-
Innlegg
19 841 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
24
Hjelpsomme svar
-
krikkert's innlegg in [Løst] Pålydende, overkursfond og fondsemisjon ble markert som svaret
Pålydende er aksjenes nominelle verdi, det vil si at pålydende multiplisert med antall aksjer er lik foretakets samlede aksjekapital. Endring av pålydende (fondsemisjon) er i realiteten å endre selskapets aksjekapital. Det kan være flere grunner til å endre dette, for eksempel fordi man ønsker høyere grad av bundet egenkapital (EK som ikke kan deles ut til eierne). Dette kan for eksempel være fordi man ønsker mer soliditet. Eller, i motsatt retning, fordi man ønsker å dele ut mer utbytte.
Reglene om overkursfond ble opphevet i 2013. Man så ikke grunn til å ha regler om bundet innskutt egenkapital ut over aksjekapitalen. Innbetalinger ut over aksjekapitalen er derfor nå en del av selskapets frie egenkapital.
En fondsemisjon er en transaksjon som regnskapsmessig innebærer at fri egenkapital overføres til bundet egenkapital. Et selskap oppnår å binde egenkapitalen, noe som kan være nyttig hvis man er i ferd med å overgi aksjemajoriteten men ønsker å beholde en kontrollerende minoritet og unngå at selskapet "slaktes" for utbytte av de nye eierne.
-
krikkert's innlegg in [Løst] Beskatning av bedriftstelefon uten abonnement ble markert som svaret
Mobiltelefon er ikke "datautstyr". iPhone er ikke nettbrett.
Rent generelt sett tar din tidligere regnskapsfører feil. Det som alltid er en skattepliktig fordel er privat bruk av arbeidsgiver-/virksomhetsfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester, det vil si mobil- og bredbåndsabonnementer, ikke privat bruk av arbeidsgivers driftsmidler.
Hvis arbeidsgiver/virksomheten skaffer en telefon til bruk for testing av din programmering utgjør det vanligvis ingen privat fordel å ha denne hjemme hvis du jobber hjemmefra. Din private bruk av den vil som hovedregel heller ikke utløse beskatning så lenge du ikke har et abonnement tilknyttet den.
For ENK hvor telefonen er anskaffet i næring er det et vilkår at den hovedsakelige bruken (minst 51 % av bruken målt i tid) er virksomhetsrelatert, dvs. ikke privat.
-
krikkert's innlegg in [Løst] Avvik på mva-melding. ble markert som svaret
Bevegelser på bankkonto er balansetransaksjoner og påvirker ikke merverdiavgift. Det er faktureringstidspunktet som avgjør avgiftsbelastning.
1. termin 2017 vil derfor inneholde utgående fakturaer for januar og februar samt inngående fakturaer for januar og februar. Kontoutskriften for januar og februar vil derimot antagelig inneholde inn- og utbetaling av fakturaer for desember (slutten av), januar, og februar (begynnelsen av).
-
krikkert's innlegg in Kreve salg gjennomført? ble markert som svaret
Ut fra det du beskriver er det lite tvilsomt at det er inngått en bindende avtale mellom dere.
Ved manglende levering i et privatkjøp gjelder kjøpslovens regler om forsinkelse, jf. kjøpsloven kapittel V, §§ 22-29. I korte trekk kan du:
- fastholde kjøpet - dette forutsetter at selger faktisk er i stand til å gjennomføre kjøpet som avtalt. Det er ikke tilfellet her.
- heve kjøpet
- kreve erstatning for ditt tap
Tredje strekpunkt er mest aktuelt. Erstatning reguleres av kapittel X.
Det følger av kjøpsloven § 68 at dersom kjøperen foretar dekningskjøp på forsvarlig måte og innen rimelig tid etter at kjøpet er hevet skal prisforskjellen legges til grunn som erstatningsberettiget tap.
Det er to primære begrensninger i selgers erstatningsansvar. Den ene følger av § 67 første ledd annet punktum, man kan bare kreve erstatning for tap som en "med rimelighet kunne forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet". Dekningskjøp er en rimelig mulighet, og er innafor.
Den andre, og viktigere, følger av § 70. Du skal begrense tapet ditt så langt det er rimelig, og erstatningen kan settes ned hvis den vil virke urimelig høy.
