krikkert

Av flere grunner. For det første fordi landbruksmyndighetene i vurderingen etter konsesjonsloven § 4 nr. 4 kan legge til grunn at den krympende eiendommen ikke skal regnes som under 100 daa, fordi måten eiendommen fikk sin nåværende utforming var gjennom rettsmisbruk. (Legg imidlertid merke til at denne typen gjennomskjæring vanligvis ikke skjer til privat parts gunst -- den økende eiendommen kan ikke påberope seg dette unntaket og hevde at hans eget misbruk skal ses bort fra. Begge eiendommer vil da kunne være konsesjonspliktige selv om dette innebærer at det samme arealet telles to ganger.) For det andre fordi selv om eiendomsgrensene endres ved jordskifte skal delingsforbudet i jordlova § 12 overholdes. Det vil si at partene enten må søke jordskifteretten om samtykke (som del av et offentlig jordskifte) eller kommunen (hvis privat avtale eller privat/minnelig jordskifte/voldgift). Ved et offentlig jordskifte er jordskifteretten ikke bundet av partenes ønsker og påstander. Det er ikke noe unntak fra delingsforbudet ved grensejusteringer. Departementet har kompetanse til å gi unntak i forskrift, men det er ikke gjort. Matrikkelen skal ikke endres ved grensejusteringer før det er dokumentert at delingstillatelse ikke er gitt eller ikke er nødvendig, se matrikkelforskriften § 34 første ledd bokstav c. En grensejustering kan heller ikke gjennomføres for mer enn 500 m^2, det må da gjøres som arealoverføring. Norges offentlige kart vil da bli stående som de er frem til det er gitt delingstillatelse eller bekreftet at delingstillatelse ikke trengs. Spørsmålet minner litt om behandlingen av erstatningskrav i straffesaker. Det minner mer om personer som ikke vil betale skatt av inntekten sin og så klager over at de ikke får pensjonsopptjening av den.

Kongen har i medhold av Grunnloven § 19 fastsatt Instruks om utrangering, kassasjon og avhending av materiell og eiendom som tilhører staten. Kapittel IV handler om salg, og kapittel V om hvordan pris skal fastsettes.

Som sagt, en dom er bindende mellom partene. En dom er dessuten bindende for alle "som på grunn av sitt forhold til parten ville være bundet av en tilsvarende avtale om tvistegjenstanden". Det vil i praksis som oftest si senere eiere, f.eks. Og noen dommer har virkning for og mot absolutt alle - etter barnelova § 8 skal ingen etterprøve farskap på noen annen måte enn etter reglene i barnelova, og etter adopsjonslova § 28 skal ingen domstol overprøve et adopsjonsvedtak. Dommen er rettskraftig i forholdet mellom A og B. Hverken A eller B kan ensidig si at de vil se bort fra dommen. Men kommunens landbruksmyndigheter kan si at denne dommen er ikke bindende for oss og vår vurdering, her må det søkes om deling (her er det verdt å merke seg at fritaket i jordlova § 12 syvende ledd fra krav om delingstillatelse kun gjelder offentlig jordskifte, her faller "minnelig jordskifte" utenfor, herunder mindre grensejusteringer).

Med de forutsetningene, ja .

Stortingets dokumentavgiftsvedtak § 2f er ganske eksplisitt i hva som er fritatt og hva som ikke er det: Testamentsarv er ikke fritatt fra dokumentavgift når testamentsarven overstiger lovens arveandel. Det er "ideell arveandel etter loven" som er fritatt - det vil si den tredjedelen hver av tre arvinger arver. Du trenger ikke betale arveavgift på din tredjedel, og det trenger heller ikke dine to medarvinger. Når dine to medarvinger overdrar sine andeler til deg må du derimot betale dokumentavgift - selv om dette gjøres som en del av skifteprosessen. Hvis du har krav på morsarv og farsarv fordi boet er et uskiftet bo, så er arv fra begge disse "arveandel etter loven". Du må da regne ut av hvilken brøk som er din arveandel. Hvis det er tre arvinger i et uskiftet bo når lengstlevende dør, og to av dem er lengstlevendes særkullsbarn mens ett barn er fellesbarn vil lovens arveandel være 1/2+1/6 for fellesbarnet og 1/6 for hvert av særkullsbarna. Fellesbarnets fritatte andel er da 2/3, og dokumentavgift skal svares av 1/3.

