krikkert

Det finnes to regelsett ved navn. De offentlige navnereglene, primært navneloven, og de private, utviklet gjennom praksis fra domstolene. 
 
Utgangspunktet er at man ikke har noen rett til å kreve at noen andre skifter navn. Dette gjelder både offentlig navnerett og privat navnerett. For at man skal ha et slikt krav må navnet antagelig være vernet, det vil si at det er færre enn 200 personer som har det som etternavn. I tillegg må det antagelig være en særlig ulempe for deg og andre som bærer navnet at din eks får fortsette å bære det. 
 
Det vil uansett bli en dyr affære å skulle forsøke å tvinge henne til å skifte navn. Privat navnerett er ikke et felt med særlig mange praktiserende advokater, og rettspraksis er gammel og ikke særlig ajourført for dagens forhold. Alt dette driver prisen opp. 

Det er i strid med veglova § 33 å henge opp reklame og lignende innretninger på en slik måte at de er synlige fra offentlig veg uten tillatelse fra vegmyndighetene. Dette er imidlertid ikke en straffesanksjonert bestemmelse - konsekvensen av brudd er at plakatene tas ned for din regning. 
 
Jeg tviler på at grunneierproblematikk rundt (forutsetningsvis offentlig eide) lysstolper står seg mot ytringsfriheten i Grunnloven § 100 / EMK artikkel 10. Er lysstolpene i privat eie kan forholdene være annerledes. 
 
Ut over dette ser jeg ingen konsekvenser ut over at myndighetene (naturlig nok) ønsker å følge med på nynazistiske bevegelser.

Nei, det tviler jeg på. For at uklarhet i et utsagn skal skape en berettiget tolkningstvil hos mottaker må det være en kime til nettopp rimelig tvil i utsagnet. Det er det ikke her. Her sier de direkte at du måtte ha sagt opp innen en frist for at oppsigelsen skulle gjelde inneværende faktura, og da er rettsordenens naturlige forventning at du avklarer hvis du har videre spørsmål. 

Dersom det lovlig er solgt reseptfritt i utlandet kan du ta det med inn i Norge i medhold av privatimportreglene i legemiddelimportforskriften. 

For å "bli kvitt" ulovlig leietaker
"Steg 1" vil være at styret treffer vedtak om å pålegge leietaker å flytte, jfr. burettslagslova § 5-9 første ledd. Det trenger ikke være utpreget detaljert. Styrevedtaket kan være noe sånt som 
 
 
 
 
Styreleder skriver så brev til leietaker og pålegger vedkommende å flytte innen en gitt dato. Borettslaget trenger ikke ta hensyn til leieavtalens regler om oppsigelsesfrist, men det bør tas litt hensyn til at leietaker ofte er uvitende om at utleier mangler godkjennelse. Fristen bør være minst én måned. Kopi av flyttepålegget bør sendes andelseier. 
 
For å bli kvitt andelseier
Her vil det være burettslagslova § 5-22 som er aktuell. Styret kan i medhold av denne bestemmelsen pålegge en andelseier å selge andelen sin dersom han "trass i åtvaring misheld pliktene sine vesentleg". Brudd på bruksoverlatelsesbestemmelsene vil ofte være vesentlig mislighold. 
 
"Steg 1" vil være skriftlig advarsel (fra styreleder eller forretningsfører - advarsel trenger ikke styrebehandling, men det kan være en fordel for å få forankret et senere salgspålegg) der man orienterer om overlatelsesforbudet og plikten til å søke om godkjenning av bruksoverlatelse, Advarselen må beskrive konsekvensene. Den kan f.eks. se slik ut: 
 
 
 

(Tidligere innlegg ble redigert før jeg så innlegget til The Avatar.)
 
"Jeg er villig til å kjøpe til X kr forutsatt tilfredsstillende stand etter besiktigelse" er et tilbud som hvis akseptert av selger er en bindende avtale. Man kan også inngå en eksklusivitetsavtale, at frem til båten er besiktiget skal ikke selger selge til noen andre. Dette forutsetter at selger er enig, og det kan bli vanskelig.
 
