Tom86

Da mener du alle alderspoeng også?

Jepp, pluss 4 realfagspoeng og 2 poeng for enten folkehøgskole, militæret eller 60 studiepoeng.

5,3 er ikke langt i fra det du trenger i Norge, da.

Jeg kom inn i Trondheim i år med brukbar margin med 5,4 i snitt. Det ville holdt med 5,2 gitt at man har alle tilleggspoeng.

For min del tok jeg opp fag fra videregående mens jeg gikk på universitetet, og hadde ikke regnet med å få noen uttelling for det. Men jeg har fått beskjed fra lånekassen i ettertid om at jeg har studiepoeng på bok (altså at jeg har tatt flere studiepoeng enn det som er normert), uten at jeg har meldt meg opp i flere universitetseksamener enn jeg skal. Jeg vet ikke om dette har å gjøre med at jeg studerte ved NTNU samtidig. Uansett er jeg ganske sikker på at fag fra videregående gir like mange studiepoeng som antall ukenormerte timer. Det vil si 5 for blant annet 3MX, 3BI og 3KJ. (Vet ikke om det er samme timetall i kunnskapsløfte-fag). Tar man et sånt fag på et halvår, gir det dobbel uttelling, siden det vanlige er å bruke et år.

Om jeg overlever første året, noe som det nå er 50% sjanse for, bedre en for 2 uker siden når det bare var 20%. Da vil jeg gjerne ha en lang akademisk samtale med en medisinstudent som nettopp har blitt ferdig med første året i Norge. Er det vanskeligere her nede fordi vi er dummere, fordi vi lærer mer, eller er systemet bare forskrudd. Skulle gjerne hatt svar på dette...

 

En sånn samtale er jeg med på. Har dere generell biologi som eget fag på førsteåret, altså?

 

I og med at jeg vurderer å studere medisin i Norge, etter å ha brutt i Budapest, skulle jeg veldig gjerne fått innsyn i en slik samtale.

Apropos, så venter jeg fortsatt på innlegget ditt om hva som skjedde da du følte du måtte bryte. Er det jeg som ikke har fulgt godt nok med?

Om jeg overlever første året, noe som det nå er 50% sjanse for, bedre en for 2 uker siden når det bare var 20%. Da vil jeg gjerne ha en lang akademisk samtale med en medisinstudent som nettopp har blitt ferdig med første året i Norge. Er det vanskeligere her nede fordi vi er dummere, fordi vi lærer mer, eller er systemet bare forskrudd. Skulle gjerne hatt svar på dette...

En sånn samtale er jeg med på. Har dere generell biologi som eget fag på førsteåret, altså?

Hva vil dere si er gjennsomsnittsalderen på førsteåret i Norge?

På vårt kull (første året i Trondheim) er aldersspredningen så stor at det blir meningsløst å snakke om gjennomsnitt. Men medianen er kanskje på 22-23 år. Kanskje.

Består veldig mye av medisinstudiet av matematikk? Og er det veldig komplisert?

Faktisk er matematikk noe jeg savner i medisinstudiet i Trondheim. Ikke at jeg er noen stor fan av matte i utgangspunktet, men sannsynlighetsregning og statistikk er veldig nyttige verktøy.

Har vært oppe å lest biologi hele natten av en eller annen merkverdig grunn, og poster her fordi jeg ikke får sove. Dette er noe jeg sikker har spurt om før, men jeg gjør det igjen. De av dere som ikke kom rett fra VGS, hvor gamle var dere når dere begynte? Hva annet, noe sier meg at jeg ikke får 30 studiepoeng for å ha vært et semester i utlandet og studert, det er vel bare studier i Norge som blir godkjent når det kommer til poengsanking, rett meg om jeg tar feil. Jeg så en oversikt over hva studentene i Norge hadde, (UiO), det virket mye mer givende for å si det minst. Jeg burde greie å få 6ere i alle biologi og kjemi 1 og 2, eller hva de heter nå til dags om jeg meldte meg opp som privatist før Januar. Stoffet fra VGS ser ut som en spøk når jeg ser tilbake på det.

