tommyb

Hvis vi går enda lengre tilbake, så liker jeg høykvalitets mennesketegnet 2D-grafikk, jeg. Da 3D først begynte å ta over, ble det skarpe og unaturlige pixelerte kanter, feil med blur-filter og masse visuelt forstyrrende ugh. Og så begynte ting å hakke i spill fordi man gjerne ønsker å slå på så mye som mulig hvis man er visuelt orientert. Og den dag i dag er det fortsatt feil med blur-filter og masse visuelt forstyrrende ugh. Et og annet spill kommer tilbake med isometrisk 2D-grafikk og ser fantastisk ut. Men det finnes 3D-spill som også ser fantastisk ut. ...men var spillene bedre før? Næh. Hverken bedre utvalg eller bedre grafikk. Det er bare sånn at før kjøpte man bare de beste spillene, og nå kjøper man bare de mest omtalte spillene. Som har de største budsjettene, er sequels til helt like spill man allerede har spilt i flere generasjoner, og likevel er så fulle av feil at man ikke helt kan forklare hvorfor det er de spillene man ender opp med å kjøpe.

Det er ikke eneste logiske forklaringen. Du må ta utgangspunkt i hans situasjon for å forklare hans motvilje mot endring. 1) Hvis sånn som dere har det nå er sånn som han vil at det skal være, så betyr det at han har det bra nå. I stedet for å tolke det som at han er usikker på forholdet, kan det tolkes som at han er fornøyd med forholdet og har det bra sammen med deg. Akkurat sånn som dere har det nå. 2) Men hvorfor ikke flytte samme da? Et forhold er ikke noe så enkelt som en trappemodell der det neste steget er å flytte sammen. Å flytte sammen er en ganske betydelig endring når man i utgangspunktet har en løsning han trives godt i. Han vet ikke hvordan du vil forandre seg i den nye situasjonen. Kanskje du tar eierskap over det han i dag har behov for å kontrollere sånn at han føler seg trygg. Kanskje han er redd for en situasjon skal komme der han ikke lenger kan beholde boligen. Folk med forskjellige personlighetstrekk (forskjellig sted på skalaen) vil ha forskjellige behov for sikkerhet rundt egen situasjon og noen kan være veldig rigide på å gjøre endringer i eget liv. Da handler det ikke om at han er usikker på deg og forholdet, men at han er usikker på verden under egne føtter. Og det er vanligere enn man skulle tro. Veldig mange er ukomfortable med endringer som kan skape problemer, og å flytte sammen er en åpenbar stor endring. Da er det ikke deg eller forholdet han er usikker på, men ringvirkningene det gir i hele livet som han ikke kan forutsi. Da er det veldig mye lettere å ha det sånn som han har det i dag. Han har deg, og du bidrar til og med ekstra økonomisk til hans stabilitet. Det er risikabelt å endre på det som er bra i dag. 3) Gitt at han virkelig føler dette, at han har det bra sammen med deg, så vil en samtale hvor du presenterer din situasjon forhåpentligvis gjøre at han innser at det er på tide å ta dette steget. Men kanskje kan også det motsatte skje, at han får panikk for endringer og derfor ikke føler at forholdet er bra for ham lenger, og trekker seg ut. Det jeg sier er ikke at du skal forbli i status quo. Det jeg sier er at folk er forskjellige, og det at han ikke vil gjøre endringer ikke betyr at han er usikker på forholdet. For noen kan det tvert imot bety at de er så fornøyde med hvordan de har det at de ikke ønsker å gjøre noen endringer. Når han blir konfrontert med argumenter som "jeg har ikke råd til å ha det sånn", er det flere veier videre. Hvis du fjerner alternativet å betale for å bo to plasser, må han nødvendigvis ta et valg som medfører en endring. Hvis han i utgangspunktet er rigid til endringer så er det å presse ham det samme som å senke sannsynligheten for at du kan flytte inn hos ham. Så forsøk unngå en krangel, og fortell heller om hvordan det blir bedre for dere begge med mindre stress og utgifter. Anyway - det kan jo fortsatt være at han er usikker på forholdet men jeg bare innfører det momentet at mange rett og slett ikke ønsker å fikse på noe som allerede virker bra. Og det kan være et grunnleggende personlighetstrekk som har lite med om han synes forholdet er verd å satse på eller ikke.

Jeg skulle ha noen nye kabler likevel, så: Ikke noe problem å betale med Paypal. Men i farta glemte jeg å klikke av for Choice, så da er det gebyrgambling igjen.

