krikkert

Etter straffeloven § 79 kan straffutmålingen bli inntil ni måneders fengsel når noen i samme handling bryter både straffeloven § 167 og helsepersonelloven § 67 jf. § 74.

Hvem som deltar på møter er ikke lovregulert. Det finnes andre lovbestemmelser som får indirekte betydning.
 
- Taushetsplikt. Alle deltakere i et møte hvor taushetsbelagte opplysninger skal diskuteres må omfattes av en hjemmel som åpner for at de kan motta disse opplysningene.
- Fullmaktsforhold. Forvaltningsloven § 12 tredje ledd gir rett til å møte sammen med en fullmektig.
- Utredningsplikt Forvaltningen kan etter forvaltningsloven § 17 ha plikt til å la personer som kan bidra til å opplyse saken delta i møtet.
- Andre særskilte bestemmelser. En verge vil f.eks. i kraft av sitt mandat (og vergemålsloven §§ 31 og 32) kunne kreve å delta på alle møter som avholdes hvor temaet er innenfor hans mandat.

Det er ikke ulovlig å ta opptak av møter man selv deltar i. Dette følger indirekte av straffeloven § 205, som setter straff kun for den som tar opp møter han ikke selv deltar i.
 
Du trenger ikke tillatelse fra deltakerne for å dele lydopptak fra møtet.
 
Kommunalsjefen kan ta seg en bolle.

Kredittsperre registreres som anmerkning.

Siktelser etter straffeloven 1902 § 192 anmerkes på barneomsorgsattest, men ikke siktelser etter § 200 første ledd.
 
Siktelser kan tas med så lenge saken verserer, dvs. frem til den er henlagt. Henlagte saker som ikke har ført til reaksjon skal ikke føres på barneomsorgsattest, selv ikke om du har vært siktet, jf. Politidirektoratets rundskriv 9/2014 pkt. 4.3.
 
Såvidt jeg kan se er altså din barneomsorgsattest "ren".

Enhver organisasjon er forskjellig, men noen generelle betraktninger kan ses på som relativt allmenngyldige.
 
Aller viktigst er å kjenne organisasjonsformen og reglene som regulerer den. Det er forholdsvis lett med den nye 2018-loven om eierseksjonssameier.
 
Dernest handler det om å kjenne formålet til de forskjellige organene. Det er for eksempel styrets oppgave å iverksette årsmøtets vedtak. Det betyr at spørsmål om hvordan vedtaket skal iverksettes som hovedregel bør overlates til styret med mindre årsmøtet selv tar det opp eller det kreves tatt opp på årsmøtet.
 
Skaffe snøfreser: Årsmøtesak. Skal vi ha en snøfreser, ja eller nei. Det kan eventuelt stilles tilleggsspørsmål til votering om makspris.
Finansiering, valg av type, pris, mv: Styresak.
 
Kommer det et formelt forslag enten innenfor fristen før ordinært årsmøte, eller med tilstrekkelig signaturer til å utløse rett til ekstraordinært årsmøte, må styret forberede saken, eventuelt i dialog med forslagsstiller. Forslagsstiller kan utrede forslaget selv, eller styret kan gjøre det. Styret har alltid rett til å komme med forslag til vedtak (f.eks. "Forslaget bifalles ikke").
 
Kommer det et formelt forslag som er spesifisert med hva som skal kjøpes, og dette er innenfor fristen/har tilstrekkelig signaturer må dette forslaget behandles. Er styret uenig i forslaget kan styret innstille på at forslaget ikke skal bifalles. Stiller styret motforslag, og begge forslagene krever 2/3 flertall, vil begge forslagene falle hvis 2/3 flertall ikke oppnås for noen av dem.

Arbeid på 1. og 17. mai og lønn for dette er regulert i lov om 1. og 17. mai § 3: 
 

Dette gjelder også for ledere og andre særlig uavhengige stillinger, med mindre det eksplisitt er avtalt at det ikke skal gis tillegg for arbeid 1. og 17. mai.
 
Se ellers forskrift om lønn 1. og 17. mai for detaljert regulering om hvordan "full lønn" og tillegg skal regnes ut.

1) Hovedregelen ved transport av en avtale er at man trer inn i avtalen slik den står. Dette inkluderer bindingstid, men også fordelene som utløste bindingstid. Ønsker man en annen ordning må man reforhandle.
 
