krikkert

Per og Kari var ikke samboere ved dødsfallet, og Kari har dermed ingen arverett til de tingene Per eier. De tingene Kari eier tilhører henne - de tilhører ikke dødsboet selv om de står i huset når eieren av huset dør. De tingene Per og Kari eier sammen tilhører heller ikke dødsboet alene, men dødsboet kan kreve at de selges. Karis særkullsbarn har ikke krav på noe fra Per - det var ikke Pers barn. Pers løfter før sin død er ikke bindende for dødsboet, fordi Per aldri skrev testamente. Hvilke feil i lovverket mener du denne saken er et eksempel på?

Ticketmaster er en mellommann. Serviceavgiften er betaling for en formidlingstjeneste, og denne tjenesten er utført når bestillingen er fullført. Det er derfor både lovlig og naturlig at denne ikke blir refundert.

Nei. Så lenge du betaler eller får og følger betalingsavtaler har ikke det at SI krever inn beløpet noe å si.

Utfordringen med boligkjøperforsikring er, fra et advokatperspektiv, at du allerede har forskuddsbetalt hele tjenesten. Forsikringsselskapet har allerede pengene dine, og har ingen økonomiske incentiver (kun eventuelle etiske incentiver) for å faktisk utføre noe arbeid. Du har betalt for ca. 5-6 timer advokatarbeid, og å føre en sak i tingretten vil ca. være ti ganger dette (før rettsgebyrer og sakkyndigkostnader). Forsikringsselskapets jobb er å tjene penger på deg, og det gjør de ikke hvis flere enn én av ti saker ender i tingretten (med noen modifikasjoner knyttet til sakskostnadsreglene). Forretningsmodellen inviterer til å kaste saker som ikke er tilstrekkelig sikre, særlig siden kjøpers egenandel i boligtvister nå er ca. 10k. Egenandelen ved en gjennomsnittlig sak i tingretten på innboforsikringen din vil løst sett være rundt 15-16k. Løser saken seg før tingretten er du raskt nede i 4-5k. Fra et økonomisk perspektiv er den tyngste grunnen til å kjøpe boligkjøperforsikring at man rett og slett ikke har råd til egenandelen på innboforsikringen.

Brudd på saksbehandlingstider og saksbehandlingsfrister vil i praksis aldri føre til ugyldighet. Årsaken er at forvaltningsloven § 41 bestemmer at selv om vedtaket skulle være ugyldig, er det likevel gyldig hvis feilen ikke har fått noe å si for resultatet. Nei, det offentliges frister er i praksis bare informative (med få unntak, som f.eks. fristene for endringssaker i skatteforvaltningsloven og saksbehandlingstidene for noen typer saker etter plan- og bygningsloven).

Auksjonssalg til fordel for statskassen.

Målet med aktors påstand om straff er å fremtvinge prosedyre rundt straffespørsmålet: det tvinger påtalemyndigheten til å vurdere og begrunne hvor den mener at straffenivået skal ligge, slik at forsvareren/tiltalte har noe å argumentere mot. Hva aktor legger ned påstand om har en viss selvstendig betydning. Hvis du vil lese hva Høyesterett mener om saken ble dette tatt opp ganske grundig i "plea bargaining"-saken, Rt. 2009 s. 1336. Poenget med straffepåstand X begrunnelse Y er altså ikke X i seg selv, men Y.

Skatteloven skiller mellom full skatteplikt (skatteplikt som bosatt, skatteloven § 2-1 niende ledd) som utløser skatteplikt for all norsk og utenlandsk inntekt og formue, og begrenset skatteplikt (skatteloven § 2-3). Folkeregistrering er ikke avgjørende. Hvis du er skattemessig emigrert og ikke oppholder deg i Norge i mer enn 183 dager over tolv måneder eller 270 dager over 36 måneder er du begrenset skattepliktig. Du er da skattepliktig for den inntekt og den formue som følger av skatteloven § 2-3 - det vil si eiendom i Norge, næringsvirksomhet som drives i Norge, utbytte på aksjer i norske selskaper, lønn for arbeid gjort i Norge, styregodtgjørelse o.l. fra norske selskaper, og en del andre inntekter. Den vanligste måten å bo i Norge uten å være skattemessig bosatt har ingenting med skatteloven å gjøre, men med skatteavtaler. Skatteavtalene fastslår vanligvis at man er bosatt i det landet som er sentrum for ens livsinteresser over tid, uavhengig av hvor mye man oppholder seg hvor i det enkelte inntektsår.