Dere er tre arvinger, så din arv etter loven er 1/3. I denne vurderingen ser man bort fra testamentet fordi testamentsarv ikke er fritatt fra dokumentavgift. Du arver 1/3 og overtar 2/3. Hvorvidt dette fylles ut som hjemmelserklæring på 2/3 og skjøte på de gjenværende 2/6 eller hjemmelserklæring på 1/3 og skjøte på 2/3 er en smakssak - så lenge begge dokumentene sendes inn samtidig skal skjøtet fylles ut med dokumentavgift på 2/3 av verdien.

Overlevering etter loven skjer når leieren har fått nøkler og uhindret adkomst til husrommet. Det er kun hvis husrommet "er i vesentlig dårligere stand enn leieren kan kreve etter avtalen og [husleieloven]" at leietaker kan nekte å overta. Dette er samme vilkår som for heving, som påpekt i NOU 1993:4 s. 105. Som jeg tidligere har nevnt er ikke støvlusene som ble identifisert på overtakelsestidspunktet grunnlag for å heve. Du hadde da ikke grunnlag for å nekte å overta, og det foreligger ingen forsinkelse fra utleiers side. Du har da hverken krav på avslag i leie eller heving av leieavtalen begrunnet i forsinkelse. At det senere oppdages flere støvlus og muggsopp gir deg ikke en retroaktiv rett til å avvise overtakelse, så du kan heller ikke bruke dette for å argumentere for at det foreligger forsinkelse. Du må argumentere for at det foreligger mangel, og at mangelen sammen med utleierens nektelse av å rette er så ille at det er urimelig å forvente at du skal opprettholde leieavtalen.

Dette vil i stor grad avhenge av den spesifikke ordlyden i arbeidsavtalen. Hvis helseforsikring er tegnet, og tegningen inneholder de vilkår arbeidsavtalen din sier at de skal ha, så er det ikke noe avtalebrudd. Du vil da i utgangspunktet måtte bære dine egne kostnader hvis du går utenom avtalen. En slik avtale må imidlertid forstås som at arbeidsgiver også skal sette deg i stand til å benytte deg av avtalen. At du ikke har tilgang på opplysninger som er nødvendige for å bruke avtalen vil derfor i en viss utstrekning likestilles med at det ikke er inngått noen avtale. "I en viss utstrekning" må her knyttes opp mot den avtalte fristen. Det er først når det er klart at du ikke vil kunne få time innen den avtalte fristens utløp at du vil kunne gå annetsteds. I og med at en behandlingsforsikring er en skattepliktig fordel så vil det kunne være nokså lett å skaffe indikasjoner på om den er tegnet eller ei. Hvis det er tegnet en forsikring skal arbeidsgivers premiekostnad innberettes som lønn og fremkomme av din lønnsslipp.

Dommen er ikke uten videre bindende for landbruksmyndighetene.

Hjemmelserklæringen er nødvendig for å få grunnbokshjemmel til eiendommen. En hjemmelserklæring endrer aldri de underliggende eierforholdene, det eneste formålet med en hjemmelserklæring er å bytte ut arvelater med arvinger. Derfor skal en hjemmelserklæring alltid inneholde samtlige arvelatere slik posisjonen er før dødsboet blir skiftet. Årsaken til dette er at for å melde endringer til Kartverket må man ha noe som heter grunnbokshjemmel. Ingen kan tinglyse noe uten å ha grunnbokshjemmel. Grunnbokshjemmel som eier har bare den som grunnboken sier at er eier, eller den som godtgjør at rådigheten har gått over til ham ved eierens død, se tinglysingsloven § 14. Hjemmelserklæringen bekrefter at eieren er død, og hvem som har rådigheten rett etter dødsfallet men før noen disposisjoner er gjort. Man kan ikke registrere overføringer mellom arvingene i hjemmelserklæringen. Dette står rett frem i Kartverkets veiledning på nettsidene: Det står også i veiledningen til skjemaet hjemmelserklæring: Det er svært, svært usannsynlig at Kartverket har sagt at du kan slippe å fylle ut et skjøte. Du skal svare dokumentavgift av den andelen av boligen som ikke er din arvede andel, det vil si 2/3 av boligen. Du skal beregne markedsverdi etter beste evne. Én måte å gjøre det på kan være å ta opprinnelig kjøpesum, prisjustere den etter tiden som er gått, og gjøre fradrag hvis det eventuelt er mangelfullt vedlikehold.

Med mindre "oppholdsbetaling" er definert som noe annet et annet sted i vedtektene er det likt totalbeløpet man skal betale, det vil si inklusive matpenger.

