krikkert

Etter norsk rett ville saken vært foreldet etter 13 år (tre år pluss maksimal tilleggsfrist på ti år for utenlandsskyldner etter foreldelsesloven § 10 nr. 3 og 4), og kreditor plikter ikke lete etter deg i utlandet. En norsk kreditor kunne heller ikke gått til namsmannen (i Norge) mot en skyldner i utlandet. Det er en grunn til at hvis man skal rømme fra gjeld så rømmer man til utlandet. Men en norsk kreditor må faktisk gå til domstolene eller namsmyndighetene (eller få en innrømmelse av kravet fra skyldner) for å avbryte foreldelse - det trenger ikke en svensk kreditor. En svensk kreditor kan dermed være mye mer passiv enn en norsk, over flere år. Du har krav på at de underbygger hvorfor kravet ikke er foreldet - både med argumentasjon og dokumentasjon.

Det er usikkert. Preskriptionslagen 5 § 2 sier at preskription (foreldelse) avbrytes når gäldenären (skyldner) "får" skriftlig krav eller en skriftlig påminnelse fra borgenären (kreditor), noe som tilsier at det kreves faktisk mottak av en betalingspåminnelse, men Konsumentverket (Sveriges forbrukerinteresseorganisasjon) sier i sin veiledning at det er tilstrekkelig at foretaket sender påminnelser. Svensk lovgivningsspråkpraksis er tvetydig her. Etter alminnelig pengekravsrett er det ikke kreditors ansvar å følge med på at du flytter - det er du som er ansvarlig for å oppdatere dine kreditorer om hvor de kan få tak i deg, fordi det er du som gjør en endring. Du kan imidlertid kreve at kreditor redegjør for hva som er gjort for å avbryte foreldelse.

Er dette et svensk krav? Svensk foreldelseslovgivning er ikke like streng som norsk, blant annet kan preskription/foreldelse avbrytes av betalingspåminnelser, og foreldelsesfristen er som hovedregel ti år.

Fravikelse er ikke naturlig når husrommet ikke er overtatt - og du vil uansett ikke kunne rekke å gjennomføre noen fravikelse før oppsigelsestiden er utløpt. For å heve en leieavtale må det foreligge vesentlig mislighold. Det at leietaker ikke betaler leie vil bare utgjøre vesentlig mislighold når manglende betaling er et grovt forhold. Én misligholdt leietermin er ikke nok. Det er først når misligholdet blir så kostbart eller så langvarig at misligholdet vil overstige verdien av sikkerheten at man kan snakke om vesentlig mislighold. Når leietaker har sagt opp har utleier en viss plikt til å få utleid boligen på nytt. Du bør derfor legge den ut på nytt. At leietaker plutselig vil betale seg til en rett til å overta boligen er relativt usannsynlig. Hvis du vil minimere sannsynligheten for at dette skjer bør du begrense innkreving av leie til det beløpet som er opptjent (dvs. i dag kan du kreve leie for 1. - 5. september), ikke det beløpet som er skyldig (1. - 30. september). En fornuftig epost å sende til leietaker kan være "Jeg har nå startet arbeidet med å leie ut på nytt. Jeg minner om at du er forpliktet til å betale leie for tiden fra overtakelsesdato xx.xx.xxxx og frem til ny leietaker overtar eller til oppsigelsestiden løper ut yy.yy.yyyy. Leie skal betales forskuddsvis, og forsinkelsesrente skal betales fra opprinnelig betalingsfrist (den x. i hver måned) og til betaling skjer. Forsinkelsesrenten utgjør pdd. ca. 100 kr/mnd for 10 000 kr."

Det avtalerettslige utgangspunktet er at for å kunne inngå rettshandel (det vil si binde seg ved avtale) så må man være i live, fordi ved død opphører man å eksistere som rettssubjekt. Virkningene kan vare etter dødsfallet (som testamenter, f.eks.), men den aktive rettsstiftende handlingen må skje mens man er i live. Unntak gjelder for fullmakter, se avtaleloven § 21. Et skjøte har to forskjellige betydninger: det ene er som dokumentasjon på eierskap (det å utstede et skjøte er én av selgers plikter etter avhendingslova § 2-3), og det andre er som grunnlag for registermelding til Kartverket. Den første funksjonen er i utgangspunktet uavhengig av om skjøtet er fullstendig utfylt eller ikke. Selgerens signatur er det som etablerer skjøtet som dokumentasjon for rettsovergang (derfor deponeres skjøtet vanligvis hos megler; skjøtet er et ihendehaverbevis, den som innehar skjøtet er legitimert som eier av eiendommen) - at skjøtet ikke er fullstendig utfylt med tanke på hvem som er kjøper er for dette spørsmålet ikke relevant. Den andre funksjonen er derimot avhengig av dette. Tinglysingsmyndigheten skal prøve grunnlaget for tinglysing på registreringstidspunktet, herunder signatur fra hjemmelshaver. Det vil si at hvis hjemmelshaver dør før skjøtet er kommet inn til tinglysing skal tinglysing nektes. Dette gjelder uavhengig av om hjemmelshaver har signert på et blankoskjøte eller på et fullstendig utfylt skjøte.