Statens naturoppsyn har begrenset politimyndighet, men de har ikke påtalemyndighet. De kan ikke bøtelegge. De har heller ikke myndighet etter hundeloven, den ligger til politiet. Det finnes flere forskjellige typer skjønn. Felles for alle typene skjønn er at de innebærer handlingsalternativer hvor man ikke på forhånd kan si at det ene eller det andre utfallet er riktig. Det du trekker frem her er håndhevelsesskjønn, også kalt opportunitetsprinsippet. Dette prinsippet bygger på at myndighetene har adgang til å velge hvordan man vil reagere på et observert lovbrudd. Brudd på båndtvang er et bøteforhold. Det er med andre ord ikke snakk om alvorlige lovbrudd. Det er heller ikke snakk om et lovbrudd som naturoppsynet har rett eller plikt til å forfølge - noe som betyr at naturoppsynet ikke har rett til å kreve legitimasjon eller dokumentere forholdet (se naturoppsynsloven § 3 sammenholdt med § 2). Med tanke på båndtvangsbrudd er det å møte naturoppsynet i skogen omtrent som å møte på kemneren. Begge er offentlige tjenestemenn med adgang til å reagere på lovbrudd, men ikke det lovbruddet du begikk der og da. Naturoppsynet kan selvfølgelig anmelde forholdet, på samme måte som alle andre kan. Men "jeg har sett noen i skogen med en hund uten bånd - jeg vet ikke hvem damen er, jeg vet ikke hvem hunden er" er ikke akkurat det beste anmeldelsesgrunnlaget. Dette er ikke veldig praktisk, og det vil ta tid bort fra det naturoppsynet skal gjøre. Når man i praksis ikke har noen mulighet til å reagere, så er det beste man kan gjøre som oftest rett og slett å minne den aktuelle personen på hvilke regler som gjelder. Du spør om hvorfor du ikke kan vise skjønn overfor deg selv. Det er fordi det er den som har rett til å håndheve bestemmelsen som har rett til å velge om og hvordan den skal håndheves. Du har ikke rett til å håndheve båndtvang.

Fulltids lønn etter 20+-tariffsatsene er fortsatt bare ca. 340k i året. Skal ikke mye til av boligutgifter eller utgifter til ett/to barn før det likevel ikke er rom for trekk etter dekningslovens satser.

En deltidsansatt er en ansatt som ikke har en heltidsstilling, uavhengig av hvor mange faste timer vedkommende har i sin kontrakt. Hvordan dette vil slå ut for tilkallingsvikarer er langt fra sikkert - tilkallingsvikarer er på mange måter i en annen stilling enn deltidsansatte, slik at det langt fra er sikkert at utfallet blir at tilkallingsvikarer skal ha overtidsbetalt fra første time.

Det er ikke ulovlig, men i en tvangsfullbyrdelsessak vil namsmannen kunne legge vekt på at skyldneren og skyldnerens familie har tilstrekkelig sikret underhold utenom den trekkpliktige inntekten og nedlegge trekk selv om skyldneren isolert sett har inntekt under de normale grensene.

Her er den offisielle teksten på dansk. Norge opptrådte i saken. Dommen vurderer spørsmålet opp mot to regelsett, deltidsdirektivet (97/81/EF) og likestillingsdirektivet (2006/54/EF), begge er bindende for Norge. Det dommen mer eller mindre går ut på er at den slår fast at det er diskriminering av deltidsansatte når en heltidsansatt får overtidsbetalt fra første time mens en deltidsansatt må arbeide til dels mange timer før vedkommende får rett til overtidsbetaling, og at denne diskrimineringen ikke blir lovlig av å påberope seg hensynet til at arbeidsgiver ikke skal pålegge arbeidstakerne merarbeid eller hensynet til at heltidsansatte ikke skal behandles mindre gunstig enn deltidsansatte. Dommen slår også fast at dette kan være ulovlig kjønnsdiskriminering hvis ett kjønn er i vesentlig overtall blant deltidsansatte. Helsepersonell som ansettes i deltidsstilling og som pålegges mertid uten å få overtidsbetalt vil kunne påberope seg denne forskjellsbehandlingen hvis ansatte i heltidsstilling får overtidsbetalt fra første time.