I litt større båtsaker er det derfor ikke helt uvanlig å betale håndpenger. Håndpenger er et forskudd på kjøpesummen som skal sikre kjøper at selger ikke selger til noen andre, og selger at kjøper ikke forhaler eller kaster bort tid han kunne brukt på å selge til andre.

Det finnes ingen regel om skattefritak betinget av reinvestering. Det finnes en regel om at Finansdepartementet kan gi skattefritak for gevinst ved salg av fast eiendom når salget er ledd i en rasjonalisering av virksomhet, jfr. skatteloven § 11-22.
 
Selskap som eier boligeiendom oppnår aldri skattefritak for salg av slik eiendom, fordi et selskap ikke kan bruke en bolig som sin egen. Et selskap som ønsker å selge en eid boligeiendom fisjonerer ut eiendommen i et single-purpose-selskap (eventuelt med dropdown-fusjon for å skape holdingstruktur) og selger (aksjene i) det utfisjonerte selskapet, for så å oppnå skattefrihet gjennom fritaksregelen for skatt på gevinst ved salg av aksjer. Salg av eiendom er altså allerede i dag i stor grad skattefritt for investeringsselskaper.

Ikke snakk med politiet uten advokat hvis det finnes noen som helst risiko for at de mistenker deg. Du vet ikke hva politiet vet, du vet heller ikke hvordan de ønsker å bygge opp saken, og du har dermed ingen kontekst for hvordan de ønsker å bruke det svaret du gir dem. Et uskyldig svar kan se skyldig ut i den rette kontekst.
 
 
 
Dette er ikke helt riktig. Politiet har sjelden perfekt oversikt over en sak, og omstendigheter har flere ganger dømt personer som det har vist seg var på feil sted til feil tid.

Buffer på sparekonto er trygghet. Det er ikke noe fasitsvar på hva du "bør" ha, fordi bufferkontoens jobb er å skulle takle din "worst case"-situasjon. Hvor mye trenger du der for å vite at du sover godt om natta? Som offentlig ansatt (?) sykepleier med god ansiennitet er nok ikke tap av jobben din noe du trenger å bekymre deg veldig mye over, slik at bufferkontoens funksjon for deg nok heller vil være uforutsette utgifter. Tenk på den største utgiften du kan få (skifte varmtvannsbereder var min mest nylige, det kom på 24k), og denne bør du komfortabelt kunne dekke av bufferkontoen.
 
Når man vurderer bufferkontoen i relasjon til inntekt er det fordi worst-case scenario for folk som skriver bøker om dette er å miste jobben.
 
Hva som lønner seg er et spørsmål om økonomi, men også et spørsmål om psykologi. Hvis du bare er ute etter økonomisk avkastning må du sammenligne rentebetingelser. Hvis et aksjefond kan gi deg 5 % avkastning er det mer lønnsomt enn å bruke den samme summen på å nedbetale ekstra på boliglånet som har 3 % rente. Sparekonto bør kun brukes for buffersparing og kortsiktig sparing nå som innskuddsrentene etter skatt er lavere enn inflasjonen. Ut fra et psykologisk standpunkt er det imidlertid ofte bedre å ikke ha gjeld, slik at jeg ville prioritert å redusere gjeldsbyrden min.

Du vil kunne bli sagt opp, fordi du vil bryte de fleste vanlige personalreglement hvis du leverer timelister senere enn du skal. I tillegg må du velge mellom å levere hele timelister eller ingen timelister, for arbeidsgiver vil ikke være forpliktet til å honorere deg for timer du bevisst ikke har meldt inn. 
 
Et annet spørsmål er om det vil få den konsekvensen du ønsker å oppnå. Det heter i skatteloven § 14-3 at arbeidsinntekt skal lignes i det året det oppstår adgang til å få inntekten utbetalt. Det vil si at hvis du kunne sendt timelister og fått betaling i 2015 så skal inntekten beskattes i dette året selv om du sender inn timelistene i 2016. Du risikerer med andre ord tilleggsskatt (av kredittfordelen), og siden Lånekassens inntektsgrenser følger de samme reglene i skatteloven vil du dermed ikke oppnå noe.
 