Jeg begynte i høst, og fylte 23 i september. Er helt enig i at stoffet fra VGS virker mer eller mindre latterlig når man ser tilbake på det. Mitt tips er å skaffe en kjemibok på universitetsnivå, det er ikke alle som er avskrekkende store, men de forklarer stort sett ting mye bedre, og med en dybde som gjør at det er mulig å få en ekte forståelse, og ikke bare memorere. Hvis du har interesse for det, er det ikke så dumt å skaffe en bok i generell biologi også, og lese kapitlene om cellebiologi, genetikk og eventuelt zoofysiologi. Campbell Biology er en veldig god bok.

Tidligere (4-5 år siden) var det riktignok sånn at man ikke kunne forbedre karakteren i et fag på lavere nivå (for eksempel 2kj) dersom man hadde karakter i samme fag på høyere nivå (for eksempel 3kj). En idiotisk regel, så lenge karakteren på lavere nivå fortsatt telte med i snittet. De tok til vettet og forandret dette for et par år siden (2006 eller 2007, tror jeg). Dette er jeg helt sikker på. Det jeg IKKE er sikker på, er om de har forandret regelen tilbake igjen etter kunnskapsløftet. Men det virker ikke sånn på de andre kommentarene her.

Hvis man tar opp et fag hvor man har både standpunkt- og eksamenskarakter fra før, erstatter den nye eksamenskarakteren begge de gamle. Det kan altså lønne seg å ta opp et fag hvor man har 5 i standpunkt og i eksamen, for selv om man får en ny femmer, vil denne ene karakteren erstatte de to gamle.

Jeg har hatt god erfaring med å studere kjemi og biologi på universitetsnivå, og ta opp fagene på videregående nivå parallellt. Det fungerte for meg, men passer kanskje ikke for alle. Det kan i hvert fall være noe å tenke på. Jeg syntes i hvert fall det ble for kjedelig å slure og stumpe i de samme fagene fra videregående enda en gang, uten å gjøre noe mer matnyttig samtidig. Jeg har også veldig god bruk for kunnskapene fra tidligere studier nå.

Hvordan er det med studieinntak i utlandet, for eksempel Polen? Jeg tror jeg har for dårlige karakterer til å komme inn i Norge, men i utlandet tror jeg at jeg kan klare det ganske greit. For meg har det hittil stått mellom enten studier som sivilingeniør eller noe ala. fysmat på NTNU, eller medisin, men vet at jeg må utenlands hvis jeg skal studere medisin. Jeg er også ganske sikker på at jeg kan klare studiet. Jeg har vært helt ok med tanke på selvdisiplin på VGS, men tar ting fort og lærer lett. Ellers har jeg også interresse for studiet, men fikk ikke det før slutten av 2. klasse/begynnelsen av 3. klasse, og da hadde jeg allerede valgt fysikk, matematikk (R2) og IT, så har hverken kjemi eller biologi. Når det er sagt, så skal jeg i militæret i mars, og før, under og etter førstegangstjenesten har jeg nok god nok tid til å ta opp fagene som privatist.

 

Hva tenker dere?

Jeg tenker at du bør gjøre det du kan for å havne i saniteten under førstegangstjenesten. Der får du et godt innblikk i helsevesenet, og du lærer MASSE som du ikke ville lært sivilt før etter flere års utdannelse. Det er noe av det lureste og mest lærerike jeg noen gang har gjort, og det gjorde at jeg ble sikker på at jeg ville studere medisin.

Et lite spørsmål: hva tror dere om forskjellen på å studere medisin på UiO og NTNU?

Jeg vurderer begge og har vanskeligheter med å bestemme meg. NTNU har vel bedre lokaler, muligens? Noen som vet noe om planene om å bygge om Domus Medica i Oslo, og når evt. dette kan skje? Andre forskjeller mellom de to universitetene, faglig og sosialt?

I tillegg, noen som vet hvordan det er å begynne på UiO til våren? (blir i så fall om 1,5 år) Er det noen fordeler (evt. også ulemper) med dette, annet enn lavere snitt på inntaket?

