tommyb

Å, ok. Det sto ikke i sitatet som du hæ-et, så jeg hadde ikke noe å gå på der. Det kunne allerede ha truffet norsk eksport. Men det har ikke det. Hvis du husker det lobbyarbeidet vi gjorde i f.eks. 2020 og 2022 for å få gass reklassifisert som grønn, var det for å forhindre eller utsette at gassproduksjon får restriksjoner. I 2022 jobbet vi for å få gass inn i EUs "grønne taksonomi", og lyktes med det. Det betyr at gassen i per nå telles som bærekraftig. https://www.bt.no/nyheter/okonomi/i/k6l8Ov/eu-har-bestemt-seg-norsk-gass-er-naa-baerekraftig Hadde vi ikke lyktes med det, ville gassproduksjon vært klassifisert som noe som skal ha restriksjoner allerede. Så er det naturligvis også sånn at norsk gassproduksjon har hatt spesielt gunstige forhold i EU på grunn av deres avhengighet av russisk gassimport. Kombinasjonen av disse to faktoren gjør det som sådan lett å forstå hvorfor regjeringen har jobbet med å framskynde eksisterende gassprosjekter for å få produsert, solgt, og dermed også forbrent norskprodusert gass raskere. Riset bak skapet er at statusen som bærekraftig er et politisk bestemt virkemiddel samtidig som man jobber for å redusere EUs avhengighet av Russlands gass. Nå har EU tatt et steg bort fra fokus på miljøet med de siste valgresultatene, men det er signifikant politisk usikkerhet bak fordelene gassproduksjon har blitt gitt. Vi vet derfor ikke med sikkerhet når eller engang om restriksjoner på gassproduksjon vil bli trukket inn igjen. Men vi vet med sikkerhet at gassproduksjon ikke ble regnet som bærekraftig og kun politisk lobbyisme fikk endret dette. Den statusen er på ingen måte garantert framover, all den tid gassproduksjon og forbrenning er en miljøbelasting. En parallell akse ser vi i USA der den nåværende sittende presidenten har holdt igjen 17(?) gassprosjekter for å avvente effekten på klimaet, mens hans utfordrer nok vil gjøre det motsatte. ---- TLDR? Hverken jeg eller regjeringen vet når det kommer nye reguleringer på import av gass, men vi vet at det var i ferd med å skje, og at det vil bli tatt opp på nytt i framtiden. Men neppe så lenge det er krig i Europa.

Jeg vet ikke hva du ikke forsto. Det du lenker til underbygger og forklarer bakgrunnen for det jeg sa.

Det høres mest ut som en vei til å omfordele mer grønn energi til å eksportere uten å bygge mer grønn energi. Samtidig satser vi hardt på få opp gassen raskere før det blir restriksjoner i EU.

Ja, jeg skal ikke forsøke analysere det for det er du som kjenner meningene dine. I et system som fungerer optimalt kan man både ha sentralisert styring og lokale tilpasninger. Og da er det kanskje best å formulere målene først og så velge en gjennomføring. Eller lage modeller og velge den som er det beste kompromisset. Med lokale variasjoner. Og nå tenker jeg at det du sier om praksis kanskje tilsier at man også tar hensyn til om modellen er gjennomførbar når man velger. Men det betyr ikke at man bør sette seg for lave mål.