Med mindre du også vil lyve til skattemyndighetene, da.
 
For min del løste jeg dette problemet ved bare å ta imot studiestøtte annethvert skoleår. Da blir inntektsgrensen betraktelig mye høyere. Men jeg hadde fulltidsjobb samtidig med mine fulltidsstudier, så jeg hadde naturlig nok ikke så veldig mye fritid til overs for å regne på hvordan jeg skulle lure systemet. 

I teorien kan hun anmelde deg for trakassering, men slike anmeldelser blir regelmessig og nær sagt unntaksløst henlagt når de kommer fra noen andre enn den som blir kontaktet/trakassert.

Tja, i teorien skal du kunne få veiledning fra kommunen om hvordan du går frem. Det vil imidlertid kunne være en fordel her som alltid å rådføre seg med en erfaren advokat på boligrettsfeltet. 
 
Fremgangsmåten vil være at man først sjekker med kommunen hva som skal til (må styret/sameiermøtet samtykke, f.eks.). Så fikser man det kommunen mener skal fikses. Så inngår man salgsavtale. Så begjærer man reseksjonering. 
 
Det vil være naturlig å avtale hvem som skal bære kostnadene ved reseksjonering i salgsavtalen, og også å avklare konsekvensene av at reseksjonering blir nektet. 

Selv om du ikke leverer næringsoppgave skal du føre selvangivelsen som om du gjør det. Det vil i praksis si at avvikling av virksomhet i 2015 må skje sammen med selvangivelsen for 2015.

Hvis du leverer næringsoppgave skal du føre alle kostnader til fradrag i post 6995 i næringsoppgaven. Deretter fører du en kostnadsreduksjon på 4392,- kr i post 7098 (motkonto 2068). 
 
Hvis du leverer forenklet selvangivelse for næringsdrivende reduserer du driftskostnadene dine med 4392,- kr (slik at overskuddet blir 4392,- kr høyere). 

Finansavtaleloven § 14 fastslår at en bank skal ha et sett "vanlige vilkår", og kan ikke nekte en kunde å bruke disse vilkårene med mindre banken har saklig grunn.
 
Bruk av betalingskort omfattes ikke av plikten til å ha allmenne vanlige vilkår, jfr. Bankklagenemndas avgjørelse 2003/84, og retten til bruk av banktjenester på alminnelige vilkår innebærer ikke at man har rett til å tre inn i særvilkår som f.eks. ungdomskort eller lignende.
 
Alder er heller ikke - unntatt i arbeidsforhold - et grunnlag som er vernet mot diskriminering.

Etter avtaleloven § 25 er det den som opptrer som om han har fullmakt som må dekke tap hvis fullmakten ikke finnes (eller ikke anerkjennes av fullmaktsgiver/arbeidsgiver). Et annet spørsmål er om lærerens opptreden er av en slik art at elevene kan kreve at skolen dekker kostnadene etter skadeserstatningsloven § 2-1.

Hovedregelen etter inkassoloven § 17 er at kreditor har krav på å få dekket "nødvendige kostnader" ved inndrivingen. Et viktig unntak her er i § 17 fjerde ledd - denne retten går tapt hvis man bryter god inkassoskikk. 
 
Etter § 19 har kreditor en valgrett. Han kan enten velge standardisert gebyrmessig dekning (første til tredje ledd) eller dekning av faktiske kostnader (fjerde ledd). Kreditor kan ikke få i pose og sekk - han må velge. § 20 etablerer hjemmel for maksgrenser.
 
Dette presiseres i inkassoforskriften § 1-1 første og annet ledd: 
 
 
 
 
Merk "i stedet" i annet ledd. 
 
Man kan derfor ikke kreve administrasjonsgebyr for å purre i tillegg til purregebyr. Man må velge. (Om man kan kreve administrasjonsgebyr for å sende opprinnelig faktura er et annet spørsmål.)
 