Vel, studiemiljøet i Trondheim er i hvert fall fantastisk, og særlig på medisin (jeg studerte et annet fag før jeg begynte på medisinstudiet, og var fornøyd med miljøet da, men det er enda bedre nå). Det skjer noe HELE tiden, og det er et luksusproblem å bestemme seg for hva man vil ta seg tid til og hva man vil engasjere seg i. Det er også flotte lokaler her, og flinke forelesere.

Hvor studerer du? Her i Trondheim er det pasientkontakt i allmennpraksis fra første måned. Personlig synes jeg det er i tidligste laget, men det er mange som liker det.

Jeg studerer i Oslo. Hvorfor synes du det er i tidligste laget?

Fordi man ikke har hatt noe som helst av basalfag enda, og da blir det tilnærmet meningsløst å skulle snakke med pasienter. Man kan ikke hjelpe dem med noe som helst, både på grunn av manglende kunnskap, og fordi vi ikke har lært de enkleste undersøkelser enda (måling av blodtrykk, palpering...). Å øve på å snakke med mennesker burde være overflødig. Har man ikke såpass sosiale antenner bør man kanskje se seg om etter andre karriéremuligheter. Jeg synes heller vi bør øve enkle undersøkelsesteknikker på hverandre det første året, og gjerne ha noen lege-pasient rollespill. (Som vi også har nå, men bare annenhver uke). Dessuten bør det legges til rette for og oppfordres til at man tar noen vakter som pleiemedhjelper på sykehuset innimellom. Men dette er min mening, det er mange som liker opplegget som det er. Hva slags praksis har man i Oslo?

Noen som vet om det er vanlig å gå på krykker etter fjerning av skruer i kneet, eller er det slik at man kan gå vanlig rett etterpå?

De skal være forsiktig med å belaste stedet der osteosyntesen (Platen og skruene) har blitt fjernet i minst 3mnd. De får nok høre det fra ortopeden.

 

Vaio

 

Takk Vaio. Ortopedene er alltid opptatt og de som tar telefonen vet jo ikke. Greit å planlegge i forhold til skole og jobb.

 

 

Forøvrig er det ut i praksis for aller første gang i morgen Gleder meg skikkelig. Hvordan er det med pasientkontakt på de andre universitetene? Får dere møte pasienter helt fra begynnelsen av?

Hvor studerer du? Her i Trondheim er det pasientkontakt i allmennpraksis fra første måned. Personlig synes jeg det er i tidligste laget, men det er mange som liker det.

Dere som måtte ta opp fag for å komme inn. Hva hadde dere som utgangspunkt?

Har du gitt opp på Semmelweis allerede?

 

Ja. Jeg fant fort ut at studiemodellen ikke var noe for meg. Jeg misstrivdes så sterkt at jeg ikke så noen mulighet til å fortsette. Jeg trivdes imidlertid med faget, og kommer til å se på muligheten for å studere her hjemme. Å ta opp fag skader jo ikke uansett, så sånn sett trenger jeg ikke forholde meg til valg av studie enda.

 

Dere som måtte ta opp fag for å komme inn. Hva hadde dere som utgangspunkt?

 

Snittet før jeg begynte å ta opp fag, mener du? 5.2. Ble en del femmere som måtte omgjøres til seksere. Artig måte å bruke tida si på

 

Akkurat. Selv har jeg 4.9, så det er vel hvertfall mulig. Hvor lang tid brukte du?

Kom inn nå, fire år etter videregående. Men da har jeg drevet med en del andre ting enn fag i mellomtida også. Tok opp fag over en toårsperiode, men gjorde det parallelt med et universitetsstudium, sånn at jeg fikk gjort "noe fornuftig" også

Hva mener du med at skolemodellen på Semmelweiss (stavefeil?) ikke passet deg? For mange fag på for kort tid, for mange mindre prøver eller noe annet?

Dere som måtte ta opp fag for å komme inn. Hva hadde dere som utgangspunkt?

Snittet før jeg begynte å ta opp fag, mener du? 5.2. Ble en del femmere som måtte omgjøres til seksere. Artig måte å bruke tida si på

I Trondheim har de et årsstudium i biologi og kjemi, der du tar generell kjemi, organisk kjemi, cellebiologi, samt litt matte og enten histologi eller anatomi. Det kan være et greit alternativ hvis du vil ha fag som er relevante, men likevel ikke fullstendig overlappende med fag fra første året på medisin. Jeg vet om et par på kullet som tok studiet i fjor, og de virker veldig fornøyd.

