side ønsket å fjerne hjemfallsretten eller utsette den så lenge at den i praksis er fjernet, det var en god del år før Erna kom i regjering. Kan ikke huske noe som faktisk har blitt endret om det under Erna.

Det "elleve dager"-sitatet. Sier man noe sånt bør det være sant.

Hvis den informasjonen blir motsagt den nærmeste uka... Da kan vi få Erna som statsminister igjen.

Strengt tatt skulle jeg ønske journalistene grov litt mer også når politikerne gjør vanlig politikk også. Tar med et sitat fra en av artiklene i dag. Jeg synes ting som dette burde også bli gjort store poeng av, selv om det er "business as usual" høyre-politikk: Nå kan det være prosessen der var ugyldig pga. inhabilitet, men strengt tatt er det like alvorlig når man gir bort fellesskapets verdier på "lovlig" vis. Det er sånn man gjør i helt andre typer land.

Hva betyr en rettferdig strømpris for alle i landet? Behovet for strøm er ikke det samme i NO2 som i Tyskland og det er ikke det samme i NO3 som i NO4. I tillegg har folk som bor i NO4 ikke samme middelinntekt som de som bor i NO2. Med lavere inntekt, eldre bolig og mye høyere strømforbruk vil en småbarnsfamilie på bygda i nord betale en langt høyere andel av inntektene til strøm enn noen som bor i bykjerne på Vestlandet. Hvordan definerer du rettferdig? Hvem sin definisjon skal man gå etter? Nettavisens misunnelsesmodell er at folk som bor i Finnmark også skal "bidra" med Tyskland-priser. Om man kobler seg til det tyske prismarkedet der også råder jeg alle nord for polarsirkelen til å flytte til Stavanger.

Da må vi velge representanter til Stortinget som ikke mener det er en menneskerett å spekulere i aksjer. Eller krypto. Eller andre former for finans. Men tvert imot velger vi i økende grad representanter som mener det er stuerent å pleie sin plass i næringslivet mens man representerer folket. Det er vi som velger inn hvem som skal sitte i den lovgivende forsamlingen. Men nå som media har blandet seg inn, kan vi kanskje få litt regulering på plass... Selv om denne regjeringa jo allerede har demonstrert evne til å slippe opp kravene heller enn å stramme dem inn. Det straffet seg jo to ganger på kort tid før valget, så det er lov å håpe på strengere regler. Forøvrig synes jeg personlig at det hadde vært på sin plass med et strengere etisk rammeverk på hva man kan investere i som Stortingsrepresentant. De investerer i samlet flokk i utslipp og krig. Man har ikke lov å handle dersom man sitter på innsideinformasjon som har betydning. Det er ikke bruken men handelen som er ulovlig da. Ellers ville det vært helt umulig å bevise at handelen var ulovlig, selv når man vet noen har innsideinformasjon. Det er jo kun den som gjør handelen som kan si om informasjonen lå igrunn for handelen. Beviset ligger på hvilken informasjon man hadde som resten av markedet ikke hadde tilgang på, hvis min forståelse av dette er korrekt. F.eks. notater eller epost fra innsidekilder. Og jeg tror jo ikke han gjorde notater når de snakket gjennom arbeidsdagen over middagsbordet.

Det stemmer at Kina har økende kapasitet på kullkraft. Etter rekordtørke har de også skalert opp med nye prosjekter. Men å si at de ikke gjør noe er lite opplyst. Konteksten er at Kinas forbruk øker mye raskere. De bygger ut solkraft og vindkraft raskere enn kullkraft, og kullkraften bygges ut med begrunnelse at de bygger redundans til fornybar energi. Kullkraftverkene blir ikke fullt ut utnyttet, og det advares mot at disse utbyggingene ikke er lønnsomme. Men de styrer etter stabil tilgang, ikke lønnsomhet. Det er helt korrekt at de kunne ha vært mer ambisiøse, men de følger fortsatt sin annonserte plan om at de skal stoppe veksten i utslipp i 2030, og være karbonnøytrale i 2060. Denne grafen viser relativt godt hvordan Kina satser ganske sterkt på fornybar energi samtidig som de har en voldsom økning i forbruk: Samtidig fortsetter Norge som en av verdens største olje og gassprodusenter, og de to siste regjeringene har jobbet hardt for å maksimere vår satsning på fossil energi i skyggen av energikrigen: Det er lov å oppdatere meningene sine etterhvert som man får tilgang til mer informasjon. Dette er informasjon som "Lille Norge"-argumentet ikke tar med seg i sin ferd gjennom motvindtunnelen.

