krikkert

At forvaltningen plikter å komme til et resultat som ligger innenfor det handlingsrom lovgivningen åpner for når et visst faktisk grunnlag er gitt, følger av systemet i seg selv. Det er ingen bestemmelse som direkte eller indirekte sier det.

En reguleringsplan har i utgangspunktet ingen rettslig virkning før den er vedtatt, slik at du har krav på å få din søknad behandlet etter det planverk som gjelder nå. Men kommunen kan - plan- og bygningsloven § 13-1 - vedta å forby "tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet" frem til ny plan er vedtatt. Kommunen kan altså få det som de vil ved å vedta et totalforbud, og så kun gi dispensasjoner for tiltak som "ikke vil vanskeliggjøre planleggingen", § 13-1 tredje ledd. Men for å få noe mer spesifikt svar på spørsmålet må du nok dessverre oppsøke en advokat som har spesialisert seg på området.

Generelt sett: De trygdeytelsene som dekker spesifikke utgifter (f.eks. grunnstønad, stønad til helsetjenester, osv) er uavhengige av om du er gift eller samboer eller ikke. De trygdeytelsene som dekker et spesifikt inntektsbortfall (sykepenger, omsorgspenger, pleiepenger, foreldrepenger, dagpenger, AAP/uføretrygd/alderspensjon over minstenivå, barnepensjon) påvirkes ikke av sivilstand. De trygdeytelsene som dekker et alminnelig inntektsbortfall (AAP og uføretrygd på minstenivå, alderspensjon på minstenivå) påvirkes av sivilstand. De trygdeytelsene hvor sivilstand er et eksplisitt vilkår for å få ytelsen (stønad til enslig forelder, ytelser til tidligere familiepleiere/gjenlevende ektefelle) påvirkes av sivilstand. Sosialstønad er ikke en trygdeytelse. Sosialstønad påvirkes ikke av sivilstand i seg selv, men ektefellens forsørgelsesplikt går foran sosialtjenestens plikt til å yte livsoppholdsbidrag. Det at man er gift med noen som har inntekt nok til å forsørge deg vil derfor vedkommendes inntekt legges til i vurderingen av om husholdningen samlet sett har høy nok inntekt til å forsørge seg selv.

Det er det klageretten er til for. Den er hjemlet i forvaltningsloven § 28. Hva klageinstansen skal og kan ta hensyn til er regulert i forvaltningsloven § 34. Vedtak kan også omgjøres uten klage etter reglene i forvaltningsloven § 35, men denne bestemmelsen gir i utgangspunktet bare forvaltningen en rett til å omgjøre, den gir ikke en part en rett til å kreve omgjøring.

Det finnes ingen slik bestemmelse.

Det skjer i en del tilfeller at vedtak blir sendt ut to ganger - en automatisk gang (gjerne elektronisk) hvor vedleggene ikke følger med (fordi vedtaket er automatisk generert og sendt) og en manuell gang (gjerne per fysisk post) med vedlegg. Kan derfor være at vedlegget kommer i posten. Kravet til kontradiksjon er ivaretatt etter loven.

Etter arbeidsmiljøloven § 14-14 er det kun brudd på bestemmelsene om lovlig og ulovlig innleie i § 14-12 som fører til at den innleide har krav på dom på fast arbeidsforhold hos innleier. Innleie fra bemanningsforetak reguleres av § 14-12. Innleie fra virksomhet som ikke har utleie av arbeidskraft som formål reguleres av § 14-13. Hvis virksomheten ikke har utleie av arbeidskraft som formål, så har man ikke krav på fast ansettelse hos innleier. Slik du beskriver situasjonen er selskapet ditt et § 14-12-selskap, fordi utleien omfatter mer enn 50 % av de fast ansatte hos utleier. Da har du krav på fast ansettelse hvis innleien ikke var lovlig. Du har også krav på likebehandling etter arbeidsmiljøloven §§ 14-12a flg. Det som kan bli en utfordring er avtalen mellom ditt aksjeselskap og utleier. Avhengig av hvordan risikoen er plassert i avtalen kan selskapet ditt bli erstatningsansvarlig for merkostnader. Vi har ingen godkjenningsordning for bemanningsforetak. Vi har en registreringsplikt. Denne kan du straffes med bøter for ikke å ha overholdt.

Det er lov å mene det er urimelig, men det er ikke ulovlig.