Det er ingen tidsbegrensning for rettskraft. Det er en tidsfrist for anke (én måned) og gjenåpning (ti år). Dommen er fortsatt rettskraftig selv om A har presentert falske bevis. I slike tilfeller er det gjenåpning etter tvisteloven § 31-3 første ledd bokstav b som er botemiddel. En doms rettskraft har bare virkning mellom partene (med noen unntak). Hvis du saksøker naboen med krav om å få rive en vernet bygning på hans tomt, så avgjør dommen bare rett og plikt mellom deg og naboen. Plan- og bygningsmyndighetene og kulturminnemyndighetene trenger ikke forholde seg til dommen, fordi de ikke var part i saken. Tilsvarende, hvis du søker om rivingstillatelse, får avslag, og så får dette etter søksmål mot plan- og bygningsmyndighetene, så trenger ikke naboen forholde seg til det. Han kan si at "denne bygningen eier jeg, du får ikke rive den". Som oftest vil det å gjøre noe en dom har gitt deg tillatelse til ikke rammes av straffeloven. Det er ikke fordi dommer går foran straffeloven, men fordi straffeloven er lagt opp slik at det bare er handlinger som er rettsstridige som er straffbare. Rivingseksempelet over hvor du saksøker naboen vil kunne rammes av straffeloven § 346 om ulovlig bruk av fast eiendom. Men når man leser straffebudet står det at det er bare bruk som er "i strid med rettighetene til eieren" eller "mot dennes uttrykkelige forbud" som er straffbart. Når en sivil dom har avgjort at eieren ikke har rett til å hindre/forby riving er det heller ikke straffbart å gjøre det - i relasjon til eieren.

Det er kun i straffesaker at noen har en straffesanksjonert plikt til å opplyse om at bevis viser seg å være falske, se straffeloven § 226. I sivile saker har ikke partene noen plikt til å gjøre hverandre oppmerksomme på bevis etter at saken er avgjort. Før saken er avgjort har partene plikt til å informere hverandre om bevis (tvisteloven § 5-4), og det samme gjelder under sakens gang (tvisteloven § 21-4), men ikke etter at saken er avgjort. Hvis det inngis begjæring om gjenåpning gjelder § 21-4 for denne. Dette fører til det smått absurde resultatet at As sannhets- og opplysningsplikt vil gjelde hvis B av en eller annen annen grunn begjærer gjenåpning (for noe annet), men ikke ellers. En dom er rettskraftig frem til en avgjørelse endrer den - etter anke, gjenåpning, eller nytt søksmål.

Jeg er usikker på om helautomatisk utførelse av straffbare kroppskrenkelser er helt det smarte trekket du tror at det er...

For å vinne frem med en påstand om forskjellsbehandling på grunnlag av etnisk opphav ("rasisme") kreves det at man er blitt forskjellsbehandlet på grunn av sitt etniske opphav, enten direkte eller indirekte. "Ordet 'neger' er ikke tillatt språkbruk hos oss" er ikke direkte forskjellsbehandling. Det er heller ikke indirekte forskjellsbehandling. Det er etter likestillings- og diskrimineringsloven § 11 tillatt med positiv særbehandling, men arbeidsgiver har ikke plikt til det. Ettersom denne tråden fremstår som et søkt trolleforsøk så stenger jeg denne tråden, da den nå er besvart.

Det kommer an på det totale og samlede bevisbildet. Et overvåkningskamera vil vise det det viser og ikke mer. Det viser ikke hva som skjedde før og etter, og det viser heller ikke hva den avbildede tenkte eller hvordan han oppfattet situasjonen. En ren påstand om at videoen er redigert eller forfalsket er alene ikke godt nok for å sette en overvåkningsvideo ut av betraktning. Det kreves noe i tillegg - enten et motiv for forfalskning, et alibi, eller andre bevis som motsier videoen.

Det er i utgangspunktet ingen regler som direkte forbyr Ola å ta en stilling i bedrift Y når oppsigelsestiden er over selv om stillingen betyr at han må jobbe opp mot sin tidligere arbeidsgiver bedrift X. Det er imidlertid en rekke ting han kan gjøre i den stillingen som er forbudt (økonomisk utroskap til fordel for gammel arbeidsgiver, for eksempel) og en rekke ting han kan gjøre som kaster et suspekt lys over fortiden hos hans gamle arbeidsgiver (kanskje tilbudene han ga blir sett på som litt vel fordelaktige, hvor lenge har han egentlig planlagt dette, f.eks.). Her er "hva har skjedd" og "hva ser det ut som om har skjedd" ganske sentralt. Det beste Ola kan gjøre er å være så åpen som mulig overfor begge arbeidsgivere og spørre om hva som kan gjøres for å gjøre denne overgangsperioden mest mulig myk og smertefri.

