krikkert

Jeg forutsetter at det her er snakk om et seksjonert sameie.
 
1) Nei. For det første er det ikke din avtale å vedkjenne deg eller ikke, Get har en avtale med sameiet. Denne er du begunstiget etter, men ikke nødvendigvis part i (avhengig av avtalens konkrete utforming).
 
Styret har rett til å treffe alle vedtak som sameiermøtet kan treffe, når sameiermøtet kunne ha truffet vedtaket med vanlig flertall. Å inngå en slik avtale faller under styrets fullmakt, dette er ikke en sak av slik uvanlig art at den krever to tredjedels flertall på sameiermøtet.
 
2) Siden det er sameiet som er part i avtalen er det sameiet som må gjøre dette gjeldende, enten via flertallsvedtak i styret eller på sameiermøtet.
 
3) Nei. Inngåelse av bredbåndavtale er "vanlig forvaltning", med mindre det er noe spesielt ved avtalen (som f.eks. at den er særskilt dyr).
 
4) Ingen. Velkommen til livet i borettslag og sameier.
 
5) Skaff deg flertall på sameiermøtet, alternativt gå til sak og krev at denne felleskostnaden skal fordeles etter nytte og ikke etter sameierbrøken.

Det er den enkeltes ansvar å avslutte AvtaleGiro-avtalen med banken.
 
Det er helsesenterets ansvar å ikke sende AvtaleGiro-trekk på et medlemskap som er avsluttet.

I dette tilfellet regnes dere som fornærmet hva gjelder ID-tyveriet, men ikke bedrageriet. Fornærmede har rett til innsyn i saksdokumentene på etterforskningsstadiet i medhold av straffeprosessloven § 242 og påtaleinstruksen § 16-4.
 
Vilkåret for dokumentinnsyn er at det er ubetenkelig å gi innsyn (med hensyn på risiko for spredning, hensynet til etterforskningen, mv), og at det er nødvendig for at fornærmede skal kunne ivareta sine interesser i saken.

Reglene er ganske gunstige i din favør, se åndsverksloven § 55: 
 
 
 
Du har minimum krav på nettofortjenesten forlaget har, eller vil få, ved salg av boken med dine illustrasjoner. Det er mer enn 2000 kr. 
 
Bing Hodneland er ganske dyktige på immaterialrett. Det skader ikke å ringe og spørre om å få en gratis halvtime, eventuelt en telefonkonsultasjon, for å forklare saken din og spørre hva som kan gjøres. Advokater biter ikke. 

Fra HSHs nettsider:
 
 
 

Markedsføringsloven § 17:
 
 
 

Kompetansebevis i VGS-sammenheng reguleres av opplæringsforskriften § 3-45: 
 
 
 
Kompetansebevis er det man får hvis man har fått opplæring i den videregående skole, men ikke tilfredsstiller krav for å få vitnemål eller fag-/svennebrev. Det er fylkeskommunen som kan gi deg råd om hvordan forskjellige situasjoner slår ut i form av konsekvenser for kompetansebevis og vitnemål. 
 
Etter min mening vil ikke kompetansebevis gi deg noe hvis du har gått "allsidig praksis"-veien for å få fagbrev, bortsett fra å dokumentere at du har ett/to av de fem årene som skal til for å få fagbrevet. Attesten fra arbeidsgiver vil være viktigere som dokumentasjon på din erfaring og ferdigheter. 
 
Kompetansebevis bygger på hva du har jobbet med og hvor du har jobbet med det, ikke på hva slags kontrakt du har gjort det under. 

Tap ved realisasjon er ikke et skattefradrag i betydningen fradrag i skattebeløpet, det er et inntektsfradrag (fradrag i skattegrunnlaget). Skatteverdien av et fradrag er lik fradragsbeløpet multiplisert med skattesatsen, for 2016 er dette 25 %. 
 
Et inntektsfradrag på 33 142,- kr vil redusere skatten med 8 286,- kr. 

Skolen vil være erstatningspliktig etter skadeserstatningsloven § 2-1. Ved å ikke ha noen som helst identitetskontroll for ankomne pakker, noe som er i strid med dine rimelige forventninger (og potensielt i strid med straffeloven § 205) har skolen påført deg et økonomisk tap. 
 