Saken kan bli lukket hvis man mener at det å treffe vedtak i saken vil gi tilfredsstillende innsyn/svar, f.eks. fordi vedtaket vil inneholde de opplysningene man etterspør.

Det følger av forvaltningsloven § 17 annet ledd at A har en rett til å få opplysninger NAV mottar for kommentar, med mindre 1) opplysningene stemmer med det parten selv har opplyst, 2) rask avgjørelse i saken er nødvendig, 3) opplysningene "ikke har avgjørende betydning eller underretning av andre grunner er unødvendig eller uhensiktsmessig", for eksempel fordi parten vil få opplysningene når han får vedtaksbegrunnelsen. Man har ikke krav på å få opplysningene hvis man ikke har krav på innsyn i dem etter forvaltningsloven §§ 18 flg. I forskutteringssaker vil vilkår nr. 2 som regel være oppfylt. A vil derfor ikke ha krav på å få innsyn før vedtaket ble truffet. A vil derimot omtrent alltid ha krav på innsyn i opplysningene, enten i klageomgangen eller etter at saken er avsluttet. Det skal veldig tungtveiende grunner for å avslå innsyn i slike opplysninger, se forvaltningsloven § 19, men det er ikke helt umulig. Hvis A fortsetter saken ved å klage vil A kunne gi sine kommentarer og komme med nye opplysninger og vurderinger. Dette er kontradiksjonsprosessen. Så til spørsmål 1, 2, 3, og 4 er svaret ja, nei, ja, og ja.

Relevant:

Begrepet "sesongbedrift" finnes ikke i folketrygdloven. Vilkårene for dagpenger under permittering følger av folketrygdloven § 4-7, som bestemmer at den som er permittert har rett til dagpenger hvis permitteringen skyldes "mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke". Sesongbedrifter er bedrifter som har utpreget sesongvariasjon i aktiviteten sin. Skiskoler og sommercampingplasser er eksempler fra NAVs dagpengerundskriv (punkt 2.3.2) på sesongbedrifter. Poenget med å kategorisere en bedrift som sesongbedrift eller ikke handler om hvilke krav NAV stiller til bedriften for å unngå permitteringer. Dette påvirker arbeidstakers rett til dagpenger, fordi hvis NAV mener at arbeidsgiver kan påvirke permitteringsgrunnlaget, så har ikke arbeidstaker rett til dagpenger. Det er altså mulig at det er riktig at sesongvariasjoner ikke gir rett til dagpenger i denne saken, men det er god grunn til å klage likevel - cirka 2/3 av klager på dette grunnlaget får medhold. Hvis bedriften kort tid etter permitteringen legger ned, så er det en indikasjon på at permitteringen antagelig skulle vært en oppsigelse (vilkårene for permittering ikke oppfylt fordi det ikke er en midlertidig situasjon). Dette er relevant fordi arbeidsgivers betalingsplikt i permitteringsperioder er kortere enn i oppsigelsesperioder. Det er mulig at han vil få avslag på dagpenger som permittert (men aksept for dagpenger som oppsagt) likevel.

Det er helt rutine at folk som blir innkalt til førstegangstjeneste plutselig oppdager politiske sympatier og masse grums i bakgrunnen sin. Du er antagelig den fjerde denne uka som ringer for å innrømme slikt. Sikkerhetsklarering er en separat prosess. For at du skal unngå innkalling må du være tjenesteudyktig. Terskelen for dette er omtrent på "du kan ikke under noen omstendigheter få sikkerhetsklarering". Politiske sympatier kan ikke føre til klareringsnekt, se sikkerhetsloven § 8-4 femte ledd. Tvert om er det faktisk bedre for din sikkerhetsklarering at du innrømmer det enn om du hadde fortiet/løyet om det, så ironisk sett har du faktisk styrket din egen posisjon ved å ta det opp.