Standardkompensasjon etter forsinkelsesrenteloven kan kreves også i saker om inkassogebyr, men i så fall skal inkassogebyrer og -salærer reduseres med beløpet man krever i standardkompensasjon. Har man krevd inkassogebyr allerede kommer inkassogebyret til fradrag i standardkompensasjonen. Dette følger av inkassoforskriften § 2-6. 

Lov om helligdagsfred har følgende formål: 
 
 
 
 
For å underbygge dette formålet har vi i Norge etablert et krav om "ro og orden" i § 3: 
 
 
 
 
Departementet utdyper i sine merknader til § 3 at "utilbørlig" er et strengt krav: 
 
 
 
 
Noen relevante omstendigheter er altså hvilket strøk aktiviteten foregår i (lavere terskel i boligstrøk enn i industriområder), aktivitetens formål (formål som støtter opp under høytidens verdighet skal det mer til før er utilbørlige), og aktivitetens nødvendighet. 
 
Isbilen kjører i boligområder, utfører næringsvirksomhet, og aktiviteten er bare i noen grad nødvendig (forretningskonseptet går på at folk må påtreffes hjemme, noe som naturlig nok begrenser aktivitetens omfang i tid til kvelds- og helgetid). Jeg vil derfor si at terskelen er lav for å erklære brudd på bestemmelser om helligdagsfred. 

Her er det forskjellige regler for personinntekt og alminnelig inntekt.
 
Underskudd i personinntekt fra næring kan kreves fremført til senere år, og kan da fradras i personinntekt fra samme næring. For punkt 1.6.2 vil riktig utfylt RF-1224 gjøre mye av jobben. 
 
Underskudd i alminnelig inntekt skal først trekkes fra i andre inntektskilder innenfor det enkelte inntektsår før det kan føres frem til neste år. Ubenyttet underskudd fra tidligere år vil være forhåndsutfylt i selvangivelsens punkt 3.3.11 og skal uansett fylles ut i dette punktet, ikke i 2.7.6. Post 2.7.6 skal bare inneholde årets inntekt. 

Skattebegrensning etter skatteloven § 17-4 (lav skatteevne pga. lav inntekt) kunne tenkes, men dette gis i praksis aldri til studenter.

Ungdomsretten faller bort når ett treårig program er fullført, jfr. opplæringslova § 3-1 første ledd (med mindre programmet har en lenger normert varighet). Ellers er aldersgrensen 24, det vil si at opplæringen må fullføres senest ved utløpet av året du fyller 24.

Det vil ikke være grunnlag for et erstatningskrav mot arbeidsgiver fra arbeidstaker her for selve skattebeløpet. Hovedvilkåret for å kreve erstatning er at man kan dokumentere et økonomisk tap - og det har man jo ikke lidt. Arbeidsgiver har trukket for lite skatt, men arbeidstaker har ikke tapt de pengene - de pengene har arbeidstakeren løpende disponert hver måned. Merutgifter som følge av at beløpet innfordres etter ligningen (i stedet for via forskuddstrekk) kan tenkes krevd erstattet, men arbeidstakers tapsbegrensningsplikt (skadeserstatningsloven § 5-2) vil her lett komme i veien. Arbeidstaker har f.eks. plikt til å komme til en gunstigst mulig nedbetalingsavtale med skattekreditorene, og det er da ikke særlig mye rom igjen for slike merutgifter som kan være erstatningsberettiget.
 
Dersom kemneren ikke får innfordret ligningsbeløpet fra arbeidstaker har kemneren rett til å kreve arbeidsgiver for beløpet etter skattebetalingsloven § 16-20. Denne regelen gjelder imidlertid kun skattekreditorenes rettigheter.
 
Så ansvaret er arbeidsgivers, men det er ikke et meningsfylt ansvar.
 
"Skatt av årets inntekt" i betydningen at man påla arbeidsgiver å gjennomføre forskuddstrekk i lønn for å dekke skatt ble innført i 1957, etter inspirasjon av de tyske anleggsarbeiderne som arbeidet i Norge under annen verdenskrig. Før dette var regelen at man fikk utskrevet skatt på fjorårets inntekt, og så betalte man den da året etter. Det var litt uheldig.