Hvis man følger med hva regjeringen og stortinget diskuterer og hvem de møter med, gjennom kun offentlig tilgjengelig informasjon, kan man ende opp med å handle på akkurat samme mønster som dersom man får lekket litt innsideinformasjon fra hvert av de samme møtene. Innsidehandel kan ikke bevises på den måten. Bare sannsynliggjøres.

Det finnes et par muligheter til og det er derfor det kan være vanskelig å bevise innsidehandel på noen som ikke (på papiret) har innsidekunnskap: Gjennom domenekunnskap som er åpen for de som kjenner fagfeltet, og Gjennom analytiske vurderinger av offentlig kjent informasjon. Som jeg sa tidligere, så trenger man kanskje ikke avlytte statsministeren for å finne ut at man skal kjøpe aksjer i Nammo under en krig, og man trenger kanskje ikke sniktitte på kalenderen til statsministeren for å få med seg at Norge vil erstatte det utstyret som Regjering/Stortinget snakker om å donere til Ukraina. Han kan ha handlet kun på forståelse av makropolitikk og endt opp med tilsvarende handler. Det kan være umulig å bevise forskjellen på helt åpne kilder og innsideinformasjon. Derfor er det i utgangspunktet veldig uklokt å handle i det hele tatt i den situasjonen - man kan komme opp i den situasjonen han er i nå helt uavhengig av hvilken informasjon man har tilgang på. Jeg tror det er ganske gode sjanser for at det ikke kan bevises at han har handlet på innsideinformasjon. Jeg håper Økokrim er gode på dette. Enten han er skyldig eller bare uklok.

Økokrim har sagt de skal se (grundig) på saken. Siktelse er et mulig utfall av det. Men nå er historien at han ingen innsideinformasjon har hatt. Det kommer nok ingen siktelse om ikke økokrim mener de har/kan få nok bevis for en rettssak. Det er vel ting som tyder på at en siktelse er en reell mulighet.

I Norge. Og det er ikke fordi vi i Norge har mer ryddige personer enn i fattige land. Det er fordi reguleringer virker.

Avgiften ble vedtatt i 2015 også, men da måtte de trekke den fordi hverken Erna eller Siv ville bli sittende med kallenavnet tante Pose. Sånt koster stemmer. Og i 2017 også, men da fant de en måte å privatisere avgiften på. Handelens Miljøfond er nemlig privat, og man får f.eks. ikke samme mulighetene til offentlig innsyn. Men det virkelige svaret på spørsmålet er fordi politikerne endte opp i den samme debatten som denne tråden. Denne diskusjonen ser heller ikke ut til å skulle ha nådd enighet de neste 40-50 årene. Plastposene forsvinner før diskusjonen.

Vi kan vel også gå ut fra at noen jobber i bakgrunnen med å se hvilke alternativer som kan stables på beina, og dette er nok noe de bør gjøre uten å komme i synsfeltet til lederen og hennes støttespillere. Posisjoner styrkes og svekkes. Så også her kan nok hastverk være lastverk. Dette må måles opp mot hvor raskt tilliten synker, på hvilken måte tilliten synker, om det i det hele tatt hjelper for tilliten om de kaster lederen - det kan jo faktisk være at høyre-velgere ikke vil like det. Mange Trump-velgere vil jo heller følge Trump i fengsel og/eller krigen enn å stemme på andre republikanere.

