tommyb

Jeg har dessverre ikke mulighet til å legge tall bak det, men jeg synes det virker som pumpekraftverk er spesielt godt egnet for Norge, teknisk sett, siden mye av vår innenlands kraftproduksjon allerede har magasiner. Og det er eksisterende teknologi. Men jeg tviler som sagt på at kraftkommunene er interessert i å forskuttere kostnadene. Så jeg tror det må politiske insentiver til dersom den spesifikke metoden skal rulles ut. Det største problemet rundt lagring av energi, sånn jeg subjektivt opplever det, og jeg kan naturligvis ta feil, er ikke muligheter men økonomiske insentiver. Da er jeg kanskje mer enn en liten klype frekk, for jeg regner økonomiske insentiver også som potensiell løsning mange steder der lokalbefolkningen motsetter seg nyetablering eller utvidelse rundt eksisterende anlegg.

Det stemmer ikke. Du har ikke bedt meg om å komme med noe konkret, og jeg har tidligere nevnt flere konkrete ting i denne tråden. Det gjør jeg når det passer meg, for å vise et poeng, og ikke når folk ikke gidder lese selv og ber meg om å springe rundt og "dokumentere" for dem. Men det har jeg altså ikke oppfattet at du har bedt meg om. Jeg har ikke oppfattet at noen har bedt meg om det i det siste, egentlig, og jeg foretrekker det, siden det er det laveste av alle ubrukelige diskusjonsteknikker. Edit: ser at minst en annen i denne tråden hadde google-fu nok til å slå opp en av teknologiene jeg helt konkret nevnte, så det er vel helst luftargumentene dine som møtte et ganske så konkret sandslott.

Hvis du skal gjøre ditt ytterste for å late som du ikke forstår, får du diskutere videre alene.

Flott Vi snakker svært dyre investeringer up-front, samt at forretningsmodellen er avhengig av at man kjøper energi av det som på mange nivåer må sies å være konkurrerende aktører på konkurrerende teknologi. Man vil da kjøpe strømmen på det tidspunktet der konkurrentene i dag taper penger, og selge den rimeligere på det tidspunktet der de selv i dag får de høyeste prisene. Det betyr også at man får to produsenter som skal ha fortjeneste på den produserte strømmen. Dersom det var samme aktør som eide vind- eller solkraft- og vannkraftproduksjonen, gjerne [relativt] lokalt, og man benyttet internfakturering i stedet for kommersielle mekanismer ville innslagspunktet for lønnsom produksjon vært helt annerledes, og vinduet for når det lønner seg mye større. Det kan fortsatt være lønnsomt, men dersom investeringen up-front var subsidiert ville prosjektene sett mye mer interessante ut for kraftkommunene. Og status quo antyder vel tydelig at kraftkommunene ikke er spesielt interesserte.

[1] Ja. Det er et helt spektrum, fra ikke ennå ferdig formulerte hypoteser, til idriftsatt teknologi. Jeg kan skrive en masse her, men jeg håper dette bildet gir en tydeligere presentasjon enn meg: Dette er gjenkjennelig som Gartners Hype Cycle, ikke sant? Denne relativt tilfeldig valgte viser akkurat det jeg snakker om, løsninger for lagring av energi. Grafen viser noen av de mest omdiskuterte, og hvor de ligger i utviklingsløpet. [3] Og det vi også vet om Gartners Hype Cycle, er at den bare viser de mest omdiskuterte, mens det ligger mange, mange andre teknologier i bakkant. [2] Det som også er kjent fra Gartners Hype Cycle, er at man kategoriserer forskjellige teknologier etter "years to mainstream adoptation". Eksempel: Hvordan man kategoriserer dette, vil være et produkt av faktorer som hvor vanskelig teknologien er å utvikle, hvor mye som er investert i utviklingen av teknologien, og hvor raskt framskrittet skjer. Ikke alle disse faktorene er låste. Vi kan og bør legge inn ressurser til forskning på de tingene der finansiering er en svekkende faktor. Noen av disse er så lavthengende frukt at det kommersielle markedet utvikler dem uten støtte. Det er slik nye produkter kommer på markedet. Andre krever mer, og der kan store organisasjoner som utdanningsinstitusjoner eller statlige organer legge sin vekt. Thoriumreaktorer og fusjonsreaktorer har modne forskningsmiljøer og toppnivå på finansiering [5], men blir likevel kategorisert som, såvidt jeg forstår, langt unna produksjonsklar. Det er trolig at de er viktige komponenter i den langsiktige løsningen, men ikke på kort sikt. Vi må likevel både planlegge for kort og lang sikt samtidig. [3] Tja. Min påstand er for enkel. Som jeg selv sier nå i [5] gjøres det mye finansiering i energi. Hvor mye av dette som går til lagring av energi vet jeg ikke, men etter elbilboomen gjøres det i alle fall en god del kommersiell forskning i batteriteknologi, som det var mange artikler om i Tek-nettverket for noen år siden. Det er mindre nå, men det antar jeg handler mer om TU/Digi/VG enn forskningen. Jeg skal korrigere påstanden min til at det på statlig og overstatlig nivå ser ut til å være et enormt potensiale for ikke-kommersiell forskning på energi og energilagring. [4] Vi kan bygge løsninger i dag på teknologi som finnes på "Plateau of Productivity" eller har kort kategorisering på "years to mainstream adoptation". Og ikke på én teknologi. Vi må bygge et sett med løsninger med et sett med teknologier.

