krikkert

Det handler ikke om det "finnes" et norsk underselskap eller NUF (NUF har ikke partsevne og er i så måte irrelevante), men 1) om det finnes et norsk verneting for kravet, og 2) om kravet kan håndheves mot selskapet i et annet land. En norsk forbruker kan alltid reise sak mot en svensk næringsdrivende selger i Norge, jf. Luganokonvensjonen artikkel 16. Dommen kan fullbyrdes i Sverige ved Kronofogden (artikkel 38).

Da kunne han krevd at de ble lagt til hovedferien i år. Feriedager som ikke avvikles innen det året de er opptjent regnes som restferie i året etter.

Hvis det står at din eiendom eier 2/6 av garasjetomten, så er dette et realsameie, og denne rettigheten følger eiendommen uten nærmere avtale med eiendommen, det følger av sameigelova § 10 annet ledd og avhendingslova § 3-4 annet ledd. Da trenger du heller ikke noen hjemmelsoverføring, fordi den tinglyste grunnbokshjemmelen vil være din eiendoms identitet, ikke eiers identitet, se tinglysingsforskriften § 4 syvende ledd og Rundskriv til tinglysingen pkt. 3.2. Hvis dette er tilfelle er ikke arvingenes ønsker og posisjon relevante. Så spørsmålet er da hvem som står som tinglyst eier. Hvis det er tidligere eier, så er det et personlig sameie. Da er det ikke eiendommen som eier garasjetomten, men eieren - og da er vi tilbake til mitt tidligere innlegg. Hvis det er eiendommen, så er det et realsameie, og da gjelder det jeg skrev i forrige avsnitt. (Forutsatt at tinglysingen reflekterer den opprinnelige avtalen om eierforholdene.)

Hvilken "sak"? En nyhetsartikkel er en sak, men ikke en rettssak.

Foreldre er ansvarlig uten beløpsgrense hvis de har latt det mangle på forsvarlig tilsyn eller oppdragelse. Så nei. Og en tiåring kan bli personlig erstatningsansvarlig.

Nei, faktisk ikke. Hvis du vet at det er feilpriset, så har du ikke noe vern i det hele tatt. Lovens kriterium er at du hverken innså eller burde innsett at det var en feil. Bare det at du kjøper 22 par sko og 20 par jeans er alene nok til at selger har oppfylt bevisbyrden sin om at du forsto dette, for et slikt bulkkjøp ligger langt utenfor forbrukerkjøpsparametere.

Det fremstår som om du bare har kjøpt én garasje. Da er du ikke eier av den andre garasjen, og denne må da kjøpes av arvingene. Problemet ditt er ikke at du ikke har grunnbokshjemmel, men at du ikke er eier.

Her må man skille mellom flere forskjellige rettslige grunnlag for erstatningsansvar overfor sameiet. For det første har 12-åringen antagelig et personlig erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven § 1-1. For det andre har 12-åringens foreldre et personlig ubegrenset erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven § 1-2 første ledd. At en 12-åring glemmer å skru av dusjen så lenge at det lekker vann ut over våtromsgrensene er en nokså sterk indikasjon på at foreldrene har latt det mangle på tilbørlig tilsyn og skadebegrensning. For det tredje har 12-åringens foreldre et personlig begrenset erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven § 1-2 annet ledd. Uavhengig av egen skyld er foreldre erstatningsansvarlige med inntil 5000,- kr. Og det fjerde erstatningsgrunnlaget er seksjonseiers ansvar for å sørge for at ting i hans seksjon ikke skader fellesarealer. Hvis sameiet er nokså lite vil det være svært vanskelig å vinne frem med at det er noen særbehandling av deg. Man må kunne vise til en flerårig praksis i motsatt retning for å vinne frem med et slikt argument. Man kan eventuelt vinne frem med at du allerede har fått et tilsagn om at sameiet ikke vil kreve egenandelen av deg, og at dette tilsagnet kan ikke sameiet ombestemme seg om. Men da må du ha fått det fra styret, og det høres ut som om du har fått beskjeden fra forsikringsselskapet?

Ja, arveloven § 53 åpner i visse tilfeller for at ethvert arvebeløp kan forvaltes av statsforvalteren.

Nei, ikke uten (egne) holdepunkter for at det ble avtalt. Tilbakelevering er ikke en avtale men en beføyelse som leietaker ensidig bestemmer over. Leietaker kan når som helst i et leieforhold tilbakelevere husrommet (men må senest gjøre det den dagen leieforholdet opphører). Når lovens utgangspunkt er at dette er noe leietaker initierer og bestemmer over selv, så må det konkrete holdepunkter til for å anta 1) at dette er en avtale, og 2) at en eventuell avtale regulerer noe mer enn bare selve tilbakeleveringen.

