tommyb

Jeg skal korrigere mitt eget utsagn om at den eneste måten å kutte 50/55% i innenlandske utslipp er å elektrifisere sokkelen. Det finnes minst to andre måter å gjøre det på. Man kan forandre på måten man teller utslipp, ved å definere det til at sokkelen ikke lengre teller. Eller man kan redusere olje- og gassproduksjon. Men ingen av dem vil reelt senke CO2-utslippene fra Norge. Eller...Vent litt...

Det er greit. Budskapet fra deg er at man ikke bør håndtere klimaendringene i panikk. Vi forstår budskapet ditt. Du har rett. Men det er et rent stråmannsargument. For budskapet fra Thunberg var ikke at man skal handle i panikk. Budskapet til Thunberg var at man må handle. Det er der oppmerksomheten må være. Du prøver å sette oppmerksomheten på ordet i stedet for budskapet. Så, hva er greia?

Elektrifisering av sokkelen er tverrpolitisk greenwashing, på den måten at Norge har forpliktet seg til å senke innenlandske CO2-utslipp med 50%/55% og den eneste muligheten å gjøre det på er elektrifisering av sokkelen. Så om det er Høyre eller Arbeiderpartiet som styrer, ønsker begge å selge den sparte gassen til utlandet og få den brent der istedet. Elektrifisering gir også ny substans til gullargumentet at vår olje og gass er så mye renere enn andres olje og gass at ihvertfall vi må fortsette å pumpe opp olje og gass for da slutter kanskje de andre i stedet.

Det første jeg svarte til deg var: Du vet at budskapet hennes var "Start to act!". Du kan vri på det alt du vil, men alle i tråden her vet at også du vet og forstår det. Så hva er greia?

Nei, budskapet er ikke at menneskeheten må komme i panikkmodus, og det vet du.

Jeg er også fornøyd med Reolink. Bytta fra Ring Video Doorbell 2, som jeg ikke var fornøyd med, bl.a. på grunn av abonnementet. Uten abonnement men med minnekort. Koblet det til Ring strømforsyningen i stedet for å trekke om med Reolinks strømforsyning. Det var innenfor specs så... Bruker ikke PoE, valgte wifi. Uten abonnement virker fortsatt appen, jeg kan se 10 dager tilbake. I tillegg er det fungerende integrasjon for Reolink i Home Assistant, så jeg bruker den der. Jeg tror onvif-støtten også kan gi offline integrasjon i Home Assistant.

Se på det kartet der, og følg opp med å overbevise meg om at det vil bety noe for prisene på Sørlandet om vi i nord betaler enda større andel av den i snitt betydelig lavere lønna vår til å ikke fryse ihjel. Skjønner ikke at politikere er så opptatte av å spille på uopplyst misunnelse.

Ord har mening. Men de bærer også et budskap. Budskapet er tydelig, men det er tydeligvis mer interessant å gjøre et poeng av å ignorere det.

Jeg tror kanskje ikke budskapet hennes var formet på en sånn måte at det nådde fram til alle. Hvis jeg reformulerer det, blir du mer åpen for at det kan være noe i det? Thunberg har blitt oppmerksom på, og deretter satt seg inn i at det foregår det som hun opplever som en eksistensiell krise i verden. For henne er det uforståelig, på en veldig skremmende måte, at denne skjer uten at det settes fokus på det. Hun setter ganske tydelige ord på det, at huset står i brann, men alle bare later som ingenting. Hun vet også at de som leder er informert om dette, men likevel gjøres det ingenting. For henne er det mest skremmende at ingen tar lederskap og begynner å gjøre de tiltakene som trengs. Hun opplever allerede panikk, og trenger at folk våkner opp og begynner gjøre noe. Hennes motivasjon var å sette fokus på den eksistensielle krisen og få fram at den faktisk er så stor at panikk er naturlig, mens det å ignorere det ikke er naturlig. Når du sier at hun ønsker seg panikk, tror jeg egentlig du forstår alt dette. Jeg har i min framstilling lagt inn tolkning på hva jeg tror om Thunbergs motivasjon og forståelse. Hvis jeg har rett, er det en ting jeg er uenig med Thunberg om. Jeg mener det er helt naturlig å ignorere krisen. Den eksisterer på et større konseptuelt plan enn det mennesker er utviklet for å håndtere. Det naturlige for oss er å håndtere konsekvensene, kanskje med litt planlegging i forkant, men definitivt ikke på en sånn skala at vi legger bort instinktene om å samle grønnsaker og kjøtt. Vi må strekke oss forbi våre instinkter om vi skal redusere krisa.