Postloven gjelder ikke for skolen, fordi skolen ikke utfører posttjenester mot vederlag, jf. postloven §§ 2 og 4 nr. 1. Dersom postloven hadde vært gjeldende for skolen ville skolen vært ansvarlig etter postloven § 28, da fellesutlevering på et bord ikke er lovlig utlevering etter postforskriften § 4. Dersom pakken er adressert til deg på skolens adresse vil PostNord muligens være erstatningspliktig, avhengig av adressatformen. "Frontyer / Skoleveien 1 / 0101 Skoleby" vil ikke kunne utleveres til hvem som helst som tilfeldigvis tar imot pakker i Skoleveien 1, men "Frontyer / v/Skolen eller c/o Skolen / Skoleveien 1 / 0101 Skoleby" vil kunne utleveres til Skolen eller dens ansatte med frigjørende virkning for PostNord. 
 
 
I dette tilfellet vil du imidlertid også kunne kreve at selger leverer ny gjenstand, dersom kjøpet omfattes av forbrukerkjøpsloven. Etter forbrukerkjøpsloven § 14 jf. § 7 overtar ikke du risikoen for tingen før du har mottatt den. Det vil si at dersom tingen blir stjålet før du har mottatt den er det selgers problem, og selger må levere deg ny gjenstand. Etter kjøpsloven er dette imidlertid ikke selgers problem, så her vil det være forskjeller avhengig av om du har kjøpt fra bedrift eller privatperson. Her bør du få en bekreftelse fra skolen på at pakken ikke kom frem til deg, for å unngå trøbbel. Dersom den gamle pakken senere skulle komme til rette vil denne være selgers eiendom hvis du får ny pakke. 

Arbeidstaker har i utgangspunktet ikke krav på å få ta ut færre enn fem uker ferie. Arbeidstaker skal avvikle full ferie hvert år, jf. ferieloven § 5 nr. 1.
 
Etter ferieloven § 5 nr. 5 kan en arbeidstaker nekte å avvikle ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnstapet. Det vil si at hvis feriepengene bare dekker to ukers lønn kan arbeidstaker kreve å bare avvikle to ukers ferie. Du kan ikke velge å ta ut mindre ferie enn feriepengene dekker, slik at hvis feriepengene dekker tre uker skal du ta ut tre uker - ikke to.
 
Ferieloven stiller ikke opp noen frist for å bruke retten etter ferieloven § 5 nr. 5. Men naturlig nok bør man si fra før ferietrekket gjennomføres. Det at man ikke sier fra betyr imidlertid ikke at man taper retten. Sier du fra etter fristen skal du ha tilbakebetalt trukket lønn.

Sluttoppgjøret består av fjorårets og årets ubrukte feriedager. Skjer sluttoppgjør før juni består det av fjorårets ubrukte feriedager pluss fjorårets og årets opptjente feriepenger, minus årets forbrukte feriedager.

Nei. Samliv med blandingsøkonomi er ikke en investering der man får igjen pengene sine hvis resultatet ikke blir som man ønsker. 

Utgangspunktet er at det organ som har myndighet til å fastsette en regel kan fravike regelen. Det er en systemteknisk ordning som følger av det å ha myndighet til å gi reglene. For regler som er eller skal være forskrifter følger det av forvaltningsloven § 40 at de ikke kan fravikes uten hjemmel i forskriften selv eller i hjemmelsloven.  
 
Ansettelsesreglementer er typisk fastsatt av kommunestyret (men uten å være forskrift), noe som vil si at kommunestyrets underordnede organer ikke kan fravike reglementet uten at kommunestyret har bestemt det. Det at underordnede må følge overordnedes regler følger av den hierarkiske organisasjonsstrukturen i kommunene. 

Du fører bare saldoen fra 6017 i Fiken på 6500 i næringsoppgaven. Skriv gjerne et notat til deg selv i Fiken om at du har gjort det. Så lenge du er konsekvent (altså at du ikke fører det på 6017 i næringsoppgaven for 2016) er det uproblematisk.

Feilbetalinger til leverandører er en fordring, og føres som en eiendelspost i regnskapet, men du kan velge om du vil føre det som en eiendel (1480 Forskuddsbetaling til vareleverandør eller 1749 Andre forskuddsbetalte kostnader er vanlig å bruke) eller en gjeldsreduksjon.
 