Insubstansiell spekulasjon fortjener seks ords svar.

Kjøretøyet er brukerens eiendom. Brukeren har reklamasjonsrettigheter og garantirettigheter. At selgeren "tvinges" til å selge er irrelevant.

Man har ikke klagerett til overordnet instans på ansettelsesvedtak i offentlig sektor, dette følger av forvaltningsloven § 3 annet ledd. Du kan eventuelt klage til Sivilombudsmannen. Selv om man har svart på alle spørsmål på et intervju kan intervjueren sitte igjen med for få brikker til å se et bilde. Dette kommer mer an på hvordan man svarer enn at man svarer, for eksempel om man svarer unnvikende, lite konkret, eller om svaret viser at man ikke har forstått spørsmålet. For å ta et banalt eksempel: Du kan svare på spørsmålet "Hvorfor brøt 2. verdenskrig ut?" med "Fordi Hitler angrep Polen." -- det er ikke feil svar, og du har besvart spørsmålet, men svaret ditt gir ikke noe inntrykk av hvor mye du vet.

De fleste frister er ikke preklusive, det vil si at man blir ikke sanksjonert for å bryte dem. En domstol kan videre forlenge alle frister den selv har fastsatt, domstolloven § 151. Hadde din venn ringt tingretten fredag eller mandag hadde en fristforlengelse antagelig vært nokså kurant å få innvilget, litt avhengig av hva slags problemstillinger saken har reist. Et eksempel på et slikt spørsmålsbrev hvor man ikke bør forsømme fristen, og som dukker opp oftere hos selvprosederende enn andre, er at stevningen har mangler og derfor ikke oppfyller kravene i tvisteloven § 9-2. Men i disse tilfellene skal retten i brevet opplyse om konsekvensene av at man ikke retter stevningen innen fastsatt frist (tvisteloven § 16-5 første ledd). Det finnes ikke eksplisitte regler om hvor lang frist dommeren må gi. I noen tilfeller trenger ikke dommeren gi noen frist i det hele tatt.

Dette er nok dessverre feil bruk av burettslagslova. Andelseier har rett til å benytte fellesareal til det arealet er tenkt brukt til, men også til det arealet vanligvis brukes til. Dette er en rettighet med et innhold som er fastlagt i loven selv, og hverken generalforsamling eller styre kan gripe inn i bestemmelsen uten annen hjemmel i loven. Denne bestemmelsen sier til overmål det motsatte i dette tilfellet - arealet brukes til parkering, og enhver andelseier kan da i utgangspunktet bruke det til nettopp parkering. Begrensningene i andelseiers bruksrett følger av burettslagsloven § 5-11. Etter første ledd har andelseieren ikke rett til å bruke boligen eller fellesarealene hvis bruken "på urimelig eller unødvendig vis blir til skade eller ulempe for andre andelseiere". Etter fjerde ledd kan styret fastsette vanlige ordensregler for eiendommen. Det er her man må finne grunnlag for å begrense andelseiers rettigheter. Regler om parkering er ordensregler, og det er helt klart at styret gjennom ordensregler kan fordele knapphetsgoder på en rimelig måte.

Forbrukerkjøpsloven bygger på Forbrukerkjøpsdirektivet, hvor artikkel 3 bestemmer at "Ved manglende avtalemessighet skal forbrukeren ha rett til uten vederlag å få varen satt i den stand avtalen fastsetter ved retting eller omlevering" (min utheving). Dette er også grunnprinsippet i mangelsbeføyelser: selger plikter å oppfylle kjøpsavtalen. Når kravet i fkjl. § 29 er "tilsvarende ting", så betyr ikke dette noe mer eller mindre enn hva som allerede følger av begrepet omlevering: selger skal oppfylle avtalen. Hvis avtalen kan oppfylles på flere forskjellige måter (altså hvis det finnes flere mulige objekter som oppfyller det selger har forpliktet seg til), så kan selger oppfylle ved å velge én av dem. Ved kjøp av klær og skotøy er farge og stil vanligvis en essensiell del av gjenstandens identitet og kjøperens formål med kjøpet (i motsetning til f.eks. kjøp av en pakke skruer). Hvis kjøper har bestilt svarte sko, så kan ikke selger oppfylle avtalen i første omgang ved å levere rosa sko. Da kan selger heller ikke oppfylle avtalen ved omlevering ved å levere rosa sko etter reklamasjon.

Beklager sen respons, men tråden stenges etter forespørsel fra TS.