krikkert

Hvis man har en skriftlig avtale som regulerer spørsmålet så stiller man i veldig sterk motbakke hvis den ene parten hevder at det finnes en muntlig avtale om det motsatte. En halv dokumentavgift er svært lite penger i rettssakssammenheng, lite verdt å bruke advokat på. Men innboforsikringen din dekker i noen tilfeller advokatutgifter.

I brøytesituasjonen så har nabo 2 (gårdeier) generelt sett nytte av at snøen lempes bort fra nabo 1s (vegeiers) eiendom. De situasjonene du beskriver inneholder utelukkende nyttefaktorer for nabo 1. Når det ikke er noen slike nyttefaktorer for nabo 2 sliter jeg med å forestille meg noen situasjoner hvor nabo 1 kan påberope seg at det ikke er noen urimelig eller unødvendig ulempe for nabo 2 å få snøen deponert på sin eiendom. Jeg finner ingen publiserte saker om dette.

Påtalemyndigheten kan avgjøre saken på fem måter: - Ved henleggelse (krever naturligvis ingen medvirkning) - Ved påtaleunnlatelse (krever ingen medvirkning, men siktede har rett til å bringe saken inn for retten) - Ved overføring til konfliktrådet (krever samtykke fra både fornærmede og siktede) - Ved utferdigelse av forelegg (krever vedtakelse fra siktede) - Ved tiltale Hovedregelen er altså at siktede må akseptere en konstatering av skyld. Hvis ikke må påtalemyndigheten ta ut tiltale og dom. En slik aksept er for forelegg og konfliktrådsoverføring et aktivt krav - gjør du ingenting vil påtalemyndigheten måtte ta ut tiltale. For påtaleunnlatelse er det et passivt krav - hvis du er uenig må du gjøre noe med det.

Et privat veglag som har vinterdriftsansvar for en privat veg vil kunne påberope seg de samme bestemmelsene i grannelova. Ut over det skal man være forsiktig med å trekke sedvaner for snøbrøyting av veg analogisk over på andre situasjoner. En vesentlig del av begrunnelsen for hvorfor dette er lovlig er fordi vegnaboene 1) har en vesentlig nytte av at kommunal veg faktisk er måkt (både personlig nytte gjennom at man kan bruke den selv og mer alminnelig nytte i form av at den er f.eks. tilgjengelig for nødetater), og 2) må anses å ha akseptert situasjonen, fordi det har vært slik siden i alle fall vegloven fra 1912. At min private helikopter-parkeringsplass gjerne skal være snøfri slik at hundene mine Monsieur Snutefjes og Lord Bassington kan komme hjem fra hytta uten at piloten må bære dem inn slik at de ikke skal få snø i pelsen, det gir ikke meg noen rett til å dumpe den snøen i naboens hage.

Spørsmålet er om man overgår tålegrensen for det som er urimelig eller unødvendig til ulempe for vegens naboer, se grannelova § 2.

Det er en saksbehandlingsfeil - du skulle ha vært avhørt - men det eneste du kan gjøre med feilen er å kreve at de fører saken for retten.

Siktede kan ikke klage over en påtaleunnlatelse ("klage" i den forstand at man kan kreve at statsadvokaten behandler saken). Straffeprosessloven § 59a bestemmer at siktede ikke har klagerett over vedtak som kan kreves brakt inn for retten, og straffeprosessloven § 71 lar siktede kreve at saken bringes inn for retten. Hva du gjør avhenger av hvilken stilling du tar til om du er skyldig i den straffbare handlingen.

Rett til praktisk bistand i hjemmet er helse- og omsorgstjenestens oppgave å vurdere, ikke teknisk etat. Men får man en haug kostbare søknader så snakker antagelig noen med noen.

Må man finne seg i at ens innkjørsel blir brukt som snødeponi, altså at kommunen bruker den som et sted å lagre store mengder snø? Nei. Må man finne seg i at kommunen brøyter på en slik måte at du må brøyte deg ut igjen på veien? Normalt, ja.