Det å få andre partier til å måtte droppe sine (potensielt beste) politikere er sentralt i politikk. Dermed er det også allverdens forsvarsmekanismer innebygget i reaksjonsmønsteret her. Partiet er selv nødt til å identifisere at denne situasjonen er forskjellig fra alle andre situasjoner der politikeren kan/bør fortsette. Og det blir ekstra vanskelig å innrømme svakhet så lenge Høyre sammenligner Erna med Huitfeldt. For selv om sakene er forskjellige, er de også så like at det virker rasjonelt å se etter andre løsninger. De har også to år til å gjenoppbygge tilliten, så kanskje de sjekker ut muligheten for å bytte ut ektemannen og beholde/gjenoppbygge Statsminister-Erna innen neste valgkamp.

Jeg kjenner ikke regelverket, men hadde jeg vært diktator hadde nok disse to regelverkene vært kompatible. Det må være mulig å føre opp hvem som ikke har lov å handle med Nammo uten å lekke noe av informasjonen om hva man snakker med Nammo med. Strengt tatt hadde ikke politikere hatt lov til å investere i våpenprodusenter i det hele og store i mitt diktatur, siden det medfører et insentiv for krig.

Det er greit, men den vil være et større fall for flere enn de som følger med i dag, dersom det f.eks. ender med påtale, enn dersom det skulle ende etter "Erna lover å kjefte på ektemannen" og ingen straffbare forhold er bevist.

Dersom denne saken går hele veien inn, kan det bety et av tidenes største fall i tillit til politikere i Norge. Innsidehandel med millionfortjeneste er i en noe annen divisjon enn å oppgi at man leier rom hos foreldrene i hjemkommunen eller ruser seg på naske-kick. Og akkurat når Høyre har nytt sin kanskje høyeste tillit (i form av stemmer) også.

Hun har lovet pressen at hun skal kjefte på ham. Hvordan fikk denne saken ligge til etter valget?

Det er i alle fall flere som er der bare for å låne bort sitt navn. Pensjonerte stortingspolitikere [1] [2], kjendiser og næringslivstopper, men også helt vanlige folk. Spesielt i distriktene tror jeg det er vanskelig å finne folk nok til å stille liste, og da hender det jo også at folk blir ført opp helt mot sin vilje. Det synes jeg er en av de største utingene i det norske systemet. Edit: Dette var forresten et "ja". Hvis du med færre mener lavere andel. I antall vil det jo være mange flere. Det vil også være noen skikkelig ålreite idealister i kommunepolitikk. De har ikke blitt filtrert bort på samme måte som i rikspolitikken. Mange sitter også bare en periode. [1] https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/JQAxA4/gro-harlem-brundtland-gjoer-comeback [2] https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/GdloV/carl-i-hagen-valgt-inn-bystyret-i-oslo

Nå finnes det langt flere kommunepolitikere enn stortingspolitikere, og terskelen for å bli valgt inn er i noen tilfeller bare å akseptere å stå på ei liste, så der må vi defintivt forvente alle typer folk.

I skyggen av alle suksessakene om partiet. De klarte å nedtone saken om informasjon de ulovlig holdt tilbake til etter valgdagen ved forrige valg også. Mye dyktigere enn Arbeiderpartiet til å holde nede problematiske saker. Her har nok Arbeiderpartiet mye å lære. Men det skal sies at alle partiene unntatt KrF, også Arbeiderpartiet, gjorde en god jobb med å utsette omtale av pendlerboligsakene til etter forrige valg. Dette betyr vel at vi kan gratulere denne tråden med to år nå?

Samtidig så trekkes det tilsvarende mye bort fra norsk vannkraftproduksjon, som også ville erstattet annen kraftproduksjon i f.eks. Tyskland. Det er der jeg antar poenget ligger.

Tomra har nok rett, siden folk i Norge samler opp flasker og senere panter dem. Akkurat her tror jeg man har et grep som fungerer på et vis i andre land, men er dårligere enn standarden i Norge. Når folk begynner å rive av korken, kommer det til å sprute småbiter, og så stikker folk seg på restene og river dem av også.