tommyb

Laug høres da ikke teit ut. Ka fan.

Det rasjonelle svaret er at hans sak var grovere (eller lettere å bevise).

Da har en av pendlerbolig-sakene endt opp i tiltale for grovt bedrageri. Riktig nok for en som tapte stortingsvalget. Han har jobbet for partiledelsen (og klart å få kasta sjefen sin fra statsrådstolen med å lefje med nasjonalpopulisme i hennes navn) men har vel ikke selv hatt et sete. Men en bolig har han tydeligvis hatt, lell. Eller to.

Vi har vannkraft, men ikke nok. Fordi noe er i ferd med å skje med behovet. Siden bare for et par år siden har man begynt på en informasjonsrevolusjon som gjør at IT-bransjen og bedrifter som forbruker eller leverer IT-tjenester er i ferd med å mangedoble forbruket sitt i fryktelig høy fart. Og det er innenfor et felt der alle aktører i Norge forventer at vi skal satse både på kompetanse, forsking, drift og bruk i Norge, for å ikke komme akterut på teknologi. Jeg snakker om AI. På AI-fronten er det nå et voldsomt løp for å få på plass kraftigere hardware enn man har hatt så langt: den bruker langt mer strøm og effektivitet kan ikke prioriteres på grunn av konkurranse. Det er et voldsomt løp for å få på plass større og mer komplekse modeller enn man har hatt så langt: det betyr langt mer wasteful computing og effektivitet kan ikke prioriteres på grunn av konkurranse. Det er et voldsomt løp for å få fram produkter i alle eksisterende nisjer som kan vifte med AI, brukerstøttet AI og AI for verifisering av kvaliteten i datainnholdet. AI for å se etter skjulte sammenhenger. AI for trender og AI for prediksjon. Alt dette krever langt flere og langt mer kvantitative gjennomganger av datasett man allerede har, og det betyr at datasett går fra å være passive til å aktivt bli behandlet mange ganger om igjen. Dette krever langt mer strøm enn oppbevaring og nøyaktige spørringer av datasettene noen gang kunne ha brukt. Dine forventninger til hva vi trenger av strøm i Norge har blitt utdatert. *Til sammenligning trengte Marty McFly bare 1.21 gigawatts for å forandre historien. Source: I watched Nvidia's Computex 2024 keynote and it made my blood run cold | TechRadar

Du har ikke lov å fortelle dette, ferdig snakka. Problemene du da åpner opp for er mye større enn de bekymringene du har i utgangspunktet. Og hva er greia med å sette fokus på å trekke ned venninna i stedet for å løfte opp di egen dame? Er det ikke bedre om du finner et positivt bidrag til det som er det egentlige problemet - at dama di kanskje kunne hatt det bedre?

Det var nytt for meg, så jeg leste litt, jeg. Jeg vil nå beklage på egne vegne, jeg kan mindre om dette enn de du fant på nettet. Og jeg tenker det du leste på nettet sannsynligvis er litt av grunnen til at du startet denne tråden. Fordi det tydelige rådet du fant på nett ikke er det svaret du ønsker. Du spør oss for å finne et alternativ til det rådet som står tydelig fram fra søkeresultatene på Google? Det kan framstå litt som om du selv heller inn mot "anxious"-hatten her. Hvis det stemmer, og det som folk sier på nettet, så er muligens svaret på spørsmålet at for å få forholdet til å fungere, må en av dere være misfornøyd med forholdet. Ut fra sånn som det forklares, tror jeg heller ikke at hun holder deg på hylla som backup. Mer at dette allerede er så varmt som et forhold med henne kan bli. Jeg tolker det slik at du ikke vil være lykkelig dersom dette forholdet ikke skal være varmere og mer intimt enn dette forholdet er nå. Og at hun er det nå. Dersom dere snakker sammen på et godt og mellommenneskelig plan, uten press på henne, og hun sympatiserer med dine behov, kan hun tilpasse seg. Da kan hun tillate et varmere og mer intimt forhold med deg... Men da vil ikke hun være lykkelig. Jeg vet ikke om den mennesketype-teorien du leser har noe for seg. Jeg har ikke vært borti den før. Men dersom du tror på den, så leser jeg dette likedan som jeg tror du allerede har lest det. Jeg tror ikke jeg trenger si det rett ut. Beklager... Jeg ville gjerne gitt deg et råd som er annerledes enn det du sannsynligvis allerede har identifisert selv. Gi deg selv disse månedene om du trenger. Men det kan være tøffere mentalt å gjøre det på høsten.