Utgangspunktet for kommunens myndighet som sådan er veglova §§ 13 og 16 som forutsetter at kommunen skal drifte og vedlikeholde kommunale veger. Kommunen har en plikt til å gjøre dette. Dette er også ett av hensynene bak byggegrensen i veglova § 29. Det er grannelova som setter grensene for hva en "vegnabo" må tåle. Det offentlige publiserte sin holdning allerede på 60-tallet. Fra brev fra Statens vegvesen Vegdirektoratet til Statens vegvesen Oppland av 10. februar 1989: Samferdselsdepartementets skrev allerede 9. desember 1969 til vegsjefen i Hordaland:

Utgangspunktet er at det er et kollektivt ansvar at veien er i forsvarlig stand. En del av at veien er i forsvarlig stand er at den er måkt. Man står ikke fritt til ikke å måke en vei man deler med andre. Når man fordeler ansvar vil normalt bruksmeterprinsippet gjelde, altså hvor mye vei man bruker. Hus 3 og 4 har 50 bruksmeter hver (for eksempel), hus 2 har 30, hus 1 har 20. Til sammen 150 meter. Hus 3 bærer da 50/150 (altså 1/3 av måkeansvaret), hus 4 bærer 50/150, hus 2 30/150, og hus 1 20/150. Hvis hele veien skal måkes 30 dager i en måned vil da hus 3 og 4 måke 10 dager hver, hus 2 måke 6 dager, og hus 1 måke 4 dager. Alternativt, hvis man skal måke litt av veien hver dag, så må hus 1 måke 13 % av veien, hus 2 må måke 20 % av veien, og hus 3 og 4 måke 33 % av veien hver. Man kan naturligvis ikke tvinge noen til å måke. Hvis man ikke blir enige må man åpne sak for jordskifteretten, få dannet et veilag med vedtekter, og begynne å sende ut regninger. Men det vil da være en følge av at hus 1 og 2 ikke bidrar med sin andel av vinterdriften. "Jeg trenger ikke å måke" er omtrent like modent som hvis ungene sier at de ikke trenger å rydde på plass skitten oppvask fordi det jo er rene tallerkner i skapet de kan spise av.

Å anta at Posten har gjort noe feil er mulig, men ikke veldig sannsynlig. Den vanligste årsaken til at man blir avkrevd mva ved innførsel er fordi selger ikke har merket pakken riktig. Da skal Posten kreve mva, fordi det ikke er dokumentert at mva allerede er betalt. Skattemyndighetene krever at VOEC-merking skal skje digitalt ved innførselsdeklarering. Det er selger som er ansvarlig for å korrigere feilen overfor kjøper, se nederste punkt i lenken.

I kommunen min har man "Miljøbilen" som står på forskjellige steder i kommunen i løpet av en måned. Ungene kan løpe bort dit med gamle batterier. Fint for dem, så tjener de ukelønna si.

"Husstand" som et unntak fra forsikringsvilkår handler om hvem forsikringsselskapet mener at du er nærmest til å beskytte deg selv mot. En leietaker som leier et enkeltrom og har tilgang til resten av boligen din kan absolutt regnes som en del av din husstand i denne sammenhengen.

Dette er ikke første gang dette har skjedd siden den moderne uføreordningen ble innført på 60-tallet. Hvis helsen din er til hinder for å skaffe deg en inntekt på arbeidsmarkedet slik arbeidsmarkedet er i dag eller i morgen så spiller det ingen rolle om den ikke var et hinder i går eller i forgårs - det trenger ikke være snakk om en helsemessig forverring, det kan være en arbeidsmarkedsmessig forverring.

Alt det vil da ligge - på ubestemt tid - på en server full av politibeslag.

Jeg vil tro at de i utgangspunktet speiler hele telefonen, men at de kun gjennomgår speilkopien etter meldinger som angår saken. Men sikker på det kan man aldri være.

