krikkert

Du finner ikke en kjeft som kjøper 48mmx98mm (som er det materialene er registrert som i Axapta), de skal ha 2"-4".

Det går ikke under dokumentforfalskning, men det kan være bedrageri. Det kan føre til at banken krever umiddelbar tilbakebetaling.

Fordi folk laget sko etter konfeksjon (dvs. hvor du lager sko etter en generell fot, ikke skreddersøm til en konkret eier) leeeenge før meteren var påtenkt. I Europa bruker vi som du viser parispunkter, som ble definert av skomakere i Paris tidlig på 1800-tallet, mens meteren først ble allment godtatt i Europa rundt 1850 og standardisert med Meteravtalen i 1875.

Hvis man leser første ledd og annet ledd i sammenheng er det nokså tydelig at uttrykket "før dommen er rettskraftig" sikter til den samme tidsperioden i første ledd som bestemmelsen beskriver i annet ledd, dvs. perioden "etter handlingstidspunktet" men "før dommen er rettskraftig", selv om det ikke eksplisitt er sagt. Å påberope seg motregning gir heller ikke mening. Motregning gjelder på formuerettens område, ikke på strafferettens eller forvaltningsrettens område. Jeg ser for meg en tiltakshaver som erklærer motregning i en annen byggetillatelse når han blir varslet om tilbakekall av en byggetillatelse han gjerne vil beholde. Straffeprosessloven § 447 gjelder ikke for beslag i førerkort som ikke ender i forelegg. Årsaken til dette er at vegtrafikkloven § 33 nr. 3 gir uttrykk for en forvaltningsrettslig politimyndighet, ikke en straffeprosessuell politimyndighet.

Hvis ingen i odelsrekken har realistisk mulighet for å faktisk gjennomføre odelsløsning (dvs. betale det det koster), så er odelsrett bare en formalitet.

Det følger av odelsloven § 40 at odelsretten må gjøres gjeldende senest seks måneder etter at eierskiftet er tinglyst. Yngre søsken og deres slektslinjer kan løse en gård på odel når den selges til fremmede.

Hvis du har gitt en gave, så er denne gaven mottakerens eiendom. Dør mottakeren så inngår gavemidlene i dødsboet, og deles ut til arvingene - foreldrene eller søsken hvis mottakeren er barnløs og uten ektefelle/samboer. Din eks vil altså være arving også for disse midlene. Men dette vil også være saken hvis mottakeren kjøper bolig og så dør -- verdien av boligen skal da fordeles på arvingene, også den verdien som kommer fra dine midler. Rent hypotetisk sett kan du gi en gave med forbehold om at eiendomsretten til midlene blir hos deg til midlene er brukt. Da vil ikke midlene gå inn i noe dødsbo (mottakeren er ikke blitt eier), men det er å stikke fingrene i en rottefelle med tanke på hvordan man skal gå frem for at dødsbobehandlingen ikke skal ende opp i krangel. Hvis dette er en bekymring for deg kan det være enklere å gi en garanti/gaveløfte om at ved fremtidig kjøp av bolig vil du skyte inn kr. N dersom vilkår X, Y, Z, fremfor å gi bort pengene.

Det gjelder ingen kjønnspreferanser i odelsrekkefølgen. En eldre søster har bedre odelsrett enn sin yngre bror. Odelsretten er en rett til å overta en eiendom når den ellers ville skiftet eier. Hvis eldre søster overtar på odelsrett og så ønsker å selge eiendommen, så kan ikke søster frata sine yngre søsken odelsrett. Det følger av odelsloven § 19 at odelsrett kan gjøres gjeldende overfor fremmede (altså folk utenfor slekten) og overfor den som står lenger bak i odelsrekken, men den som har solgt en eiendom kan ikke gjøre gjeldende odel overfor kjøperen. Hvis søster selger eiendommen kan altså yngre bror hevde odel. Den naturlige fremgangsmåten her er å bruke odelsloven §§ 20, 20a, og 20b, som bestemmer at man kan gi forhåndstilbud til slekten og at slekten taper muligheten til å tre inn i salget hvis man ikke svarer innen fristen eller avslår tilbudet.