Jeg gjetter på at vi ikke står nært hverandre politisk, men i grunnen er jeg enig i det meste av svaret ditt. Nå mener jeg imidlertid at vi står ovenfor noen av de største utfordringene i moderne historie som trenger at gjennomføringen skjer på andre felt og bredere helhetsforståelse enn de fleste partiene på Stortinget kan vise til. Etterisolering er et tradisjonelt grep som Høyre og Ap begge kunne funnet på for å vise at de tar strømkrise eller klimakrise eller naturkrise eller hva som helst krise på alvor når de ikke gjør det. Store kostnader for folk, spesielt på landet, ubetydelig effekt, relativt sett. Om vi skal pålegge folk så store ulemper bør det bety mer i det store bildet. Alle de partiene som jeg kunne stemt på på Stortinget vet at de direkte og indirekte utfordringene med klimaendringer blir mye dyrere å ta desto senere man setter inn innsatsen. Men innenfor rasjonell økonomisk styring, handlingsregel og sjansen for å bli gjenvalgt, er det ingen som tør å ta valg som er upopulære men nødvendige. Da er det kanskje greit å gjemme seg bak et EU-direktiv. I sist Stortingsvalg klarte et parti som ikke har helhetsforståelse på de tradisjonelle politiske sakene - men har det gjennom å sette alt i en ytre sammenheng - og derimot kan sies å bruke politikk som markedsføring av egne verdier og livsvalg, nesten å bli store nok til å faktisk tvinge en regjering til å forholde seg til klima-delen av disse utfordringene jeg tenker på. Det gjorde at alle partier representert med ett unntak eller så, erklærte seg som miljøpartier og klarte trekke partiet ned under sperregrensa. Konsekvensen er at de eneste klimatiltakene som gjennomføres er de populære som legger til rette for at olje- og gassproduksjon kan grønnvaskes. Eller de som blir påtvunget oss gjennom EU-direktiv. Jeg tror at vi trenger smalere parti for å sette vei for de andre partiene noen ganger, og klimaendringene er en sånn anledning. Jeg antar at argumentasjonen min her er mulig å forstå også for de som ikke er enige og ikke mener klimaendringene er en sånn anledning. Det er i grunnen det samme som skjer når ytre høyre gjør brakvalg gjennom Europa. De setter fokus på sine bekymringer uten å være brede partier med helhetlig forståelse innenfor de tradisjonelle politiske områdene.

Mulig "arbeidslinja" har gått fra å beskytte rettighetene til arbeidere, til å presse flest mulig til å bidra til BNP. Det er i alle fall et inntrykk jeg sitter med. Hvis vi trekker inn trådens tema igjen, så vil en med fokus på tall se at å tvinge eneboliger til å etterisolere og bytte fasade, vil øke omsetning og BNP, så det er et grep som gir økonomisk vekst. Arbeidsledighet reduseres, etc. Kapital konverteres fra formue til arbeid. Jeg sier ikke at dette er en bra ting for samfunnet, men det er en bra ting for deler av økonomien.

En av de første tingene jeg fikk med meg om autister, er at kjenner du en autist så kjenner du én autist. Edit: om det ikke var tydelig, mener jeg at det er en veldig bred definisjon og hva man har utfordringer med er veldig forskjellig.