Det er lite sannsynlig at du vil få erstatning tilsvarende kjøp av ny gjenstand når avtalen var å kjøpe brukt. Men utmålingen er konkret ut fra den konkrete gjenstanden som er kjøpt og de konkrete omstendighetene som oppsto.
Det er gratis å ta saken inn for Forbrukerklageutvalget. Vedtak i FKU har virkning som dom.
EDIT: I lys av tråden på det andre forumet er det verdt å påpeke at "familie ville ha det" ikke nødvendigvis er sant...
-
krikkert's innlegg in Hva kan vi kreve med ekspropriasjon? ble markert som svaret
100k tilsvarer nesten to hovedforhandlinger i tingretten. Jeg tror ikke du trenger å bekymre deg for det.
Dessuten vil advokaten motta en dekningsbekreftelse fra forsikringsselskapet hvor det står hvor mye som dekkes, og du kan da selvfølgelig snakke med advokaten og avklare forventninger på forhånd. Så kan dere avtale hva du skal gjøre selv og hva advokaten skal gjøre ut fra advokatens profesjonelle anslag.
Men jeg ser det som veldig, veldig usannsynlig at forhandlinger med SVV skulle koste mer enn 100k i advokatkostnader for deg. Alle punktene 1-4 er punkter det ikke er vanskelig å få SVV med på, i prinsippet (men du får selvsagt ikke erstatning for verdiforringelse og dekket funksjonsopprettholdelse for den samme problemstillingen, da får du dobbel dekning av samme tap). Punkt 5 kan bli verre, fordi det er binding av kommunens myndighet, noe SVV ikke kan påvirke.
-
krikkert's innlegg in Krenkende adferd, kun mann anmeldt? ble markert som svaret
Påtalemyndigheten står fritt til å reise tiltale mot begge. At kun han ble anmeldt er antagelig en følge av fordommer hos betjenten som var ansvarlig, alternativt at betjenten mente det også var en straffbar handling rettet mot henne (det vil i så fall være en feilslutning av den betjenten).
Det finnes visse krenkelser man ikke kan samtykke i (hvor et frivillig, informert, og uttrykkelig samtykke ikke virker straffriende); grov vold og drap er to eksempler, seksuell omgang med mindreårig er et tredje, et fjerde er alle straffebud hvor det er offentligheten som er vernet av interessen. Jeg mener at å inkludere "henne" er en feil - feil lovbruk av betjenten. Betjenten forsto ikke loven rett. Det er, slik saken er beskrevet, ikke begått noe straffbart overfor kvinnen.
-
krikkert's innlegg in [Løst] Verkstedregning via selger av bil ble markert som svaret
Du beholder alle dine innsigelser mot fakturaen fra verkstedet selv om selger dekker dem og sender fakturaen videre til deg. Har verkstedet brutt håndverkertjenesteloven ved å fakturere utenfor dennes tillate grenser vil du kunne påberope deg det overfor selger selv om selger har betalt fakturaen fullt ut.
Din avtale med selger er 4000,- kr. Dette er et selvstendig grunnlag for å hevde at det kun er det du skal betale til selger, og kommer i tillegg til forrige avsnitt.
-
krikkert's innlegg in [Løst] Solgt bil - ny eier har ikke betalt årsavgift ble markert som svaret
Du setter opp et enkelt brev hvor du skriver noe sånt som:
"Jeg viser til avtale av <dato> om kjøp av bil type <merke> med reg.nr. <reg nr>. Etter avtalen skulle årsavgift dekkes av kjøper. Årsavgift ble ikke dekket av kjøper, og etter påkrav fra skattemyndighetene betalte jeg årsavgift og tilleggsavgift <dato>.
Med bakgrunn i salgsavtalen krever jeg regress av deg. Vennligst betal <sum> til <kontonummer> innen <dato 14 dager fra dagen du skriver brevet>. Dersom beløpet ikke betales innen forfall vil renter og gebyrer påløpe. Det vil også være aktuelt å inndrive beløpet ved namsmyndighetenes hjelp. Eventuelle innsigelser må sendes innen samme dato.
Med vennlig hilsen
TMB"
Brevet trenger ikke sendes rekommandert, vanlig postgang holder.