De politiske ordningene er forskjellige, så dermed er tallene ikke sammenlignbare. I mellomeuropa er det for eksempel vanligere å ikke være registrert som syk eller arbeidsledig, men bare håndtere det innenfor familien. Hvis man har bedre støtteordninger og faktisk får noe igjen for å snakke med staten, vil det registrerte sykdomsbildet være mye høyere, uten at det reelle sykdomsbildet er det. Tilsvarende for arbeidsledige. Det betyr ikke at vår løsning gir sykere mennesker, det betyr at vi vet mer om de syke og at de syke får mer hjelp.

Når man snakker om statistikk og måletall, er det kanskje greit om noen etter åtte sider faktisk ser på tall og ikke bare antakelsene. (...og) I så fall er det vel et godt spørsmål hvorfor antall uføre fortsetter å øke. Påstand: tallene for uføre øker mye. Påstand: antall uføre fortsetter å øke. Periode: 2015 - 2024. Fra NAV: Figur. Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen 18-67 år. Per måned 2018-2023. Prosent. Det vi ser på figuren er at andelen på uføretrygd økte tydelig fra 2018 til 2020. Deretter har utviklingen flatet ut, og snudd. Fra 2022 til nå har det vært en forsiktig men tydelig nedgang. Vi kan se på dette i et noe lengre perspektiv også: Fra 2005 til 2012 var det en positiv utvikling i andelen uføre. Fra ca. 2016 begynte tallene å gå oppover. Jeg er ikke kjent med hva som skjedde rundt årtusenskiftet eller på de utfallene vi ser i 2013-2016, men jeg vet hva som skjedde i 2018, og som står for den siste økningen i andelen uføre. På det tidspunktet hadde et familiemedlem vært gjennom cellegiftbehandling og nylig kommet tilbake i jobb, så jeg fikk med meg endringene på ordningen som gjaldt for de som var kommet litt kortere på veien tilbake til arbeidslivet. Hva var det så som skjedde så i 2018? Solberg-regjeringen innførte strengere regler på avklaringspenger (AAP). AAP-perioden ble kuttet, man mistet inntekten i ett år etter AAP-perioden var fullført (karensår/ventetid) og det ble strengere krav til hvem som kunne få AAP. Det ble spesielt strengere for unge, som også fikk lavere utbetalinger. Hensikten var i følge NAV å få avklart arbeidsevnen til mottakerne raskere og at flere skulle komme i arbeid. Imidlertid viste det seg at når arbeidsevnen til langtidssyke mottakere ble avklart raskere, var utfallet sjokkerende nok, på tross av det politikere med pekefingersyndromet liker å antyde, at de som var for syke til å stå i jobb og derfor fikk sin arbeidsevne avklart faktisk, som både de og deres leger allerede hadde dokumentert for å komme inn i ordningen, var for syke til å (raskere) komme seg i jobb. Men de var ikke for syke til å ha utgifter. Med ett års karensperiode ble dermed disse menneskene, spesielt unge på AAP, presset til uføretrygd når de mistet inntekter etter den forkortede arbeidsavklaringsperioden. Andre, enten de ikke var kvalifisert til uføretrygd eller ikke ønsket å bli uføre, ble presset over til sosialtrygd i stedet. Alt i alt medførte dette at kortere arbeidsavklaringsperiode - der man skal komme seg etter langvarig sykdom eller avklare resterende arbeidsevner - endte opp med kraftig vekst både i unge uføre og unge på sosialtrygd. Deretter skapte de samme politikerne et bilde av at ungdom latet seg til en uføretrygd, og at uføretrygd var latskapens vei. Men dette var altså en direkte konsekvens av en styrt politikk. Denne tråden eksisterer fortsatt i skyggen av en feilslått politikks politiske bortforklaring. Sannsynligvis flere feilslåtte politikker, siden vi ser flere slike bølger i den lengre grafen. Det er også relativt få som går fra å være arbeidssøker til uføretrygd, siden systemet ikke er lagt opp slik. De fleste som kvalifiserer for uføretrygd styres via arbeidsavklaring, som grafen under viser. Politiske endringer i spesielt den ordningen, medfører dermed store utslag i statistikken. Dette betyr kort og godt at man ikke kan si noe om hvor syk befolkningen er ut fra denne uførestatistikken alene, fordi politiske endringer flytter de samme syke folkene over fra en ordning til en - eller i dette tilfelle to - andre ordninger. --- Hvis vi ser på antall i stedet for andel, så endrer bildet seg sammen med demografien. Som vi ser i grafen overfor har også antallet totalt økt mye. Antall som ble uføre i første kvartal i år var under medianen for alle første kvartal i perioden 2015 til 2024, så tilføring av nye uføre i antall er heller ikke i spesiell vekst. Men de unge som ble presset over i uføretrygd vil være det lenge, samtidig som det blir stadig friskere folk i øvre aldersgrupper innenfor arbeidsalder. Friskere eldre: - Uføreandel av befolkningen etter aldersgrupper. Flere unge voksne på uførepensjon: Og når vi kommer innpå alder, kunne det vært interessant å se på hvilke makropolitiske endringer det var som gjorde at voksne i aldersgruppen 25 til 29 fikk et så voldsomt oppsving i fra 2010 til 2023. Det vet ikke jeg, men det jeg ser er at det har vært et annet push på å få folk ut av arbeidsavklaringsperioden rundt 2011. Grafikk fra faktisk.no: Jeg pekte på Solberg-regjeringens endringer tidligere, men dette viser at endringene ikke eksisterer i et vakuum. Dersom man gir politiske incentiver til å få folk ut av AAP, vil uføreandelen øke raskere enn ellers. Det jeg må slå helt fast er at dette helt tydelig ikke handler om lat ungdom, men endringsledelse på politisk plan.