Orken er tilbake i tråden. I dag skal jeg ta meg tid til å fokusere på ett av de to spørsmålene. Folk har forskjellige grunner og vil vel knapt vite dem selv, men jeg tenker en kombinasjon av disse elementene vil trigge noen personer. Først: Tanken "Du kan jobbe men velger å ikke gjøre det". Kanskje de ikke ser sammenhengen mellom resten du sier, og årsaken til at du ikke vil jobbe. Deretter: Tanken "Hen vil ikke ta en jobb som ikke er god nok, men det må alle vi andre". Uttalelsen din kan tolkes som du ikke synes jobben er god nok, i stedet for at det er skadelig for deg å ta denne jobben. De klarer ikke bygge empati med at din situasjon er vanskeligere enn deres egen. Kanskje deres situasjon til og med er like vanskelig som din, men de ikke har rettigheter som de som hjelper deg. Som vil gi en sterk følelse av urettferdighet. Deretter: Tanken "Du er autist, det fritar deg ikke fra å bidra". Kanskje de ikke forstår hvor stor belastning det er å være i din situasjon. Kanskje de ikke forstår sammenhengen mellom å ha en diagnose, trosse diagnosen og bli syk(ere) av belastningen. Kanskje de forstår det, men likevel ikke mener belastningen du har ikke er grunnlag for uføretrygd. Deretter: Tanken "Det er ikke rett at uføretrygd brukes på folk som kan jobbe". Kanskje de har en generell formening om at det er for enkelt å få uføretrygd, og påfører denne formeningen på ditt tilfelle. Kanskje de mener at uføretrygdede bør måles etter restkapasitet, ikke hvor stor belastning det er for dem å forsøke bidra. Kanskje de til og med ikke mener at uføretrygd som konsept burde eksistere, at fellesskapet ikke har ansvar for uføre. Og til slutt: Politisk standpunkt/menneskesyn. Hvis de har et politisk standpunkt der politikere forteller dem at velferd er snylteri, vil alle punktene ovenfor forsterkes med bias fra dette. Hvis de vokste opp i et hjem der Skikk og Bruk ikke sto i bokhylla og generelt mangler folkeskikk, er avstanden mellom å ikke være enig i din situasjon/vurdering og faktisk bli sint være kortere enn dersom de har lært at man ikke skal dømme før man kjenner historien bak. Dermed, desto mer de mangler av dette, desto raskere vil du oppleve sinne: Forståelse av at det er en sammenheng mellom den belastningen du beskriver og å stå i jobb. Forståelse for belastningen med å leve som autist. Forståelse for at en vanskelig livssituasjon på basis av en diagnose er gyldig vei til uføretrygd. Forståelse for at det å få uføretrygd betyr at det er gjort en vurdering av om du faktisk er ufør. Forståelse for at også uføre har rett til et verdig liv. Empati. Ettertenksomhet og forståelse for at man ikke kjenner hele historien. Evne til å holde tilbake misnøye og sinne i et offentlig forum. Jeg sier ikke at alle som blir irriterte har alle disse egenskapene, men at disse egenskapene medfører at du i mye større grad opplever sinne. Bare å mangle ett av de kan være nok til at du opplever det. Samtidig kan bare ett av dem være nok til at noen ikke får eller viser sinne så du kan oppleve det. For min del er det en stund siden jeg som ung ork kom fra Draenor. Jeg kjenner hele spektret fra de som faktisk ser på trygd som noe som kan og bør misbrukes, til de som holder på å knuses av livssituasjonen. Jeg har gått fra å vite lite om autisme til å forstå endel bare de siste fem årene. Jeg tror jeg skårer høyt på de andre egenskapene jeg nevner, bortsett fra det siste. Et nært familiemedlem av meg vil sannsynligvis kunne ta varig fysisk skade bare av å skulle forsøke utreding av arbeidskapasitet. Eller verre. Det gjør at jeg ser på endel unge, sinte menn og det blir veldig tydelig at de ikke forstår hvor mye mer komplisert verden er enn den verden de ser gjennom sine politiske briller. Det gjelder egentlig for oss alle, men det er forskjellig hvilke områder vi alle forvrenger i vårt interne bias. Så da står vi igjen med oppsummeringen av svaret mitt: Derfor blir folk sinte: fordi de ikke forstår, fordi de mangler empati, eller fordi de opplever verden gjennom et sett med forventninger som er for enkle for virkeligheten. Dette svaret er forøvrig også en vel så gyldig grunn til å bli sint, dersom man ble sint av din beslutning i utgangspunktet.

Altså, de som bor lavinntektsområder med et gammelt hus og ikke inntekt til å oppgradere det må betale mest i skatt. Mens de som bor i bykjerner med nyere, dyre leiligheter eller har overskuddsøkonomi til å oppgradere villaen, slipper lettere unna. Tax the poor, they can't get away.

Jeg har ikke tenkt å fokusere på de to spørsmålene i det hele tatt, jeg. Jeg vil bare gratulere deg med å ha kommet deg opp på beina igjen, jeg tviler ikke på at det krevde sitt. Og lykke til, jeg håper du kan få til å finne en jobb du trives i.

Det gjør det også i Frankrike og i hele EU. Ytre høyre gjør det knallsterkt i skyggen av krigen. For de som synes klimakrisen bør få utfolde seg i fred er det unektelig knallbra nyheter at litt krig og antidemokratiske vinder straffer de som jobber for klimaet.

Er det noen som helst grunn til å tenke at forhandlerens verksted skal klarer å levere bilen i like god tilstand som fabrikkrobotene leverte den etter å ha byttet vesentlige deler? Hva skjer med fabrikkgarantiene når den har byttet vesentlige deler? Hvor mye høyere risiko er det nå for at noe er forringet i kvalitet eller slitt under bytte og reperasjon? Hva er sannsynligheten for at de faktisk finner og fikser alt som var feil? Hva er sannsynligheten for at forhandleren kommer til å behandle deg som en nybilkjøper etter dette, og ikke "en gammel kjenning som aldri blir fornøyd og har fått masse gratis reparasjoner og stell hos oss allerede"? Er en "god nok nå"-tilstand OK når du endelig får bilen på et ukjent tidspunkt i framtiden? ...Det er jo ikke lengre en fabrikkny bil du har kjøpt. Jeg kan ikke skjønne at du bør betale nypris for et produkt som allerede er skadd og oppusset.

Man må nok forvente av stortingspolitikere at de bedriver politikk. At man er uenig i vurderingene deres er det nok bedre tråder for. Tenker for eksempel på strømkrise-tråden.