* Jeg skiller mellom at Parisavtalen rakner og at Parisavtalen ikke inneholder, og aldri har inneholdt, bindende løfter og tiltak som gjør det mulig å nå målene. Parisavtalen er en mulighet til å forplikte seg, og har aldri hatt særlig verdi utover at det følger med et ganske viktig forum der status blir presentert og nasjoner kan presentere sine beskjedne mål. Det at de beskjedne målene viste seg i ettertid at var akkurat så beskjedne som de så ut da de ble lagt fram, er ikke grunnlag for å si at avtalen rakner fordi målene ikke nås. I min tolkning. Det handler altså om 1) hva ordene i denne tråden egentlig betyr, og... * Så lange Parisavtalen som rammeverk ikke rakner, men blir respektert for det [beskjedne] bidraget den står for, har man fortsatt har dette forumet og disse målene. Det i seg selv har mange positive effekter. Man kan måle politikerne, man kan si rett ut at unnfallenhet er målt, mål er beviselig ikke nådd, etc. Det til sammenligning med den gamle Stoltenberg-metoden der man et år før målet ikke er oppnådd, bare setter et mer ambisiøst mål og setter tidsrammen et par Stortingsperioder fram i tid. Skylden plasseres alltid hos forrige eller neste Regjering. Med en Parisavtale har man en helt annen global logg over inaktivitet enn før. * Jeg personlig tror at historiens dom over vår generasjon ikke nødvendigvis vil bli meget harsk. Faktum er at vi allerede nå vet nok til å sette en harsk dom over unnlatelsene fra 1980 til 2000, uten at det kollektive vi har gjort det. Fokusen vil i økende grad være på å håndtere konsekvensene og desto større konsekvenser, desto mindre tid til retrospekt. I retrospekt så er ozonlaget allerede et bevis på at regulering virker, og alle de reguleringene som ikke har vært gjort siden da et bevis på at vi i dagens samfunnsformer ikke får til å gjøre så alvorlige grep som vi vet vi trenger å gjøre. Det kommer heller ikke til å bli lettere. Ozonlaget var én problemstilling, som man klarte å handle sammen om. Problemet nå er så veldig mye mer sammensatt. Og dermed har vi større resignasjon og aksept for at vi ikke kan klare dette.

Jeg trodde jeg hadde svart på denne, men det falt visst bort. Beklager responstiden Jeg mener i fullt alvor at Stortinget skal representere hele befolkningen. Det er det demokratiet er bygget på. Nei. Ikke i det hele tatt. Stortinget får ikke bestemme sin egen retning. Deres mandat er ikke å styre et selskap for profitt, det er å tjene folket. Det du beskriver er heller ikke et demokrati, men et aristokrati. Edit: Jo, jeg hadde svart. Vet ikke hvorfor jeg ikke fant svaret igjen. Sorry.

Hva er poenget ditt? Vil du ha flere ord? Ok; ...i mindre lønnsomme prosjekter med høyere usikkerhet... All industri i Norge er stort sett mindre lønnsom enn oljebransjen. Du får ikke oljebransjen til å begynne aluminiumsproduksjon eller leieboliger. Når olje- og energidepartementet la planer for utbygging av havvind, var det i tett dialog med og tilrettelagt for de samme kontaktene som olje- og energidepartementet rekrutterer sine ansatte fra, har mest kunnskap om og jobber med i alt de gjør. Disse organisasjonene har ingen interesse av å være med på å bygge opp konkurrerende energimarkeder. Men de har all interesse av å være med i startfasen for å kontrollere retningen. Jeg tror jo vi har [noen] politikere smarte nok til å se paradokset der. I en sånn sammenheng må de selv ta lederskapet, ikke overlate til samarbeidspartnerne. Men det er ikke mulig så lenge vi har to styringspartier i Norge som begge er tett knyttet til oljebransjen.