Som vilkår for en gave kan man sette alle mulige vilkår som ikke er ulovlige eller ikke er mot "ærbarheten", det vil si grunnleggende samfunnsmoral. Men vilkårene må være presise. "Midlene skal gå til bolig, og jeg ønsker å ha et ord med i laget når du skal kjøpe" er ikke presise vilkår. At midlene skal gå til bolig er et helt OK vilkår, men "ord med i laget" er flertydig, fordi det kan bety alt fra "jeg ønsker å få beskjed når du skal ut på markedet", "jeg ønsker å få beskjed om konkrete boliger du ser på", "jeg ønsker å få uttale meg før du bestemmer deg for kjøp", eller endog "jeg ønsker vetorett". Disse vilkårene er ikke rettsstridige, men å få dem presisert er ganske viktig. Skillet mellom gave og forskudd på arv er som regel ikke relevant hvis det kun er én livsarving og denne får forskuddet.

Til punkt 1: Hjemmel for tvangsinnleggelse ved selvmordsplaner er lov om psykisk helsevern. Slik det er beskrevet vil medisinering være et frivillig alternativ - psykologen kan ikke pålegge pasienten å bruke medisiner, men kan informere pasienten om at tvang er et alternativ til frivillig medisinering. Hjemmel for å kontakte pårørende er helsepersonelloven § 23 nr. 4, se også helsepersonelloven § 31 som gir plikt til å melde til nødetater for å avverge alvorlig skade på person. Til punkt 2: Selvmordstanker kan ikke føre til tvangsinnleggelse, men selvmordsplaner kan føre til tvangsinnleggelse. Psykologen kan ikke pålegge pasienten å ha kontakt med pårørende (like lite som han kan pålegge medisinering), men han kan si at hvis pasienten ikke gjør det, så blir situasjonen så uoversiktlig at han vil starte prosessen med tvang. Til punkt 3: Mest sannsynlig vil psykologen ta kontakt med en tvangsenhet for å få vurdert om vilkårene for tvangsinnleggelse er oppfylt. Til punkt 4: Ja.

Det NAV lover deg beskjed om er at du blir avregistrert som arbeidssøker. Og de lover deg beskjed om det når du logger deg på Ditt NAV. Det ligger noe annet i dette enn du virker å legge i det. Og i avsnittet to hakk lenger ned står det at hvis du har mistet eller redusert utbetalingen din fordi du sendte meldekortet for sent må du registrere deg som arbeidssøker på nytt og sende en ny søknad om dagpenger. Hvis du ikke følger med på kontoen din er det ditt problem. Da har du valgt å holde deg uvitende. Det er mer eller mindre å innrømme at du holder deg uaktsom. Når det gjelder spørsmålet om "burde visst" vs. "måtte visst", så er dette to forskjellige temaer. "Burde visst" gjelder spørsmålet om når klagefristen begynner å løpe. Klagefristen begynner å løpe fra du hadde foranledning til å forstå at det var fattet et vedtak. "Måtte visst" er en høyere terskel og gjelder spørsmålet om når NAV kan unnlate å sende melding om vedtak. Kravet for å unnlate å sende melding om vedtak er at du "måtte visst" at det å sende meldekort for sent kunne føre til stans av dagpenger. Dette vilkåret er oppfylt. Dette vilkåret er alltid oppfylt, fordi NAV har utformet kravskjemaer, søknadsprosessen, og enkeltvedtaksmalen slik at det er umulig å motta dagpenger uten å få informasjonen.

Styret kan vedta at du er inhabil og skal fratre. Hvis styret gjør feil ved behandlingen av saken må saken eventuelt tas inn for domstolene, på samme måte som hvis man er uenig i andre vedtak som har saksbehandlingsfeil.