Statsministerens faktiske rettslige makt er ganske begrenset. Han er departementssjef for Statsministerens kontor, og han er først blant likemenn i statsrådet. Det er statsrådet - altså Kongen og regjeringen - som er det øverste maktorganet i Norge. Statsministeren er utelukket fra militær kommando. Grunnloven § 31 bestemmer at de egentlige militære kommandosaker går direkte fra forsvarsministeren til Kongen i statsråd. Kongens militære grad er reell i den forstand at han er utnevnt til general på samme måte som andre generaler er utnevnt, nemlig gjennom kongelig resolusjon. Kronprinsen ble utnevnt i 2013. Rettslig sett plikter man å følge Kongens ordre på lik linje med en annen generals ordre.

Alle. Men epost bør bare brukes hvis det er en etablert kommunikasjonsmåte, altså at du har fått svar fra ham via epostadressen før.

Hvis boligen er hennes særeie og hun alene eier den, så vil det si at ved hans død kan hun overta både boligen og verdien av den uten å måtte dele med dødsboet/arvingene. Litt forenklet sagt kan man si at barna arver kun fars verdier når han dør. Det at boligen er tinglyst i hennes navn betyr ikke at det er hennes verdier alene - men det kan være opprettet en ektepakt med særeie, og da er det hennes verdier alene. At hun eier boligen alene har en viss praktisk betydning ved felleseie - dødsboet kan ikke gjennomtvinge et salg.

Det er ingenting i veien for å smelle til med en advarsel likevel - kravene gjelder for å faktisk pålegge salg, ikke for å gi advarsel.

Gjenlevende ektefelle arver 1/4 av boet, men aldri mindre enn 4G. Antatt at din mors eneste eiendel av betydning er boligen vil han arve ca. 500k i verdier (1/4 av 2 mill - hvis boligen er verdt mindre vil han arve 4G, som er 480k) og dere to vil dele resten. Et offentlig skifte vil koste et sted mellom 30k og 60k, avhengig av hvor mye man krangler og hvor mye som må gjøres. Alle arvinger kan kreve offentlig skifte, men det blir ikke automatisk offentlig skifte, det må kreves av noen. For å skifte privat må noen av arvingene påta seg ansvaret for boets gjeld.

Et pålegg om salg av seksjonen forutsetter vesentlig mislighold. Dette er ikke en lav terskel. Generelt sett vil vesentlig mislighold forutsette at det er helt nødvendig å avslutte personens forhold til sameiet. Man bør som regel ha forsøkt mindre inngripende midler først, og det er helt essensielt å dokumentere alle forhold så nøyaktig som mulig. "Bilen er ofte parkert til hinder på X område" er for eksempel dårligere dokumentasjon enn "Bilen ble parkert på X område mellom kl Y og kl Z, i denne perioden mottok styret Æ klager".

Det er en del unntak fra innsynsretten som gjør at NAV ikke automatisk publiserer legedialog på Min side på nav.no. Se generelt sett forvaltningsloven § 19 om unntak fra partsinnsyn, særlig første ledd bokstav d (opplysninger om din egen helse som det er utilrådelig at du får kjennskap til), annet ledd bokstav a (opplysninger om andre personers helse), og annet ledd bokstav b (andre opplysninger du av særlige grunner ikke bør få). Du kan fortsatt kreve innsyn, men det skal gjennomleses av en saksbehandler før du får det.

Det stemmer ikke. Prikkforskriften § 4: "Beregning av perioden skjer fra tidspunktet da den tidligere overtredelse var rettskraftig avgjort til gjerningstidspunktet for siste overtredelse det blir ilagt straff for." Forskriften har tatt høyde for slike "smarte" løsninger. Haler du ut tiden på den første varer prikkbelastningen bare lengre for deg, haler du ut tiden på den siste får det ingenting å si.