God regnskapsskikk er imidlertid å føre det som en eiendel fordi du ikke skal ha negativ saldo (debetsaldo) på leverandørgjeldskonto i næringsoppgaven/årsregnskapet. Du bør derfor bare føre det som en gjeldsreduksjon hvis du etter reduksjonen fortsatt har kreditsaldo på leverandørgjeldskonto.
 
Å føre det på en mellomværendekonto 1575 bør være grei skuring.

Fra og med det året man ble separert lignes man adskilt, det vil si at det fra og med separasjonsåret ikke kan foretas fri overføring mellom ektefeller. Dere skal lignes som skilte fra og med 2015.
 
Dere skal altså fra og med 2015 fordele renter og gjeld etter hvem som har privatrettslig ansvar. Som hovedregel vil dette være 50/50 med mindre dere har avtalt noe annet. En avtale kan bare få virkning fremover i tid.

Tvistelovens regler om innsyn gjelder kun dokumenter som er en del av rettssaken.
 
Jeg tror du tenker på tvistelovens regler om bevisprovokasjon. Man kan kreve interne dokumenter fremlagt i medhold av disse reglene, forutsatt at de er egnet som bevis. Vilkåret er imidlertid at saksøkte, dvs. staten, må ha dokumentet.

§ 1 Det er vanlig kutyme i domstolene og forvaltningen å ikke bruke §-tegnet i andre sammenhenger enn lov- eller regelhenvisninger (selv om tegnet ortografisk sett bare betyr "avsnitt"). 
 
§ 2 Det betyr selvsagt ikke at du er forbudt å gjøre det. 
 
§ 3 Men det vil virke forstyrrende på leseren (særlig hvis leseren er jurist), og er derfor ikke å anbefale. 
 
§ 4 Det er også ytterst sjelden at man har behov for å referere så presist. Selv i akademisk sammenheng er "nederst på side 4" eller "side 8, annen spalte" en tilstrekkelig presis henvisning til at leseren finner frem. Det går også an å vise til nettopp avsnitt - "tredje avsnitt på side 4". 

Skattemodulen i Visma er egentlig bare en "oversetter" fra regnskapet ditt til de rette postene i selvangivelsen.
 
For kjørte kilometer fører du kjørebok (eller kjørelogg, finnes fine apper for sånt). Ta ut en rapport fra kjøreloggen f.eks. en gang i måneden, og før 4,10 kr per kilometer på konto 7140 Reisekostnader ikke oppg.pliktig. Du fører bompenger og ferje mv. på samme konto.

Hovedregelen er at reiser mellom hjemsted og inntektsgivende aktivitet, herunder utleie, er arbeidsreiser. Disse får man fradrag for via reisefradraget på selvangivelsen, forutsatt at man oppfyller de vilkårene (overstiger bunnfradrag mv).
 
Dersom man ikke reiser til det aktuelle stedet mer enn ti dager per år regnes det imidlertid som yrkesreise. Yrkesreiser får man fradrag for etter kilometersats.
 
Det er altså den totale reisevirksomheten til stedet utleieobjektet ligger som regnes i tidagersregelen, ikke reisevirksomhet per enhet i utleieobjektet. Dersom man leier ut to bygninger ved siden av hverandre vil dette også kunne regnes som samme sted etter tidagersregelen.

I praksis trenger man ikke dokumentere dette (skriv null og ikke legg ved noe), men hvis du absolutt vil (eller Lånekassen er max møkkasabber) kan du bestille utskrift A08 fra Altinn som du legger ved. Utskrift A08 viser alt som er innberettet av lønnsinntekter på vedkommende personnummer, spesifisert per år og per måned. 

Utgangspunktet er at den andelseieren som "sjølv bur i bustaden" kan overlate "bruken av deler av bustaden" til andre, jfr. burettslagslova § 5-4. Dette er en ubetinget rettighet, men den forutsetter at andelseieren faktisk bor i boligen selv, og den forutsetter at andelseieren beholder deler av leiligheten for seg selv - som hovedregel forutsettes det også at andelseieren beholder majoriteten av leiligheten for seg selv. 
 