Fint med en kilde. Men jeg sliter fortsatt å se på hvordan dette har med den asiatiske kulturbølgen som denne tråden handler om.

De 60%-ene inkluderer ikke bare hus varmet av panelovner... Det er også boliger med vannbåren varme, sentralvarme, og så videre. Når det er sagt er det fornuftig å sette krav til effektivitet i oppvarming av nye boliger... Uhm, er det ikke allerede det? Du fikk høre min mening om det som tilsynelatende er en av dine kjepphester fordi du nevnte noe som berørte innpå en av mine kjepphester. At varmepumpene skal bidra til å ta ned toppene. Det er i beste fall en fjern bieffekt, og som sagt veldig ineffektivt, samt en fullstendig frigjøring av ansvar for netteierne. For hver huseier kan det naturligvis være lønnsomt på sikt (og komfortabelt) å investere i varmepumpe. Men de skal ikke gjøre det for at netteierne skal slippe å bygge depoter rundt flaskehalsene. Nå har jeg sett at enkelte netteiere faktisk gjør det, og bygger distribuerte energidepot, så det er ikke sånn at hele bransjen går og håper på at sluttbrukerne skal ordne det for dem. Men talspersoner for bransjen snakker definitivt som om det er huseierne som har skapt og har ansvar for problemet.

Hva er det dere krangler om? Er det forresten noen som har benektet at FrP er et populistisk parti som bruker fremmedfrykt for hva det er verd?

Tiltak som montasje av luft-luft varmepumpe gjøres typisk der huset er, og der huseier, med eller uten en symbolsk Enøk-støtte, velger å forskuttere kostnader framfor å betale mer for strømmen senere. Det vil si at det tiltaket i stor grad skjer demografiske grupper som kan tillate seg å bruke tid og ressurser på dette, sånn som i villastrøk. Det samme gjelder tiltak som husbatteri (eller garasjebatteri) eller solceller på tak. Så skal jeg komme med den ubegrunnede påstanden at jeg ikke tror at flaskehalsene i kraftnettet er i eller nær disse villastrøkene. Jeg følger opp med påstanden om at det er netteierene og ikke huseiere i disse villastrøkene som vet hvor disse flaskehalsene er eller hvilke effekttopper som bør avlastes. Og selv om de satt på denne kunnskapen, kan de ikke sette inn innsatsen der den trengs, bare der de bor. Tilsvarende for bedrifter i næringsbygg. Nå som jeg har kommet til at det er netteierne som sitter på kunnskapen om hvor tiltakene bør settes inn, vil jeg følge opp med at det også er de som har eierskap i og rundt nettet og kan velge de riktige plassene å sette inn tiltak. Som ikke er å fylle opp villastrøk med energidepoter i garasjene som vil være en stor ulempe i tilfelle boligbrann. Men er å sette opp større tiltak distribuert i strømnettene. Akkurat der de trengs. Og det vil være mye bedre økonomisk effekt å sette opp kvalifisert valgt distribuert løsning der de trengs mest, framfor en tilfeldig innkjøpt løsning i hver av husene og garasjene der en person har valgt å kjøpe dette alene som sluttbruker. Som vil gi mye mindre effekt for prisen hver plass, og havne på feil plass i nettet. Videre skal jeg følge opp med at ikke bare er denne kunnskapen og evnen, og alle stordriftsfordelene med å bygge store depoter sentrert rundt nettselskapene, men også ansvaret. Gulrota på fiskekaka er at ikke bare har de dette ansvaret også formelt, men de har i all tid tatt seg betalt for jobben å skalere strømnettet etter behovet. De har i stedet for å gjøre jobben sin, valgt å ikke skalere strømnettet etter behov, valgt å ikke bygge opp depoter for å ta unna topper, og valgt å ikke oppgradert rundt flaskehalser. Det å overføre skyld og ansvar ut til sluttforbrukerne er i mine øyne ikke bare en veldig ineffektiv måte å tilnærme seg disse problemene på, siden det er mye dårligere effekt/kostnadforhold når det gjøres i privatmarkedet, men altså skjer på helt feil plass i strømnettet, langt unna flaskehalser og med minimal effekt for strømtoppene. Jeg mener det er borderline criminal neglect fra nettselskapene som bransje å forsøke flytte fokuset på dette ansvaret over på privatkundene, som over tid kun har redusert, ikke økt sitt individuelle strømforbruk. Igjen så handler det om å ta minst mulig sentralt ansvar og forsøke å bruke strømskam for å få sluttbrukerne til hver for seg å ta grep, og når de ikke finner at de har kunnskap, tid eller penger til å gjøre det, legge skylden på seg selv for manglende tiltak, framfor til enhver tid sittende regjering.