Jeg tror denne skulle inn i en annen tråd.

Noen av oss kan det allerede nå. Det bør skje, fordi planlegging er ofte best i forkant. Kanskje er det litt derfor jeg f.eks. synes det hadde vært på sin plass med mer diskusjon om og ikke minst investering i forskning om og kompetanseoppbygging for fusjonskraft. Jeg tror det er nå tiden er inne for det hvis det skal bli en viktig del av løsningen i et femtiårs perspektiv. I et kortere perspektiv enn ti år får man ikke gjort de helt store endringene uansett. Å begrense eksporten som løsning tror jeg kun virker hvis man samtidig setter begrensninger på forbruk, og selv da bare en kort stund. Men det er bare en oppfatning, derav kan det være lurt med en saklig debatt allerede nå, lenge før vi har sluttet å tulle.

Laug høres da ikke teit ut. Ka fan.

Det rasjonelle svaret er at hans sak var grovere (eller lettere å bevise).

Da har en av pendlerbolig-sakene endt opp i tiltale for grovt bedrageri. Riktig nok for en som tapte stortingsvalget. Han har jobbet for partiledelsen (og klart å få kasta sjefen sin fra statsrådstolen med å lefje med nasjonalpopulisme i hennes navn) men har vel ikke selv hatt et sete. Men en bolig har han tydeligvis hatt, lell. Eller to.

Vi har vannkraft, men ikke nok. Fordi noe er i ferd med å skje med behovet. Siden bare for et par år siden har man begynt på en informasjonsrevolusjon som gjør at IT-bransjen og bedrifter som forbruker eller leverer IT-tjenester er i ferd med å mangedoble forbruket sitt i fryktelig høy fart. Og det er innenfor et felt der alle aktører i Norge forventer at vi skal satse både på kompetanse, forsking, drift og bruk i Norge, for å ikke komme akterut på teknologi. Jeg snakker om AI. På AI-fronten er det nå et voldsomt løp for å få på plass kraftigere hardware enn man har hatt så langt: den bruker langt mer strøm og effektivitet kan ikke prioriteres på grunn av konkurranse. Det er et voldsomt løp for å få på plass større og mer komplekse modeller enn man har hatt så langt: det betyr langt mer wasteful computing og effektivitet kan ikke prioriteres på grunn av konkurranse. Det er et voldsomt løp for å få fram produkter i alle eksisterende nisjer som kan vifte med AI, brukerstøttet AI og AI for verifisering av kvaliteten i datainnholdet. AI for å se etter skjulte sammenhenger. AI for trender og AI for prediksjon. Alt dette krever langt flere og langt mer kvantitative gjennomganger av datasett man allerede har, og det betyr at datasett går fra å være passive til å aktivt bli behandlet mange ganger om igjen. Dette krever langt mer strøm enn oppbevaring og nøyaktige spørringer av datasettene noen gang kunne ha brukt. Dine forventninger til hva vi trenger av strøm i Norge har blitt utdatert. *Til sammenligning trengte Marty McFly bare 1.21 gigawatts for å forandre historien. Source: I watched Nvidia's Computex 2024 keynote and it made my blood run cold | TechRadar

Du har ikke lov å fortelle dette, ferdig snakka. Problemene du da åpner opp for er mye større enn de bekymringene du har i utgangspunktet. Og hva er greia med å sette fokus på å trekke ned venninna i stedet for å løfte opp di egen dame? Er det ikke bedre om du finner et positivt bidrag til det som er det egentlige problemet - at dama di kanskje kunne hatt det bedre?

