krikkert

Dette er regulert av merverdiavgiftsloven § 22-1 annet ledd: "Er det inngått kontrakt om levering før en omsetning ble merverdiavgiftspliktig eller før en økning av merverdiavgiftssatsen, plikter mottakeren å betale et tillegg motsvarende merverdiavgiften eller den forhøyede satsen. Dette gjelder ikke dersom det kan godtgjøres at det ved prisansettelsen har vært tatt hensyn til merverdiavgiften." Kjøperen plikter altså å betale den økte merverdiavgiften i tillegg til summen, med mindre kjøper og selger allerede hadde tatt hensyn til at merverdiavgiften kom til å øke da de inngikk avtalen. Bestemmelsen skal sørge for at det er forbrukeren som betaler merverdiavgift, fordi det er en forbruksavgift som ikke skal ramme selgeren. Selgeren krever bare inn på vegne av staten.

Tråden stenges.

Det har historisk sett vært vanlig å selge hyttetomter med vilkår om at gjerde skal bekostes selv av hytteeier, så her må det gjøres undersøkelser. Naboer har rett til å sette opp gjerde på egen kostnad. Dette følger av grannegjerdelova § 6. Utgangspunktet er at du kan sette opp gjerde, så lenge du betaler for konstruksjon, drift, og vedlikehold. For at det skal være gjerdeplikt, altså at du kan tvinge eieren av naboeiendommen til å betale, må gjerde være til nytte for begge eiendommene hver for seg, og nytten må være større enn kostnaden. Dette er et vilkår for gjerdeplikt etter grannegjerdelova § 7 første ledd. Regelen i § 7 tredje ledd om unntak fra gjerdeplikten i utmark gjelder for hytteeiendommer som grenser mot beite, av hensyn til dyrene. Det at du har lyst på gjerde eller at det vil være til nytte for deg er ikke nok til å etablere gjerdeplikt for naboen. Gjerde må være til nytte for ham. Slik du beskriver grenseforholdene er det lite grunn til å tro at gjerdet vil være til nytte for bonden. Da plikter han heller ikke å betale for gjerdet, fordi vilkårene i § 7 første ledd for gjerdetvang ikke er oppfylt. Er ikke vilkårene i første ledd oppfylt er det unødvendig å se på spørsmålet om utmark/hytte.

Etterforskning gjøres normalt av den lokale påtalemyndigheten/politiet. Dette er hovedregelen og følger av påtaleinstruksen § 1-1. Det er altså politidistriktet som bestemmer hvem som skal involveres på etterforskningsstadiet. Økokrim kan overta en sak fra lokalt polidistrikt. Lokalt politi skal informere Økokrim om "større saker om økonomisk kriminalitet eller miljøkriminalitet som etterforskes lokalt", men det er lokal påtalemyndighet (statsadvokaten) som bestemmer om Økokrim skal overta saken (påtaleinstruksen § 35-5). Det samme gjelder for organisert kriminalitet (påtaleinstruksen § 37-4). Lokalt politi vurderer anmeldelsen først.

Lag en strukturert kronologisk presentasjon av hva du har gjort før og hva han har gjort, med så nøyaktig tidsangivelse du får til. Det vil hjelpe ved en eventuell fremtidig begjæring.

"Offentlig" er en ganske romslig definisjon i straffeloven. Kravet er enten at det er 1) gjort i nærvær av et større antall personer, 2) gjort når den lett kunne observeres og er observert fra et offentlig sted (dvs. et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller der allmennheten ferdes), eller 3) fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer "Større antall" vil si minst 20 personer - og det er totalt antall som teller, ikke antall som får det med seg hver gang. Eller, som forarbeidene sier, "også budskap fremsatt gjentatte ganger i private lag kan være egnet til å nå et større antall personer". For det andre har man et annet straffebud som også er relevant, nemlig § 266 som forbyr det å "ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølge en person eller på annen måte krenke en annens fred". Jeg ser det som lite realistisk å få påtalemyndigheten med på et besøks- eller kontaktforbud slik saken er beskrevet. Kravet for å bruke denne typen tvangsmidler (strpl § 222a) er at det er grunn til å tro at mistenkte vil krenke fornærmedes fred hvis det ikke ilegges forbud mot kontakt. Det er ikke krav om at det er mer sannsynlig enn usannsynlig, men den som krever kontaktforbud må ha noen konkrete objektive holdepunkter (f.eks. tidligere handlingsmønster) som bidrar til å underbygge det.

