krikkert

Fra mitt perspektiv, ja. Ikke nødvendigvis personlig, men en kort oppsummering på to-fire avsnitt som beskriver hva problemet er, hvem du har problemer med (for konfliktsjekk), når problemet oppsto (for å avklare fristproblemer), og hva du ønsker å oppnå. Det er veldig greit for mottaker å vite om at du har sendt henvendelsen til flere firmaer, men det reduserer sjansene dine for svar.

Dette er ulovfestet kontraktsrett, så det finnes ingenting skriftlig å vise til. En medarbeidsleder har den myndighet som vedkommende har fått tildelt. Om dette inkluderer adgangen til å bortvise en underordnet medarbeider kommer an på tildelingen.

Generelt sett ikke, og det er alminnelig høflighet å si fra om at man ikke ønsker å ta et oppdrag. Hvor lang tid har det gått? For egen del vil jeg si at det er lite fristende å svare på en henvendelse hvis jeg ser at den er sendt en masse til 10-20 andre firmaer, det er en stabel med vedlegg, det er lite konsist forklart hva som er saken i selve eposten, og man nesten må lete frem hva som er saken i dette. Ikke fordi det ikke er kjærkomment med nye saker, men fordi det raskt blir veldig mye jobb bare å avklare om dette er noe vi kan gjøre - og høy risiko for at et annet, større firma allerede har svart (så bortkastet tid å svare). Men jeg jobber i et nokså lite firma. Mellomstore og større firmaer har andre kalkyler på tidsbruk.

For å kunne gi noen et påbud, dvs. ilegge noen en plikt til å gjøre noe, må man ha et rettslig grunnlag for å gjøre dette. I BPA-ordningen er det rettslige grunnlaget for å "be en assistent om å gå hjem" en utøvelse av arbeidsgiverfunksjonen. Det er kun arbeidsleder som har denne funksjonen - pårørende eller nærmeste pårørende har ingen rett til å utøve arbeidsgiverfunksjoner. Man kan hypotetisk sett se for seg en form for nødmyndighet, men det er sjelden veldig praktisk.

Ved å bestille en kopi fra Kartverket.

Det er ikke slik sameigelovas andelssystem fungerer. Det du beskriver er en reell eierandel - man eier hver sin separate og identifiserbare del av en felles eiendel. Sameigelova bygger på at man har ideelle eierandeler. Eier man en leilighet sammen så eier man alle delene av den sammen. Hvert rom, hver spiker. Alle rom hun bruker 100 % bruker hun til fortrengsel for hans rettigheter, fordi han eier 50 % av alle rommene.

I veldig korte trekk: USA gir statsborgerskap til den som er født i landet. Norge gir statsborgerskap til den som er født av norske statsborgere.

Det er ikke uvanlig å gi forretningsfører generell fullmakt til å godkjenne visse eller alle typer søknader. Jeg antar at det er gitt en slik her. Er det ikke har ikke forretningsfører noen legitimasjon.

Utgangspunktet er at den som bruker en større andel av en eiendel enn det han eier selv (eier 50 % og bruker 100 %) plikter å svare markedsleie av den andelen vedkommende ikke bruker. Dette kan man se på som et utslag av sameigelova § 3 - hun har ikke krav på å bruke mer enn 50 % av boligen, skal hun bruke mer enn det må hun ha en avtale med deg om det. Ofte er det slik at den som bruker boligen også bærer 100 % av drifts- og vedlikeholdsutgifter. De 50 % av drift og vedlikehold som faller på din eierandel kan hun trekke fra i husleien. La oss ta et regneeksempel. Boligen har en markedsleie på 20k og har samlede drifts- og vedlikeholdsutgifter på 18k. Hun skal da i utgangspunktet betale deg 10k for sin andel, og du skal betale halvparten av utgiftene på til sammen 9k. Hvis hun bærer samtlige utgifter på 18k skal hun i stedet betale deg 1k. Merk at du vil kunne bli skattepliktig for leieinntekter.

Man kan ikke det. Et slikt vedtak (eller bare det å ikke si fra innen fristen, brl. § 4-5 første ledd) har rettsvirkninger fra det kom frem til mottakeren, og kan ikke omgjøres. Hypotetisk sett måtte ny kontrabeskjed komme frem til mottakeren samtidig som den opprinnelige godkjenningen etter prinsippet i avtaleloven § 7.