Norske statsborgere har verneplikt fra året de fyller 19 år og til utløpet av det året de fyller 44 år, se forsvarsloven § 6. Etter siste ledd kan Kongen gi forskrift om vilkår om og fritak fra verneplikt. Det er denne forskriften - vernepliktsforskriften - du linker til. Forsvarsloven § 17 bestemmer at tjenesteplikten for vernepliktige omfatter 1) førstegangstjeneste, 2) repetisjonstjeneste, 3) årlig heimevernstjeneste, og 4) offisers-, befals- og spesialistopplæring. Forsvarsloven § 22 bestemmer at plikten til å gjennomføre førstegangstjeneste (altså tjenesteplikt etter pkt. 1 over) faller bort 1) hvis tjenestepliktige ikke er innkalt innen året man fyller 28 år, eller 2) hvis tjenestepliktige har medvirket til utsettelse av førstegangstjeneste, hvis man ikke er innkalt innen året man fyller 33 år. Dette er ikke fritak for verneplikten - bare for førstegangstjenesten. Du er imidlertid innkalt til VAB-tjeneste, som er hjemlet i forsvarsloven § 27 om sivil utdanning som har betydning for Forsvaret, og er kategorisert som "offisers-, befals- og spesialistopplæring", og er tjenesteplikt etter pkt. 4 over. Dette er ikke førstegangstjeneste etter forsvarsloven § 17, og påvirkes derfor ikke av aldersgrensene i forsvarsloven § 22.

Så lenge du ikke har gitt feil eller misvisende opplysninger til tollmyndighetene så er den eneste reelle risikoen at varen blir holdt igjen, eventuelt destruert.

Erstatningskravet vil være en formuesgjenstand på foretakets hånd, slik at hvis kravet er prosedabelt og overstiger gjelden (alene eller sammen med annen formue) så vil ikke foretaket være insolvent, og kan da ikke slås konkurs. Hvis kravet er usikkert/lite prosedabelt, og foretaket blir slått konkurs, så vil erstatningskravet tilfalle konkursboet, som velger om det vil prioritere å drive inn kravet, basert på en kost/nytte-vurdering av om det vil komme kreditorene til gode. Boet kan også i visse tilfeller "gi bort" erstatningskravet eller overlate til f.eks. eierne å ta kostnadene ved inndrivelse mot at boet får en sum av eventuelt tilkjent beløp.

For at dette skal være et useksjonert sameie må bruksforholdene ha bestått siden før 1.1.98. Man har i utgangspunktet ikke noen rett til tilbakebetaling av innskudd til felles fond og lignende. Midlene følger boligen som en del av boligformuen -- slik sett er situasjonen nokså lik borettslag og seksjonerte sameier, hvor man eier en del av sameiets/borettslagets formue uten å ha noen rett til å kunne ta med seg pengene når man flytter. For å si noe om dette er en situasjon hvor utgangspunktet ikke stemmer må du si noe mer om hva innbetalingen er gjort for. Hvordan har man kommet frem til 800,- kr, har beløpet vært det samme hele tiden, hva diskuterte man da avtalen opprinnelig ble gjort, hvordan ble dette gjort da de dere kjøpte av flyttet ut, er det konkrete ting som skal dekkes av dette beløpet eller er det bare "tenk på et tall man blir enige om". Det viktigste elementet her vil være om forrige eier ikke fikk ta med seg noe da han/hun solgte -- for da har dere kjøpt dere inn i en konto med forrige eiers verdier på. Det ligger for så vidt ikke noe verditap her for dere - enten får dere pengene utbetalt, og får dere ikke det så får dere det som en del av kjøpesummen for boligen, for ny eier kjøper jo da både boligen og deres del av kontoen.

Enhver advokat vil fakturere et oppdrag hvis det er gitt dekningstilsagn fra forsikringsselskap eller lignende, fordi de hensyn som taler for å være fleksibel og lempelig ikke gjelder når det ikke er klienten selv som skal betale. Det er mest sannsynlig derfor du har fått faktura - advokatens første svar til deg indikerer at du har skrevet at det er innvilget rettshjelpsdekning eller at du har en forsikring som dekker utgiftene. Slik du har presentert saken er det imidlertid ingen holdepunkter for at det er inngått noen avtale som forplikter deg. Da fremstår også fakturaen som "kanskje forsikringsselskapet betaler, hvis ikke så bare avskriver vi den"-gambling.