2) Ved transport av rettigheter og forpliktelser inngås det i utgangspunktet ingen avtale, det skjer en endring i hvem som er berettiget og hvem som er forpliktet etter en eksisterende avtale. Det skjer strengt tatt derfor ikke noe "salg", og vi er utenfor angrerettslovens virkeområde, jf. § 1.
 
Angreretten påvirker ikke konas rettsposisjon, hun er fri fra avtalen som følge av overføringen uansett slik at bruk av noen angrerett ikke kan skade hennes forpliktelser. Man kan uansett ikke "angre" kona inn i avtalen igjen. Hvis det foreligger angrerett vil angreretten innebære at også kona er fri fra bindingstiden. Det kan tenkes at ved bruk av angreretten vil man bli etterfakturert differansen mellom "rabattert" pris i bindingstid og ordinær fullpris, avhengig av hvordan man tolker den nye angrerettsloven § 26.

1) Mellom ektefeller kan man fordele kostnader og gjeld uavhengig av hverandre. Samboere må fordele begge deler eller ingen av delene.
 
2) Med mindre den enkelte konkrete skatteregel sier noe annet skal beløp avrundes til nærmeste hele krone, uavhengig av hvor posten er i skattemeldingen.

Du har korrekt funnet forbrukerkjøpsloven § 33 som etablerer rett til erstatning for kostnader som har årsakssammenheng med mangelen. Loven gir nærmere regler i § 52:
 

Det er altså ditt økonomisk tap som skal erstattes. Ditt økonomiske tap er bl.a. merkostnadene til elektriker som du ikke ville hatt hvis produktet var mangelfritt.

GramArts standardavtale er ikke offisielt tilgjengelig på nett, jeg antar du må være medlem for å få tilgang til den. Mine svar bygger på denne uoffisielle kopien. Du bør sammenligne den med din egen, og hvis det er forskjeller kan du ikke bygge på dette svaret.
 
1) Om avslutning
 
Avtalen slutter på dagen to måneder etter at rekommandert oppsigelse er sendt den andre. Sendes oppsigelse 26. desember løper avtalen frem til 26. februar. Oppsigelser sendt 28. - 31. desember løper til 28. februar.
 
I denne perioden løper avtalen videre som om den ikke var sagt opp, herunder har manager krav på fullt vederlag som avtalt i pkt. 6.1. Manager har ikke etter pkt. 6.1 krav på vederlag av inntekter "opptjent før avtaleperioden".
 
Er det avtalt 15 % vederlag av nettoinntekter fra gitte forhold skal manager ha 15 % vederlag frem til sluttdato.
 
2) "Ettervederlag"
 
Etter pkt. 6.4 kan manager kreve vederlag også etter avtaleperiodens utløp. Slik jeg leser bestemmelsen er dette aktuelt fordi en rekke inntekter innvinnes etter avtaleutløp, selv om avtalen er inngått under avtaleperioden.
 
Dersom avtalen løper fra 1.1.18 til 28.2.19 (inklusive oppsigelsestid) vil manager frem til 28.4.19 ha rett til x % av vederlaget når artisten i perioden 1.3.19-28.4.19 får inntekter fra en avtale inngått mellom 1.1.18 og 28.2.19.
 
Hvis Spotify-avtalen ble inngått 31.12.17 vil manager kunne ha krav på vederlag for denne i perioden 1.1.18-28.2.19 (avhengig av hva som er avtalt under pkt 6.1), men ikke etter 28.2.19.
 
Legg merke til at prosentsatsen er prosent av vederlaget, ikke av grunnlaget. Hvis det er fylt ut 5 % vil det antagelig være en skrivefeil. 5 % av 15 % er 0,75 %.
 
3) Forskjellen på oppsigelse og heving
 
Hvis du hever avtalen slutter avtalen å ha virkning umiddelbart etter at hevingserklæringen er kommet frem til motparten. Det gjelder ingen oppsigelsestid og ingen vederlagsrett. Heving avslutter avtaleforholdet straks, og kravet for heving er "vesentlig mislighold", dvs. at det er sterkt urimelig å forvente at avtaleforholdet fortsetter.

Hvis levering skjer samtidig som betalingsforpliktelsen gjøres opp er det snakk om et kontaktsalg, jf. bokføringsforskriften § 5-3-1. Selger kan da unnlate å angi hvem kjøper er.
 