Offentlegforskrifta har ingen § 17. Forvaltningslovforskriften § 17 etablerer følgende:
 
 
 

Det heter i forskriften § 14 at saker om tilsetting generelt er unntatt fra forvaltningsloven § 18 om innsyn, slik at innsyn bare kan kreves etter §§ 15 - 19.

Spørsmålet om hvordan man skal få innsyn er et åpent spørsmål. Min erfaring er at det varierer fra etat til etat hvordan dette tolkes.

Mitt standpunkt er at § 14 ikke gjør unntak fra mer enn det som står der, slik at den ikke gjør unntak fra forvaltningsloven § 20 annet ledd, som etablerer en rett til kopi av dokumentet (og heller ikke fra § 21 om klagerett). Et vanlig standpunkt i mange etater er imidlertid at forskriften § 14 gjør et generelt unntak fra forvaltningslovens regler om innsyn, slik at det er opp til forvaltningsorganets skjønn hvordan dokumentet skal gjøres tilgjengelig for deg (noe som også er hovedregelen etter forvaltningsloven § 20 første ledd).

Det er usikkert om du har klageadgang. Forvaltningsloven § 21 fastslår at det er avslag på innsyn som kan påklages. I dette tilfellet er du blitt tilbudt innsyn, så det er ikke noe avslag i lovens forstand. Du kan likevel henvende deg til overordnet organ (fylkesmannen for kommuner) og spørre.

Audun_K: Gitt at han ber om innstillingene virker det rimelig å anta at han ikke er innstilt, og at han dermed ikke vil bli ansatt.

Straffeloven forbyr det å gi "offentlig meddelelse" om personlige eller huslige forhold. Offentlighetskriteriet er utdypet i straffeloven § 7 annet ledd - en ytring er offentlig når den er egnet til å nå en større mengde personer. Slik Facebook Messenger nå er utformet (såvidt jeg kjenner til) vil ikke en større mengde personer kunne få tilgang til dine SMS.

Dersom det gis arbeidsgiverdekning av utgifter til og fra fast arbeidssted så er dette skattepliktig lønnsinntekt for den ansatte, se Lignings-ABC "Reise mellom hjem og fast arbeidssted" pkt 10, med unntak av 1) "unntaksdrosje" og 2) utgiftsdekning fra veldedige organisasjoner eller ifbm politiske verv:
 
 
 
 
Selskapet ditt ikke bare oppfordrer deg til å snyte på skatten, de oppfordrer deg til å hjelpe dem med å skjule det.
 
Konsekvensen av dette er ingenting, ennå. Skiftet skjedde sommeren 2014, slik jeg forstår det, og du har ikke sendt inn noen selvangivelse for 2014 ennå. Det er derfor ikke skjedd noen skatteunndragelse, fordi dette per definisjon ikke kan skje før selvangivelsen er levert.
 
Sjekk hva som blir innberettet på lønns- og trekkoppgaven din. Det kan hende arbeidsgiveren din innberetter det som lønn likevel. Gjør de det trenger du ikke gjøre noe mer. Gjør de ikke det, vel...
 
Hvis du vil unngå tilleggsskatt fører du opp kjøregodtgjørelsen som lønnsinntekt, det vil si at du øker lønnsinntekten i post 2.1.1 på selvangivelsen med det aktuelle beløpet. Skriv en forklaring i punkt 5.0 der du påpeker hva den økte inntekten skyldes. (NB: Kan medføre betydelige merutgifter for din arbeidsgiver i form av bokettersyn, tillegg og straffetillegg i arbeidsgiveravgiften, og potensielt summarisk fellesoppgjør. Kan også medføre tilleggsskatt for dine kolleger.)
 
Tilleggsskatt beregnes av det unndratte/potensielt unndratte skattebeløpet, inkludert trygdeavgift. Regnestykket blir da:
 
4000,- kr (unndratt lønn) * 0,352 = 1408 (skatt)
+ 1408 * 0,30 = 422 (tilleggsskatt)
+ 1408 * 0,30 = 422 (skjerpet tilleggsskatt)
Til sammen 2252,- kr (skatt, tilleggsskatt, og skjerpet tilleggsskatt)