-
krikkert's innlegg in ENK foretak - Videresalg av varer? ble markert som svaret
Etter foretaksregisterloven § 2-1 nr. 7 er det registreringsplikt i Foretaksregisteret for "[e]nkeltpersonforetak som driver handel med dertil innkjøpte varer eller som sysselsetter mer enn fem fast ansatte i hovedstilling".
Bestemmelsen er ment å videreføre virkeområdet til 1980-loven om handelsvirksomhet. For at man skal "drive handel" må det være snakk om et visst omfang - forarbeidene bruker omsetningsgrensen for merverdiavgift (p.t. 50 000 kr per tolv måneder) som en veiledende grense for når man kan sies å drive handel.
Hvordan du prissetter varer og tjenester er uten betydning, så lenge "pakken" kunden kjøper går med overskudd. Du kan ikke "kjøpe en vare privat" og videreselge den i næring, det er ikke noe rettslig skille mellom deg og ditt ENK. Alt du kjøper inn for å videreselge er innkjøpt i næring.
Så lenge det fortsatt er usikkert om du vil omsette for mer enn 50k kan du antagelig utsette registrering i Foretaksregisteret.
-
krikkert's innlegg in [Løst] Kjøp av ny varebil, statusendring til personbil etter 1 år ble markert som svaret
Forutsetningen her er at du bygger om slik at pickupen ikke lenger tilfredsstiller kravene for å være avgiftsmessig varebil.
Dersom inngående merverdiavgift utgjør minst 50 000 kr har du justeringsplikt, jf. merverdiavgiftsloven §§ 9-2 flg.
Justeringsplikten innebærer at du må tilbakeføre merverdiavgift hvis det skjer en omdanning fra fradragsberettiget til ikke-fradragsberettiget formål innenfor de første fem kalenderårene etter at du kjøpte bilen, jf. mval. § 9-4 første ledd. Anskaffelsesåret regnes som første år, og tilbakeføring skjer med 20 % per gjenstående år.
Dersom du kjøper pickup for minst 200 000 kr eks.mva. i 2017 og omdanner den til personkjøretøy i 2018 skal du tilbakeføre 80 % av fradragsført merverdiavgift (mva for 2018, 2019, 2020, og 2021).
-
krikkert's innlegg in Varsel etter gjennomført fravikelse(utkastelse) ble markert som svaret
Antagelig er du blitt belastet med kostnadene til tvangsfravikelsen (4001 kr for en gjennomført tvangsfravikelse etter kapittel 13), samt purre- og inkassogebyrer. Det er disse det kan være aktuelt å tviste om. I tillegg vil det eventuelt være kostnader du har pådratt deg som følge av eventuell urettmessig utkastelse. Klagefristen for namsmannens fastsettelse av sakskostnader er én måned etter at du ble underrettet om avslutningen av saken.
Andre ting enn sakskostnader kan du ikke klage over etter at tvangsfullbyrdelsen er gjennomført, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 første ledd. Det må eventuelt tas opp i en sivil erstatningssak.
-
krikkert's innlegg in Huseier truer med å la vannet stenges ble markert som svaret
Kommuner som har standard abonnementsvilkår basert på KS-normen fra 2008 kan stenge vanntilgangen ved vesentlig mislighold av abonnementsvilkårene (herunder vesentlig betalingsmislighold). Her som med strøm skal det imidlertid utvises stor forsiktighet med å stenge boligers tilførsel.
Vesentlig mislighold betyr imidlertid noe mer enn at fakturaen ikke er betalt ved forfall. Hvis kommunen stenger vannet på mandag så snakker vi om ubetalte regninger fra begynnelsen av januar, og i alle fall en eller to purringer.
Du bør henvende deg til kommunen og orientere om at du bor der og der, og at utleier bruker trussel om stenging av vannet for å presse deg til å betale. Be om å få bekreftet hennes påstand om at kommunen faktisk vil stenge vannet førstkommende mandag. Hvis de vil det, be om å få utsettelse av hensyn til deg som leietaker som er kommet uforskyldt opp i dette fordi utleier har beregnet et for lavt à konto-beløp.
-
krikkert's innlegg in Vold og rulleblad ble markert som svaret
Hvis saken har endt med rettskraftig dom/forelegg vil saken foreldes fra den ordinære politiattesten etterhvert. Hvor lang tid det tar kommer an på hva utfallet rent konkret ble (bot, fengselsstraff, lengde på fengselsstraff). Saken vil likevel stå på uttømmende politiattest.