Dersom foretaket selger forsikring med aldersvilkår til en person forsikringsforetaket vet eller burde visst at ikke fyller aldersvilkåret, så må dette vilkåret regnes som frafalt, forsikringsavtaleloven § 4-4. Hvis foretaket selger forsikring med aldersvilkår til en person uten kjent alder, så kan foretaket si opp forsikringen når de blir kjent med alderen med 14 dagers varsel, forsikringsavtaleloven § 4-3. Så ja, det er lov å selge forsikringen til en 80+-åring. Det er bare nokså risikabelt for forsikringsselskapet.

Praksis er at i byggesaker er det aller meste offentlig, rett og slett fordi plan- og bygningsetaten ikke håndterer spesielt mange opplysninger som gjelder "personlige forhold", som er kriteriet for unntak fra offentlighet etter offentlighetsloven § 13 jf. forvaltningsloven § 13. I eiendomsskattesaker gjelder reglene om taushetsplikt i skatteforvaltningsloven, se eigedomsskattelova § 29. Dette innebærer i korte trekk taushetsplikt om "noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold". Legg merke til at forhold ved eiendommen ikke nødvendigvis omfattes av plikten. Arkivlovgivningen forbyr kommunene i det store og det hele fra å slette/kassere dokumentasjon som er arkivverdig.

Det følger av ekomloven § 2-4 at en tilbyder skal varsle sluttbruker om endringer i avtalen, og at endringer tidligst kan tre i kraft én måned etter at varsel er sendt sluttbruker. En sluttbruker som ikke godtar endringen kan heve avtalen med virkning fra det tidspunktet endringen trer i kraft. Dette er lovens minstekrav. Leverandøren kan ha bundet seg gjennom avtale om fastpris til ikke å endre prisen i løpet av perioden. Det vil i så fall avhenge av avtalevilkårene, men det er ikke automatisk -- en leverandør kan ha mange grunner til å ta forskuddsbetalt, herunder for å unngå kredittrisiko.

"Tvungent betalingsmiddel" betyr at "partene i et gjeldsforhold har en gjensidig plikt til å akseptere sedler og mynter som oppgjør for et pengekrav dersom man ikke har avtalt noe annet om oppgjørsmåte". I korte trekk betyr det at kreditor ikke kan diktere hvordan oppgjør skal skje etter at avtalen er inngått. Se sentralbankloven 2019 § 3-5 og Prop. 97 L (2018-2019) s. 97-98. Bestemmelsen betyr ikke at en kjøper kan diktere at en selger skal akseptere kjøperens ønskede avtalevilkår om hvordan kjøperen skal betale. Finansavtaleloven gir forbrukere en viss rett til å betale kontant uavhengig av avtale, men denne retten gjelder kun på selgers forretningssted. Selgeren plikter ikke å etablere et forretningssted på et praktisk sted for forbrukeren for å ta imot betaling. Et parkeringsselskap plikter derfor ikke å sette opp en kontantautomat. I høyden plikter selskapet å ta imot betaling på sitt kontor. Dette ble diskutert av Finansdepartementet og Justisdepartementet i 2010 da Trondheim kommune ønsket å skifte ut kontantautomater med kortautomater. Justisdepartementet uttalte at det ikke følger av (daværende) finansavtalelov § 38 at parkeringsautomaten må akseptere kontant betaling, men at "i en monopollignende situasjon, og særlig der kommunen er tjenesteyter, vil det å forhindre forbrukere som ønsker å betale med kontanter fra å parkere på alle kommunale parkeringsplasser, også kunne være problematisk i forhold til avtalerettslige og forvaltningsrettslige prinsipper". Når det gjelder bomstasjoner ble dette vurdert av Justisdepartementet i 2001. Justisdepartementet sa den gangen at så lenge man kunne betale bompengene kontant på bompengeselskapets kontor, så har man tilfredsstilt kravet om rett til å gjøre opp kontant.