Ja, det er sannsynligvis mulig på mange av magasinene våre. Men all den tid magasinene eies av andre organisasjoner (ofte kommuner) enn de som eier sol- eller vindkraftverk, er det lite insentiv for at de som eier magasinene skal oppgradere dem. Hvis ønsket er å øke produksjon eller jevne ut forskjellen mellom produksjonstoppene og bunnene, må man koordinere det slik at det blir lønnsomt for magasineierene. Akkurat nå er kraftprodusentene tjent med at kraft er en begrenset ressurs, og man kan ikke forvente at det er dem som kommer til å jobbe for å øke kapasiteten på lagret kraft. Men f.eks. staten har andre interesser og kan lede et sånn arbeide. Noen av problemene vi har er politisk begrunnet og noen er interessekonflikter. Jeg tror at pumpekraftverk er grunnleggende ulønnsomt for magasineiere, men ikke for samfunnet.

Jeg kan godt stå inne for å mene vel og ikke forstå utfordringene. Det er ingen, absolutt ingen, null i total, i denne tråden som forstår utfordringene på alle potensielle teknologiene. Derimot er det mange som har lest seg opp på den formen de har valgt seg ut og deretter låst sitt bias på. Nå snakker vi delvis om Norge her, og Norge har magasiner. Potensialet for pumpekraftverk er til stede, og med de strømprisene vi har hatt det siste året, vil det være relevant å se på lønnsomhet også. Hvis vi i tillegg legger til grunn at staten er i stand til å subsidiere engangskostnader, blir det høyst relevant for Norge. Og likevel, det er bare én av alle mulige teknologier for å lagre energi. For å utnytte overskuddsenergi ved høy produksjon trenger det ikke engang være effektivt, det kan være lagring av varme i sand eller hva som helst. Selv den minst effektive lagringsformen vil bidra til å øke totalen, senke toppene og gi økt total energitilgang når det er underskudd. Ikke trenger vi å plukke en form heller, det er faktisk irrasjonelt å begrense seg til én form. Den største begrensningen mot lagring av energi er bias hos fagfolk som allerede har valgt sitt alternativ. I teorien kan en hvilken som helst overskuddsenergi brukes til å løfte stein til toppen av en bakke, stramme opp strikk, varme opp vann, eller lage gigantiske laveffektsbatterier. Det finnes ikke noe sånn som energi man ikke kan bruke. Og når du tenker "skalerbar" er det første du tenker på folk? Hva med å tenke proteinfolding i stedet? Du kommer lengre om du tenker på flere muligheter og færre diskusjoner du allerede har hatt.

Dette er et stjerneeksempel på auto-svar. Du vet ikke engang hvilken av teknologiene eller hvilket nivå av investering du svarer på, du bare så noen navn på teknologier og valgte det vanlige svaret. Hva vet du oim status for forskning på statisk lagring av energi, hvor langt det er kommet? Du så sannsynligvis bare ett av ordene som "pumpekraftverk" i innlegget og hoppet rett til konklusjonen. Sånn kommer man ikke videre. Det er et hundretalls eller tusentalls måter å lagre energi på som knapt er forsket på. Noen kompliserte og noen enkle. Noen av dem kan utvikles for små summer. Men du forkaster alle en blanco uten å engang tenke deg om.

Dette er ikke det vanskelige, det er et standardargument for vindkrafthatere men har ingen vekt. Pumpekraftverk, statisk lagring av masse, batteriparker som i Australia, oppskalerbar kraftkrevende industriproduksjon, bare for å nevne noen få eksempler. Det finnes utallige enkle løsninger for lagring av energi. Det blir bare ikke investert i det.