Nei. Det du beskriver er et Storting som selv velger hva som er riktig retning. De er representanter, deres mandat er å lede på vegne av befolkningen. En forsvinnende liten andel av befolkningen er næringslivstopper. Det du beskriver er ikke demokrati. Det er aristokrati.

Jeg mener i fullt alvor at Stortinget skal representere befolkningen. Les og lær.

Som du spør, får du svar. Hvor mange sykepleiere er det på Stortinget? Stortinget representerer næringslivstopper og de representerer sykepleiere. Et raskt overslag tilsier at helsearbeidere skal ha flere representanter der enn eierstanden.

Store aktører i oljebransjen har kanskje ikke veldig stor interesse av å binde opp store ressurser i mindre lønnsomme prosjekter som bidrar til å bygge opp konkurrerende energiformer raskere og holde nede inntektene fra primærproduktene. Politikerne må være schjempeoverrasket over at denne utbyggingsformen ikke lykkes. Det ordet politikere er så redde for må legges på bordet. Reguleringer.

De er godt oppe i forhold til sykepleierindeksen, men langt unna næringslivstoppene. Sannsynligvis hadde det vært bra for befolkningen om flere sykepleiere blandet seg inn i politikken, i stedet for bare næringslivstopper.

Om ikke vi akkurat tror de er ærlige og oppofrende, så tror vi kanskje de ikke korrupte eller selvberikende. Det har kanskje en sammenheng med at vi liker å tro at vi har en fri presse i Norge. Som vi har. Som har interesse av å avsløre "tilran". Som denne tråden eksisterer på grunn av. Hele Norges befolkning er på størrelse med en by i mange andre land. Det gjør at endel forhold er enklere, mens andre ting er vanskeligere. Det er ganske enkelt å komme seg inn i politikken. Det er ganske vanskelig å være habil, fordi nettverkene er små og overlappende. Det er bra at det gjøres grep for å stramme opp rundt regelverket, og det hadde vært enda bedre om det var høyere transparens. Det at vi har relativt få store/profesjonelle aktører innenfor pressen, og økonomien ligger i clickbaiting, gjør at gravende journalistikk er dyrt. Det er nok ikke like mye som blir avslørt som det kunne ha gjort. Med høy transparens er det lettere for journalister å sjekke opp mistanker. Igjen, som denne tråden eksisterer på grunn av. Vi har noen svakheter der vi bør bli bedre. Transparens er spesielt viktig. Lobbyregister. Slå hardt ned på det når politikere trenerer opplysningsplikten i valginnspurten. Sånne ting. Ikke bare liker jeg å tro at norske politikere er ganske reine. Observasjonene matcher hypotesen. Det jeg ser om norske politikere er at de generelt holder seg på en mye smalere sti enn næringslivstopper generelt. Denne spesifikke saken handler om en næringslivstopp og en politiker, og det er vel ikke tvil om hvem av de to som har trivdes best på skråplanet.

Jeg synes vel heller det er et Hei hvor det går med klimaet. Parisavtalens eneste mulighet til å se målene oppnådd er dersom landene i den hver for seg bestemte seg for å gjøre mye sterkere grep enn de har tenkt å gjøre. Avtalen i seg selv pålegger ingenting*, den er et rammeverk hvor landene hver for seg sender inn sine egne veldig beskjedne ambisjoner.