Det var nytt for meg, så jeg leste litt, jeg. Jeg vil nå beklage på egne vegne, jeg kan mindre om dette enn de du fant på nettet. Og jeg tenker det du leste på nettet sannsynligvis er litt av grunnen til at du startet denne tråden. Fordi det tydelige rådet du fant på nett ikke er det svaret du ønsker. Du spør oss for å finne et alternativ til det rådet som står tydelig fram fra søkeresultatene på Google? Det kan framstå litt som om du selv heller inn mot "anxious"-hatten her. Hvis det stemmer, og det som folk sier på nettet, så er muligens svaret på spørsmålet at for å få forholdet til å fungere, må en av dere være misfornøyd med forholdet. Ut fra sånn som det forklares, tror jeg heller ikke at hun holder deg på hylla som backup. Mer at dette allerede er så varmt som et forhold med henne kan bli. Jeg tolker det slik at du ikke vil være lykkelig dersom dette forholdet ikke skal være varmere og mer intimt enn dette forholdet er nå. Og at hun er det nå. Dersom dere snakker sammen på et godt og mellommenneskelig plan, uten press på henne, og hun sympatiserer med dine behov, kan hun tilpasse seg. Da kan hun tillate et varmere og mer intimt forhold med deg... Men da vil ikke hun være lykkelig. Jeg vet ikke om den mennesketype-teorien du leser har noe for seg. Jeg har ikke vært borti den før. Men dersom du tror på den, så leser jeg dette likedan som jeg tror du allerede har lest det. Jeg tror ikke jeg trenger si det rett ut. Beklager... Jeg ville gjerne gitt deg et råd som er annerledes enn det du sannsynligvis allerede har identifisert selv. Gi deg selv disse månedene om du trenger. Men det kan være tøffere mentalt å gjøre det på høsten.

De politiske ordningene er forskjellige, så dermed er tallene ikke sammenlignbare. I mellomeuropa er det for eksempel vanligere å ikke være registrert som syk eller arbeidsledig, men bare håndtere det innenfor familien. Hvis man har bedre støtteordninger og faktisk får noe igjen for å snakke med staten, vil det registrerte sykdomsbildet være mye høyere, uten at det reelle sykdomsbildet er det. Tilsvarende for arbeidsledige. Det betyr ikke at vår løsning gir sykere mennesker, det betyr at vi vet mer om de syke og at de syke får mer hjelp.

Når man snakker om statistikk og måletall, er det kanskje greit om noen etter åtte sider faktisk ser på tall og ikke bare antakelsene. (...og) I så fall er det vel et godt spørsmål hvorfor antall uføre fortsetter å øke. Påstand: tallene for uføre øker mye. Påstand: antall uføre fortsetter å øke. Periode: 2015 - 2024. Fra NAV: Figur. Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen 18-67 år. Per måned 2018-2023. Prosent. Det vi ser på figuren er at andelen på uføretrygd økte tydelig fra 2018 til 2020. Deretter har utviklingen flatet ut, og snudd. Fra 2022 til nå har det vært en forsiktig men tydelig nedgang. Vi kan se på dette i et noe lengre perspektiv også: Fra 2005 til 2012 var det en positiv utvikling i andelen uføre. Fra ca. 2016 begynte tallene å gå oppover. Jeg er ikke kjent med hva som skjedde rundt årtusenskiftet eller på de utfallene vi ser i 2013-2016, men jeg vet hva som skjedde i 2018, og som står for den siste økningen i andelen uføre. På det tidspunktet hadde et familiemedlem vært gjennom cellegiftbehandling og nylig kommet tilbake i jobb, så jeg fikk med meg endringene på ordningen som gjaldt for de som var kommet litt kortere på veien tilbake til arbeidslivet. Hva var det så som skjedde så i 2018? Solberg-regjeringen innførte strengere regler på avklaringspenger (AAP). AAP-perioden ble kuttet, man mistet inntekten i ett år etter AAP-perioden var fullført (karensår/ventetid) og det ble strengere krav til hvem som kunne få AAP. Det ble spesielt strengere for unge, som også fikk lavere utbetalinger. Hensikten var i følge NAV å få avklart arbeidsevnen til mottakerne raskere og at flere skulle komme i arbeid. Imidlertid viste det seg at når arbeidsevnen til langtidssyke mottakere ble avklart raskere, var utfallet sjokkerende nok, på tross av det politikere med pekefingersyndromet liker å antyde, at de som var for syke til å stå i jobb og derfor fikk sin arbeidsevne avklart faktisk, som både de og deres leger allerede hadde dokumentert for å komme inn i ordningen, var for syke til å (raskere) komme seg i jobb. Men de var ikke for syke til å ha utgifter. Med ett års karensperiode ble dermed disse menneskene, spesielt unge på AAP, presset til uføretrygd når de mistet inntekter etter den forkortede arbeidsavklaringsperioden. Andre, enten de ikke var kvalifisert til uføretrygd eller ikke ønsket å bli uføre, ble presset over til sosialtrygd i stedet. Alt i alt medførte dette at kortere arbeidsavklaringsperiode - der man skal komme seg etter langvarig sykdom eller avklare resterende arbeidsevner - endte opp med kraftig vekst både i unge uføre og unge på sosialtrygd. Deretter skapte de samme politikerne et bilde av at ungdom latet seg til en uføretrygd, og at uføretrygd var latskapens vei. Men dette var altså en direkte konsekvens av en styrt politikk. Denne tråden eksisterer fortsatt i skyggen av en feilslått politikks politiske bortforklaring. Sannsynligvis flere feilslåtte politikker, siden vi ser flere slike bølger i den lengre grafen. Det er også relativt få som går fra å være arbeidssøker til uføretrygd, siden systemet ikke er lagt opp slik. De fleste som kvalifiserer for uføretrygd styres via arbeidsavklaring, som grafen under viser. Politiske endringer i spesielt den ordningen, medfører dermed store utslag i statistikken. Dette betyr kort og godt at man ikke kan si noe om hvor syk befolkningen er ut fra denne uførestatistikken alene, fordi politiske endringer flytter de samme syke folkene over fra en ordning til en - eller i dette tilfelle to - andre ordninger. --- Hvis vi ser på antall i stedet for andel, så endrer bildet seg sammen med demografien. Som vi ser i grafen overfor har også antallet totalt økt mye. Antall som ble uføre i første kvartal i år var under medianen for alle første kvartal i perioden 2015 til 2024, så tilføring av nye uføre i antall er heller ikke i spesiell vekst. Men de unge som ble presset over i uføretrygd vil være det lenge, samtidig som det blir stadig friskere folk i øvre aldersgrupper innenfor arbeidsalder. Friskere eldre: - Uføreandel av befolkningen etter aldersgrupper. Flere unge voksne på uførepensjon: Og når vi kommer innpå alder, kunne det vært interessant å se på hvilke makropolitiske endringer det var som gjorde at voksne i aldersgruppen 25 til 29 fikk et så voldsomt oppsving i fra 2010 til 2023. Det vet ikke jeg, men det jeg ser er at det har vært et annet push på å få folk ut av arbeidsavklaringsperioden rundt 2011. Grafikk fra faktisk.no: Jeg pekte på Solberg-regjeringens endringer tidligere, men dette viser at endringene ikke eksisterer i et vakuum. Dersom man gir politiske incentiver til å få folk ut av AAP, vil uføreandelen øke raskere enn ellers. Det jeg må slå helt fast er at dette helt tydelig ikke handler om lat ungdom, men endringsledelse på politisk plan.