Ja.

BoligKJØPERforsikring er et produkt som hypotetisk sett betaler for en middelmådig advokattjeneste hvis du trenger å saksøke selger, som i stor grad er inkludert i innboforsikringen de fleste har. Boligkjøperforsikring gjelder for et konkret kjøp av en konkret bolig. BoligSELGERforsikring er et produkt som delvis forsikrer risikoen din for å måtte betale hvis det blir påvist mangler ved boligen din. Det er ikke slik at du automatisk kan snu deg rundt og peke på forrige selger - du er ansvarlig som selger overfor din kjøper, og dine reklamasjonsfrister o.l. kan være utløpt uten at din kjøpers frister er det. Mangler som har oppstått i din eiertid kan du naturligvis heller ikke henvise til noen andre.

Å ikke betale barnebidrag er straffbart, se bidragsinnkrevingsloven § 33. Foreldelsesfristen er fem år. For øvrig er det ikke straffbart å ikke betale sin gjeld. Men hvis du skylder staten masse penger i ubetalt skatt har du nærmest garantert gjort noe straffbart for å havne i den situasjonen, og det kan du naturligvis etterlyses for. Også slike forhold har en foreldelsesfrist, vanligvis et sted mellom fem og tyve år, avhengig av alvorlighetsgraden. Du kan imidlertid ikke regne med å få fornyet passet ditt - etterlysning er en passhindring som gjør at du ikke kan få utstedt pass etter passloven § 5, og grunnlag for å inndra passet ditt etter § 7. Du bør med andre ord sørge for at du kan skaffe deg et annet statsborgerskap eller andre legitimasjonsdokumenter i løpet av denne perioden.

Når det gjelder ferdsel til fots har det siden allemannsretten ble etablert vært slik at veg i innmark er likestilt med utmark (se Prop. 88 L (2010-2011) s. 39 med henvisning til rundskriv T-3/07, med unntak av veg som går gjennom gårdstun, hager, og lignende. Det er ikke relevant hvor direkte veien går til utmark. For innmarksvei kan eieren forby ferdsel "hvis ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade" etter friluftsloven § 3a tredje ledd. Det er da snakk om skade på vegen, eller skade på omkringliggende eiendom som følge av ferdselen. Bestemmelsen er primært et verktøy for å kunne begrense den merbelastningen som ble innført i 2012 da § 3a ble vedtatt, nemlig ferdsel til hest, sykkel, kjelke, og lignende. Slik jeg ser bildebeskrivelsen vil det ikke være lovlig å ilegge ferdselsforbud for ferdsel til fots.

Nei. Å "kjøpe tilbake" bilen betyr at de inngår en ny kjøpsavtale med deg, på vilkår som i kjøpsloven. Det er ingen innrømmelse av skyld eller ansvar i det, og man står nokså fritt til å forhandle nye vilkår. Heving av kjøpet vil si at du går fra kjøpsavtalen fordi de har misligholdt den. Dette er fullt ut regelstyrt - både hva som skal til for å heve og hva som skjer når kjøpet er hevet. En tilbakekjøpsavtale vil f.eks. kunne føre til at selger unngår erstatningsansvar.

Dronninggemalen har ikke vern etter Grunnloven § 5, bare en regjerende dronning, men i juridisk teori har man antatt at dronninggemalen har samme vern som kongelige prinser og prinsesser etter § 37.