Den eneste måten å fullstendig bli kvitt saken på er å søke om Kongens nåde (benådning).
-
krikkert's innlegg in Manipulering av faktum i barnevernet. ble markert som svaret
Det følger av personopplysningsloven § 27 at retting av feilaktige eller mangefulle opplysninger så langt som mulig ikke skal få konsekvenser for den registrerte. Det vil si at møtereferatet skal endres i alle sammenhenger barnevernet har kontroll over. Brudd på denne regelen kan føre til pålegg og overtredelsesgebyr fra Datatilsynet.
Etter forvaltningsloven § 20 bestemmer forvaltningen, dvs. barnevernet, hvordan innsyn skal gis "ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling". Du har krav på opplysningene, men barnevernet kan bestemme på hvilken måte. Henvisningen til ABUP er en del av sakens dokumenter, og man kan ikke nekte innsyn med henvisning til at dokumentene også finnes et annet sted.
-
krikkert's innlegg in Auksjonssalg over nett ble markert som svaret
Det finnes ikke særlig lovverk om dette - auksjonsloven er fra 1918, slik at man må gå ut fra alminnelige prinsipper om frister og avtaler.
Dersom selger setter budfrist til "24 timer fra første bud" løper budfristen ut kl. 16:18:59 dag 2 når sekundering ikke er tilgjengelig og første bud ble gitt kl. 16:18 dag 1. Bud inngitt kl. 16:19 er for sent. Her er hva selger skrev ganske sentralt.
Når budfristen er gått ut vil selger ha anledning til å velge mellom alle de bud som ble inngitt innenfor fristen, med mindre selger har oppgitt noe annet som for eksempel "selges til høystbydende innen 24 timer fra første bud". I dette eksempelet vil selger være forpliktet til å selge til den som bød mest.
Hvis to eller flere har gitt like bud skal selger i utgangspunktet oppfordre dem til å gi høyere bud, sml. auksjonsloven § 11. Selger har da adgang til å fortsette budrunden som en lukket budrunde mellom de som ga like bud. Vil ingen by mer avgjør selger alene hvem som skal anses å ha vunnet budrunden.
Meldingsutveksling er ikke en aksept med mindre det finnes noe konkret i selgers meldinger som sier at selger har akseptert. Det å anslå fraktpris fra X til Y er ikke en aksept fra selger, snarere må det forstås som at kjøper mener å avgi et betinget bud (betinget av at kjøper er fornøyd med fraktpris). At selger gir supplerende forklaringer for å avklare det betingede budet er ikke det samme som at selger aksepterer budet.
Gruppeadmin vil kunne være erstatningsansvarlig for å slette tråden, for øvrig, hvis det fører til tap av bevis.
-
krikkert's innlegg in Utleie i borettslag ble markert som svaret
Utgangspunktet er at du har rett til å leie ut deler av din egen bolig, så lenge du selv bor der, jf. burettslagslova § 5-4.
Når du skal være midlertidig borte pga. arbeid har du adgang til å leie ut med styrets samtykke etter burettslagslova § 5-6 første ledd nr. 2. Styret har rett til å godkjenne den enkelte leietaker, jf. annet ledd. Styret må ha saklig grunn for å avslå.
Du må i utgangspunktet søke for begge utleieforholdene (siden dine § 5-4-rettigheter faller bort når du ikke lenger bor der). Det vil imidlertid være en svært høy terskel for å avslå et løpende leieforhold med samme leietaker.
-
krikkert's innlegg in Taushetsplikt om egen lønn ble markert som svaret
Et reglement er en ensidig instruks. Er det tatt inn i arbeidsavtalen er det en del av arbeidsavtalen, men arbeidsgiver må da godtgjøre at det var nødvendig i lys av ytringsfriheten.
-
krikkert's innlegg in Forelegg innføring "våpen" ble markert som svaret
Ah, men ditt innlegg inneholdt, og jeg siterer:
For det første er det feil i den forstand at du "trenger å betale den": du har en rettslig forpliktelse til å gjøre det, og svenskene kan gjøre den forpliktelsen gjeldende mot deg. Franskmenn er dog verre enn svensker, de tar beslag i bilen din på stedet til boten er oppgjort.
I tillegg er det feil fordi Sverige faktisk kan begjære svenske bøter inndrevet i Norge.