I så fall er måten å få forholdet til å fungere på at man aksepterer at det er sånn det kommer til å være? Det er kanskje ikke en ålreit løsning, men det er jo en løsning. Vanskelig å se så mange andre. Uansett tror jeg at forholdet ikke kommer til å fungere dersom du investerer mer i det enn hun. Hun har allerede demonstrert vilje og evne til å trekke seg ut om det blir for mye.

Ja, det var det jeg var redd for. Jeg har også altibox, og det er en pain å få til å virke hvis man vil bort fra standardløsningen med egen port og kabel til TV-dekoderen. Det er lange tråder om det på forumene. På den andre siden trenger man vel egentlig ikke TV-dekoder, man kan bruke Altibox-appen på f.eks. en Nvidia Shield TV Pro... Edit: ser nå du sier du hadde Telia TV-boks. Det jeg har forsøkt på/lest om er kun med Altibox sin egen TV-løsning. Det kan være det er enklere med en annen løsning. IMGP snooping med mer er omtalt i Den Nye Store Altibox tråden om hjemmesentral (internet) - freak.no Noen av de som får det til bruker Ubiquiti men de må ut av grensesnittet for å få det til. Såvidt jeg kan huske. Ikke alle billige merker har kort tid med oppdateringer. Da tenker jeg også spesielt på MikroTik, som er som et operativsystem som kommer med hardware å regne. For de som virkelig liker å skru på ting, ville jeg heller gått den retningen enn Ubiquiti, men læringskurven er mye høyere. Sannsynligvis også frustrasjonsnivået, med mindre man virkelig liker å tweake i fritiden. For Apple-brukere som liker å reise på business class, sitte i lounge og bruke mest mulig penger raskest mulig, ville jeg definitivt anbefalt Ubiquiti. Det tror jeg er en mye mer behagelig reise og jeg tviler på det er noen andre produkter som lykkes tilsvarende i å få deg til å ønske å stadig investere mer og mer penger på nettverk på samme måten.

Billigst, eller best? En observasjon jeg har med Ubiquiti-brukere er at de har en profil som Apple: Hvis du først kjøper en enhet fra dem, ender du opp med å kjøpe mange enheter fra dem, og det blir raskt mye dyrere enn standardløsninger. Etter hva jeg forstår har de fokus på grensesnitt. Apple-brukere er vant til å betale ekstra. Jeg gikk i motsatt retning, og valgte en MikroTik ruter som kjerne i nettverket. Masse funksjonalitet for lite penger. Da er TP-Link et billig alternativ for å bygge nettverket rundt. Men det kan være viktig å sjekke hvilke protokoller/funksjoner du trenger, spesielt hvis du skal gjøre noe relatert til TV over nettverket. Og så kan du tenke på om du trenger så mye PoE på samme plass i huset, eller om det er lurere å kjøpe flere enheter og spre dem der du trenger dem. Kan bli endel kabling.