Saken er ikke lovlig behandlet, fordi det er ikke styreleders mening av om du er inhabil eller ikke som avgjør hvordan saken skal behandles. Hvis det er uenighet om spørsmålet er det styret som vedtar om du skal fratre eller ikke.

Nei, du er ikke inhabil.

Ad pkt 1: Du ble varslet. Dette er en del av informasjonen som gis når man søker dagpenger. Du ble varslet da om hva som ville skje om meldekort ikke ble sendt inn til rett tid. Slik har ordningen vært siden dagpengeregelverket sist ble revidert i 1994-ish. Det er også riktig at man ikke trenger å miste dagpengene, og man gjør heller ikke det så lenge man ikke er mer enn en uke forsinket. Du var mer enn en uke forsinket. Ad pkt 2: Arbeidstakere plikter å sende meldekort så lenge de skal være registrert som arbeidssøkere uavhengig av om de mottar noen ytelser fra NAV. NAV "godkjenner" ikke meldekort. De tar dem imot. Ad pkt 3: Her er det brukt forvirrende fagspråk. Dette får imidlertid ikke betydning for retten din til dagpenger (folketrygdloven § 22-13 femte ledd går foran syvende ledd), men det er et argument for at her burde NAV gitt bedre veiledning, og dette kan gi grunnlag for et erstatningskrav. Ad pkt 4: At pengene ikke kom inn på konto var synlig åtte uker før fødsel, seks uker før fødsel, og fire uker før fødsel. At det faktisk ikke ble oppdaget før én måned før fødsel er noe annet. Hverken NAV eller Trygderetten vil akseptere at man følger så lite med på egen økonomi at man ikke får med seg at hovedytelsen til livsopphold har forsvunnet. Ad pkt 5: § 22-13 syvende ledd gjelder ikke i dagpengesaker. Problemet her er at du antagelig ikke vil få noe særlig erstatning i det hele tatt, fordi du kunne ha begrenset ditt økonomiske tap ved å kreve at foreldrepengene tas ut fra 27. mai, dvs. 9 uker og 2 virkedager før fødsel, jf. folketrygdloven § 14-10 første ledd første punktum. Du ville da "mottatt dagpenger ... når stønadsperioden for foreldrepenger starter" og fått den gunstigere beregningen etter § 14-7 tredje ledd som du ønsker. Ditt økonomiske tap ville da vært 32 dagsatser foreldrepenger som du hadde "mistet" i den andre enden.

Hvis han holder tilbake penger så må han deponere pengene for at tilbakeholdelsen i seg selv ikke skal regnes som (vesentlig) mislighold. Har han gjort dette?

Det følger av arbeidstvistloven § 6 at en tariffavtale går foran enhver arbeidsavtale så fremt begge parter er bundet av både arbeidsavtalen og tariffavtalen. "Tariffavtale" er iht. samme lovs § 1 bokstav enhver avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver/arbeidsgiverforening "om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold". Hvis fagforeningen har inngått en slik avtale, så er den bindende for medlemmene, og den går foran arbeidsavtalen. Den går også foran lov som kan fravikes ved avtale. Arbeidsgiver kan bruke de rettigheter som tariffavtalen gir. Arbeidsmiljøloven § 14-9 bestemmer at arbeidstaker skal "sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang". Bestemmelsen fastslår at arbeidstaker skal ha forutsigbarhet, men gir bare rett til slik forutsigbarhet i form av "et reelt stillingsomfang". Det denne bestemmelsen forbyr er fast ansettelse på nulltimerskontrakt. Hvis man har 80-100% stilling, men uforutsigbarhet innenfor dette, så har man "reelt stillingsomfang", og det er alt denne bestemmelsen krever. Dette er en måte å komme seg rundt begrensningene som ligger i permitterings- og oppsigelsesregelverket på. Arbeidsgiver får her beholde full disposisjonsrett over de ansattes tid (den ansatte må "forskuttere" å være tilgjengelig for 100 % stilling), men kan ensidig gi avkall på tiden og samtidig slippe lønnsutbetaling. Men når fagforeningen er med på notene er den lovlig. Etter arbeidstvistloven § 7 vil tariffavtalen også gjelde for medlemmer som melder seg ut.