Folkeregistrert adresse er ikke avgjørende. Bostedsbegrepet i norsk rett er knyttet til der man overnatter mest over en lengre periode (6 mnd til 1 år), ikke til formelle registreringer i Folkeregisteret. Er han ikke blitt observert i det hele tatt siden 2012 (tre år) er det usannsynlig at han "sjølv bur i bustaden". Da kan han ikke påberope seg § 5-4. 
 
Han bør også pålegges å legge frem leiekontrakten. Denne vil avklare om han bor i boligen selv, og også om han leier ut hele eller deler av leiligheten. 

Bokføring av betaling av merverdiavgift føres i mitt system som en transaksjon mellom driftskontoen og konto 2740 Oppgjørskonto merverdiavgift.
 
En "ren" mva-faktura (inngående merverdiavgift) går rett på 2710 Inngående mva.

Om du kan gjøre det greit på jusstudiet med treer(e) i norsk kommer an på hva treeren din kommer av. Generelt sett vil jeg si at følgende elementer som inngår i norskkarakteren er vesentlige suksesskriterier:
 - leseforståelse, evnen til raskt å oppfatte hovedtrekkene i hva man leser
 - samfunnsforståelse, evnen til å sette seg inn i en situasjon og bedømme som om man var i situasjonen
 - tekstanalyse (du får bruk for diktanalysen)
 - evnen til å strukturere en tekst
 
Du får ikke veldig mye bruk for realfagsinteressen på jusstudiet i seg selv. Men ta noen studiepoeng ved siden av i ingeniør- eller økonomistudier, så skal du se at du blir en veldig verdifull samarbeidspartner for ingeniører fordi du kan sette innspillene deres inn i en rettslig ramme uten at du trenger en oversetter fra stammespråket.
 
Som skatteadvokat er det f.eks. en fordel å kunne debet og kredit og litt grunnleggende regnskap, selv om du ikke selv er revisor. Men som advokat er du hverken medisiner eller biolog, ingeniør eller revisor - og selv om du er engasjert i disse feltene vil du alltid lide under sakkyndigåket. Du får ikke praktisert medisin eller ingeniørkunst som advokat. Du får bare bruke de som praktiserer, og presentere hva de har lagt frem, satt det i kontekst.
 
Hvis det er advokat du ønsker å bli (og ikke bare jurist) er det imidlertid ingen av disse tingene som vil hjelpe deg i å finne ut av om du er egnet for rollen som advokat.
 
Kjernetrekket i advokatrollen er representasjon: det å kunne reise seg i en forsamling og hevde at min versjon er sannheten, hans er ikke. Du må kunne argumentere - muntlig men også skriftlig! Du må kunne forklare vanskelige begreper slik at klienten din forstår dem. Du må kunne bedømme risiko. Du må synliggjøre risiko for klienten din og samtidig gi råd. Du må akseptere at du kanskje vet best, men det er ikke din avgjørelse likevel.

Organansvaret og arbeidsgiveransvaret er separat, jfr. Ot.prp.nr. 48 (1965-1966) s. 79 med videre henvisning til s. 63 flg. Opprinnelig kom dette skillet av at styremedlemmer, aksjonærer på generalforsamling, medlemmer på årsmøtet, mv. ikke ble ansett som arbeidstakere for den aktuelle juridiske personen. 
 
Da skadeserstatningsloven ble gitt var dette viktig fordi arbeidsgiveransvaret kunne lempes, det kunne ikke organansvaret (som var et culpa-ansvar). Dette får mindre betydning nå som vi har en generell lempningsregel. 
 
 
Fordi organansvaret er et culpa-ansvar kan man få oppreisning etter de bestemmelsene i skadeserstatningsloven som forutsetter utvist skyld (oppreisning for ikke-økonomisk skade i § 3-5, krenkelse av privatlivets fred i § 3-6, ærekrenkelseserstatning etter § 3-6a). Det får også betydning for spørsmålet om regress fra trygden etter § 3-7, og regress fra forsikringsselskap etter § 4-3. Dette gjelder også for andre regler som forutsetter personlig skyld for å idømme oppreisning, som for eksempel åndsverksloven i Rt. 2012 s. 1062. 
 
Det kan man ikke etter arbeidsgiveransvaret, fordi arbeidsgiver har ikke utvist noen skyld for å bli ansvarlig etter dette. 
 
PS: Styreformannen vil i regelen (men ikke unntaksløst) ikke være et "organ". Styret er et organ. Daglig leder er et organ.