Så Skatteflyktning kom både med et mer presist svar, og et svar som faktisk var riktig.
Hvis man vil vinne (i betydningen bli frifunnet som ikke skyldig) på god tro må man vinne på standarden aktsom rettsuvitenhet, jf. straffeloven § 26. Straffeloven § 26 virker også kun straffriende i den utstrekning handlemåten er forsvarlig, se Ot.prp.nr.90 (2003-2004) s. 429.
Det er ikke en argumentasjon jeg vil anbefale den gjennomsnittlige akademiker-nordmann å utfordre aktoratet på på egen hånd, langt mindre en latvisk pensjonist. Derfor skriver jeg innledningsvis "Skaff advokat". Be retten om å oppnevne offentlig betalt forsvarer på særskilt grunnlag, påpek at han er gammel, utlending, og tiltalt for et forhold hvor straffbarhetsvilkårene i praksis er helt annerledes i Norge enn i hjemlandet.
For øvrig er det ikke du som risikerer å bli ledd ut av rettssalen, og heller ikke jeg. Vi bærer absolutt ingen risiko. Det er personen Seniorlærlingen stiller spørsmålet på vegne av som bærer all risiko, og vedkommende fortjener bedre og mer veltilpassede råd enn en lenke til SNLs definisjon av god tro.
I mange tilfeller er dårlige råd (herunder ufullstendige) et dårligere alternativ enn ingen råd. Jeg mener dette er et slikt tilfelle. Du må gjerne være uenig.
Var det et spørsmål om kvalifikasjoner? Til daglig jobber jeg i Skatteetaten. Hva var dine kvalifikasjoner, igjen?
Man må være i stand til å luke ut personer som ikke bidrar nevneverdig til en god diskusjon.
-
krikkert's innlegg in [Løst] Pålegges å ta ferie og avsp/fleks når en er 100% sykemeldt (yrkesskade) ble markert som svaret
Spørsmålet om ferieavvikling mens man er syk reguleres av ferieloven § 9 nr. 1 annet ledd, og fører til at man har rett til å få feriedager utsatt og gitt som ny ferie senere. Arbeidsgiver kan altså ikke pålegge noen å ta ut ferie mens de er sykemeldt. Reglene kan ikke fravikes ved forhåndsavtale, jf. § 9 nr. 5, men man kan inngå avtale med arbeidsgiver etter at sykmeldingen har oppstått. Avtalen må være frivillig fra begge sider. Pålegg om ferie i strid med § 9 kan gi grunnlag for erstatningsansvar.
På samme måte kan man ikke pålegges å ta ut fleksitid mens man er sykemeldt. Fleksitid innebærer at man tar ut redusert arbeidstid som en følge av at man tidligere har arbeidet mertid. For å ta ut redusert arbeidstid må man faktisk ha arbeidstid å ta ut, noe man ikke har når man har sykefravær.
Fleksitid kan ikke tas fra noen uten konkret hjemmel i arbeidsavtale, tariffavtale, eller personalhåndbok (og hvis sistnevnte må reglene være saklige). De er arbeidstakerens lønn for utført arbeid.
-
krikkert's innlegg in [Løst] Har fått pengekrav om NRK-lisens, men har ikke engang TV. ble markert som svaret
Det første du bør gjøre er å kontakte SI og informere om at kravet er betalt under protest. Da kan du ikke møtes med at du har akseptert kravet.
Det neste du bør gjøre er å finne en profesjonell rådgiver, fordi ikke en kjeft som har svart deg så langt har gitt deg noe nyttig. Det finnes masse interessant her om kreditormora som er tenkelig argumentasjon (for eksempel at dersom de hadde sendt fakturaene riktig hadde du sendt bortsattmelding, og derfor skal du i høyden betale for en termin).
-
krikkert's innlegg in Hjelp av dere til forslag kontrakt. ble markert som svaret
Dette er forhold som ligger ut over det du kan forvente av bistand til her. Vi er en del som jobber innenfor "bransjen", men for det første er det et spørsmål om "du får det du betaler for" - er lønna di så lite viktig at du vil bygge lønnsvilkårene dine på råd du har fått gratis; for det andre er det et faktum at du ikke vet noe som helst om bakgrunnen til de som svarer.