Det gjelder to tilfeller hvor man alltid må angi hvem kjøper er:
1) Når kjøpesummen er over 1000,- kr inkl.mva., og kjøper er eller opptrer på vegne av noen som er bokføringspliktig.
2) Når kjøpesummen er over 40 000,- kr inkl.mva. og kjøper betaler med kontanter -- legg merke til at "kontanter" her er definert som alle andre måter å betale på enn betalingskort, herunder byttehandel eller tilgodelapp, se bokføringsforskriften § 5-3-1.

Skatteloven § 14-3 bestemmer at arbeidsinntekt skal inntektsbeskattes i det året beløpet blir utbetalt, eventuelt det tidligere året hvor man får rett til å få beløpet utbetalt. Begge deler er skattemessig riktig.

Det er et spørsmål om vedkommende skulle vært definert som arbeidstaker, i korte trekk om han gjør arbeid for firmaet eller leverer tjenester.
 
Er firmaet deres hans eneste kunde, leverer han et selvstendig produkt eller er han mer en alminnelig bidragsyter, er oppdraget klart definert og avgrenset, bestemmer han selv hvor og når han skal arbeide, står han fritt til å engasjere andre til å utføre arbeidet på hans vegne, etc. Det kan være komplisert å trekke grensen mellom arbeidstaker og oppdragstaker.

For å erverve våpen må vilkårene i våpenloven kapittel II og våpenforskriftens annen del være oppfylt. Dette er krav som må kunne dokumenteres av søkeren på ervervstidspunktet. Oppbevaringskrav for våpen er plassert i våpenlovens kapittel om diverse bestemmelser, og i våpenforskriftens sjette del.
 
Det er, etter min oppfatning av lovens systematikk, ikke et krav at man må tilfredsstille oppbevaringskravene i våpenloven § 27a og våpenforskriften kapittel 16 på søknadstidspunktet eller vedtakstidspunktet. Det er et krav etter andre, relevante, bestemmelser at man skal være "skikket". Dette sikter til personens forutsetninger for å oppfylle lovens krav. En person som ikke er i stand til å oppbevare våpenet forsvarlig vil kunne anses uskikket, for eksempel der namsmyndighetene vet at han ikke eier nåla i veggen og ikke kan anskaffe seg noe våpenskap for egen regning.
 
 
Politiet har imidlertid ikke adgang til å nekte å ta imot en søknad (det skal da skrives enkeltvedtak om avvisning, dvs. vedtak om at man nekter å behandle søknaden), og de kan heller ikke føre en praksis som innebærer at man ikke behandler søknaden ("evig berostillelse").
 
Her ville jeg skrevet til Politidirektoratet og bedt om svar på problemstillingen.

Nei. Du får etterbetalt differansen mellom ordinær AAP og AAP med "ung ufør"-fordel. Differansen mellom AAP og uføretrygd (med eller uten "ung ufør"-fordel) etterbetales aldri.

Skatteetaten kan gjenåpne fem år bakover i tid.
 
For bokføringspliktige er kravet for oppbevaring fem år for slike opplysninger. For privatpersoner har man ingen plikt til å oppbevare opplysninger, men for handel som har et slikt omfang at du i løpet av senere år kan bli bokføringspliktig vil oppbevaringskravet bli retroaktivt. Hvis du er opp mot grensen for næringsvirksomhet bør du altså vurdere fem års oppbevaring.

"Kvalifisert flertall" er et relativt begrep, det følger alltid en sammenheng - kvalifisert til hva. I et borettslag eller sameie vil "kvalifisert flertall" som oftest sikte til et flertall på to tredjedeler.
 
To tredjedels flertall vil si minst to tredjedeler av de avgitte stemmer, så altså ingen av delene. Dette følger av burettslagslova § 7-11 tredje ledd:
 

Det vil si at hvis ti stykker møter på GF, og vedtektene skal endres, må 7/10 stemme i favør (7 av 10 er det minste stemmetallet som er lik eller større enn 2/3 eller 6,66 av 10). Dersom én person ikke stemmer eller stemmer blankt skal imidlertid denne stemmen ses bort fra. Det er da tilstrekkelig med 6 stemmer (6/9 = 2/3).
 