I så fall er måten å få forholdet til å fungere på at man aksepterer at det er sånn det kommer til å være? Det er kanskje ikke en ålreit løsning, men det er jo en løsning. Vanskelig å se så mange andre. Uansett tror jeg at forholdet ikke kommer til å fungere dersom du investerer mer i det enn hun. Hun har allerede demonstrert vilje og evne til å trekke seg ut om det blir for mye.

Ja, det var det jeg var redd for. Jeg har også altibox, og det er en pain å få til å virke hvis man vil bort fra standardløsningen med egen port og kabel til TV-dekoderen. Det er lange tråder om det på forumene. På den andre siden trenger man vel egentlig ikke TV-dekoder, man kan bruke Altibox-appen på f.eks. en Nvidia Shield TV Pro... Edit: ser nå du sier du hadde Telia TV-boks. Det jeg har forsøkt på/lest om er kun med Altibox sin egen TV-løsning. Det kan være det er enklere med en annen løsning. IMGP snooping med mer er omtalt i Den Nye Store Altibox tråden om hjemmesentral (internet) - freak.no Noen av de som får det til bruker Ubiquiti men de må ut av grensesnittet for å få det til. Såvidt jeg kan huske. Ikke alle billige merker har kort tid med oppdateringer. Da tenker jeg også spesielt på MikroTik, som er som et operativsystem som kommer med hardware å regne. For de som virkelig liker å skru på ting, ville jeg heller gått den retningen enn Ubiquiti, men læringskurven er mye høyere. Sannsynligvis også frustrasjonsnivået, med mindre man virkelig liker å tweake i fritiden. For Apple-brukere som liker å reise på business class, sitte i lounge og bruke mest mulig penger raskest mulig, ville jeg definitivt anbefalt Ubiquiti. Det tror jeg er en mye mer behagelig reise og jeg tviler på det er noen andre produkter som lykkes tilsvarende i å få deg til å ønske å stadig investere mer og mer penger på nettverk på samme måten.