Men altså ikke korrigert, og ikke på indeksen fra transparency, og så videre. Tallene vi har sett på, inklusive IHDI som du selv trakk fram, ligger mellom 20 og 27, da er det topp 30 vi ser på. Uansett så har jeg ikke protestert på poenget ditt, jeg har ikke engang protestert på at du utvider "beste" til å inkludere topp tyve eller topp tredve. Jeg har stilt spørsmålstegn til om det hører til i denne tråden, siden tråden handler om kultureksport, og jeg stiller spørsmål med slik lempferdig bruk av måletall. Bruk måletall, det er bra, men bruk dem etterrettelig. Lempferdig bruk av tilfeldig utvalgte "facts" er sånn man gjør når agenda er viktigere enn sannhet, og da må du regne med å bli korrigert.

Sett fra statens side, ønsker de at huseiere skal ta mesteparten av kostnaden. Det er ikke den mest effektive økonomiske løsningen, men det er en løsning som gir staten lite ansvar og en liten andel av kostnaden. Så ved å støtte noen anlegg, gjerne veldig synlig, kan de få flere huseiere til å vurdere å starte slike prosjekter, og med relativt beskjedne midler kan staten få til litt redusert forbruk fra privat sektor, der privat sektor selv tar størstedelen av kostnaden. Det er veldig lite effektivt, men koster også staten veldig beskjedne summer - et enkelttalls eller titalls antall millioner - og man kan vise til at man har støtteordninger osv. Skal man ha effekt, må man bruke penger og kunnskap og legge inn arbeidet der det vil ha mest effekt. Men det er ikke til enhver tid sittende regjering interessert i, da regjeringen både må ta den politiske kostnaden og den økonomiske.

Nå bruker du helt andre tall? Og vi har tydelig etablert at de IKKE er blant topp 20, men blant topp 30, avhengig av hvilken indeks vi bruker.

Bedre enn Kina og andre diktaturstater, i alle fall. De ligger bak de andre to landene som denne tråden tok utgangspunkt i; Sør-Korea og Japan. Hvis jeg drar tråden tilbake til temaet her, som ikke er hvor en Skinnende Flott Ledestjerne USA er der de vaker femten-tjue plasser bak Skandinavia og mye av Vest-Europa, men kulturell påvirkning, har USA desidert vært nummer én. De jobber hardt for å bli upopulære for tiden, så i absolutte måletall vil jeg tro man begynner å se en forskjell nå. De er nok likevel fortsatt en klar nummer en gjetter jeg, foran Storbritannia, Sør-Korea og Japan. Er det noen som kjenner en indeks som måler noe av dette, eller eventuelt en statistikk for eksport av musikk, film og litteratur? Så tråden kan bli litt på tema og ikke bare en lekegård for kulturkrigere og andre troll.

27. plass når justert for de store økonomiske forskjellene, altså.

...Og igjen, ser jeg, også der etter United Kingdom og United Arab Emirates. Jevnt over tredjeplass på listen over (de tre) land som heter noe med United. Når det gjelder Corruption perception index fra Transparency org, er det én ting jeg vil berømme USA for. Selv om de er et ultrakommersielt land der bedrifter og rike får støtte politikerne økonomisk, har de faktisk et lobbyregister. Det synes jeg er et veldig bra grep og mener vi også her i Norge burde hatt. Det gjør kanskje ikke at "corruption perception" score blir bedre, men jeg tror det gir media og dermed befolkningen muligheten til å få et riktigere bilde av hvem som påvirker hva når.

Ha en fin tur.

Utover brukernavnet mitt så har jeg identifisert meg overfor forumet en gang. Jeg regner meg som delvis anonym men enkel å identifisere gitt nok motivasjon. Heldigvis lever vi i et samfunn der dette er relativt ufarlig. Ikke helt. Det finnes nok gærninger der ute til at jeg aktivt selvsensurerer meg. Derfor er jeg også svært sterk tilhenger av anonym debatt. Så egentlig burde jeg vel anonymisert meg bedre. Men som sagt - vi lever i et bra samfunn for ytringer. Poeng til @Kajac, med @leticia som runner up. Riktignok inkluderte jeg med flere utbryterpartier i segmentet om nasjonalpopulistiske partier. Honorabel mensjon til @Simen1 .