Selveier sikter til hva du eier. I et borettslag (eller et boligaksjeselskap) eier du en andel i et selskap. Denne andelen har en bruksrett til en bolig. Du eier ikke boligen. Du kan ikke pantsette den (du pantsetter andelen/aksjen din). I et seksjonert sameie er det ingen tilsvarende rettslig konstruksjon mellom deg og leiligheten. Du kan pantsette den.

Arv kan kreves skjevdelt, du mener kanskje tilsvarende ved særeie? Det er i alle fall antatt av Strandbakken i note 2 til ekteskapsloven § 48 på Lovdata Pro.

Hvis arven er gitt med særeiepåbud (dette er ikke hovedregelen og krever at arvelater bestemmer det i testamente, ekteskapsloven § 48) vil disse verdiene fortsette å være særeie så lenge de kan identifiseres og ikke er forbrukt, og det samme gjelder avkastning knyttet til disse verdiene, ekteskapsloven § 49 (men ikke nødvendigvis verdistigningen, se nedenfor!). Det får imidlertid vanligvis ikke betydning, siden arv også kan kreves holdt utenfor etter reglene om skjevdeling. Mottar mannen 1mio i arv og bruker dette til å nedbetale gjeld på bolig vil han fortsatt ha 1mio i særeie-/skjevdelingsmidler. Ved en skilsmisse skal altså 1mio pluss indeksregulering fra nedbetalingstidspunktet holdes utenfor delingen. Dette ble resultatet i Rt. 2008 s. 769 - grunnbeløpet pluss indeksregulering ble holdt utenfor delingen, mens verdistigningen (også verdistigningen på boligen som stammet fra arvebeløpet) måtte deles med eksektefellen.

Veldig mye i dette innlegget er frynsegoder som ikke følger av arbeidsmiljøloven, men av tariffavtaler eller av gunstige ordninger hos den enkelte arbeidsgiver. Normalarbeidstidsordningen i stat og kommune er f.eks. 7,5 timers arbeidsdag inkludert betalt lunchpause, det vil si at man i snitt i løpet av året (altså når man tar hensyn til sommerarbeidstid og vinterarbeidstid) arbeider fra 08:00 til 15:30. Det er altså ikke slik at de som har betalt lunchtid har 40 timers arbeidsuke. Det er heller ikke slik at man har krav på fem minutter pause hver time. Arbeidstaker har krav på minst én pause hvis arbeidsdagen overstiger fem og en halv time, se arbeidsmiljøloven § 10-9 første ledd. Hvis arbeidsdagen er mer enn åtte timer lang skal de samlede pausene minst være på en halv time. Hvis arbeidstaker må jobbe mer enn to timer overtid skal arbeidstaker i tillegg ha ytterligere en halv times pause. Heller ikke 50 % overtidsbetaling er lovens ordning - arbeidsmiljøloven gir bare krav på 40 % overtidsbetalt - og dette er fra man har arbeidet ni timer, ikke åtte. En arbeidstaker som begynner på jobb kl. 08:00 har derfor i utgangspunktet ikke krav på overtidsbetaling før fra kl. 17:00, når han har arbeidet ni timer, med mindre han før dette tidspunktet har arbeidet mer enn 40 timer i løpet av de siste syv dager. En avgjørelse fra EU-domstolen har fastslått at deltidsansatte ikke skal diskrimineres med tanke på retten til overtidsbetalt når diskrimineringen skjer direkte eller indirekte med bakgrunn i at de er deltidsansatte. Dette vil imidlertid ikke gjelde for TS, som er heltidsansatt. EU-domstolen har ikke tatt stilling til konsekvensene av forskjellige nasjonale normer for fulltidsarbeid i lov (9t/dag eller 40t/uke) og i arbeidsavtale/tariff (7,5t/dag eller 37,5t/uke).