Du er like negativt vinklet på en type energi som du er positivt vinklet på en annen. Sol- og vindkraft gir økt kraftproduksjon totalt, og det er det vi trenger. Stabilitet kan løses på mange måter, men å få opp kraftproduksjonen er der vi står i deadlock.

Det er en bekymring, du velger bare å ikke ta den til deg. Andre som er for kjernekraft er mer realistiske. Eksempel: https://www.tu.no/artikler/vi-ma-gjenskape-kompetansen-pa-kjernekraft/531720

Det er helt åpenbart, siden vi hverken har lovverk, forskrifter eller fagmiljø i Norge. Og før lovverk kommer på plass må Stortinget ha mandat - altså det bør fremmes for folkeviljen før et stortingsvalg.

Det stemmer sikkert at helseaspektet med kullkraft ikke er spesielt mye representert i denne diskusjonen nå. Muligens fordi det allerede kommuniseres veldig tydelig at kullkraft er det første vi bør bort fra. På den andre siden føler jeg det ble ganske tydelig kommunisert i utdanningen. På skolen var det gjort et stort poeng av nettopp helseskadene med kull i pensum om den industrielle revolusjonen. I rollen som irriterende astmatiker skal jeg ikke gå inn på atomkraft. Luftforurensning er ikke det kontroversielle rundt den energiformen, og mine betenkninger rundt det er allerede i tråden her. Jeg kan oppsummere det i at jeg håper det blir mer satsning på forskning rundt fusjonskraft. Gjerne mens man forbereder lovverk og rammeverk for atomkraft - uavhengig av om vi skal innføre fisjonskraft eller ikke. For bare forberedelsene vil ta mange år.

Jeg har vedovn selv. Jeg sa ikke at man skulle forby det. Men fokus på virkemidler for å sørge for tilstrekkelig energiproduksjon sånn at man ikke kommer i den situasjonen så lett bør prioriteres. De 1700 livene kan f.eks. sammenlignes med trafikkdød. Trafikken tar under en tidel av dette, og får massive tiltak og oppmerksomhet. Det er talende at å påpeke at det regnes for å være tusenvis av dødsfall knyttet til vedfyring blir sett på som irriterende mens å nedspille viktigheten av det får likes. Men som sagt, jeg har ikke noe i mot å være den sinte eller irriterende som putter fakta på bordet i en diskusjon som styres av helt andre ting.

Jeg kan godt være den sinte astmatikeren. Vedovner står for mer utslipp av svevestøv enn all biltrafikk. Tall for hvor mange liv som blir forkortet på grunn av PM2,5 luftforurensning hovedsaklig fra vedfyring var sist jeg sjekka 1700 mennesker i året. I Norge. Det påfører er betydelig forringelse av livskvalitet for ikke bare astmatikere men for eldre og syke. Det er ikke en ønsket utvikling å øke bruk av vedfyring. Lesing før mening er ofte et godt råd. Det gjelder her.

Fram til nittitallet var Halloween for meg en genre med amerikanske skrekkfilmer. Så gikk det over til å bli en måte å ødelegge den røde tråden i TV-serier på. Foretrekker det sånn som det er nå, en dag å gumle godteri på.

Det er jo helt konge. Jeg kjøper inn alt for mye godteri, og så kommer det noen få, beskjedne barn som tar èn twist hver. Så nå kan jeg gå og gumle søtsaker på langs og tvers i en uke framover. Mye mindre styr enn jula er det også.

Da kan vi jo moderere noe. Hvis tallene Bard (mot formodning) gir meg er fornuftige estimat, 0,5% (både på BNP og sysselsetting). Deromkring er det aluminium og videreforedling ser ut til å ligge, da med det dobbelte strømforbruket.