Fremstillingen din virker å matche saken som er publisert på Lovdata som TRR-2021-556 (ankenummer 21/00556). For å falle inn under den aktuelle særregelen om foreldrepenger for dagpengemottakere er det et krav at man faktisk mottar dagpenger på skjæringstidspunktet. Det er ikke nok at man burde eller kunne ha mottatt dagpenger. For å få medhold i endring av foreldrepengesatsen må man altså vinne frem i dagpengesaken. Slik saken er fremstilt der ble vedtak om stans fattet 4. juni 2019. En klage 1. august vil være rettidig for et vedtak man har fått underretning om tidligst 20. juni, eller burde ha forstått at var fattet tidligst den dagen for de vedtakene NAV ikke plikter å underrette om (som dette). I den saken skulle meldekortet vært sendt mandag 27. mai. Når det ikke ble sendt på riktig dag, og heller ikke ble mottatt innen "graceperioden" på én uke (dvs. innen 3. juni), så faller dagpengene bort. I vurderingen av når du burde ha forstått at dagpengene var vedtatt stanset, og om du burde forstått dette før 20. juni, så vil man legge vekt på at du har hatt tre og en halv uke hvor du ventet på en utbetaling av dagpenger, og i alle fall etterlyst hvor den ble av. Det er svært lite sannsynlig at du vil få aksept for at du burde ha forstått dette 20. juni eller senere. Selv om du klaget på stansvedtaket i tide er ikke det nok. For å få etterbetalt må du få medhold i klagen -- du må ha hatt rimelig grunn til ikke å ha sendt inn meldekortet i tide. Spørsmålet om gjenopptak og veiledning er irrelevant, all den tid folketrygdloven § 22-13 femte ledd bestemmer at tilbakedatering aldri skjer for krav om dagpenger. Hvis du ikke fremmet noe krav om gjenopptak så får det ingen betydning for dine rettigheter etter folketrygdloven hvorfor du ikke gjorde det. Da står man igjen med krav om erstatning. Det behandler ikke Trygderetten, da må du fremme et krav overfor NAV. Ut fra situasjonen i saken har ikke NAV gjort noe som er erstatningsbetingende uaktsomt. Du har ikke levert meldekort, og du har tapt stønadsrettigheter som følge av det. At du kom til å miste rettigheter som følge av at du ikke leverte meldekort må du ha visst, for det står i standardinformasjonen NAV leverer ut før du i det hele tatt får lov til å søke.

Så, situasjonen her er at du fremstår som skyldig, også i dine egne øyne, men du ønsker å gamble på at politiets ressurser ikke holder til å kjøre en enkel sak hvor de har objektive bevis til tingretten. Hør på den første advokaten din, du.

Dette er feil fremgangsmåte. Dette er ikke "prinsipper" som skal settes sammen til en "felles regel", men flere samvirkende regler som ikke nødvendigvis har noe med hverandre å gjøre, men som påvirker enkeltpersoners rettsposisjon på forskjellige måter. Selv om en eiendom har fått en tildelt adresse så kan man ikke nødvendigvis bosette seg der. Dette er helt åpenbart hvis du tenker over at et kjøpesenter har en gateadresse, men man kan ikke lovlig bosette seg på et kjøpesenter. Og en eiendom som ikke har noen adresse ennå (for eksempel fordi den nettopp er blitt utskilt fra naboeiendommen) kan likevel være lovlig å bo på.

Til 2.1: Statsforvalteren har ingen rolle i klagebehandling over den statlige delen av NAV, kun den kommunale. Til 2.2: Første domstolsinstans i saker behandlet i Trygderetten er ikke tingretten, men lagmannsretten. Situasjonen du beskriver virker å være at du har fått et vedtak om dagpenger, og så senere et vedtak om foreldrepenger, og så har du sendt inn klage på vedtaket om foreldrepenger. Klaget du på vedtaket om dagpenger innen klagefristen for dette?