Innføringen i grunnboken og påført tinglysingsstempel vil si at dokumentet er tinglyst. Hvis selve dokumentet (altså tinglysingens gjenpart) mangler eller er mangelfullt så blir spørsmålet om rettighetens fortsatte eksistens og innhold potensielt en tvist mellom partene, men det er i prinsippet ikke noe annerledes enn f.eks. en tvist om et låneforhold der gjeldsbrevet er kommet bort.

Det er langt fra uvanlig å forsikre annet enn seg og sitt. Innboforsikring dekker ofte utleiers eiendeler i boligen du leier, f.eks. Mange foreldre har personforsikring på barna, noen helt til barna fyller 25. Så lenge du ikke er uærlig til forsikringsselskapet. Vilkåret om at det du må forsikre må være en lovlig forsikringsinteresse handler om at du kan ikke forsikre deg mot konsekvensene av lovbrudd. Det er f.eks. ikke lovlig å forsikre seg mot fartsbøter, og heller ikke mot gebyr på kollektivtrafikk ("Planka"-kollektivet røk på den for mange år siden).

Slagsmål er også "et subjektivt forhold mellom partene". At noe er et forhold mellom en beboer og en innflytter utelukker ikke at borettslaget kan ha saklig grunn til å nekte erverv. Spørsmålet er om konflikten er så betent at den vil kunne skape problemer i borettslaget, og det at en beboer ser seg nødt til å selge og flytte er i utgangspunktet et problem for borettslaget - beboeren er en del av borettslaget, innflytteren er ikke (før han er godkjent).

Her er du på punktet at du antagelig vil måtte true med midlertidig forføyning for å få tilgang til boligen. Det er også mulig, som Mugshot er inne på, at fullmakten din er begrenset (men det er det som står i fullmakten som avgjør hva du har rett til å disponere over, ikke hva du fylte ut i skjemaet).

Jeg vil si at dette kan være saklig grunn til å nekte. Vitner og skriftlige forklaringer er bevis på lik linje med legeerklæringer. Hvis man har tid - merk at det er korte frister i slike saker - kan man invitere begge parter hver for seg for å redegjøre for ting. Man må da være obs på taushetsplikt og gjerne klarere med beboeren hva som eventuelt er greit å dele med innflytteren.

Straffeloven § 53 gjelder også for brudd på vegtrafikkloven. Se straffeloven § 1: "Bestemmelsene i første del gjelder for alle straffbare handlinger når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av tolking." Straffeloven § 53 er i kapittel 9, som er i straffelovens første del.

Dersom en erverver sannsynligvis vil være til plage og sjenanse for eksisterende beboere vil dette kunne utgjøre grunnlag for å nekte erverv. Det er ikke nødvendig at det er sannsynlig at det vil bli brudd på husordensreglene.

Du snakker om noe helt annet enn jeg gjør.

Dette er ikke krav som stilles til byggverket som sådan. Kravene i TEK17 som stilles til byggverket er krav om energieffektivitet. Krav om tilgang til nødstrøm er krav som stilles til virksomheten uavhengig av hvilke lokaler den drives i.

Eksisterende ansatte har ingen fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven § 14-1. Men bestemmelsen bygger på en forutsetning om at ledige stillinger besettes etter en tradisjonell utlysnings- og søknadsprosess. Hvis stillingen ikke skal besettes på en slik måte så plikter ikke arbeidsgiver å iverksette en utlysnings- og søknadsprosess. Men det vil ofte være nødvendig fordi andre regler forplikter til det. Etter arbeidsmiljøloven § 14-3 har eksisterende deltidsansatte fortrinnsrett til å få utvidet sin stilling fremfor at arbeidsgiver foretar nyansettelse. Etter § 14-2 har tidligere ansatte i en viss periode fortrinnsrett til å få komme tilbake i arbeid i virksomheten. Tariffavtaler virksomheten er bundet av kan gi ytterligere rettigheter til de ansatte. Og virksomheter med tilknytning til det offentlige vil ofte være forpliktet av ulovfestede prinsipper om offentlig forvaltning til å gjennomføre offentlig utlysning. For å ivareta virksomhetens forpliktelser etter disse bestemmelsene vil man ofte måtte gjøre en eller annen form for prosess hvor man lar deltidsansatte og forhenværende ansatte, eventuelle tariffberettigede, få gjøre krav på tilsetting. Men dette er ikke forpliktelser som kommer fra § 14-1.