Russebil er et klassisk eksempel på et formålsbestemt sameie, hvor sameigelova § 15 ikke uten videre gjelder (se sameigelova § 1 - loven viker både for avtale og for "serlege rettshøve"). Legg også merke til at det er et absolutt krav i sameigelova § 15 at det er gitt "varsel med rimelig frist" før man kan kreve oppløsning av sameiet. Dette får spesiell betydning når det er snakk om formålsbestemte sameier. For å ta det første først: Det er under ingen omstendigheter slik at en deltaker i et russebilprosjekt har krav på å bli kjøpt ut av de andre deltakerne, hverken for brutto innbetalinger eller for netto gjenstående verdier. Han har kjøpt seg inn i en andel av prosjektet, og det er ingen angrerett på dette. Hva kan han gjøre for å komme seg ut? - Han kan be om å bli løst ut. Da må det på frivillig grunnlag for de andre fremforhandles en avtale om hvordan det skal skje. En naturlig utløsningssum vil være hans ideelle andel av bilens markedsverdi, fratrukket verdistigning han ikke har bidratt til. - Han kan selge sin andel til noen andre (men de som allerede eier en andel har da forkjøpsrett) - Han kan misligholde forpliktelser slik at han blir tvangsutløst av de andre (mot en engangssum) Eller han kan kreve sameiet oppløst. Dette er imidlertid ikke et praktisk valg. Jeg regner med at det er russ 2023 det er snakk om, altså at sameiet er etablert for å gjennomføre aktiviteter i april-mai 2023. Da vil regelen om at de andre sameierne har krav på varsel med rimelig frist i praksis forhindre ham i å kreve sameiet oppløst. For det første fordi "rimelig frist" her vil være nokså lang - minimum én måned. For det andre fordi prosessen med å kreve og gjennomføre tvangsoppløsning tar minimum tre-fire måneder, og det er etter at "rimelig frist" har løpt ut slik at prosessen kan begynne. For det tredje fordi prosessen koster mer penger enn han vil få ut av det. Guttens reelle alternativer her er å akseptere de 2000,- kr han er tilbudt, eller å vente til russetiden er gjennomført og ta sin andel av overskuddet ved salg. Det er adgang til å trekke ham for misligholdte forpliktelser i hans andel av overskuddet.

Nei, mistenkte vil med veldig få unntak kunne få innsyn i rubbel og bit. Men mistenkte vil kunne nektes å få kopier (derav "gjennomlesning på nærmeste politihus").

Er dette et seksjonert sameie?

Det følger av barnelova § 42 at barnet har krav på omsorg og omtanke fra den av foreldrene som til enhver tid er sammen med barnet, og at den forelderen som er sammen med barnet kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under mens de er sammen. Du har ikke krav på at mor konsulterer deg før hun tar med barna på aktiviteter. På samme måte har ikke hun krav på at du konsulterer henne (merk dog unntaket nevnt under). Du kan heller ikke motsette deg at hun alene tar større avgjørelser om barnas daglige liv (barnelova § 37). Det du har krav på er å få uttale deg før mor tar avgjørelser som vil gjøre det "umulig eller vesentlig vanskeligere å utøve samværsretten", men du har ingen vetorett (barnelova § 46), og å få opplysninger om barnet når du ber om dem (barnelova § 47). Men det kan stilles vilkår for samvær (barnelova § 43 tredje ledd), og slike vilkår kan f.eks. være at samværsforelderen redegjør for hva samværet skal inneholde.

En god avtale har konkrete mål, konkrete kriterier for hvordan man skal se om målene er nådd eller ikke, og konkrete konsekvenser for hva som kan skje (og hvem som kan kreve at det skal skje) hvis kriteriene ikke nås. Hvis du er så bekymret for at hun vil bryte avtalen allerede før den er inngått at du lurer på hvordan du kan få tvunget din eks og hennes barn til å gjøre som du vil, så bør du ikke inngå noen avtale. Det finnes altfor mange muligheter til å revidere avtaler i ettertid, særlig der barn er involvert, til at du bør begynne med sånt.

Du kan selvfølgelig klage, men regelen i norsk forvaltningsrett er at det er reglene på vedtakstidspunktet som gjelder, ikke reglene på søknadstidspunktet. Det er også selve regelen - det vil si kommunestyrets vedtak - som styrer, ikke informasjonen om regelen, hvis det skulle være konflikt mellom de to.

Odelsretten setter ingen begrensninger i å selge hele eller deler av en eiendom. Odelsretten er en forkjøpsrett, det vil si at den/de som har odelsrett har krav på å få overta hvis eieren ønsker å selge. Jordlova § 12 forhindrer deling av jord- og skogbrukseiendommer uten tillatelse fra kommunen. Hvis man deler av skogbruksarealene og selger disse, så vil det (hvis de er over 500 dekar) utløse muligheten til å hevde odelsrett på skogbruksarealene.