Nei, det vil man ikke. For det første forutsetter du at eiendommen har byttet eier, og ikke at f.eks. aksjelselskapet som eier kraftverket/eiendommen har byttet eier. For det andre følger det av servituttlova § 9 annet ledd at en rett som ligger til næringsvirksomhet på fast eiendom må avhendes sammen med eiendommen eller gis avkall på. Tidligere eier kan ikke beholde den selv, og § 10 annet ledd bestemmer at eieren ikke har forkjøpsrett. Det kreves positive holdepunkter for at rettighetshaveren har gitt avkall på rettigheten, det kan man ikke bare anta.

Ja. Selv om det står "restferien (7 virkedager)" i ferieloven § 7 nr. 2 så mener man all ferie som ikke er hovedferien -- normalt vil dette være 7 virkedager, men også overført ferie omfattes. (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år omfattes imidlertid ikke, her følger det av ferieloven § 6 nr 1. annet ledd at arbeidstakeren selv avgjør når og hvor mye ferie han ønsker å ta av denne.)

Du refererer til en forskrift som ble vedtatt to måneder etter det siste innlegget i denne tråden ble skrevet. Videre blander du reglene om folkeregistrering med reglene om lovlig bruk av eiendom og adressering. Det at et sted har en adresse i matrikkelen er ikke fordi man skal kunne bo der. Poenget med en adresse er at man skal kunne finne eiendommen/bygningen/boenheten. Da man reviderte matrikkelovgivningen for snart 20 år siden var det et vesentlig poeng å få kommunene til å opprette en offisiell og entydig adresse med gatenavn og husnummer "for alle adresseverdige eigedommar og bygg", blant annet for å gjøre nødetatenes jobb enklere. Regelen som sier at man ikke kan bo på en spesifikk hytte følger av plan- og bygningsloven § 12-4 som bestemmer at alle nye og eksisterende tiltak skal være i samsvar med reguleringsplanen, samt av en reguleringsplan som dekker hyttens område og bestemmer at dette området er avsatt til formål som ikke er forenlig med helårs beboelse (området er f.eks. avsatt til fritidsbebyggelse, ikke boligbebyggelse). Hvis det er gitt en slik regel mot helårsbebosetning vil den også kunne ramme permanent parkerte campingvogner (som departementet skriver i lenken din over), men den vil ikke (uten videre) ramme midlertidig parkerte campingvogner -- ikke fordi det er lovlig, men fordi en midlertidig plassert campingvogn ikke er et "tiltak" og derfor ikke trenger å være i samsvar med reguleringsplanen. En hytte som folk oppholder seg på, uavhengig av hvor ofte eller lenge, vil nær sagt alltid være adresseverdig. Men det er reguleringsplanen som avgjør om den kan brukes til helårsbosetning eller bare fritidsbolig.

Det er nok relativt sannsynlig at det er etablert en avtalt bruksrett her med ytelse og gjenytelse. Det er ikke nødvendig å kreve hevd. Kraftselskapet har fått bruke veien mot at de tar driftsansvar for hele veien, også det ansvaret som egentlig faller på trådstarter. Dette er en avvikende avtale, som veglova § 54 første ledd annet punktum åpner for. Ulempen med slike muntlige/uformelle avtaler er at det ikke er særlig klart hva som egentlig er avtalt. Har kraftselskapet påtatt seg helårsdrift eller bare leilighetsvis drift (dvs. at de skal brøyte hele veien men bare når de har behov for å bruke den)? Den enkleste måten å få avklart dette på er å ta saken inn for jordskifteretten etter reglene i veglova § 54 tredje ledd. Men bevisbyrden ligger på den som hevder at en annen ordning enn lovens ordning er avtalt. Lovens normalordning er at man skal bidra "etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen", og etter denne normalordningen har du jo fått deg en særdeles gunstig ordning hvis du får fri helårsdrift av veien mot det jeg antar er en nokså begrenset bruk.