krikkert

Betinget fengsel har som vilkår (straffeloven § 34) at "den domfelte ikke begår en ny straffbar handling i prøvetiden". Forhold som ligger før dommen i tid kan ikke utløse brudd på betingelsen. Hvis man blir tiltalt for forhold som kunne vært tatt i en tidligere sak så vil det bli snakk om en etterskuddsdom (straffeloven § 82). Etterskuddsdom kan være tilleggsdom (det vil si at man ilegger straff i tillegg til den straffen som allerede er ilagt) eller en fellesdom (som erstatter den tidligere dommen). Man kan da bli idømt ubetinget fengsel som en fellesstraff for de gamle og de nye forholdene.

Det er veldig enkelt å ta dette som en "personlig moral"-greie. Men skal man forby noe må det håndheves, og det betyr at det som egentlig er tema er hva slags prinsippgrenser vi trekker for statsmaktens bruk av tvang og vold. Er det greit at statsmakten skal kreve av kvinner å bruke av sin tid og sine ressurser for å bidra til et annet liv? Det er det som ligger i å pålegge noen å gjennomgå et svangerskap. Moralsk sett er det likeverdig med å si at samfunnet pålegger alle kvinner å tilbringe ni måneder koblet til en maskin som bruker deres blod, næring, og andre ressurser for å holde en annen i live. Men i dagens samfunn anses det som så forkastelig å kreve dette at organdonasjon etter egen død er frivillig. Det finnes ingen god grunn til å kreve at staten skal forby abort.

Det er vanskelig å kalle noe "frivillig arbeid" og "dugnad" hvis det er lønnet arbeids for ens ordinære arbeidsgiver. Dette er to ting som er litt forskjellig. Det er avtalefrihet om hvordan lønn skal beregnes (men denne kan være begrenset hvis man er bundet av en tariffavtale). Det er derfor normalt ingenting i veien for å avtale at en spesifikk arbeidsoppgave skal avlønnes på en annen måte enn andre arbeidsoppgaver. Problemet dukker opp når man skal trekke grensen mellom vanlige arbeidsoppgaver ("fastlønn" eller lønn etter arbeidet tid) og disse oppgavene (som da forutsetningsvis skal tas i tillegg til den vanlige arbeidstiden man får sin vanlige lønn før). Hvis dette er en vanlig og regelmessig arbeidsoppgave i virksomheten, så kan man ikke planlegge med at noen (ikke-ledende) ansatt skal utføre den i tillegg til sin avtalte arbeidstid. Det følger av arbeidsmiljøloven § 10-6 at man bare kan pålegge arbeid ut over avtalt arbeidstid når det oppstår et "særlig og tidsavgrenset behov". Dette gjelder både for mertid og overtid og har ingenting med lønn å gjøre men med å sørge for at arbeidsgivere ikke planlegger med at arbeidstakere skal være tilgjengelige i tillegg til avtalt arbeidstid. Det er ingen bestemmelse i loven som sier at overtidslønn skal være timebasert. Arbeidsmiljøloven § 10-6 ellevte ledd sier at "for overtidsarbeid skal det betales et tillegg til den lønn arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden". Det betyr at du må ha to satser - én bonus for når oppgaven er gjort innenfor vanlig arbeidstid (la oss si at denne er på X) og én bonus for når oppgaven er gjort i tillegg til vanlig arbeidstid (som er på 140% av X). Så det er mulig å gjøre ting på den måten du ønsker, men du må tenke litt på hvordan du skal organisere det. Ikke fordi lønnsreglene er et hinder, men fordi arbeidstidsreglene kan være det.

Hva, eksakt står i leiekontrakten? Rent generelt sett er det slik at hvis det bare står i leieavtalen at leietaker har ansvar for å måke snø, så har ikke leietaker begått noe avtalebrudd så lenge snøen er blitt måkt - uavhengig av hvem som gjør det. Det kan være et avtalebrudd overfor de andre leietakerne selv om det ikke er det overfor utleier.

Det følger av bilansvarslova § 3 at hvis en motorvogn gjør skade på noen/noe har skadelidte krav på erstatning. Dette er lovens utgangspunkt. Det er helt åpenbart at trådstarters bil har gjort skade. Så har man et unntak i § 8 for skade som motorvogn gjør på annen motorvogn, som i denne saken. Slik skade er bare dekket av loven hvis: 1) eieren, brukeren, føreren, eller noen annen som var med i skadevolderbilen ikke opptrådte forsvarlig, 2) skadevolderbilen ikke var i forsvarlig stand, eller 3) skadevolderbilen ble kjørt, parkert/stanset, eller behandlet slik at trafikkreglene ble brutt. Slik situasjonen er beskrevet er vilkår nr. 1 og 3 oppfylt. Da har motorsykkeleieren i utgangspunktet krav på erstatning. Det er et unntak i § 8 annet ledd, som sier at hvis noen av de tre momentene også gjaldt for skadelidte, så skal det gjøres en skjønnsmessig vurdering av om skaden skal erstattes og med hvor mye, basert på hvor klanderverdig den enkelte har oppført seg. Det å ha parkert på en annens eiendom (tross forbud) er i seg selv ikke uforsvarlig, og ikke i strid med trafikkreglene. Her ligger det an til full erstatning for motorsykkelens skader.

Generelt sett, ja. Det er ofte slik at selvprosederende har fokus på andre områder av saken enn det som er rettslig mest relevant, og har noen ganger lettere for å overse relevante sider av saken. Man kan lett havne i den situasjonen at man gjorde en kjempejobb på to av tre vilkår, og overså den siste. Saken er da like fullt tapt, fordi saksøker må vinne frem på alle obligatoriske vilkår for å vinne, mens saksøkte bare må vinne på ett. Dette vil gjerne se ut som det du beskriver, at dommeren bare ignorerer det du hadde å komme med. Fordi dommere hopper over gjerdet der det er lavest, og hvis ett vilkår ikke er oppfylt er det som oftest nok å beskrive hvorfor man mente det ikke var det. På samme måte vil selvprosederende oftere oppleve at deres muntlige fremføringer blir skåret ned av retten. Så sier du noe om at "dommen bygde kun på det megler sa". Når to parter er uenige om hva som har skjedd, og forteller hver sin historie, så må retten vurdere hvilken fremstilling som er sannsynlig. "Dommeren trodde mer på motparten enn på meg" er et helt vanlig fenomen i norske domstoler.

Tvisteloven § 5-2 bestemmer at varsel skal være på papir til private parter "hvis ikke annet er avtalt" eller "partene har en løpende forretningsforbindelse hvor skriftlig kommunikasjon vanligvis skjer elektronisk". Det skal ikke mye til for å anse elektronisk kommunikasjon som avtalt. Hvis mottakeren svarer på varselet så er det i seg selv nok.