Det er vanlig dersom man er i en debattklubb. Dersom man ønsker å bli tilført forståelse, er det vanlig å anerkjenne det når man ser et gyldig poeng eller ser en ny vinkling. Nok om det.

Fordi du hopper over noen forklaringer og angriper andre. Det får det ikke til å se ut som målet er å forstå, men å motargumentere. Merk at problemstillingen har tre eller fler motstridende interessegrupper og for eksempel jeg sier ikke noe om hva som er riktig og galt. Det stemmer ikke som du sa at potten vil omfordeles internt i fagforeningen, slik som du sa. Det lot du ikke deg affisere med. I stedet fortsetter du å argumentere som om det stemte. Videre er det forklart ganske tydelig at det handler om utviklingen på sikt, men det ønsker du heller ikke snakke om. Dette er ganske riktig en konflikt mellom lavt utdannede og lavtlønnende mot høyt utdannede med høyere lønn. Det vil alltid være slik at kronetillegg betyr mest for de med lav lønn og prosenttillegg betyr mest for de med høy lønn. Medlemmene i disse fagforeningene tilhører den siste gruppen. Medlemmene i LO tilhører i større grad det siste. Dermed har disse fagforeningene motstridende interesser. Det er helt greit å sympatisere mer med en av gruppene enn den andre. Men skal man forstå, må man skjønne at argumentene er gyldige. For begge sidene.

Det virker ikke som du vil det.

Fair point, jeg skal oppdatere posten min. En tariff består av en hovedavtale revideres vanligvis hvert fjerde år, og overenskomster som revideres hvert andre år. Unio gikk inn i Akademikerne sin avtale for to år siden, og nå vil Staten tvinge dem over på en helt annen tariffavtale. Det trenger naturligvis ikke en fagforening å gå med på.

Hovedgrunnen til at Akademikerne streiker er at Staten bryter går bort fra den avtalen de inngikk for to år siden. Poengene deres rundt tilleggene er nok for å forklare forskjellen på avtalene, og hvordan det ikke gagner deres medlemmer. De streiker ikke for å endre på tilleggsprosenten kortsiktig, men for å få beholde egen avtale og forhandlingsmakt langsiktig.

Unio og Akademikerne inngikk en tariffavtale med staten for bare to år siden. Nå vil staten bryte den avtalen og tvinge deres medlemmer over på en annen tariffavtale, den samme som LO og YS har. Edit: Nå vil staten i stedet for å videreføre dette, tvinge dem over på en annen tariffavtale, den samme som LO og YS har. Det er direkte feil å si at potten ikke blir større for Akademikerne. For det første vil den bli omfordelt ut av organisasjonene, ikke internt i dem. Fordi LO og YS har fokus på lavlønnstillegg og kronetillegg, betyr det at avtalen best ganger de med lav inntekt og utdanning. En slik samling av organisasjonene betyr dermed at de høyt utdannede relativt sett får mindre av potten. De med lav inntekt og utdanning er i LO, ikke Unio eller Akademikerne. Dermed blir deler av potten flyttet over fra Unio til LO. For det andre mister Unio og Akademikerne forhandlingsmakt, siden LO er mye større. Det betyr igjen at LO vil styre utviklingen for Unio og Akademikerne. Og de har motstridende interesser. LO jobber ikke for de høyt utdannede. Det er samme grunnen til at IT-folk organiserer seg i NITO og Tekna i stedet for LO El og IT. Det betyr at år for år vil potten for Unio/Akademikerne bli stadig lengre unna det den ville ha vært om de fortsatt får forhandle selv. Nå kan man spørre seg om hvorvidt det er rettferdig at lønnsgapet mellom høy utdannelse og lav utdannelse skal økes i stedet for å minkes, men motsatt kan man argumentere om det er rettferdig at de som ikke har tatt utdannelse skal få bedre lønnsutvikling enn de som har brukt tid og penger på å øke kompetansen sin for framtidige arbeidsgivere. Det vil alltid være interessekonflikter.

Tilsvarende ikke-eksklusive viderelisensierbare rettigheter har du også gitt f.eks. Facebook på familiebildene dine. Det var kontroversielt i sin tid, men er nå bransjestandard.