Et selskap kontrollert av den kinesiske staten, uten ansatte, er nær konkurs fordi de selger strøm de ikke har til fastpris, til Hydro. Siden det er fastpris, og prisene har eksplodert, går de med dundrende underskudd når de kjøper inn strøm for å opprettholde sin forpliktelse. Dette er et spesielt passivt selskap som gir den kinesiske staten delvis kontroll over kraftproduksjon i Sverige og industri i Norge. Dersom selskapet går konkurs, opphever deres forpliktelser ovenfor Hydro. Det høres ut som et rasjonelt grep av de som nå styrer dette tomme selskapet. Selskapet eier en tredjedel av anlegget. De har solgt strøm fra 2021, og anlegget er ferdig utbygget i 2039. Eierandelen blir da en del av behandlingen av boet. Antar til et nytt selskap kontrollert av den kinesiske staten. Isåfall opprettholder de sin delvise kontroll over kraftproduksjon i Sverige og industri i Norge. La oss forsøke scenarioet med tanke på anlegget i et økonomisk perspektiv: Dersom anlegget var sameid med for eksempel et pumpekraftverk, kunne de ha brukt egenproduksjon eller kjøpt inn strøm når prisene er lave, og bygget opp magasinet. Dermed hadde de dratt ut noe ekstra kraft når de ikke har nok egenproduksjon til å levere til Hydro. For at det skal gå opp må flere forutsetninger ligge til grunn: * de må ha tilstrekkelig magasinering til å dekke opp hele den perioden der de har underproduksjon, * prisene må i løpet av tilstrekkelig kort tidrom være lenge nok under fastprisen til at de kan fylle opp magasinet, * og merkostnadene i investering og merkostnadene i driftsorganisasjonen må være dekket av fortjenesten. Bakdeler: * Avhengig av hvor mye underkapasitet de har, vil merkostnadene i investering vil være betydelige. * Driftskompleksiteten vil være høyere når man må ha ekspertise i to forskjellige typer energiproduksjon. Dette er ikke i eierselskapet, men i selskapet som skal drifte anlegget. Uten å regne over dette, virker forretningsmodellen straks mer komplisert. Jeg tror at et statlig eid eierselskap uten ansatte, i etterpåklokskap fortsatt hadde valgt risikoen for konkurs over å skulle ha gått inn i en mer kompleks forretningsmodell i utgangspunktet. Hvis man snur det på hodet, og ser på hvordan man får maksimert tilgangen til strøm, kunne en slik modell medført at ikke-solgt vindkraft ble konvertert til kinetisk energi, den totale energiproduksjonen hadde vært høyere, og den magasinerte energien hadde kunne blitt frigitt når man trenger det mest. Det er et poeng for meg, at det er irrasjonelt å tro at det frie markedet ønsker å øke kompleksiteten i driftsmodell og økonomisk modell, for å ta bort pristoppene, på egen regning. Men at potensialet er stort hvis man kan styre det dit med insentiver og reguleringer. Hvis hensikten med innlegget var å gjøre narr av vindkraft siden et selskap er nær konkurs, så er det et poeng at den statlige eieren av selskapet kan overta eierandelen minus dyre forpliktelser gjennom et konkursbo. For dem er det rasjonelt å styre mot konkurs. Den konkursen skyldes fastprisene, som ser ut til å ha blitt avtalt før energikrigen.

Fakta er også at Kina gjør ganske mye for å få ned CO2-utslipp takket være Parisavtalen. Hadde det ikke vært for den innsatsen, hadde de globale utslippene steget ganske mye mer enn de gjør nå. Det må være mulig å forholde seg til måletall, og dette er måletall, ikke politikk. Resten av verden ønsker også å øke levestandarden, og Parisavtalen bidrar (om enn for lite) til at denne veksten forurenser mindre enn den ellers ville ha gjort. Det betyr ikke at vi liker Kina, men det betyr at vi ikke respekterer argumentet "Hva vi gjør betyr ingenting fordi Kina", det er et uopplyst argument.