En tinglyst heftelse er en tinglyst heftelse. En heftelse som er tinglyst går foran andre rettserverv som er tinglyst senere, og foran heftelser som ikke er tinglyst, hvis de kolliderer. La oss si at jeg har en tinglyst vegrett på eiendom A. Eieren av A selger så eiendommen til B, og holder kjeft om vegretten for å få høyere pris fra B. B kan da ikke si "denne vegretten er ikke bindende for meg, jeg visste ikke om den" - B er bundet av den tinglyste vegretten. Min tinglyste vegrett går foran Bs tinglyste kjøp av eiendommen. Når dokumentet først er blitt tinglyst, så er det en presumsjon for at det ble kontrollert og funnet i orden. Det er derfor den som i ettertid hevder at det er noe galt med dokumentet som har bevisbyrden for at det var det. HR-2021-1773-A gjelder rettsvernshevd, hvor en eier hadde kjøpt eiendommen (noe som innebærer at han ikke kan hevde rett til den) men ikke tinglyst kjøpet sitt. Han fikk likevel vern mot et senere utlegg fordi han hadde sittet med eiendommen i 20 år. Spørsmålet i den saken gjaldt et dokument som ikke var tinglyst og betydningen overfor senere tinglyste utlegg. Det du spør om gjelder gyldigheten av et tinglyst dokument.

Arbeidsmiljøloven § 14-1 gir bare arbeidsgiver informasjonsplikt. Arbeidstakernes rett til å søke på stillingen - eller manglende rett - følger av andre regler. Staten, kommunen, og statseide selskaper har ofte ikke anledning til å direktetilsette uten offentlig utlysning.

Når heftelsen er tinglyst er den tinglyst. Man må eventuelt begjære retting av grunnboken etter tinglysingsloven § 18 eller sletting av heftelsen etter § 32. Bevisbyrden ligger på den som ønsker sletting.

Bøter skal i prinsippet fastsettes etter den domfeltes økonomiske evne, straffeloven § 53. Men poenget med bøter er også at de skal gjøre vondt - det er tross alt straff.

Det følger av husleieloven § 9-10 at den gjelder ved leierens død. Bestemmelsen inneholder ingen unntak basert på egenskaper ved dødsboet. Det er heller ikke gjort unntak fra § 9-10 i husleieloven § 11-1 om særregler for vanskeligstilte på boligmarkedet. Når en avdød dør så oppstår det et dødsbo. Det oppstår alltid et dødsbo. Men for noen dødsbo har man bestemmelser i arveloven kapittel 14 for bo som ikke skal skiftes. Det gjelder lavverdiboene (§ 95) og uskiftebo (§§ 96 og 97). Det er altså tremånedersregelen som gjelder også for dødsbo av liten verdi. I noen tilfeller kan Boligbygg overta straks etter særregelen i § 10-2 første ledd annet punktum, om at hvis leieren forlater husrommet "på en slik måte at leieforholdet klart må anses oppgitt" så trenger ikke utleier vente ut oppsigelsestiden. Dette vil ofte gjelde i saker om dødsbo av liten verdi. Men denne bestemmelsen kan ikke brukes der hvor det finnes en dødsborepresentant som interagerer om leieforholdet. For § 95-boene er det fullmaktsmottakeren som har rett til å disponere over boets eiendeler (rettigheter etter leiekontrakten er en eiendel) og som har ansvar for å dekke boets forpliktelser (plikten til å betale leie etter leieavtalen). Boligbygg kan ikke nekte dødsboets representant adgang til leiligheten, og kan ikke stille som vilkår at leiligheten blir ryddet. Dødsboets begrensede plikt til å rydde og tilbakelevere leiligheten følger av kombinasjonen av husleieloven § 10-2 (plikt til å levere tilbake leiligheten ryddet etter avsluttet leieforhold) og § 95 første ledd annet punktum (plikt til å sørge for at boets forpliktelser dekkes innenfor rammen av boets eiendeler). Det er ikke unaturlig å prøve seg på å skaffe en slik garanti. Hvis boligen ikke blir ryddet er det Boligbygg som må ta regningen for det, og den regningen kan de dekke av verdisakene som blir stående igjen (husleieloven § 10-4). Hvis du har vært inne og fisket ut det mest verdifulle først blir det lite igjen til å dekke Boligbyggs kostnader. Og de kan bare kreve leie og kostnader dekket så langt du får verdier fra dødsboet.