La oss være enige om at å gjøre narr av eller bagatellisere de meningene man ikke har selv, ikke bidrar til konstruktiv diskusjon rundt atomkraft. Det er i alle fall en av grunnene til at jeg fullstendig avfeier diskusjonen om det i denne tråden. Hvis ingen lytter åpent er det heller ikke noen vits i å si noe. Og det er vel der store deler av befolkningen er mens atomkrafttilhengerne kommuniserer på en måte som er polariserende. Det finnes problemstillinger rundt oppbevaring av avfall som kun er løst på argumentasjonssiden og ikke i det virkelige liv, heller ikke i Finland. Men jeg kommer ikke til å diskutere det med dere, dere kommer ikke til å lære meg noe, og mine bekymringer rundt kommersialiseringen på dette kommer ikke til å beroliges fordi dere snakker ned til meg. Det er deres feil, ikke min. Tråden har også oversett, bagatellisert og ignorert gjentatte utslipp i Storbritannia, problemer i Russland, bagatellisert hendelsene i Japan og tiet ihjel den geopolitiske faktoren. Ikke har jeg ikke hørt et eneste gjennomtenkt argument rundt weaponization av atomkraftverk, som vi så i stor grad i tidlig fase i Ukraina-krigen. Det at vi ser at damkraft faktisk blir brukt som våpen, betyr at det kun er politisk valgt eskaleringsgrad som har forhindret situasjoner der. Dette forumet har god tilstrømning av opplyste, intelligente brukere med teknisk kompetanse. Dere er slike mennesker, men holdningene ødelegger deres budskap helt. Hvis denne tråden kan si noe om hvor fokusen er på utfordringene med atomkraft, bør det forbys. Det lates som utfordringene ikke finnes, er løst, eller er et argument i en diskusjon som skal motsies. Hvis dette er en representativ holdning for miljøene som jobber for atomkraft, bør atomkraft forbys. Inntil tilhengerne endrer form fra veslevoksen kommunikasjon til voksen kommunikasjon, der man kan snakke om hvert problem med respekt og en retning for å løse det, velger jeg som så mange andre å si at dette er ikke belyst godt nok, dette er ikke besvart godt nok, og løsningene er ikke realitetstestet godt nok. Og så håper jeg at fusjonskraftverk er en del av løsningen. Og at jeg en dag kan etterstrebe å holde meg selv til de høye standardene jeg tydeligvis forventer fra andre diskusjonsbrukere. For jeg er litt skuffet men jeg er jo ikke noe bedre selv.😕

Fint å kalle det irrasjonell frykt når det er andres vurderinger man snakker om. Da har man effektivt meldt seg ut av enhver form for kommunikasjon hos de som har andre vurderinger enn dine. Da kan jeg svare med at den andre siden er hodeløst optimistisk og overser store problemområder som ingen har klart å etablere permanente løsninger for, så har vi etablert en helt situasjon der positiv diskusjon eller læring er umulig. Jeg skal gi rett i at mange har irrasjonell frykt, men på den andre siden framvises det også irrasjonell mangel på å ta utfordringene på alvor. Og hvis den påstanden er riktig, må "irrasjonell" strykes fra frykt, og den ene siden har objektivt rett.

Jeg har også Plussmobil, hadde ikke hørt om Strex før jeg fikk Plussmobil.

Ta en titt på strex. Oppdaget der at det gikk noe i størrelsesorden ~3 kr til PostNord.

Det er jo ikke lengre et problem for miljøet, siden ingen lengre slår opp i bøker eller spør naboen. Totalen blir dermed neglisjerbar.

Ugh. Akkurat det med fersken kan man godt være redd for. Når man skal velge fargene er det lurt å kunne litt om farger som passer sammen. Det huset vi bodde i før var malt helt uten en sånn evne. Det var mye farger. Men de passet ikke sammen. Kjøkkenet var malt om fra mørkeblått (synlig i kroker der det var vanskelig å komme til) til fersken. Do not recommend. (Edit: en kraftigere, glossy åttitallsfersken enn den på fargekartet i tråden her.)

De tar også høyde for det på at husforsikringer vanligvis ikke dekker følgeskader av skader på taket. Jada, de dekker takpappen, men det er vanninntrengningen du egentlig trenger dekning for, og da må du opp på de beste forsikringene.