@sk0yern Grafer kan vise samme data ganske forskjellig, og du vil se at den jeg tenkte på begynner omtrent der din slutter. I absolutte nummer: kull stiger fortsatt, men fornybar stiger mye raskere. I andel: kull er fortsatt størst, men andelen fornybar stiger raskt. Bare se på forskjellen fra 2018 til 2022. Denne illustrasjonen fant jeg i en artikkel som omhandlet at Kina åpner for mye ny kullkraft og øker kapasiteten på kullkraft. Artikkelen var kritisk til at den nye kullkraften ikke var lønnsom fordi kapasiteten vil være mye høyere enn utnyttelsen av den. Kina var motivert av at denne kullkraften skulle gi redundans, ikke være primær energiform. Det er på en måte Kinas batteribank. Fritt fra minnet mitt, Google følg lenken i innlegget over hvis du er interessert i nyansene i artikkelen. Totalt forbruk øker raskt fordi levestandarden øker raskt. Det er denne veksten Kina ikke kommer til å forplikte seg til å stoppe. Men de forpliktelsene de faktisk ga, har de fulgt, såvidt jeg har fått med meg. Det er jo forskjellen mellom å ha en Parisavtale, og hvordan verden var før man hadde en Parisavtale - man setter ned konkrete tall og så kan man måles på om man når dem eller ikke. Per 2021 lar langtidsplanen de har levert seg oppsummere til "Kina har forpliktet seg til å ha peak CO2 utslipp før 2030 og oppnå nullutslipp før 2060". Om de opprettholder dette, betyr det at det svarte området i grafen i illustrasjonen jeg la med her vil fortsette å vokse men før 2030 vil det begynne å gå nedover, og i 2060 skal det være borte. Grunnen til at jeg gjør et poeng av at det er forskjell mellom at målene i Parisavtalen rakner, og at Parisavtalen rakner, er at hvert land i denne avtalen har noen forpliktelser som de må anstrenge seg noe for å nå. Sammen er disse forpliktelsene for små. Men hvis Parisavtalen rakner, forsvinner forpliktelsene helt. Det kan for eksempel bety at de nye kullkraftverkene i Kina kanskje vil bli driftet på maksimal lønnsomhet i stedet for at de blir brukt som redundans. Det er bedre at man bruker noen ressurser på noen tiltak man har forpliktet seg til, enn at man ikke forplikter seg til å gjøre noe som helst. Edit: Jeg ser jeg var for sen - @Tronhjem over der rakk å hente den grafen før meg. Til mitt forsvar har jeg postet den en gang før ^^; Det var denne grafen jeg tenkte på og komprimerte til "Samtidig som de forurenser stadig mer, har de likevel en mye raskere økning i grønn energi enn skitten energi." Edit II: Samtidig som denne grafen illustrerer at Kina bygger ny grønn energi, så får denne grafen meg til å kaldsvette når jeg ser hvor mange som mener at man kan finne løsning på energikrisen (som er global) ved å slutte å selge strøm ut av landet og gjøre enøk-tiltak for å spare på den strømmen vi har. Kina er bare ett land av mange - mesteparten av verden har ennå ikke oppnådd det men ønsker en tilsvarende økning i levestandard. Globalt trenger vi å produsere mye mer energi - og det må være ren energi.

Edit: legger også til at det i utgangspunktet var helt umulig å få landene til å forplikte seg til nok for å oppnå målene. Litt av grunnlaget er at for at de store landene skulle akseptere avtalen, måtte avtalen formuleres slik at landene selv kunne bestemme hvor mye og når de skal bidra. Kina er et godt eksempel, de krevde at de skulle få fortsette den økonomiske utviklingen, og dermed øke forurensningen, men forpliktet seg samtidig til å sette en tak og en sluttdato for denne økningen. Samtidig som de forurenser stadig mer, har de likevel en mye raskere økning i grønn energi enn skitten energi. De gjør såvidt jeg kan forstå en god del for å oppnå sine klimamål. Hvis (eller når) Parisavtalen rakner, kan vi forvente en mye større økning i forurensningen enn dersom avtalen fortsatt blir respektert fram til 2045 - 2060...

Ingenting lar seg gjøre så lenge ingen grep gjøres, og hvem som har trodd på hva, vet jeg ikke. Men bare en liten bemerkning for å skille snørr og appelsiner her... Det gjøres veldig lite for å nå klimamålene. Men målene i Parisavtalen er ikke Parisavtalen. Det er det man styrer mot. Det man har forpliktet seg til i Parisavtalen er å lage nasjonale mål og planer for å oppnå disse. Det er også forventet at man underveis setter seg nye, mer ambisiøse nasjonale mål og lager planer for å oppnå disse. Så lenge landene forholder seg til avtalen, opprettholder sine forpliktelser men forpliktelsene til sammen er alt for svake til å nå målene, er det ikke Parisavtalen som sådan som rakner. Det som rakner er vår mulighet til å nå målene.

