krikkert

Hva, eksakt står i leiekontrakten? Rent generelt sett er det slik at hvis det bare står i leieavtalen at leietaker har ansvar for å måke snø, så har ikke leietaker begått noe avtalebrudd så lenge snøen er blitt måkt - uavhengig av hvem som gjør det. Det kan være et avtalebrudd overfor de andre leietakerne selv om det ikke er det overfor utleier.

Det følger av bilansvarslova § 3 at hvis en motorvogn gjør skade på noen/noe har skadelidte krav på erstatning. Dette er lovens utgangspunkt. Det er helt åpenbart at trådstarters bil har gjort skade. Så har man et unntak i § 8 for skade som motorvogn gjør på annen motorvogn, som i denne saken. Slik skade er bare dekket av loven hvis: 1) eieren, brukeren, føreren, eller noen annen som var med i skadevolderbilen ikke opptrådte forsvarlig, 2) skadevolderbilen ikke var i forsvarlig stand, eller 3) skadevolderbilen ble kjørt, parkert/stanset, eller behandlet slik at trafikkreglene ble brutt. Slik situasjonen er beskrevet er vilkår nr. 1 og 3 oppfylt. Da har motorsykkeleieren i utgangspunktet krav på erstatning. Det er et unntak i § 8 annet ledd, som sier at hvis noen av de tre momentene også gjaldt for skadelidte, så skal det gjøres en skjønnsmessig vurdering av om skaden skal erstattes og med hvor mye, basert på hvor klanderverdig den enkelte har oppført seg. Det å ha parkert på en annens eiendom (tross forbud) er i seg selv ikke uforsvarlig, og ikke i strid med trafikkreglene. Her ligger det an til full erstatning for motorsykkelens skader.

Generelt sett, ja. Det er ofte slik at selvprosederende har fokus på andre områder av saken enn det som er rettslig mest relevant, og har noen ganger lettere for å overse relevante sider av saken. Man kan lett havne i den situasjonen at man gjorde en kjempejobb på to av tre vilkår, og overså den siste. Saken er da like fullt tapt, fordi saksøker må vinne frem på alle obligatoriske vilkår for å vinne, mens saksøkte bare må vinne på ett. Dette vil gjerne se ut som det du beskriver, at dommeren bare ignorerer det du hadde å komme med. Fordi dommere hopper over gjerdet der det er lavest, og hvis ett vilkår ikke er oppfylt er det som oftest nok å beskrive hvorfor man mente det ikke var det. På samme måte vil selvprosederende oftere oppleve at deres muntlige fremføringer blir skåret ned av retten. Så sier du noe om at "dommen bygde kun på det megler sa". Når to parter er uenige om hva som har skjedd, og forteller hver sin historie, så må retten vurdere hvilken fremstilling som er sannsynlig. "Dommeren trodde mer på motparten enn på meg" er et helt vanlig fenomen i norske domstoler.

Tvisteloven § 5-2 bestemmer at varsel skal være på papir til private parter "hvis ikke annet er avtalt" eller "partene har en løpende forretningsforbindelse hvor skriftlig kommunikasjon vanligvis skjer elektronisk". Det skal ikke mye til for å anse elektronisk kommunikasjon som avtalt. Hvis mottakeren svarer på varselet så er det i seg selv nok.