Det er ideologisk problematisk for høyresiden, kanskje spesielt markedsliberalister, når man innfører en permanent statlig støtteordning. Denne spesielt, siden den kan argumenteres for å subsidiere et for høyt forbruk av en begrenset ressurs for privatpersoner, som da forverrer problemet og også fører til økt konkurransevridning mellom landsdeler. Da de innførte sin egne midlertidige strømstøtte, var den tidsbegrenset og begrenset til næringslivet. Den nye regjeringen flyttet det over til privatpersoner, fortsatt tidsbegrenset, selv om de fjernet tidsbegrensningen etterhvert. Inntil videre, i alle fall. Det bør man ha i bakholdet når man fargesjekker gresset på den andre gjerdesiden. Uansett om det er Ap eller Høyre som fortsetter ved roret, er det ingen grunn til å forvente at "inntil videre" fortsetter permanent. Det er ganske mange penger bundet opp som sannsynligvis alle partier kunne ønske seg å bruke annerledes. Eller ikke bruke i det hele tatt. Nå kan man argumentere for at folk har nå fått tid til å tilpasse seg den nye hverdagen og gjøre nødvendige tiltak. Høyresiden vil tegne budskap som at det nå er langt mer presserende å fokusere på næringslivet, som har måtte bære kostnadene for oss alle helt til nå, slik at folk kan beholde jobbene sine, siden uten disse vil de ikke ha mulighet til å betale strømregningene uansett. Venstresiden er, i likhet med høyresiden, for opptatt med å få all gass på norsk sokkel ut på det europeiske markedet mens det fortsatt er energikrig til å jobbe med noe særlig annet. (Kanskje utover habilitetssjekker.) Underkapasitet er globalt problem som det samme europeiske markedet er opptatt av, så det er kanskje liten grunn til å tro at det kommer noen gode politiske virkemidler de nærmeste årene uansett.

Ut fra det jeg har hørt så langt ser Vestre-saken ut som en 100% ikke-sak. Han har på forhånd informert om vennskapet, har ikke vært involvert når hun har vært stedfortreder, og heller ikke blitt informert fordi den type midlertidig ansvar er håndtert på et lavere nivå. Om noe så kan man kritisere Arbeiderpartiet for måten de får dette til å se tvilsomt på. Med forbehold om at faktaene presentert holder vann. Men hvis ikke blir dette jo en helt annen sak.