Du tilførte meg viten og jeg takker. Jeg antar at det et et vidt spekter av hvilke nivåer av lønnsomhet som er mulig tilknyttet de forskjellige kraftverkene vi har, spesielt med tanke på topologi. Og jeg er ikke overbevist om at det finnes eller er nødvendig med ett beste alternativ. Utgangspunktet mitt (denne gangen) var lagring av overskuddsenergi. Det er en utbredt mening hos noen at strøm fra sol- og vindkraft er en skadelig, ustabil kraft som bare gjør at man får større problemer. Man får for mye kraft når man ikke trenger den, og gjør seg mer avhengig av den slik at verden går under hvis det slutter å blåse to steder samtidig. Min mening er at økt produksjonskapasitet uansett er positivt for verden som helhet, og at overskuddskraft alltid kan utnyttes, dersom man legger til rette for det. Hvis utgangspunktet at man har produksjon når etterspørselen er lav, er lagring en måte å legge til rette for det. Når jeg nevnte lagring av varme er det fordi det over tid har vært endel artikler om det, og det er relativt enkel teknologi (sammenlignet med fusjon, som andre ytterpunkt). Og som eksempel på at det finnes mange uavhengige teknologier som sammen kan brukes til å jevne ut forskjell mellom behov og produksjon dersom man er villige til å øke produksjonen av fornybar energi. Og avhengig av hvor produksjonen er, kan det være rasjonelt å ha mange forskjellige lokalt egnede løsninger for lagring av overskuddsenergi, i stedet for å finne en globalt optimal løsning. Etter hva som postes her har det vel vært et par stegvise gjennombrudd det siste året, men ja, jeg deler din oppfatning om at fusjonskraft er mange år unna kommersialisering. Men så har jeg også oppfatning av at det var lite forskning på det over flere tiår, og da vil jo "50 år" være et flyttbart mål. Det virker også som at det nå er betydelig forskning på det, så det er jo lov å håpe at man begynner å chippe av noen år på dette målet. Nå var vel det vi snakket om lagring av overskuddsenergi, ikke begrenset til lading av elbiler. Hvis det skal konverteres tilbake til elektrisitet, må man tilføre enda ett ledd. Man må nok regne med betydelig tap av energi - så det er bra at utgangspunktet var nettopp overskuddsenergi. Men joda, man kan lade bilen sin fra termisk lagret energi. Igjen så finnes det flere forskjellige teknologier for termoelektriske generatorer. Det er vel også blant de eldste formene for energiproduksjon man har - dampdrevne generatorer? Fant forøvrig en TU-artikkel for å illustrere varme-til-strøm muligheter: https://www.tu.no/artikler/a-hente-strom-fra-varme-overflater-kan-blir-like-vanlig-som-a-hente-strom-fra-sollys/364936 Jeg mener jo at fornybar energi er et gode med tanke på at verden roper etter energi, og desto mer rimelig fornybar energi man produserer, desto mer energi har man som man kan bruke til alle nyttige og unyttige formål. At tilgangen er for lav i forhold til etterspørselen får langtvirkende konsekvenser som holder oss alle tilbake. Om vi øker produksjonen av dette, kan man fylle på med mer skalerbar industri, man kan fylle på med flere typer lagring av energi, og man kan gjøre oppgaver man ellers ikke ønsker eller burde gjøre, sånn som å kjøre proteinfolding til forskning, tunge simuleringer til industrien eller andre kommersielle kalkuleringsoppgaver (inklusive noen vi generelt misliker fordi de bruker for mye av verdens energi) som automatisk kan skaleres etter overproduksjon. Vi trenger nok energi til å dekke opp behovet også når det ikke produseres nok sol- og vannkraft, det er kanskje det viktigste poenget til de som er skeptisk til fornybar energi. For dette er lagring av energi viktig og det har uutnyttet potensiale. Men at for mye energi fra sol- og vannkraft er et problem, er et rart argument. Det er alltid noen som vil bruke den opp hvis de får lov å kjøpe den billig.