krikkert

Nei. Helsepersonell har (en viss) avvergingsplikt, men dette retter seg mot fremtidig vold/skade. Helsepersonell har ikke plikt til å bidra til etterforskningen av allerede inntruffet vold.

Årsmøtet kan beslutte at det skal forhandles om fellesanskaffelse av bredbånd mv. etter eierseksjonsloven § 50. Det kreves enten simpelt flertall eller to tredjedels flertall, avhengig av om kostnaden vil være under eller over 5 % av årlige felleskostnader. Ofte er slik beslutning opprinnelig tatt av utbygger, som har adgang til å representere alle seksjonene frem til de er solgt til ny eier. En slik beslutning er bindende for årsmøtet frem til et senere årsmøte beslutter at ordningen skal avvikles.

Du kan forsøke å spørre Skatteetaten om de vil godta en CoR basert på Sverige-Brasil-avtalen, men det er ikke sannsynlig. Bistand overfor brasilianske skattemyndigheter ligger nok litt utenfor hva du kan forvente å få hjelp til her.

Det er likevel ikke en vedlikeholdsproblemstilling etter husleieloven §§ 5-3 og 5-7, men et spørsmål om husrommet var i den stand det var avtalt at det skulle være i etter husleieloven §§ 2-2 til 2-5, eventuelt om reglene i §§ 2-6 (leietakers undersøkelsesplikt) og 2-8 (reklamasjonsfrist) forhindrer en reklamasjon. Her må du se på leieavtalen. Mest sannsynlig vil jeg tro at dette er en mangel, og da er det viktig at du reklamerer så fort som mulig.

Utgangspunktet er at du har krav på at utleier opprettholder og vedlikeholder eiendommen i den stand den var i ved overtakelse. Hvis du ikke reklamerte på at lysene ikke fungerte ved overtakelse, så kan du heller ikke gjøre det nå.

Selvfølgelig er det ekstremt sjelden. Forskning indikerer at 50/50 er best hvis forutsetningene ligger til rette for det, og én av de forutsetningene er at partene samarbeider godt. Den forutsetningen eksisterer tilnærmet aldri når partene har havnet i domstolene. Vel. At den ene forelderen kan nekte den andre samvær er åpenbart, på lik linje som at en butikk kan nekte deg å heve kjøpet selv om det er hevingsgrunnlag. Dette er forskjellen på å ha rett og å få rett - eksistensen av en tvisteløsningsmekanisme.

Du må ha vært til mekling på familievernkontoret. Hvis du etter det ikke har oppnådd en samværsavtale kan du kontakte advokat for å få utarbeidet en stevning og et krav om midlertidig avgjørelse. Du kan bruke domstolenes skjema for å reise foreldresak. For å kreve midlertidig avgjørelse kan du kontakte tingretten og be om veiledning.

Tingretten. Domstolene er den instansen vi har for å løse konflikter. En prosess kan raskt ta 9-12 måneder, men hvis det er behov for midlertidige løsninger kan man be om og få det på mye kortere tid - ned i et par uker til en måned.

Hva som skjer kommer an på hva som skjedde når C døde. Hvis vi antar at D tok over boet uskiftet, så vil posisjonen bestå på Ds hånd (i uskifteboet) frem til D dør, og så vil arvingene til C og D (E) tre inn i posisjonen. Hvis D derimot skifter boet vil enten D eller E kunne overta posisjonen, avhengig av disposisjonene på skiftet. Hvis D overtar/arver posisjonen vil E arve den når D dør. Uskifteboet C-D, D, og E har alle samme rettslige posisjon som C.

Du kan kreve at tingretten gjennomfører en lovlig innkalling og organiserer et lovlig årsmøte. Tingretten kan veilede deg i hvordan dette skal gjøres. Merk imidlertid at det gjøres på sameiets bekostning. Du blir med andre ord ikke populær.

Det er helt korrekt at ved håndteringen av en inntekt med svensk kilde så er det den svensk-brasilianske skatteavtalen som skal anvendes, hvis du er bosatt i Brasil. Fordi håndteringen av denne inntekten i Sverige og i Brasil avhenger av denne skatteavtalen, ikke av noen andre. Håndteringen av skattemessig bopel overfor norske skattemyndigheter er en separat sak, og krever en separat bekreftelse (CoR) som er utstedt i medhold av skatteavtalen mellom Norge og Brasil.

En som er død arver ikke. Arv går altså bare inn i uskifteboet hvis det er den gjenlevende ektefelle som arver. I eksempelet ditt vil livsarv fra A gå videre til Bs barn. Dette følger av arvelova § 4 annet ledd - "Hvis et barn er død, går dette barnets del av arven til barnets livsarvinger med lik andel på hver gren." Testamentsarv fra C går til Bs livsarvinger med mindre det er grunn til å tro at C mente noe annet, arvelova § 58 bokstav b.

Pengene står ikke per nå på din konto. Pengene står på AmEx sin konto. Du hevder at beløpet tilhører deg. Det kan de kreve at du dokumenterer.

Send krav til bilens forsikringsselskap.

Inntrykket av at bileier har et fullstendig objektivt ansvar skyldes ikke egentlig reglene om erstatning og skade, men reglene om forsikring. Årsaken er at bileier får tilsendt alternativene fra sitt forsikringsselskap - "betal utgiftene eller aksepter bonustap". Dette får bileier uavhengig av om han er skyld i skaden eller ikke. Så bileier er ikke direkte erstatningsansvarlig, men han blir økonomisk påvirket av skaden likevel.