Jeg siterer @Aetius, ikke fordi jeg henvender meg til ham, men fordi jeg bruker hans kunnskap til å underbygge min forklaring. Gjennom å forstå mer om årsaken til at mennesker oppretter nye religioner, kan man påføre logikk og se hva som henger sammen og hva som ikke henger sammen. Det man vet gjennom religionshistorie er at, om man ikke kjenner opphavet på alle disse, så kjenner man opphavet på mange av dem. Og mange av dem er knyttet til et regionalt område der de adopterte og forandret på allerede eksisterende religioner i konkurrerende nærliggende regioner. Man vet mye om hvordan religioner oppstår i samfunn som forsøker konkurrere eller adskille seg fra nærliggende samfunn. Eksempelvis kan man ta religiøse skikkelser fra kjente religioner og forsøke overta eierskapet på den, eller i noen tilfeller omskrive den skikkelsen til en antagonist - den noen tilber omdefinerer man til ondskap. Det viser at oppstandelsen av religion ofte er knyttet til politikk og styring av folkegrupper. Og det har jo beviselig også vært nyttig til dette, og fortsetter å være brukt til dette den dag i dag. For hver gang menneskelige ledere setter seg ned og endrer på en eksisterende religion, for å forsterke sin kontroll over menneskegrupper, forandrer budskapet seg mer og mer fra det originale budskapet, som man kanskje ikke kjenner opprinnelsen av, utover det menneskene som sammenfattet budskapet påsto. For oss som kanskje er oppvekst i kristen kultur, er det kanskje lettere å ta til seg at Smiths venner og Muhammed på hver sin front gjorde nettopp dette, de var menneskelige ledere som forandret på en eksisterende religion - variasjoner av kristendommen - enn å innse at menneskelige ledere gjorde det samme og endret kristendommen på et kirkemøte noen hundre år etter Jesus. I den grad Jesus har eksistert som en historisk skikkelse, gjorde han også det samme. Muligens ikke med veldig stort hell, siden det står lite om han i samtidslitteratur, og han ble jo drept som en kriminell opprører. Men Jesus' lære var altså en nytolkning av jødedommen som ble brukt på en sånn måte at etablisementet også da så på det som en trussel. Og så vet vi igjen at jødedommen igjen hviler på eldre religion, kanaanittisk religion. Og desto lengre vi kommer tilbake desto vanskeligere blir det å spore kilden. Men vi vet uten tvil at desto nærmere nyere tid vi kommer, desto flere religiøse ledere har, i forståelse med eller i konflikt med samtidige politiske ledere, skrevet revisjoner og skapt nye versjoner av religionen. For hver revisjon av mennesker blir religionen lengre og lengre unna det opprinnelige budskapet. Da kan man se for seg to scenarioer: * enten har religionen over tid fjernet seg mer og mer fra det opprinnelige budskapet som gud/guder opprinnelig gav til mennesker, uten at denne/disse evnet å kommunisere med mennesker at de er på feilspor, * eller så var det aldri et budskap fra en vaskeekte gud, men fra opprinnelsen av akkurat den samme mekanismen - mennesker som legger inn et budskap for å berolige, opprøre, spre orden, spre uorden, underholde eller lære ettertenksomhet til sin stamme. Ut fra det vi vet om opprinnelse av religioner er det da noen ting som framstår som logiske slutninger: * Folk som VET i en revisjon av en eldre religion, en eldre revisjon som har både nyere og eldre revisjoner, kan rett og slett ikke ha rett. Dersom den guden de tror på eksisterte, ville hans budskap vært sterkt nok og rent nok til at mennesker ikke trengte å finne på nye versjoner. * Folk som VET i en opprinnelig religion... Vel, de finnes vel knapt lengre, siden alle religioner har blitt revidert etterhvert. * Guder som påstår de ikke aksepterer andre religioner, men likevel lar alt dette skje, er ikke de omnipotente skapningene som vi mennesker har skrevet historier om at de er. Det logiske er å skjære gjennom all indoktrineringa og si at det finnes ikke én revisjon blant disse tusenvis av religionene som er sann mens tusenvis og titusenvis av andre religioner - som også er ført i skrift av mennesker - ikke er det. Den ene som er annerledes er det ingen grunn til å tro finnes. Og selv om den skulle finnes, er det ikke en religion som fant sin form i et politisk opprør, kirkemøte, eller for å samle stammen/stammene rundt seg. Med alt man vet om hvordan religioner oppstår og brukes, er det logisk å trekke den slutningen at det ene unntaket ikke er rasjonelt å tro på. Så mye tilsier det, og man må begynne å trekke inn en masse ulogiske elementer for å forsvare det. Det logiske er å kjenne igjen mønsteret, og se om dette ene punktet ikke passer. Men det passer. Helt uavhengig av hvorvidt det skulle være riktig, at slutningen min er feil og at akkurat den norske, protestantiske avstikkeren av kanaanittisk polyteisme skulle være riktig når alle de andre religionene ikke er det, så er det fortsatt logisk å slutte at også den religionen sannsynligvis er en falsk religion. Jeg håper dette svarer på det opprinnelige spørsmålet. Jeg skjønner at de som ikke har klart å legge bort barnereligionen har vanskelig for å forstå argument basert på logikk, men dette er altså en forklaring. Jeg tenker likevel den ikke bidro noe til forsåelse. Dette fordi jeg vet det opprinnelige spørsmålet ikke var ærlig ment. Men så har jeg heller ingen intensjon om å følge opp irrasjonelle svar på mitt innlegg. For det er ikke logisk. Så da er vi like gode. Eller onde.

Ekstremt. Du siterer noe som er ekstremt ekstremt. Jeg håper du forstår det, men alt er vel relativt fra hvor man står.

TV er en av de produktgruppene der det tradisjonelt har vært gode tilbud på BF. Men typisk ikke veldig godt tilbud på akkurat den modellen du har mest lyst på, siden det du har mest lyst på typisk fortsatt er et attraktivt produkt.

Ja, DNB er først og sist flere ganger i året, og slik blir nominell rente over tid enda dårligere enn direkte sammenligning tilsier, dersom andre banker øker på andre dager, uker eller til og med neste måned. Det betyr sannsynligvis endel "usynlige" tusenlapper i forskjell... Men - etter å ha vært oppkjøpt kundeportefølje både der (x2) og hos Nordea (flyttet i to ledd), så er opplevelsen at Nordea bare venter på at DNB skal offentliggjøre det først, så de kan gjøre det med mindre støy en dag eller to senere... Så gjør de renteendringa samtidig. Dette er mulig å sjekke opp, jeg har bare ikke tatt meg tid til det. Det er forresten en EPSI-undersøkelse for 2023 tilgjengelig nå. Bransjen generelt faller: Og det er visst mulig å score enda dårligere enn DNB gjør: Men da skal det sies at Danske Bank jobber med å lempe sine privatkunder over til Nordea, det hjelper neppe på tilfredsstillelsen i år.

Noen som har lest tråden her... https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/dw1jlj/hvem-skal-kongen-ringe-om-stoere-maa-gaa