Reglene for fradrag for tap følger av skatteloven § 6-2 (men i noen tilfeller kan man få fradrag for tap etter hovedregelen om fradrag for kostnader etter skatteloven § 6-1 - det er da et krav at man forsøker å investere i noe som er inntektsbringende, ikke bare låner ut penger): Gevinst og tap på gjeldsbrev (som ikke er mengdegjeldsbrev) og muntlige fordringer er ikke skattepliktig, se skatteloven § 9-2 første ledd bokstav c. Tap er da heller ikke fradragsberettiget, skatteloven § 9-4. For å få fradrag for dette tapet må man da fylle vilkårene i § 6-2 annet ledd, som krever at det er snakk om "annet tap i virksomhet" (hvor endelig konstatert tap på utestående fordring er et eksempel på slikt tap). Typetilfellet på et slikt tap er kundefordringen som ikke blir betalt. Her vil det være nokså urimelig å ikke tillate fradragsføring, fordi kundefordringen ble jo inntektsført ved salget. Dette er et symmetrihensyn. I Norge har man bestemt at det ikke er noen grunn til at tap på fordringer utenfor virksomhet skal subsidieres over skatteseddelen. Gevinst på slike fordringer er aldri skattepliktig (selv om avkastningen av dem - renter - er det), så det er ikke noen symmetrihensyn å snakke om. Derfor blir det i det store og det hele et tap for statskassen, og det er ikke statskassen spesielt interessert i. Det at du har tapt penger er som regel skatten din uvedkommende, enten det er Lotto du ikke har vunnet i eller et lån som ikke blir tilbakebetalt. Tenk hvor mange konfliktsky mennesker som hadde blåst en lang marsj i å kreve tilbake lånene sine hvis man hadde fått igjen 22 % av regninga på skatteoppgjøret.

Forsinkelsesrenter kan lempes i forbrukersaker der forbrukeren har hatt rimelig grunn til å avvente betaling, se forsinkelsesrenteloven § 4. Trygve Bergsåker, Morarenter etter loven av 1976, Lov og Rett 1983 s 75-91 – (LOR-1983-75).

Texansk rett åpner for punitive damages ved bedrageri (fraud), hensikt (malice), og grov uaktsomhet (gross negligence), og begrenser ikke dette til personskadesaker. Samme med Florida.

Med mindre dere har avtalt noe spesifikt om resultatet har du en innsatsforpliktelse, det vil si at du plikter å gjøre så godt du kan ut fra dine forutsetninger og hva som er alminnelig godt håndverk. "Ikke helt optimalt med litt ujevn påføring" kan nok falle på den ene og den andre siden av denne standarden med tanke om det er godt nok. Uavhengig av dette er det ikke slik at utleier kan kreve erstatning for å få faglært håndverkerstandard fordi du ikke oppfylte "bra nok"-standard. Eventuell erstatning skal tilsvare det som skal til for å få avtalt resultat, ikke et bedre resultat.

Punitive damages brukes i personskadesaker, ikke i økonomisk kriminalitet.

I Norge legger man veldig mye av det som håndheves via søksmål i USA til offentlige tilsynsorganer som kan komme med pålegg, tvangsmulkt, og overtredelsesgebyrer. Det reduserer behovet for håndheving. For det andre - i USA vil du som hovedregel nær sagt aldri bli idømt motpartens sakskostnader. Selv om du taper trenger du bare å budsjettere med kostnader til din egen advokat. For det tredje, amerikanerne åpner for at advokater kan ha en økonomisk interesse i utfallet av saken. I Norge kan man ta saker på "no cure no pay"-vilkår ("jeg får bare betalt hvis vi vinner") og "no costs no pay"-vilkår ("jeg får bare betalt i den utstrekning vi blir tilkjent sakskostnader") men såkalte "if cure good pay"-vilkår er forbudt ("jeg skal ha X % av det vi klarer å vinne i tillegg til eventuelle tilkjente sakskostnader").

Første prioritet er utgiftene til salget - rettsgebyr, meglerkostnader, mv. Deretter kommer pant. Hovedstol, inndrivelseskostnader, og renter for de siste to år. Så kommer neste pant, og så videre. To års renter før neste pant.

Rettsmøter, herunder møter i forliksrådet, kan bare holdes som fjernmøte (dvs. et møte hvor en eller flere deltakere ikke er fysisk til stede) hvis det er særskilt åpnet for det eller hvis det er hensiktsmessig og forsvarlig. Gitt formålet og rammene for møtene i forliksrådet vil jeg anta at forliksrådet ikke vil tillate fjernmøte. Noen må da møte for deg - i praksis som oftest en kommunal møtefullmektig. Du fremmer ditt syn gjennom din prosessfullmektig.