"Krig" i folkerettslig forstand er det statene selv velger å kalle krig. En krigstilstand forutsetter normalt at minst én av partene erklærer krig. Dette er blant annet forutsetningen for tredje Haag-konvensjon (1907) om åpen krigføring. Egypt, Jordan, Syria, Irak, og Libanon erklærte krig mot Israel i 1948. Av disse har Egypt og Jordan sluttet fred, mens Irak, Syria, og Libanon fortsatt er i krig med Israel. Ingen av eksemplene du bruker er krig i juridisk eller folkerettslig forstand. Heller ikke USAs invasjon av Afghanistan eller Irak, eller Russlands invasjon av Ukraina, er kriger. Fordi krigsbegrepet er såpass belastet, og fordi etter at FN-pakten ble vedtatt (og aggressiv krigføring ble en folkerettslig forbrytelse) har det i praksis falt bort, så bruker man i bl.a. Geneve-konvensjonene begrepene "internasjonal væpnet konflikt" (International Armed Conflict) og "ikke-internasjonal væpnet konflikt" (Non-International Armed Conflict). For at to stater skal være i væpnet konflikt må den ene parten bruke våpenmakt, det vil si sine væpnede styrker, mot den andre. Det sier seg selv at en stat ikke kan være i væpnet konflikt med en idé. Man kan ikke være i væpnet konflikt med terrorisme eller narkotika. Israels konflikt med Palestina/Hamas er en internasjonal væpnet konflikt. Konseptet "ikke-internasjonal væpnet konflikt" er mer interessant, fordi her forutsetter man at den andre parten ikke er en stat. Artikkel 1 i andre tilleggsprotokoll til Genevekonvensjonene definerer slike konflikter som "all armed conflicts [...] which take place in the territory of a High Contracting Party between its armed forces and dissident armed forces or other organized armed groups which, under responsible command, exercise such control over a part of its territory as to enable them to carry out sustained and concerted military operations and to implement this Protocol". Det klassiske eksempelet er borgerkrig. Slike væpnede konflikter er mellom staten på den ene siden, og "dissident armed forces" (illojale deler av statens militære styrker) eller "other organized armed groups" som har kontroll over deler av statens territorium. Tyrkias konflikt med kurdiske opprørere vil kunne være en slik konflikt.

"Prinsesse" er ikke en del av navnet hennes, det er en tittel. Hun omfattes av Grunnloven § 37 fordi hun har den familietilhørigheten hun har, ikke på grunn av navn eller tittel.

Nei, ikke på den måten du tror.

Det vil delvis avhenge av hva nemnda fastsetter, men utgangspunktet er at det kun er de som er ansatt i staten per 1. mai 2024 (eller virkningstidspunktet nemnda fastsetter) som omfattes av forhandlingene. Den som er ansatt senere har allerede forhandlet sin lønn i forbindelse med ansettelsen.

Valg av møteleder er en del av konstitueringen av møtet. Det er ikke slik at forrige generalforsamling velger møteleder for neste generalforsamling - hver generalforsamling velger møteleder for den generalforsamlingen. Uten å endre vedtektene kan ikke en generalforsamling påby en senere generalforsamling å benytte en gitt møteleder. Det er heller ikke mulig å kontrollere at den som leder møtet og signerer protokollen "faktisk har møterett ihht vedtektene". Vedtektene identifiserer ikke hvem som har møterett, og det er rettslig umulig å gjøre dette. Alle aksjonærer har møterett. Hvem som er aksjonærer vil aldri fremgå av vedtektene (og Brønnøysundregisteret fører ikke aksjonærregister/aksjebøker). Alle aksjonærer har rett til å møte ved fullmektig, og denne retten kan ikke begrenses i vedtektene. Alle aksjonærer har rett til å møte med selvvalgt rådgiver. Det er ikke mulig eller lovlig å i vedtektene positivt angi en lukket gruppe identifiserbare personer som kan møte.

Det kan være det, ja.

Det er ikke slik for noen.

Digital signatur spiller ingen rolle - det er bare generalforsamlingens leder som trenger signere GF-protokollen, så alt man trenger å gjøre er "X ble valgt til å lede møtet, X ble valgt til styreleder, X signerer".

Ingenting - men man må vite det først. Det er en ekstra snubletråd, ikke en lås til inngangsdøra.

Foretaksregisterloven § 5-2 bestemmer at registrering skal nektes hvis registreringen ikke er i samsvar med vedtektene. For å redusere sjansen for at en falsk melding går gjennom bør man derfor sette opp regler om styrets sammensetning i vedtektene. Noe så enkelt som at styret skal bestå av minst to eller tre personer vil redusere sjansen betydelig - fordi i stedet for én persons identitet må man da bruke flere, og fordi man må ha lest vedtektene for å vite at styret må settes sammen slik. Jeg tviler på at man i vedtektene kan utpeke enkeltpersoner som skal sitte i styret, men man kan bestemme at personen skal ha visse egenskaper som f.eks. kjønn, familietilhørighet, tilhørighet til aksjeklasse (ett styremedlem fra A-aksjene, ett fra B-aksjene, og én styreleder) - her må man dog være obs på at dette ikke alltid er noe Foretaksregisteret kan sjekke (unntatt åpenbare forhold som kjønn). Slik systemet er lagt opp kan man ikke være 100 % sikker, fordi alt man trenger for å lure Brønnøysund er vedtektene, og vedtektene er offentlige opplysninger man får fra Brønnøysund. Men du kan redusere risikoen din ved å ikke være i målgruppen. Målgruppen her er antagelig liten bedrift med få/ingen ansatte (ingen administrasjon, ingen som følger med i fellesferien), ingen negativ kreditthistorikk (vurdert kredittsperre på firmaet?), OK regnskapsresultater (for å få lån), og viktigst er enestyre (kun én person å skifte ut).