Hei!

 

Jeg har tenkt til å studere medisin i utlandet (antakelig Ungarn), men fordi jeg ikke føler meg selstendig nok til å flytte så langt allerede til neste år (er 19 år), tenkte jeg at jeg skulle studere et år i Norge før jeg begynner på medisin. Tenkte jeg skulle prøve å studere noe som vil være aktuelt for medisinstudiet, så jeg lurte på om dere hadde noen tips om hva som kanskje kunne være smart å studere?

 

På forhånd takk!

Tusen takk for veldig gode svar

 

Edit: Hvor mye av kjemien/fysikken/matten fra VGS bruker dere på medisinstudiet?

 

 

Fysikk og matte: så godt som ingenting. Kjemi: alt sammen, og mer til. Kjemi og biologi er det veldig greit å ha en oversikt over før man begynner på medisin. Fysikk trenger man etter min mening bare i den grad den hjelper på forståelsen til kjemien.

 

 

Er nå alltids litt greit å kunne fysikk når det kommer til lunge- og hjertefysiologi...

Du har helt sikkert rett. Er bare jeg som er for tidlig i studieløpet enda;-)

Tusen takk for veldig gode svar

 

Edit: Hvor mye av kjemien/fysikken/matten fra VGS bruker dere på medisinstudiet?

Fysikk og matte: så godt som ingenting. Kjemi: alt sammen, og mer til. Kjemi og biologi er det veldig greit å ha en oversikt over før man begynner på medisin. Fysikk trenger man etter min mening bare i den grad den hjelper på forståelsen til kjemien.

Hei

 

Jeg går ut av VGS sommeren 2010 og vurderer å studere medisin ved UiB(hvis jeg kommer inn da). Jeg har gått gjennom VGS uten noe særlig motivasjon for skolearbeidet og har heller ikke hatt et fast mål å jobbe mot før nå.

Jeg skal ta opp fag og har ikke noe hastverk med å begynne å studere.

 

Har noen spørsmål til dere:

 

1. Jeg har ikke gode nok karakterer rett ut fra VGS. Poengsummen min kommer til å ligge på 40-tallet et sted og er innstilt på å ta opp fag. Jeg bare lurer på om noen her har vært gjennom det samme. Brukte dere lang tid på å ta opp de nødvendige fagene? Hvor mange fag tok dere opp? Gikk fagene fra VGS lettere når du tok de opp igjen?

 

 

2. Jeg driver med idrett og bruker mye tid på dette. Jeg vet at medisinstudiet er krevende. Hvordan er da dagene?

Begynne veldig tidlig og slutte seint? Har hørt veldig mye forskjellig og at det er veldig vanskelig å kombinere medisin og f.eks en jobb. Jeg er bekymret over at det kan bli for mye

 

3. Hvordan er arbeidsmengden sammenlignet med f.eks tredjeåret på vgs eller andre studier?

 

Jeg har hørt mange ganger at medisinstudiet er "vanskelig å komme inn på, men greit å gjennomføre".... men det er vel få studier som er "lette".

 

Tusen takk for alle svar!

1. Det kommer helt an på hvilke fag og hvor mange fag du må ta opp. For min del studerte jeg biologi og kjemi før jeg kom inn på medisin, og da gikk det selvfølgelig veldig greit å ta opp tilsvarende fag fra videregående. Det er også mye mer praktisk å ha mange firere og mange seksere på vitnemålet fremfor femmere over hele fjøla. Da blir det færre fag å ta opp.

2. Hvis man planlegger litt, rekker man det meste. Jeg er relativt (men ikke forskrekkelig) strukturert, og rekker fint studiet, et sosialt liv, og medlemskap i to organisasjoner. Nå er jeg i tillegg på utkikk etter en deltidsjobb.

3. For min del trengte jeg omtrent ikke jobbe på vgs, så arbeidsmengden er mye større enn der. Men den er mindre enn den var på bioteknologistudiet. I hvert fall enn så lenge. Det tar seg nok opp.