En generalforsamling er derfor et artig sted å være, og en klok møteleder holder løpende orden på hvor mange stemmer som trengs for å oppnå hhv. alminnelig flertall og kvalifisert flertall etterhvert som stemmeberettigede kommer og går, og eventuelle habilitetsspørsmål avklares. Simpelt flertall er mindre viktig å holde orden på, for det brukes bare ved personvalg.

Det kan ikke tas utlegg eller arrest i arv noen har i vente, jf. dekningsloven § 2-2 (før arven er falt tilhører de ikke skyldner). Det er imidlertid ikke uvanlig at kreditorer søker å få dekning i arv. Riktig fremgangsmåte er da å kreve utlegg i arvelodden (eventuelt arrest hvis det er en hastesak og vilkårene for dette er oppfylt).
 
Utlegg kan ikke gjennomføres før testator er død. Av praktiske hensyn bør utlegget gjennomføres før dødsboet overleveres til privat skifte (ettersom midlene da kan forspilles). Da har man et sted mellom én og ti uker på seg, avhengig av reaksjonstid mv.
 
Namsmannen vil i anledning en utleggssak kunne be tingretten opplyse om skyldner er tilgodesett i et testamente, men bare etter at testator er død.

Reglene om statsborgerskap ved fødsel er endret mange ganger, og varierer derfor etter når man ble født.
 
I 1983 fikk et barn norsk statsborgerskap etter norsk far kun hvis mor og far var gift, eller mor og far giftet seg før barnet fylte 18 år (se riksborgarrettslova 1950 §§ 1b og 2).
 
Et barn av norsk far som ikke fikk automatisk statsborgerskap ved fødsel eller ved foreldrenes vigsel, kunne få statsborgerskap ved melding (riksborgarrettslova § 2a, nå statsborgerloven § 37). Far må ha vedtatt eller blitt idømt farskap, og være norsk borger på fødselstidspunktet. I tillegg måtte det sendes melding til Fylkesmannen (derav "statsborgerskap ved melding") før barnet fylte 18 år. Meldingsordningen trådte i kraft i 1999 og barnet ble 18 i 2001, så melding måtte vært gitt mellom disse tidspunktene. Mer om dette kan leses i rundskriv G-75/1999 som kan fås ved henvendelse til Justisdepartementet.
 
Norge fører en svært streng innvandringspolitikk (vi åpner i praksis kun for innvandring der internasjonale forpliktelser pålegger oss å gjøre det). Din sønn kan ikke regne med å få oppholdstillatelse i Norge for familieinnvandring med deg som herboende (det kreves "sterke menneskelige hensyn" for å innvilge oppholdstillatelse for barn over 18 år, jf. utlendingsloven § 49 jf. § 42).
 
 
Borgere av Brasil trenger ikke visum for å besøke Norge i inntil 90 dager.

Hvilken tilstand husrommet skal ha når du overleverer til leietaker følger av husleieloven § 2-2 når det ikke er tatt inn "som det er"-forbehold i leieavtalen:
 

Hovedregelen er i annet ledd - boligen skal passe til de formål husrommet vanligvis blir brukt til, og de særlige formål leietaker etter avtale skal bruke husrommet til.
 
I "vanligvis blir brukt til" ligger det en forutsetning om normalbruk. Normalbruk av en bolig innebærer ikke barnesikring av vinduer. Det er da ingen mangel at vinduene generelt ikke er barnesikret. Er det tatt inn "som det er"-forbehold i leieavtalen er manglende barnesikring nær sagt aldri en mangel, med få unntak.

Med "første år" mener de førstkommende år, altså etter at du oppnådde 50k-grensen. For deg vil det da være frem til mars 2019.

Sosialstønad gis fra søknadsdato (forutsatt, som for så vidt også for AAP, at vilkårene er oppfylt fra søknadsdato).

Så lenge opplysningene er eller er ment å være del av et register ("filing system") omfattes de av GDPR på samme måte som dagens personopplysningslov (se GDPR artikkel 2 nr. 1).

Hevd er vanligvis omstridt enten helt eller delvis. Da er det rettsavgjørelsen som er grunnlag for endringer i matrikkelen.
 
For å si at man har noen plikt til å medvirke til matrikulering i hevdstilfeller må man være enig i hevd, enig i omfang, og enig i at det ikke er frihevd/mothevd, men kun motsette seg matrikulering. Det er sjelden tilfelle, det er som regel en annen form for uenighet også.