Hvis fornærmede er bevisst, er det bare voldtekt hvis tiltalte har brukt vold eller truende oppførsel. All bruk av fysisk makt er vold, uavhengig av om det er gjort motstand. At tiltalte fortsetter til tross for verbalt nei, til tross for gråt, til tross for hyl, er ikke i seg selv truende atferd fra tiltalte. Men det er truende atferd selv om trusselen ikke er rettet mot fornærmede. Det er også voldtekt hvis tiltalte truer med å ta livet av seg hvis fornærmede ikke ligger med tiltalte. Voldtektsdefinisjonen har historisk sett bygget på en overvinnelsestankegang: det er voldtekt når tiltalte har benyttet seg av tvang. Men at noen gjør noe man ikke har lyst til betyr ikke at noen andre har brukt tvang. Å gjøre noe under protest har historisk sett ikke blitt sett på som å gjøre deg til noe offer for tvang.

Det klingende mener er at "sameiet som sådan" ikke kan pålegges noe ansvar. Hvis man skal besvare en eksamensoppgave er dette det riktige svaret. Som sameier må man imidlertid forholde seg til at selv om sameiet ikke er en juridisk person, så bærer man som sameier økonomisk ansvar for styrets handlinger. Dette følger materielt sett av eierseksjonsloven § 30, som bestemmer at den enkelte seksjonseier hefter for "felles ansvar og forpliktelser", noe som inkluderer handlinger som er foretatt på sameiernes vegne av styret. § 60 første ledd bestemmer at styret forplikter seksjonseierne i saker om felles rettigheter og plikter. Prosessuelt sett følger det av § 60 annet ledd at styrets leder kan både saksøke og saksøkes med bindende virkning for alle seksjonseierne. Selv om et sameie ikke er en juridisk person men et kollektiv av personer, så kan dette kollektivet havne i ansvar for kollektivets organers handlinger og unnlatelser.

"Vedtaket må ikke gå ut på å avhende hele tingen eller en del av [den] eller [en] verdi som [en] sameier trenger ..."

Da bør du kontakte advokat fort som bare pokker, i tillegg til å kontakte megler og informere om forholdet.

Skillet mellom forsettlig og uaktsom voldtekt går ikke på hvilke handlinger som straffes, det går på tiltaltes kunnskap om situasjonen. Visste han eller burde han visst at det var vold/tvang/utnyttelse av bevisstløshet som var utløsende for at han oppnådde seksuell omgang? Utfordringen er der i dag også. Man kan tenke seg at den ene parten sovner. Det vil da være voldtekt hvis den andre oppdager at parten har sovnet (er bevisstløs) og fortsetter den seksuelle omgangen. Eller at den ene parten motsetter seg videre seksuell omgang, og den andre parten da tyr til vold, trusler, eller tvang. Samtykkelov vil innføre et tredje alternativ her - den ene parten sier nei i ord eller handling, og den andre parten fortsetter likevel.

Et borettslag skal ha som formål å gi andelseierene bruksrett til egen bolig. Borettslaget kan bare drive virksomhet som henger sammen med dette (burettslagslova § 1-1). Det er også enkelte skattemessige begrensninger - etter skatteloven § 7-3 kan et boligselskap ha maksimalt 15 % inntekter som ikke kommer fra leie/felleskostnader. Innenfor dette står boligselskapet rimelig fritt. Det ligger en begrensning i burettslagslova § 7-13 som sier at generalforsamlingen (og dermed heller ingen andre) kan bestemme noe som gir visse andelseiere eller andre en urimelig fordel på andre andelseieres eller lagets bekostning. Borettslaget trenger ikke prise tjenester til direkte selvkost. Man kan ta en pris som dekker indirekte kostnader, og man kan også beregne seg en viss fortjeneste, men den kan ikke være høy. I og med at borettslaget ofte er monopoltilbyder av disse tjenestene vil markedspris være en øvre grense med mindre direkte selvkost er høyere. Hvis borettslaget krever mer enn markedspris vil det kunne innebære at andelseierne som ikke betaler for tjenesten får en urimelig fordel (gjennom økning av lagets egenkapital eller lavere alminnelige felleskostnader) på bekostning av de som gjør det.

Sjekk om skjøtet er tinglyst. Dette gjør du via seeiendom.no. Hvis det ikke er tinglyst kan du få tinglyst en tinglysingssperre, det vil si at ingen kan tinglyse noe uten samtykke fra en uavhengig tredjepart. Dette vil blokkere muligheten hans til å få tinglyst skjøtet. Da risikerer du ikke at eiendommen blir videresolgt mens dere to krangler. Du kan også be tingretten om å tinglyse tvist på eiendommen, tinglysingsloven § 19.