Hvordan er arbiedsmengden så langt hos dere som studerer i Norge? I Budapest er den allerede helt overveldende . Forelesninger og egenstudie fra åtte om morgenen til seks om kvelden. Når jeg kommer hjem er klokken nesten syv. Etter å ha laget middag, samt tatt meg av øvrige husholdningsoppgaver, er klokken halv ni. Da har jeg to og en halv times fritid som skal deles på venner, trening, spill og internett.

 

Jeg føler ikke at jeg lever lenger. Som om jeg befinner meg i en livløs tilstand hvor alt annet enn basalbehov må vike for skolen ;P

Høres ikke bra ut. I Trondheim er det helt ok foreløpig. Men som nevnt tidligere har jeg det kanskje hakket lettere enn mine medstudenter. Riktignok har jeg en del å gjøre, men det er mye fordi jeg er med i et par-tre studentforeninger som krever sitt. Det tar seg garantert opp utover i studiet, da.

men bare ett kjapt spørsmål nå når det er snakk om opptak igjen..

 

Jeg har forstått riktig nå:

 

Jeg er 20 når jeg går ut fra vgs (TAF linje = 4 år) men ettersom jeg er i primærkvoten teller ikke de to alderspoengene jeg ville fått i ordinærkvoten?

 

Jeg har altså kun karakterer og realfagspoeng å forholde meg til selv om jeg er gammel nok til å få alderspoeng?

 

Eller kan jeg risikere å bli automatisk flyttet over i ordinær kvote fordi jeg da får en 2 poeng høyere poengsum der, selv om jeg da ligger dårligere an totalt?

Du blir ikke automatisk flyttet til noe som helst. Så lenge du er under 21 år, søker du i både primærkvote og i ordinær kvote. I primærkvote får du ikke alderspoeng, nei. Karakterer og realfagspoeng gjelder i begge kvoter.

Du skjønte ikke poenget mitt.

De som søker medisin i ordinærkvote er oppdatert ja - og det er først og fremst unge studenter i alderen 20-24 år, med medianen rundt 21/22 år.

Poenget er at regelendringen favoriserer de eldre studentene, og her er jeg sikker på at det er mange som ikke er klar over at de har fått en kjempefordel. Om 3-4 år når reglene er godt kjent blant ALLE fremtidens 24-25-åringer ,som har tenkt på medisin, så kommer det til å bli betydelig vanskeligere for en 20- eller 21-åring.

Skjønner du poenget mitt nå?

Jeg skjønner fint hva du mener, jeg er bare ikke enig. Vurderer man medisin sterkt, holder man seg oppdatert på reglene, selv om man har begynt å studere noe annet.

Jepp. For min del er jeg glad det tok såpass lang tid før jeg kom inn. To av årene var riktignok med vilje. Jeg har veldig god nytte av fagene jeg har studert fra før, og fått en haug med erfaringer man ikke får av å lese. Det ville vært veldig rart for meg å skulle være turnuslege allerede neste år. Ganske mange på kullet vårt (omtrent halvparten vil jeg tro, gitt de nye reglene) er 90-modeller. Mange ser ut til å klare seg fint, men en del kunne nok med fordel ventet litt før de satte i gang med medisin. Men sånn det er blitt nå, må man jo enten søke med én gang etter videregående, eller vente i fire år.

Hvor var det du gikk igjen? Primærvitnemålskvota gjelder opp til 21 år, og jeg har inntrykk av at de færreste er 90-modeller. Men seriøst, vente med å studere medisin for å bli mer moden først? Høres utrolig dumt ut i mine ører. Har man masse motivsjon, lyst og karakterer som er gode nok til å komme inn rett etter vgs, hvorfor vente? Har jeg gått glipp av noe?