Avfallsforskriften § 1-5 bestemmer at forhandlere skal sørge for at EE-avfall som kan inneholde personopplysninger kan oppbevares i avlåst container eller ved tilsvarende sikker lagring. Samme bestemmelse fastslår at forhandlere skal sørge for at EE-avfall kun hentes av aktører som samler inn på vegne av godkjente returselskap eller etter skriftlig avtale med forhandler. Fra 20. mars 2023 er det forbudt å hente EE-avfall uten skriftlig avtale med den ansvarlige for mottaket av EE-avfall, se avfallsforskriften § 1-3a. Straff for brudd på bestemmelsen er bøter, se forurensningsloven § 79 annet ledd og avfallsforskriften § 19-7. I tillegg kan man straffes for simpelt eller alminnelig tyveri avhengig av verdien på gjenstanden. Utøvelse av allemannsretten er ikke bare straffritt, men lovlig. Poenget med bestemmelsen er informativt: utøvelse av allemannsretten kan heller ikke straffes. Straffeloven § 323 annet ledd etablerer straffrihet, mens friluftsloven og den ulovfestede allemannsretten regulerer den underliggende lovligheten.

Når straffeloven sier at en tiltalt skal bedømmes etter sin egen forståelse av situasjonen så betyr det hans egen faktiske oppfatning av hva som har skjedd, ikke hans moralske eller emosjonelle oppfatning av klanderverdigheten av hva han har gjort. En sosiopat får ikke mildere straff enn noen med en alminnelig utviklet moralsk sans. Når vi straffer noen så ønsker vi å straffe den forbryterske vilje. Vi straffer ikke (bare) det du har gjort, men det du har villet gjøre. For å dømmes for en forbrytelse må både det du har gjort (den objektive overtredelsen) og det du har villet gjøre (det subjektive forsettet) dekke den objektive beskrivelsen i straffebudet. Men hvilken rettslig karakteristikk man setter på hva som har skjedd er for det meste irrelevant. Dette kalles rettslig uvitenhet, i motsetning til faktisk uvitenhet. Grunnen til at man skiller mellom dette er fordi det ikke skal lønne seg å være uvitende om regelverket og straffelovgivningen. Så la oss si at du stjeler verdier for 3000,- kr. Hvis du er 100 % overbevist om at dette er verdier for 1000,- kr, så er det dette du skal dømmes for. Du vil da bli dømt for simpelt tyveri/naskeri hvis forholdene ellers også er slik at straffeskylden er liten. La oss ellers si at du stjeler verdier for 3000,- kr og du vet at det er 3000,- kr, men du mener at straffeskylden er liten. Retten kan si at her tar du feil, straffeskylden er ikke liten, du skal dømmes for alminnelig tyveri. Når det gjelder hvem offeret er så kommer dette tilbake til at simpelt tyveri ikke egentlig har noen beløpsgrense. Beløpsgrensen er ett element av en samlet vurdering. Stjeler du 2000,- kr fra et barn så er riktignok beløpet under beløpsgrensen, men du stjeler fra et barn, og da er ikke straffeskylden liten.

Normen det offentlige bruker etter stykkprisforskriften er at det tar ca 2 timer å forberede seg til 1 time i retten. Det kan man finne tid til i løpet av to uker.

Instruksen gjelder for "materiell og fast eiendom", og den eneste begrensningen som ligger i det er at det må være snakk om gjenstander som har en økonomisk verdi for staten. Se instruksen § 8 som bestemmer at man kan gi bort statens eiendeler når "det er besluttet av etatssjefen og det dreier seg om gjenstander av mindre verdi". Denne bestemmelsen ville man ikke hatt hvis instruksen bare gjaldt for dyre ting. Instruksen § 9 regulerer også skrap og avfall, altså ting som vanligvis har marginal økonomisk verdi for staten. Skrap og avfall kan ikke selges til ansatte i staten, instruksen § 14. Staten er ikke som andre. Grunnloven § 19 bestemmer at Kongen skal sørge for at statens eiendeler blir brukt slik Stortinget har bestemt at de skal brukes. Stortinget har (gjennom fagdepartement, fagdirektorat, osv) bevilget midler til kjøp av nettbrett, og Kongen (departementet, direktoratet, osv) skal sørge for at verdiene som ligger i nettbrettene brukes på den for staten beste måten. Det spiller ingen rolle hvilken regnskapsmessig verdi nettbrettene har, spørsmålet er hvilken faktisk verdi de har for staten.