Generelt sett kan man ikke fri seg fra sine forpliktelser uten samtykke fra kreditor. Jeg kan ikke overføre plikten min til å betale boliglånet mitt til et AS uten at banken som kreditor samtykker. Avvikling av et ENK påvirker heller ikke ansvar. Hensynet til ikke å ha ting hengende over seg til evig tid ivaretas av reklamasjonsfrister og foreldelsesfrister. Det finnes masse rettspraksis knyttet til styreansvar. Det er mer praktisk med styreansvar enn med gjennombrudd til aksjonærer.

Vel, nei. Selv om en situasjon er "ord mot ord" så har bevistemaet fortsatt ganske stor betydning. Det er nokså sjelden i voldtektssaker at den ene parten fullt ut benekter den andres beskrivelse av en situasjon. Man er f.eks. gjerne enige om at seksuell omgang har funnet sted. Men tiltalte og påtalemyndigheten er uenige om premissene. Påtalemyndigheten mener at tiltalte visste eller måtte ha visst at fornærmede var bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg det han/hun holdt på med. Tiltalte trekker frem alle mulige livstegn fornærmede viste for å underbygge at han/hun på ingen måte skjønte at fornærmede var bevisstløs. Ved en overgang til samtykkebasert løsning så vil man for det første ikke lenger bevistemaet være om fornærmede var bevisstløs der og da, men om fornærmede hadde gitt tydelig uttrykk for at hun ikke ønsket seksuell omgang. Dette er et mye åpnere bevistema, og vil f.eks. åpne for domfellelse for voldtekt hvis du ligger med noen som tidligere på kvelden har sagt klart nei, uten at du senere har fått et klart ja. "Skal en sikre seg", så ligger en med partnere man vet at er med på det.

Dagens vilkår for å definere noe som voldtekt er at man utnytter vold, tvang, eller bevisstløshet for å skaffe seg sex.

Det handler om pengers identitet. D hadde en seddel. Han ga den fra seg til A. Nå vil han ha den tilbake, og han ser det han opplever som "sin" seddel i As hånd, og at han har gitt den til A. Men det er ikke det som har skjedd. I jussens verden så ga han den til B (som betaling for Bs vare), som ga den videre til A uten egentlig å ta på den selv. Grovt forenklet. Det spiller ingen rolle om B ga den til A eller satte den i banken - Ds forhold er til B, ikke til A eller til banken.

B har kjøpt en vare fra A, og B har betalt for denne. Hvordan B betaler for varen er i utgangspunktet ikke As problem (dog kan heleri bli et problem for A). At B har lurt D til å betale for varen sin er et forhold mellom B og D. D har like lite et krav mot A som han ville hatt mot banken B hadde konto i.

Selvfølgelig er det tungt. Det er fordi det ikke alltid er det samme antall dager i hver måned, så én dag i februar koster mer enn én dag i mars. Om man kan bruke årsgjennomsnitt eller må bruke faktisk antall dager kommer an på den underliggende rettslige situasjonen.

Sette opp bompengeløsning, hvor alle andres gjester slipper å betale, mens dine gjester må.

Etter veglova § 54 heter det at "Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand". Lovens utgangspunkt er altså ikke "slitasje på vegen" men bruk av vegen. Det er nokså åpenbart at eiendommer med en utleieenhet står for mer bruk av vegen enn en eiendom uten utleieenhet. Man kunne selvfølgelig kverulert på at leietaker av utleieenheten (som også er "brukar" av vegen) kunne blitt ilagt ansvar for vegkostnader i stedet for eieren av eiendommen. Men dette er nesten alltid uønskelig for de fleste veglag, fordi det øker administrasjonsbyrden og økonomisk usikkerhet for laget. Derfor vedtektsfester man som regel at eieren er ansvarlig for leietakeres brukshøvetal, og overlater til eieren å prise dette inn i husleien. Man kan også argumentere med at husstander med to biler bruker vegen mer enn husstander med én bil. Men å skulle fordele vegkostnader etter kjørte personkilometer vil øke administrasjonsbyrden for veglaget med et ganske vesentlig antall arbeidstimer i året, og hadde jeg vært leder i et veglag hadde et slikt forslag blitt møtt med krav om at forslagsstiller personlig påtok seg ansvaret for å måle antall kjørte personkilometer per bil på vegen.