Jeg studerer i Trondheim. På kullet vårt er det i hvert fall en hel del 90-modeller. Vet ikke om de er i overtall, akkurat, men det er i hvert fall mange av dem. Ikke at det trenger å være negativt. Hva er det du synes høres dumt ut? For min del høres det dumt ut å ikke ha gjort noe annet enn å gå på skole fra man er seks-sju år til man er tett oppunder 30. Grunnen til at jeg synes det kan være en god idé å vente i hvert fall et år eller to, er at man har veldig godt av å prøve litt andre ting enn å gå på skole. Kanskje man sågar får impulser som inspirerer til å prøve andre yrkesveier. Det er greit å ha bittelitt livserfaring når man skal snakke med pasienter og prøve å sette seg inn i situasjonen deres. Men det er selvfølgelig veldig individuelt om det er riktig å gå rett på eller ikke. Jeg synes bare det blir for dumt når enkelte søker seg inn "for å bruke snittet sitt til noe". Ja, jeg kjenner til eksempler på det.

Reipar: Tro meg, de som søker medisin i ordinærkvote er SVÆRT oppdatert på opptaksreglene og hva som er poenggivende og ikke. Og er man først motivert, lar man ikke ett eller to år med venting hindre en i å søke. Vi er ganske mange på kullet som har studert tidligere, blant annet er det noen som har gått et år på medisinstudiet andre steder. Vi har også en fysioterapeut og en sykepleier i klassen. Flere på kullet er over 30 år, og minst én er over 40.

Selvfølgelig er det mange håpefulle 20-22-åringer som kommer til å søke, men som du sier, vil de som er 23 og over ha et så stort forsprang at det nærmest er liten vits i å prøve seg før alderspoengene slår fullt ut.

Du må også huske at medisinstudiet er et studium som krever karakter og modenhet. Et raskt flashback, så ville jeg har tjent mer på å studere medisin som 22-24åring enn som 19åring (da jeg begynte).

 

Det føles rart å være "den" yngste TL på sykhuset...

Jepp. For min del er jeg glad det tok såpass lang tid før jeg kom inn. To av årene var riktignok med vilje. Jeg har veldig god nytte av fagene jeg har studert fra før, og fått en haug med erfaringer man ikke får av å lese. Det ville vært veldig rart for meg å skulle være turnuslege allerede neste år. Ganske mange på kullet vårt (omtrent halvparten vil jeg tro, gitt de nye reglene) er 90-modeller. Mange ser ut til å klare seg fint, men en del kunne nok med fordel ventet litt før de satte i gang med medisin. Men sånn det er blitt nå, må man jo enten søke med én gang etter videregående, eller vente i fire år.

Forbedring av karakterer vil fortsatt spille en stor rolle, da. Foruten alderspoeng, som kommer automatisk og som "alle" ordinærsøkere kommer til å ha fullt av, er det bare 6 ekstrapoeng som kan skaffes. (4 realfagspoeng, og 2 poeng for enten folkehøyskole, militæret eller et årsstudium). Man får vel regne med at de aller fleste søkere skaffer seg dette også. Dermed blir det karakterene som bestemmer, kanskje i enda høyere grad enn tidligere. Så jeg ville nok sittet på aksjene mine i Bjørknes en stund til, hvis jeg var i besittelse av sådanne.

 

Man må ha fylt 24 år for å få maks alderspoeng, så det vil være langt fra alle ordinærsøkere som kommer til å ha maks her. 8 alderspoeng tilsvarer 16 karakter forbedring - så en 24 åring har et gigantisk forsprang på 20-/21- og 22-åringene. Min erfaring er at de fleste samlerne til medisin er rundt 20-22 år.

 

Bttb - jeg tror nok dessverre at det kommer til å bli veldig vanskelig for deg som 20-åring ja, om du ikke kommer inn på primærvitnemål. Nå husker jeg ikke helt om du får 2 alderspoeng året du fyller 20?

 

Bli siv.ing Heh, lykke til.

Man får fullt med alderspoeng det året man fyller 23 år, ikke 24. Og man får to alderspoeng det året man fyller 20, ja. Det er tilstrekkelig å fylle år i løpet av kalenderåret man søker, man må ikke ha fylt år før søknadsfristen eller studiestart. Da jeg sa at "alle" søkere kommer til å ha fullt med alderspoeng, mente jeg reelle søkere. Selvfølgelig er det mange håpefulle 20-22-åringer som kommer til å søke, men som du sier, vil de som er 23 og over ha et så stort forsprang at det nærmest er liten vits i å prøve seg før alderspoengene slår fullt ut.