-
krikkert's innlegg in ProDominering, lovlighet og andre omstendigheter ble markert som svaret
Som nevnt i annen tråd er forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester et forbud mot kjøp av seksuell omgang eller seksuell handling. Det er ikke et forbud mot kjøp av seksuell adferd.
Seksuell adferd, handling, og omgang er gradsbetegnelser.
- Seksuell omgang er samleie, onanering, og lignende handlinger.
- Seksuell handling vil innebære "petting" utenpå og til en viss grad innenpå klær, spanking, særdeles intens klining, og andre handlinger av en seksuell natur. Kroppskontakt kreves.
- Seksuell adferd krever ikke kroppskontakt, og vil typisk være blotting, stripping, slibrige samtaler, og det å ta nakenbilder av noen.
Utenfor alle kategorier faller "normal" adferd, som kyss, klemmer, og andre handlinger som ikke har en primært seksuell natur.
ProDom-tjenester kan helt klart være seksuelle tjenester, hvis de overskrider grensene for seksuell adferd og krysser inn i å være seksuell handling. Dette vil typisk gjelde spanking og tvang med fysisk maktutøvelse, mens latterliggjøring og tidsbruk som oftest vil være seksuell adferd.
Utleiere av lokaler kan risikere tiltale for brudd på hallikparagrafen dersom det foregår prostitusjon i lokalene og de vet om det. Prostitusjon er salg av seksuelle tjenester mot penger. Å leie lokalene for å drive ProDom uten at det skjer noen form for betaling vil ikke være prostitusjon.
-
krikkert's innlegg in Møteprotokoller og generalforsamlinger (hva skal man forholde seg til) ble markert som svaret
Det kan være dette er noe alle skal betale for, det kan være at dette er noe brukerne skal betale for. I første instans er dette opp til styret å vurdere (om det finnes "særlige grunner"). Hvis man er uenig må man ta det opp på generalforsamling, eller (hvis man er berørt) gå til søksmål.
Min magefølelse ut fra det du har beskrevet er at dette ikke er tunge nok særlige grunner til at det skal fordeles bare på brukerne. Det betyr at alle egentlig skal betale.
-
krikkert's innlegg in Lurt på finn.no - Skal møte i Forliksråd ble markert som svaret
Forliksrådet kan nok karakteriseres som bingo, men det skjer at de tre som sitter der forstår hva som skjer. Formålet i forliksrådet er som regel å få dere til å bli enige om noe.
Du har plikt til å møte personlig hvis du bor i kommunen eller i en kommune som grenser til kommunen (nabokommune). Hvis du ikke har møteplikt kan du møte ved fullmektig. Alle forliksråd skal ha faste møtefullmektiger som kan stille for deg i møtet, men disse har sjelden noen juridisk utdanning, og de tar seg betalt av deg (inntil maksimumssatsen for saksomkostninger i forliksrådet).
Du kan ikke få utsatt møtedatoen med mindre du har gyldig fravær. Gyldig fravær er sykdom eller annen hindring utenfor din kontroll som gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å møte.
Dersom du er bekymret for rettferdig behandling i forliksrådet kan du i stedet ta saken til Forbrukerrådet og Forbrukertvistutvalget. Disse kan behandle tvister mellom privatpersoner. Saken ved forliksrådet skal da stanses, jf. forbrukertvistloven § 15. Du kan også trekke kravet uten at saken blir rettskraftig avgjort i din disfavør, jf. tvisteloven § 18-4 tredje ledd.
-
krikkert's innlegg in [Løst] Hvilken lovverk\regler gjelder ved kjøp av brukt? ble markert som svaret
Selger skal informere om feil og mangler han vet om eller burde visst om. Gjør han ikke det utgjør det en mangel i lovens forstand, og hvis denne mangelen innebærer et vesentlig kontraktsbrudd kan kjøper heve avtalen.
Hvis det foreligger en mangel i lovens forstand har kjøper for det meste de samme rettigheter som ved kjøp fra butikk. Krav om retting av feilen, muligens krav om omlevering (ikke praktisk ved bruktkjøp), prisavslag, heving, eller erstatning. Men en brukt gjenstand er ikke en ny gjenstand. Dette reflekteres som regel i prisen, og bør også reflekteres i Finn-annonser og så videre. Den kan godt være gjennomsnittlig slitt, men da bør man ikke bruke beskrivelser som "som ny", "ikke brukt".