Tråden stenges etter ønske fra trådstarter.

Nei, det er ikke å gi seg selv hevd. Tvangsfullbyrdelseslovens regler er unntaksregler. Hovedregelen for å kaste noen ut av en eiendom er at du har gått til søksmål og har en dom på at de skal kastes ut. En dom på utkastelse kan alltid tvangsfullbyrdes. Hvis du ikke har en dom, så stiller tvangsfullbyrdelsesloven ekstra høye krav. Da stiller den krav om at det gjelder et leieforhold etter husleieloven (fordi denne loven har egne rettssikkerhetsgarantier som er enkle for leietaker å bruke), eller at det er åpenbart at saksøkte ikke har rett til å besitte eiendommen. Årsaken til dette er så enkel som at tvangsfullbyrdelsesprosessen er skriftlig. Skriftlig prosess er ikke egnet for å få frem nyansene i muntlige avtaler og underforståtte ordninger. Derfor aksepterer man større adgang til tvangsfullbyrdelse i husleieforhold - av de fire alternative alternativene krever to av dem at leieavtalen er skriftlig, og de to andre at utkastelsesinstrumentet (oppsigelsen/hevingen) er skriftlig - enn i andre forhold. Det skal ikke være lett å få staten til å bruke tvang mot noen andre.

Eierseksjonsloven § 28 åpner for at en dyreeier i visse tilfeller kan kreve å få holde dyr uavhengig av ordensreglene. Sameiet kan ikke omgå regelen ved å totalforby det å lufte dyr på eiendommen - det vil i praksis si at man forbyr alle andre dyr enn de rene innedyr. En sameier som har rett til å ha dyr har også rett til å lufte dyret slik er vanlig, men sameiet kan regulere dette nærmere ved f.eks. å begrense hvor og hvor mye.

Hendelige uhell straffes ikke.

Gangen i et ordinært årsmøte, som er det eneste obligatoriske møtet i sameiet i løpet av et år, er som følger: 1. Styret fastsetter dato og tid for årsmøtet (senest 30. juni). Styret fastsetter en frist for innsending av saker som ønskes behandlet. 2. Styret varsler alle seksjonseierne om begge datoene bestemt i punkt 1. 3. Innsendingsfristen går ut. 4. Styret forbereder møtet, lager innkalling med vedlegg. Innkallingen skal nevne alle sakene som skal behandles, inkludert saker som er meldt inn fra seksjonseiere innen fristen nevnt i punkt 3. 5. Styret innkaller til årsmøtet. Innkallingen skal skje minst åtte og maks tyve dager før møtedatoen bestemt i punkt 1. 6. Årsmøte. Her ser det ut som om man har hoppet over halve punkt 1 og 4 og hele punkt 2 og 3. Det er også mulig man har innkalt til møtet ulovlig kort tid før -- innkallingen skal sendes minst åtte dager før, for et årsmøte 12. mars betyr det at innkallingen må være sendt senest 4. mars. Det er heller ikke lovlig å "melde saker innen 2 dager før til styreleder". Årsmøtet har ikke lov til å behandle saker som ikke er nevnt i innkallingen, eierseksjonsloven § 45.

Årsmøtet kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen (både fellesarealer og bruksenheter). Dette følger av eierseksjonsloven § 28. Det kan også fastsettes forbud mot både å holde og å lufte dyr, men styret må for å tilfredsstille eierseksjonsloven § 28 annet ledd ha en dispensasjonsordning.

Bestemmelsen du siterer fra vedtektene sier noe om hvor ansvaret ligger, som et utgangspunkt. Men den bestemmelsen forbyr ikke årsmøtet å vedta fellestiltak, og hvis årsmøtet har vedtatt et fellestiltak, så ligger det under styret å gjennomføre årsmøtets beslutning. Slik saken står akkurat nå har det at vedtektene muligens ble brutt ingenting å si. Årsmøtet har vedtatt at det skal gjøres noe, styret har gjennomført årsmøtets vedtak, og besluttet å gjøre dette ved lånefinansiering. Inngåtte og gjennomførte avtaler kan ikke gjøres om, og det er ingen indikasjoner på at avtalene er ugyldige eller kan heves, så å få pengene tilbake fra leverandørene er det ikke snakk om. Det samme gjelder å slippe unna tilbakebetalingsforpliktelsen til banken. Å kreve erstatning fra det forrige styret eller fra styrets rådgivere forutsetter at vilkårene for erstatning er oppfylt. Det må være et økonomisk tap, det må være en ansvarsutløsende handling, og det må være årsakssammenheng mellom disse to tingene. Økonomisk tap vil være en utfordring å dokumentere, med tanke på at sameiet er tilført verdier. Det samme vil ansvarshandling.

En høyesterettsdom binder kun Høyesterett i den utstrekning Høyesterett selv ønsker å være bundet av den.

Barn har rett til samvær med begge sine foreldre, men ingen har rett til en samværsavtale. Hvis foreldrene ikke blir enige om hvor mye samvær det skal være, så må den misfornøyde parten ta saken inn for domstolene.

Inhabilitet i et sameie forutsetter at man har en "fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse" i spørsmålet. Det å eie aksjer i et selskap som styret vurderer å tildele en kontrakt er en økonomisk særinteresse. Interessen må være "fremtredende". Det betyr at den må være av en viss betydning. Hvis utfallet av saken ikke kan påvirke styremedlemmets økonomi i det hele tatt - som aksjer i Telenor vs å velge Telenor fremfor en annen tilbyder - vil ikke interessen være "fremtredende" nok til å etablere inhabilitet.