"Som den er"-forbehold er fra 1. januar 2022 forbudt i forbrukerkjøp. Etter avhendingslova § 3-2 har en bolig en mangel dersom "han ikkje er i samsvar med det kjøparen kunne forvente ut frå mellom anna eigedomens type, alder, og synlege tilstand". Råteskader vil normalt være mangler etter denne bestemmelsen, men ikke alltid. En eldre eiendom som er synlig slitt vil man vanligvis måtte forvente å skifte ut elementer av. Etter avhendingslova § 3-1 fjerde ledd må kjøperen selv dekke tap og kostnader ved mangler opp til et beløp på 10 000 kr. Legg imidlertid merke til at dette er et samlebeløp for alle mangler. En kjøper må altså påtale/reklamere på samtlige mangler, også de som ikke er verdt mer enn 10k i seg selv, hvis ikke vil man starte på 0,- kr hver gang. Hvis kjøper nå har en mangel på 3k og senere har en mangel på 12k kan han få dekket 5k hvis han reklamerer på begge, men bare 2k hvis han ikke reklamerer på den første mangelen han oppdager. Dette gjør det ironisk nok viktigere å reklamere på absolutt alt man oppdager. Én ulempe her er at advokatbistand regnes som en kostnad ved mangelen. Sakkyndig undersøkelse vil også legges på i egenandelen. Det er imidlertid nokså vanlig at dette dekkes av en form for kjøperforsikring. Man kan altså komme i den posisjonen at kjøperen får dekket hele mangelen sin fordi det dras på 10k i advokatkostnader (som kjøperen uansett ikke ville måttet dekke, men som kreves dekket av selger).

For at en person skal bli skyldig inkassoomkostninger må det være iverksatt inkasso overfor den personen. Hvis person A ikke betaler et krav vil samskyldner B-J være pliktig til å betale kravet og rentene, men det er A alene som er ansvarlig for inkassoomkostningene i den inkassosaken som er opprettet for A. B-J kan bare holdes ansvarlig for de inkassoomkostningene som påløper når/hvis det blir iverksatt inkasso overfor B-J. Normalen i inkassobransjen, såvidt jeg vet, er at inkassovarsel sendes ut til samtlige samskyldnere.

Forliksrådet er ikke en domstol. Forliksrådet er en "meklingsinstitusjon med begrenset domsmyndighet", se domstolloven § 1. Forliksrådet tilfredsstiller heller ikke kravene til å være domstol i EMK artikkel 6 ("[...] everyone is entitled to a fair and public hearing within a reasonable time by an independent and impartial tribunal established by law").

Renter er per krav, men inkassoomkostninger er per skyldner fordi det iverksettes separate inndrivelsesprosesser mot hver skyldner. I alle fall i teorien.

Som seksjonseier i sameiet må du dekke sameiets omkostninger med saken, fordi du er seksjonseier og alle sameiets utgifter skal dekkes av seksjonseierne. Slik fungerer boligselskaper. Dette er naturlig når et fellesskap saksøker ett medlem av fellesskapet - selv om medlemmet vinner saken (og derfor ikke må dekke fellesskapets utgifter som motpart) må man dekke sin andel av fellesskapets utgifter fordi man er en del av fellesskapet. Ut over dette er problemstillingene du tar opp spørsmål du bør avklare med din advokat - vedkommende har lest rettsdokumentene og kan gi deg en prosessrisikovurdering, i tillegg til å forklare hva det betyr at du har vunnet saken (i form av en kjennelse). Det er for eksempel forskjell på å ha vunnet en utkastelsessak og å ha vunnet frem i et søksmål mot beslutningen om tvangssalg. Dette kan ingen svare på uten å ha lest rettsdokumentene, herunder kjennelsen.

Det vil være et erstatningskrav mot laget/sameiet, som må dekkes som felleskostnader av alle eierne.

Enhver advokat skal vite hva vedkommende ikke vet - og de fleste advokater vet hvor de skal sende deg videre hvis de ikke kan hjelpe deg selv.

1) Utgangspunktet er at hva sameiet skal betale til sin advokat, og hva som kreves dekket av motparten, er to forskjellige ting. 2) Dette er felleskostnader for borettslaget/sameiet. Han må betale sin andel av felleskostnadene på samme måte som alle andre andelseiere/seksjonseiere må.